Alle mennesker blir prøvd etter de 1000 år
Kapittel 9
Alle mennesker blir prøvd etter de 1000 år
1. Hva vil de fullkomne mennesker måtte gjøre etter at den tusenårige dommens dag har endt, og hva vil den stedfortredende dommer, Jesus Kristus, derfor gjøre?
VED slutten av den tusenårige dommens dag står menneskene, som er blitt dømt i rettferdighet, fullkomne innfor sin Dommer og Befrier, Jesus Kristus. Men de er ennå ikke blitt erklært verdige til evig liv på den paradisiske jord. De må først stilles for universets høyeste domstol, hvor den allmektige Gud, Jehova, den suverene Herre, skal avsi sin dom. I overensstemmelse med dette siste krav må den stedfortredende Dommer, Jesus Kristus, overgi menneskene, som nå kan handle fullt ut rettferdig, til sin Gud og Far for at han skal avsi sin dom etter at de er blitt stilt på prøve og har fått bevise om de er verdige eller uverdige til å få den kostelige gave som evig liv i fred og lykke er. Selv om de er fullkomne, kan de fortsatt dø.
2. Hva vil da ha skjedd med den adamittiske død, og hvilken avgjørelse vil Jehova nå treffe vedrørende de enkelte mennesker?
2 Den døende tilstand som menneskene har vært i på grunn av sin første jordiske fars, Adams, synd i Eden, er nå blitt fjernet, tilintetgjort, for den er blitt kastet i «ildsjøen». (Åpenbaringen 20: 14, 15) Vil nå menneskene, som er blitt befridd for den adamittiske død og ufullkommenhet, på eget initiativ, av egen fri vilje, gjøre noe som fortjener at Jehova dømmer dem til evig utslettelse? Hvem vil gjøre seg fortjent til å lide den «annen død»? Det er noe den høyeste Dommer, Jehova, må avgjøre.
3. Hvilken overdragelse finner sted ifølge 1 Korintierne 15: 24—28?
3 Det apostelen Paulus forutsa i 1 Korintierne 15: 24—28, får nå sin anvendelse: «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han [Jehova Gud] er unntatt som har underlagt ham alt; men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.»
4. Hva må den suverene Herre, Jehova, nå avgjøre i forbindelse med den fullkommengjorte menneskehet, og hvordan vil han gjøre det?
4 Som følge av at Sønnen overgir Riket til sin Gud og Far, blir Riket Jehova Guds eiendom. Det vil således ikke lenger være noe underordnet rike mellom den suverene Herre, Jehova, og menneskeheten. Hvordan vil så menneskene reagere når Gud nå direkte hersker over dem? Vil de alle sammen erklære at de vil være hans lojale undersåtter i all evighet? Vil hver enkelt av dem velge å tjene ham som Gud for alltid? Det er en alvorlig sak å erklære et menneske rettferdig på grunn av det det selv er, og gi det rett til evig liv. En som får denne dyrebare rett, må vise ubrytelig lojalitet. Hvordan vil Gud avgjøre hvilke navn som skal bli oppskrevet i «livsens bok»? Han vil gjøre det ved å stille deres hjertes troskap og deres ulastelighet på en prøve, slik som han gjorde i tilfellet med patriarken Job i landet Us.
5. Hvordan vil den prøve den fullkommengjorte menneskehet blir stilt på, svare til den prøve Job ble stilt på, og hva vil formålet med den være?
5 Menneskene har nå i 1000 år under Guds Sønns rike nytt godt av Guds ufortjente godhet, og de befinner seg i et vakkert paradis, som omfatter hele jorden. Akkurat som i tilfellet med Job er spørsmålet: Elsker og tilber de Gud bare på grunn av alt det gode han har gjort for dem, eller gjør de det fordi han er den eneste levende og sanne Gud, universets rettmessige Overherre? Jobs ulastelighet overfor Jehova Gud ble prøvd ved at Satan Djevelen fikk lov til å plage ham på alle måter, dog uten å ta hans liv. Ved at Satan Djevelen får lov til å stille den gjenreiste menneskehet på prøve i den utstrekning den allmektige Gud tillater det, kan alle fullkommengjorte mennesker bli prøvd og få anledning til å vise om de vil være fullt ut ulastelige overfor Gud. En slik prøve forutsetter at Satan og hans demoner blir løst fra sitt fengsel i avgrunnen, hvor de har vært i 1000 år. Det er nettopp det som vil skje.
6. Hvordan beskriver Åpenbaringen 20: 7—10 hva som vil skje når Kristi tusenårige styre er til ende?
6 Hva som finner sted etter at Jesus Kristus og hans 144 000 medkonger har hersket i 1000 år, kan vi lese om i Åpenbaringen 20: 7—10, hvor det står: «Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel. Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand. Og de dro opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.»
7. Hvorfor vil Satan og hans demoner være selvsikre når de blir løslatt, og hva vil stridsspørsmålet igjen dreie seg om?
7 Det at Satan og hans demoner blir løslatt fra avgrunnen, betyr at de igjen får lov til å oppholde seg i jordens nærhet, hvor de kan utøve usynlig kontroll over de mennesker som gir etter for dem. Satan Djevelen vil være sikker på seg selv til tross for at menneskeheten har oppnådd mental, moralsk, åndelig og fysisk fullkommenhet. Det lyktes ham riktignok ikke å få patriarken Job til å bryte sin ulastelighet, men han hadde hell med seg over 2400 år tidligere når det gjaldt Adam og Eva i Eden, til tross for at de var fullkomne. I begge tilfelle gjaldt imidlertid stridsspørsmålet det samme, nemlig om Jehova Gud er den rettmessige Overherre som kan kreve at menneskene fullt ut overholder hans lover og forbud.
8. a) Hvordan blir det her vist at det stridsspørsmålet vil dreie seg om, er det universelle overherredømme? b) Hvem er de ’hellige’, og hva er den «elskede stad»?
8 At menneskeheten vil bli stilt overfor det samme stridsspørsmålet når de 1000 år er til ende, framgår av den kjensgjerning at de som da blir villedet av Satan og hans demoner, drar opp over den vide jord og kringsetter «de helliges leir og den elskede stad». Ja, det vil være ’hellige’ på jorden på den tiden. Disse blir kringsatt av Satan og hans jordiske styrker fordi de nekter å la seg villede av Satan og hans demoner. Disse ’hellige’ er de av den gjenreiste menneskehet som bevarer sin ulastelighet overfor Gud under denne avgjørende prøven. De er lik en leir som blir angrepet av fienden. «De helliges leir» er atskilt fra «den elskede stad». De ’hellige’ er ikke i ’staden’, men i ’leiren’. Denne «stad» er derfor tydeligvis ikke noen by som er bygd på jorden som en hovedstad for hele verden. Det må være den by som den herliggjorte Jesus Kristus nevner for sine etterfølgere i Åpenbaringen 3: 12, og som han omtaler som «min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud».
9. Hvem elsker denne «stad», og hvordan kommer den ned fra himmelen fra Gud?
9 Både Gud og de ’hellige’ elsker denne «stad». Navnet på dette «nye Jerusalem» står skrevet på Jesu Kristi 144 000 medarvinger. Det er ikke en bokstavelig by på jorden, men det er en by som kommer ned fra himmelen ved å øve innflytelse på jordens innbyggere og utøve myndighet over dem.
10. Kan den løslatte Satan angripe den «elskede stad» direkte, og hva er hans hensikt med å angripe den?
10 Denne «stad» er ikke blitt desorganisert og oppløst etter at den har hersket over menneskeheten i de 1000 år, men de ’hellige’ nyter fortsatt godt av de gode, rettferdige virkningene av dens styre. Ved å føre krig mot denne «elskede stad» vil Satan Djevelen forsøke å ødelegge alt det gode det nye Jerusalem har gjort. Han ønsker ikke at menneskene for evig skal få nyte disse goder. Ettersom han må oppholde seg i jordens nærhet og ikke lenger har noe sted oppe i himmelen, som han og hans demoner er blitt kastet ut fra, kan han ikke direkte angripe den «elskede stad» der oppe. Han fører derfor krig mot den ved å forsøke å tilintetgjøre den rettferdighet den har grunnfestet på jorden.
11. a) Hvordan vil denne «strid» bli utkjempet? b) Hvordan blir det vist at det ikke er Guds allmakt, men hans universelle overherredømmes rettmessighet spørsmålet dreier seg om?
11 Vi kan neppe vente at denne «strid» skal bli ført med slike vitenskapelig utviklede våpen som atombomber og andre kampmidler som blir brukt nå i det 20. århundre. Jordens innbyggere vil ikke ha lagret slike våpen i de 1000 år eller ha lært å delta i slik krigføring. (Esaias 2: 2—4) Det vil ikke bli en krig med slike militære våpen. Bedrag, villedende propaganda og det at det blir appellert til menneskenes selviskhet for å få dem til å være illojale overfor universets Overherre, ville være mektige våpen som kunne brukes for å beseire menneskene. At striden ikke vil stå om Guds allmakt, men om Jehovas universelle overherredømmes rettmessighet, framgår av at Satan har vært fengslet i avgrunnen i 1000 år og nå er blitt løslatt. Det er derfor tydelig blitt vist at Gud har større makt enn Satan Djevelen. Satan setter seg fremdeles opp imot Jehovas overherredømme, og han er fast besluttet på å få menneskeheten til å gjøre det samme.
HVOR OMFATTENDE OPPRØRET ETTER DE 1000 ÅR VIL VÆRE
12. Hva blir vist ved at de som Satan forfører eller villeder, sies å være «som havets sand»?
12 De som det lykkes Satan og hans demoner å villede eller forføre i forbindelse med dette viktige spørsmålet, sies å være «som havets sand»; de synes med andre ord å være talløse. (Åpenbaringen 20: 8) Dette betyr imidlertid ikke at det store flertall av menneskene vil bli villedet. Det sies for eksempel at de forente hærene som dro mot dommeren Josva, var tallrike som sanden på havets bredd. (Josva 11: 4) Det blir også sagt at de kameler som tilhørte de fiendtlige styrker som trengte inn i Israels land på Joas’ sønn Gideons tid, var «tallrike som sanden på havets bredd». (Dommerne 7: 12) De som lar seg villede av Satan, vil på lignende måte utgjøre et ubestemt antall. Hvor mange det vil bli, er ikke forutsagt, men det vil bli mange nok til at det virker som en stor skare. Satan Djevelen har altså bare hell med seg i begrenset utstrekning.
13. Har de ’nasjoner som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog framstått på den paradisiske jord som følge av en oppstandelse?
13 De som det lykkes Satan å villede, blir omtalt som «de folk [nasjonene, NW] som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog». Disse «nasjonene» framstår ikke på den paradisiske jord som følge av de dødes oppstandelse (heller ikke som følge av oppstandelsen av de «urettferdige»), men fordi Satan villeder et ikke forutsagt antall av de fullkommengjorte mennesker.
14. I hvilken forstand kan de kalles «nasjoner», og på hvilken måte kan det sies at de befinner seg «ved jordens fire hjørner»?
14 På den tusenårige dommens dag har menneskene ikke vært inndelt i nasjoner, og de dommer som er blitt felt over dem, har ikke vært påvirket av deres nasjonale herkomst. Det at de som blir villedet av den løslatte Satan blir omtalt som ’nasjoner’, viser at de i likhet med Satan nekter å anerkjenne Jehovas universelle overherredømme, at de vil være selvstendige, opprette sitt eget overherredømme og oppnå nasjonal uavhengighet. De har kanskje ikke en felles ledelse, men muligens flere, uavhengige ledere, ettersom de ikke er enige innbyrdes. Uansett hvordan det forholder seg med det, er de imidlertid alle forent i sin motstand mot Jehovas overherredømme. Det at de blir omtalt som «de folk [nasjonene, NW] som bor ved jordens fire hjørner», antyder at de befinner seg langt borte fra den «elskede stad». Hva deres innstilling til overherredømmet angår, har de fjernet seg langt bort fra Jehova Guds overherredømme. Jehova Gud blir ikke «alt i alle» i deres tilfelle.
15, 16. a) Hvordan er disse villedte nasjonene lik «Gog og Magog»? b) Hvordan er de som blir villedet, lik Gog ved den måten Jehova manøvrerer dem på?
15 Disse villedte, nasjonalistiske menneskene blir meget betegnende omtalt som «Gog og Magog». Den opprinnelige «Gog i Magogs land», som Esekiel profeterte om, rettet et endelig angrep mot dem som tilba Jehova Gud. Han gjorde det etter at disse tilbederne var blitt ført tilbake til sitt rettmessige område på jorden og deres land var blitt som «Edens hage». (Esekiel 36: 35) De bodde som i «åpne byer», og de var ’fredelige folk, som bodde trygt, som alle sammen bodde uten murer og hverken hadde bom eller porter’. (Esekiel 38: 11) Og de som bodde i «Magogs land», støttet sin fyrste i dette angrep på Jehovas tilsynelatende forsvarsløse tilbedere. Men grunnen til at Gog kom langveisfra for å foreta dette angrep, var, som Jehova sa: «Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, . . . ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet.» — Esekiel 38: 4—8.
16 De som lar seg villede av Satan Djevelen etter at den tusenårige dommens dag er forbi, vil følge denne usynlige fyrste som Jehova Gud har løslatt fra avgrunnen for at han skal få anledning til å rette et angrep mot den gjenreiste menneskehet. Når Satan Djevelen og hans demoner blir løslatt fra avgrunnen, får de igjen lov til å oppholde seg i jordens nærhet og være i nær kontakt med menneskene som bor på jorden, som nå er et paradis, lik Edens hage. Når den løslatte Satan Djevelen angriper, er det derfor som om Jehova leder ham med kroker som han har lagt i hans kjever. Og de mennesker på jorden som nå blir villedet av Satan Djevelen, blir i likhet med ham ledet som med kroker i sine kjever for å foreta dette angrep på «de helliges leir og den elskede stad». (Åpenbaringen 20: 7—9) Navnene Gog og Magog kan derfor med rette anvendes på disse villedte, nasjonalistiske menneskene som går til angrep på dem som lojalt støtter Jehova Guds universelle overherredømme, og forsøker å utplyndre dem.
17, 18. a) Kan de angripe den «elskede stad» direkte? Hvordan må de angripe den? b) Hva må de fyrstelige sønner på jorden gjøre når Kristi tusenårige styre er til ende, og hvorfor?
17 Disse villedte menneskene på jorden kan like lite som sin usynlige leder, Satan Djevelen, rette et direkte angrep mot det himmelske nye Jerusalem. Men de kan vende seg mot dem på jorden som trofast har representert den himmelske, messianske regjering, nemlig ’fyrstene på den hele jord’. Ettersom disse fyrster er blitt innsatt av det nye Jerusalems konge, den ’evige fader’, Jesus Kristus, har de tjent som synlige, fyrstelige representanter for den «elskede stad». Og når Guds kongelige Sønn «overgir riket til Gud og Faderen» etter at hans tusenårige styre er over, må disse fyrster på jorden handle på tilsvarende måte. De må følge Guds Sønns eksempel og «underlegge seg ham som la alt under ham», det vil si den himmelske Far.
18 Disse fyrstelige «sønner» av den ’evige fader’, Jesus Kristus, følger derfor med rette hans eksempel og underordner seg under hans Gud og Far og erkjenner at han med rette utøver overherredømmet over universet. I stedet for å være stolte og gjenstridig nekte å gjøre det som nå kreves av dem på grunn av den nye situasjon som har oppstått, følger de Kristi eksempel og underordner seg under Jehovas universelle overherredømme. De som har latt seg villede av Satan Djevelen, går til angrep på de synlige, jordiske representanter for den «elskede stad» ved å argumentere med dem og øve press på dem for å få dem til å forandre innstilling, men disse nekter bestemt å gjøre det. De bevarer sin ulastelighet overfor den høyeste Gud og støtter lojalt hans rettmessige overherredømme over hele jorden og over hele universet. De velger uten å nøle å la Jehova Gud være «alt i» dem. — 1 Korintierne 15: 24—28.
«GOG AV MAGOG» OG DERES VILLEDERE TILINTETGJØRES
19. Hvordan bevarer de trofaste under angrepet fra dem som er blitt villedet, ikke bare sin tro på Gud, men også sin ulastelighet overfor hans universelle overherredømme?
19 Når Satan Djevelen samler dem som har latt seg villede av ham, til denne «strid», vil de «helliges leir» og de jordiske representanter for den «elskede stad» ikke forsvare seg med kjødelige våpen. De kan naturligvis ikke drepe Satan Djevelen og hans demoner, som de hverken kan se eller angripe. De som lojalt støtter Jehovas universelle overherredømme, dreper imidlertid heller ikke dem på jorden som har latt seg villede, dem som utgjør «Gog og Magog», som de kan se; de opptrer ikke som domsfullbyrdere. Ettersom de har valgt å stille seg på Jehova Guds side, lar de ham utøve sitt universelle overherredømme og bevise overfor dem som har latt seg villede, overfor de illojale, at han er universets overherre. De lar kampen være Jehovas kamp og drister seg ikke til å handle som hans domsfullbyrdere og kjempe med kjødelige våpen. Derved gir de ikke bare uttrykk for sin tro, men viser også at de er fullt ut lojale overfor Jehova Gud og hans universelle overherredømme. De overlater til ham å frelse dem og tilintetgjøre de illojale. De står fortrøstningsfullt og ser på ’hvorledes Jehova frelser dem’. — 2 Krønikebok 20: 15—17.
20. a) Hva vil skje med «Gog og Magog»? b) Hva vil denne handling fra Guds side bety for de illojale?
20 Det som blir forutsagt i Åpenbaringen 20: 9 om «Gog og Magog», vil bli oppfylt for deres øyne: «Og de dro opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Disse illojale menneskene blir døpt med ild, noe som vil si at de blir tilintetgjort for evig. Gud vil ikke rettferdiggjøre dem eller erklære dem rettferdige og la deres navn bli oppskrevet i «livsens bok». (Romerne 8: 33) Jehova misbruker ikke sitt universelle overherredømme ved å handle på denne måten, men utøver det på rette måte overfor sine fiender.
21. a) Hvor lenge skulle Satan være løslatt fra avgrunnen, og er hensikten med hans løslatelse nå blitt oppfylt? b) Hva ville det bety hvis han igjen ble kastet i avgrunnen?
21 Den evige tilintetgjørelse av disse lovløse menneskene, som hater det som er godt, fjerner ikke Satan Djevelen og hans demoner fra jordens nærhet. Han har imidlertid nå vært løslatt fra avgrunnen lenge nok. Guds hensikt med å løslate ham er blitt oppfylt; det er ingen grunn til å la ham og hans demoner få være på frifot lenger. Vi husker at det står i beskrivelsen av at han blir kastet i avgrunnen for 1000 år: «Etter den tid skal han løses en kort stund.» (Åpenbaringen 20: 3) Denne ’korte stund’, da Satan Djevelen har forsøkt å villede så mange som mulig av den gjenreiste menneskehet og få dem til å tro at Jehova utøver sitt overherredømme over jorden på en urettferdig og hensynsløs måte, er da forbi. Hva vil så skje? Skal Satan og hans demoner igjen bli kastet i avgrunnen? Det ville antyde at de skulle bli løslatt igjen, i likhet med Jesus Kristus selv som ble hentet opp fra en avgrunn, i likhet med de symbolske gresshopper, som ble sloppet ut fra avgrunnen, og i likhet med «dyret» som Babylon den store sitter på, som steg opp av avgrunnen. — Romerne 10: 7, Åpenbaringen 9: 1—3; 17: 8; jevnfør Åpenbaringen 11: 7.
22, 23. a) Hvordan er Satans anklage i forbindelse med menneskene blitt besvart, og til fordel for hvem er det gamle stridsspørsmålet blitt avgjort? b) Hva skjer nå med Satan og hans demoner?
22 Det at Satan Djevelen og hans demoner ble bundet og kastet i avgrunnen, innebar en pine av midlertidig varighet for dem. Skal fangenskapets pine igjen være midlertidig for dem, eller skal den vare evig? Hva skjer med dem etter at de har sett at de som lot seg villede av dem, er blitt straffet med tilintetgjørelsens ild? Djevelen har nå fått svar på den anklage han hele tiden har framført, og som har gått ut på at menneskene på jorden bare tjener Jehova Gud på grunn av det de får av ham, og at ingen vil forbli lojal mot Jehova ene og alene av kjærlighet til ham hvis de blir fristet av Satan Djevelen. De trofaste menn og kvinner som fortsatt lever på jorden etter at de illojale er blitt tilintetgjort med ild, vil utgjøre et levende svar på Djevelens anklage og bevise at den er falsk, og at han selv er en løgner. Det 7000 år gamle stridsspørsmålet er blitt avgjort til fordel for sannhetens Gud, og det er derfor ingen grunn til at Satan Djevelen og hans demoner skulle få leve lenger. Guds tålmodighet med dem er nå forbi. Derfor lar han ikke disse opprørske englene få vende tilbake til avgrunnen. Hva skjer så med dem?
23 «Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.» — Åpenbaringen 20: 10.
24, 25. a) Hva vil det at Satan og hans demoner blir kastet i ildsjøen, bety for dem? b) Hvordan er dette en annen slags død?
24 Pinen i sjøen med ild og svovel betyr det samme for Satan Djevelen og hans demoner som den betyr for det symbolske dyr og den falske profet. Og hva er det? Evig tilintetgjørelse. (Åpenbaringen 19: 20) Satan Djevelen og hans demoner vil like lite som det symbolske dyr og den falske profet få liv igjen. Deres navn er ikke oppskrevet i noen «livsens bok». Liv er liv, enten en nyter det, eller en lider pine. Det at Satan og hans demoner blir kastet i den symbolske «sjøen med ild og svovel», betyr derfor ikke at de blir bevart i live, er ved bevissthet og pines legemlig og mentalt.
25 Den symbolske ’sjø’ er ikke en tilstand hvor en er «levende død». Den symboliserer en død som er annerledes enn den død som har gått i arv til alle mennesker fra synderne Adam og Eva, og som tydeligvis var den første form for død som holdt sitt inntog i skaperverket blant de skapninger som var dannet i Guds bilde. Denne nedarvede død er bare midlertidig, idet den blir forvandlet til ’dødens søvn’ på grunn av oppstandelsen, som er blitt mulig som følge av Jesu Kristi død og oppstandelse. — 1 Korintierne 15: 20—22.
26. Hvorfor blir denne død passende omtalt som den «annen død», og hvor blir navnene på dem som blir rammet av den, ikke oppskrevet?
26 Den død som blir symbolsk framstilt ved «sjøen med ild og svovel», skiller seg ut fra den død menneskeheten har arvet fra Adam, ved at den ikke er som en søvn en kan vekkes opp fra, men er en fullstendig tilintetgjørelse, en evig død. Den død som har gått i arv fra Adam, er den ’første død’. Den død som blir symbolsk framstilt ved «sjøen med ild og svovel», blir derfor passende kalt den «annen død». Det er denne død de mennesker som får oppleve den tusenårige dommens dag, men som ikke får sine navn oppskrevet i Guds «livsens bok», vil bli rammet av. De inspirerte skrifter viser hva «ildsjøen» vil bety for dem som ikke blir aktet verdige til evig liv. Vi leser: «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» — Åpenbaringen 20: 14, 15.
27, 28. a) Hvorfor er det mulig for Satan og hans demoner å lide den «annen død»? b) Hva betyr så det at de blir pint i ildsjøen for evig?
27 Denne inspirerte forklaring på hva «ildsjøen» symboliserer, blir bekreftet noen vers lenger ute, hvor vi leser: «Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel, det er den annen død.» (Åpenbaringen 21: 7, 8) «Ildsjøen» blir alle disse gangene omtalt i den samme sammenheng, i Åpenbaringen, kapitlene 19—21, og det den betyr for de mennesker som ikke fantes oppskrevet i «livsens bok», må den derfor også bety for Satan Djevelen og hans demoner. Den betegner den «annen død». Det vil ikke nødvendigvis bety at de som kastes i «ildsjøen», lider døden for annen gang, men de lider den annen form for død som Bibelen omtaler, en evig død.
28 Satan og hans demoner kan følgelig dø denne form for død, selv om de aldri har dødd før. Det fantes ikke det minste liv i den første død, den død som var en følge av det første menneskes synd. Det vil heller ikke være den minste gnist av liv forbundet med den «annen død», den evige straff som rammer dem som med overlegg er ulydige mot Gud, og som til og med gir avkall på sin fullkommenhet for å kunne være det. Ifølge alle bibelske vitnesbyrd må derfor det at Satan og hans demoner blir pint i sjøen med ild og svovel i all evighet, bety at de blir gjort til intet, at de opphører å eksistere, at deres liv som åndeskapninger blir utslettet for evig. Følgen blir at det ikke lenger vil være noen demoner i universet, og Gud vil ikke tillate at det igjen framstår demoner.
DE SOM BLIR LEVENDE NÅR DE 1000 ÅR ER TIL ENDE
29. Hva viser det at Gud lar de hellige og de fyrstelige representanter for den elskede stad få bli i live?
29 En herlig evighet ligger nå foran menneskeheten! Se! Jehova Gud lar de «helliges leir» og fyrstene, de jordiske representanter for den «elskede stad», få leve, mens han tilintetgjør «Gog og Magog» og Satan Djevelen og hans demoner. Kan dette bety annet enn at Gud har skrevet deres navn i «livsens bok», eller at han kar latt deres navn bli stående i «livsens bok»? Det vil si at han har erklært dem rettferdige, at han har rettferdiggjort dem, fordi de har bevart sin ulastelighet overfor ham og således sammen med Guds Sønn, Jesus Kristus, og hans 144 000 medarvinger har forsvart det universelle overherredømme som blir utøvd av den høyeste Gud, alle gode tings Skaper. Det at Jehova Gud har erklært dem rettferdige, vil si at han har gitt dem rett til å leve evig i deres paradisiske hjem.
30. a) Hvem vil de som består den endelige prøve, alltid stå i gjeld til, og hvor vil de for evig oppholde seg? b) Når vil de leve i ordets egentlige betydning?
30 Det er den himmelske konge, prest og dommer, Jesus Kristus, som ved sin kjærlige handlemåte overfor menneskene i de 1000 år har ført de villige og lydige fram til denne fullkomne rettferdighet i kjødet. Hvis han ikke hadde gjort det ved slutten av de 1000 år, ville han ha nølt med å overgi dem til den øverste Dommer, Jehova Gud, ’for at de skulle bli stilt på den endelige prøve. Hvorfor det? Fordi han ville ha visst at de ikke kunne bestå den prøve Gud ville stille dem på, og vinne evig liv, når de ikke var fullt ut rettferdige. De står altså fullstendig rettferdige og syndfrie i kjødet og tilber Jehova i de jordiske forgårder til hans «sanne tabernakel» eller tempel. Der blir de til evig tid, for de beviser sin ubrytelige ulastelighet og urokkelige troskap overfor den suverene Herre, Jehova, ved å bestå den endelige prøve. De vil for alltid stå i gjeld til Guds Sønn, Jesus Kristus, som i sin kjærlighet løftet dem opp til denne fullkomne rettferdighet og dermed fullførte sin gjerning som deres gjenløser og frelser. Nå lever de i ordets egentlige betydning!
31. Hva oppnår «resten av de døde» således ved slutten av Kristi tusenårige styre, og hva skjer med den adamittiske død?
31 I lys av dette kan vi forstå den parentetiske bemerkningen i Åpenbaringen 20: 5 (NW): «(Resten av de døde ble ikke levende før de tusen år var slutt.)» «Resten av de døde» ville ikke ha oppnådd fullkomment liv ved slutten av de 1000 år hvis ikke Jesus Kristus og hans 144 000 medarvinger, som fikk del i den «første oppstandelse», hadde utført et forberedende arbeid til gagn for dem i løpet av de 1000 år. Det er i virkeligheten da ’døden [den død som har gått i arv fra Adam] gir tilbake de døde som er i den, og denne død blir kastet i ildsjøen’ for å lide den «annen død» eller bli utslettet for evig. (Åpenbaringen 20: 13, 14) Da vil ordene i 1 Korintierne 15: 25, 26 gå i oppfyllelse: «Han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.»
32. Hvordan vil Åpenbaringen 21: 3, 4 da bli fullt ut oppfylt?
32 På den måten vil følgende ord angående den død som har gått i arv fra Adam, få sin fulle oppfyllelse: «Og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.
33. a) Hvordan kan de som får liv i denne fullkomne forstand, vise seg verdige til å få leve for evig? b) Hvordan vil de da selv få erfare sannheten i Romerne 6: 23?
33 Vil alle som er blitt levende i denne fullkomne forstand ved slutten av de 1000 år, velge å leve evig? De kan gjøre det ved å vise seg verdige til å få retten til evig liv av livets store Kilde, Jehova Gud. De som er trofaste og lojale og består den omfattende prøven på deres helhjertete ulastelighet overfor Jehova, vil bli belønnet med den dyrebare rett til å bli bevart i live, slik at de kan leve i lykke i all evighet. Da vil de selv få erfare at «Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre». (Romerne 6: 23) Hvis ikke Gud hadde gitt sin elskede, enbårne Sønn, ville det ikke ha vært mulig for den menneskelige familie å oppnå dette.
34, 35. a) Hva er å håpe med hensyn til den ’store skare’ som allerede før den «store trengsel» tjente i Jehovas åndelige tempel kledd i hvite kjortler? b) Hvilke følelser vil selv de «urettferdige» som blir oppreist, kunne nære i forbindelse med Jehovas forgårder?
34 Hvor tilfredsstillende vil det ikke da være å tilbe og tjene den Gud hvis navn er Jehova, i hans åndelige tempels jordiske forgårder! Allerede ved begynnelsen av det herlige, tusenårige rikes styre kunne det sies om dem som tilhørte den ’store skare’, som hadde overlevd den «store trengsel», at de «har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel». (Åpenbaringen 7: 9, 14, 15) Det er å håpe at de som tilhører denne ’store skare’ i rene klær, vil bli værende i Guds åndelige tempels forgårder under hele det tusenårige styre, og at de vil bevare sin fullstendige ulastelighet overfor den suverene Herre, Jehova, under den prøve som vil følge etter at de 1000 år er omme. De som blir oppreist fra gravene i løpet av de 1000 år, vil bli ført inn i Jehovas åndelige tempels jordiske forgårder for å tjene og tilbe ham der. Hvis de tjener Jehova med den rette verdsettelse der, vil de, selv de oppstandne «urettferdige», føle det slik som levitten Korahs barn gjorde:
35 «For én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt. For Gud [Jehova] er sol og skjold, [Jehova] gir nåde og ære; han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.» — Salme 84: 1, 11, 12.
36. Hvilken verdsettelse av Guds tempel som David ga uttrykk for, vil de som er fast besluttet på å bevare sin ulastelighet, kunne framelske?
36 De som er fast besluttet på å bevare en helhjertet ulastelighet overfor den eneste levende og sanne Gud, vil framelske en slik verdsettelse av åndelige verdier som den David ga uttrykk for da han sa: «Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel.» — Salme 27: 1, 4.
37, 38. a) Hvordan vil Jehovas «føtters skammel» til slutt bli? b) Vil de som bor der, bare kunne glede seg over et bokstavelig paradis? Hvordan vil de gi akt på oppfordringen i den siste salmen?
37 Da vil den opphøyde Skaper bli tilbedt over hele jorden. Den er hans «føtters skammel», mens himmelen er hans «trone». (Esaias 66: 1) Hans himmelske trone er herlig, og hans jordiske fotskammel vil likeledes bli gjort herlig, slik at den kan være et passende sted for hans føtter. Overalt vil jorden være et paradis, lik Edens hage, lik Jehovas hage. (1 Mosebok 2: 8; 13: 10) Den vil være et sted hvor det hersker fryd og glede, for ingenting vil forstyrre lykken for Jehovas tilbedere, som nå ikke lenger «fattes Guds ære». De vil ha alle de gudlignende egenskaper i fullt mål, og de vil kunne glede seg over å stå i et fullt ut harmonisk forhold til Gud. Ja, de vil befinne seg i et åndelig paradis så vel som i et jordisk paradis. De vil i sannhet ha grunn til å prise den store Skaper, som har sørget for alle disse ubeskrivelige goder! Med velklingende stemmer og med all den musikalske dyktighet de har ervervet seg vil de fylt av takknemlighet lovprise ham. Sammen med de himmelske hærskarer vil de for evig følge den begeistrede oppfordringen i den siste av de inspirerte salmer:
38 «Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham etter hans storhets fylde! Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og sitar! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløyte! Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høyt klingende bekkener! Alt som har ånde, love [Jehova]! Halleluja!» — Salme 150: 1—6.
[Studiespørsmål]
