Et gledebringende forhåndsglimt av de 1000 år
Kapittel 3
Et gledebringende forhåndsglimt av de 1000 år
1, 2. a) Vil jorden bli brent opp i Harmageddon-krigen? b) Hvordan framgår dette av det som blir gjort med Satan og hans demoner etter denne krigen?
JORDKLODEN vil ikke bli ødelagt med ild i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. Dette framgår av det som skjer med Satan Djevelen like etter denne krigen. Hvordan det? Jo, Satan og hans demoner er fremdeles i live på jorden, som de ble kastet ned til da de led nederlag i den krig som brøt ut etter at Guds messianske rike var blitt født i himmelen. Satan og hans demoner ble kastet ned til jordens nærhet, hvor de skulle oppholde seg en «liten tid». (Åpenbaringen 12: 7—13) Ettersom de befinner seg i jordens nærhet under hele «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», må Guds engel komme ned til jorden for å treffe ytterligere tiltak mot dem. Angående dette leser vi i Johannes’ beretning om synet:
2 «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.» — Åpenbaringen 20: 1—3.
3. Er Satan Djevelen den eneste som vil bli kastet i avgrunnen, og hvem skal han ikke lenger føre krig mot?
3 Da Satan Djevelen ble kastet ut av himmelen, ble hans demoner kastet ut sammen med ham og tvunget til å oppholde seg i jordens nærhet. Det som skjer med deres fyrste, berører derfor også dem. De blir grepet, bundet og kastet i avgrunnen sammen med Satan Djevelen, og de vil måtte oppholde seg der i 1000 år. Dette resulterer ikke bare i at de ikke lenger kan forføre de verdslige nasjoner, men på den måten blir det også satt en stopper for deres krigføring mot levningen, mot dem av Kristi medarvinger til Guds messianske rike som fremdeles befinner seg på jorden. Angående dette leser vi: «Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten [et symbol på Guds messianske rike i himmelen]. Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus.» — Åpenbaringen 12: 13, 17, vers 17 fra NW.
4, 5. a) Fører denne krig til at alle som tilhører Rikets levning, og alle som tilhører den ’store skare’, blir drept? Hva sier Åpenbaringen om det? b) Hvem blir jorden befridd for når Satan blir kastet i avgrunnen?
4 Selv om Djevelen fører krig mot dem som utgjør levningen av Rikets arvinger, som holder Guds bud og gir vitnesbyrd om hans Sønn, Jesus Kristus, lykkes det ham ikke å drepe alle sammen. Det lykkes ham heller ikke å utslette den ’store skare’ som tar imot dette vitnesbyrd om Messias, Jesus, og som kommer fra alle jordens nasjoner og slutter seg til levningen av Rikets arvinger i tilbedelsen av Jehova Gud i hans åndelige tempel. Åpenbaringen 7: 9—15 bekrefter at de vil få overleve, for det sies der om denne ’store skare’ av alle raser, folk og stammer: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.»
5 Det at Satan og hans demoner blir kastet i avgrunnen, fører således ikke til at jorden blir fullstendig øde og uten innbyggere. Det fører til at den blir befridd for Satan Djevelen og hans demoner, men levningen av Rikets arvinger og den ’store skare’ vil fortsatt være der. Mens Satan Djevelen og hans demoner befinner seg i avgrunnen, vil det være som om de «ikke er». — Jevnfør Åpenbaringen 17: 8.
DE SOM SKAL REGJERE OVER JORDEN I 1000 ÅR
6. Hvilket spørsmål oppstår i forbindelse med at Satan blir kastet i avgrunnen?
6 Da vil Satan Djevelen ikke lenger være menneskeverdenens fyrste eller ’guden’ for denne tingenes ordning. (Johannes 12: 31; 14: 30; 16: 11; 2 Korintierne 4: 4) Hvem vil så herske over den bebodde jord i de 1000 år, da Satan Djevelen befinner seg i avgrunnen og «ikke er»?
7. Hvem skal herske over jorden ifølge det Johannes fikk se i sitt syn?
7 Apostelen Johannes så i sitt syn hvem som skulle herske over jorden. Han sier: «Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom, og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd [henrettet med øksen, NW] for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. (Resten av de døde ble ikke levende før de tusen år var slutt.) Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere [herske som konger, LB] med ham i tusen år.» — Åpenbaringen 20: 4—6, vers 5 fra NW.
8, 9. a) Hvor var de tronene som ble sett, og hvor mange slike troner var det? b) Hvilken «dag» var det Johannes fikk se begynnelsen på, og hvordan omtalte Paulus den i Athen?
8 De troner Johannes så, var oppe i himmelen, ikke på jorden, for det var tronene til dem som skal herske som konger med Kristus i 1000 år. Det var derfor ikke et ubestemt antall troner. Det var 144 000, slik at antallet svarte til de 144 000 åndelige israelitter, som er beseglet med den «levende Guds segl», og som følger Lammet, Jesus Kristus, «hvor det går». (Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—5) I løpet av de årtusener da Satan Djevelen har vært «denne verdens fyrste», har det vært en slik mangel på rettferdighet at det vil være utmerket at makten til å dømme menneskeheten blir overgitt til disse 144 000 Jesu Kristi meddommere. Da apostelen Johannes så disse 144 000 troner og dem som satte seg på dem, så han derfor begynnelsen på den herlige dommens dag som ble omtalt på følgende måte på Areopagos i Athen for 1900 år siden:
9 «Gud . . . har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 22—31.
10, 11. Hva slags «sjeler» var det Johannes så, og hvilket arbeid var de kvalifisert til å utføre?
10 Apostelen Johannes viser også at de som setter seg på tronene for å dømme, er de 144 000 Jesu Kristi medarvinger til Riket, når han videre sier: «Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd [henrettet med øksen, NW] for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd.» — Åpenbaringen 20: 4.
11 Apostelen Johannes så ikke hodeløse «sjeler». Da han brukte det beskrivende ordet «sjel», snakket han ikke om «legemsløse ånder», slik som spiritistiske medier gjør. Han brukte ordet «sjel» på den måten som de inspirerte hellige skrifter bruker ordet, og han siktet til levende vesener som var ved bevissthet og hadde legemer hvorved personligheten kommer til uttrykk. Men for at de skulle kunne sette seg på troner for å dømme i de usynlige himler, måtte de ha åndelige legemer. I 1 Korintierne 15: 44 leser vi angående oppstandelsen av de døde: «Der sås [i døden] et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme.» Det apostelen Johannes så, var følgelig levende, bevisste himmelske legemer, personer som var utrustet med slike mentale evner at de kunne utføre et domsarbeid, og han sa at det var disse som var blitt «henrettet med øksen» fordi de vitnet om Jesus og talte Guds ord.
«HENRETTET MED ØKSEN»
12. a) Er alle Kristi medarvinger til Riket blitt henrettet med en øks bokstavelig talt? b) Er det Gud som billedlig talt henretter dem med øksen? Hvem er det som gjør det, og av hvilken grunn?
12 Men ikke alle de 144 000 Jesu Kristi medarvinger ble halshogd eller henrettet med øksen på grunn av at de vitnet om Jesus og talte om Gud — ikke bokstavelig. Apostelen Jakob, Johannes’ kjødelige bror, ble avlivet med sverdet; kong Herodes Agrippa I lot ham sannsynligvis halshogge. (Apostlenes gjerninger 12: 1, 2) Ifølge tradisjonen ble apostelen Paulus halshogd i Roma. (2 Timoteus 4: 6—8) Men ikke alle de 144 000 lider martyrdøden ved halshogging. Det sier seg selv at det ikke er Gud som henretter dem med øksen, hverken bokstavelig eller åndelig talt, ettersom det er fordi de taler om ham, de blir henrettet. Det er den politiske stat som henretter dem. I Romerriket, hvor apostelen Johannes befant seg da han var fange på øya Patmos, ble denne makt til å henrette symbolisert ved risknippet med øksen, som ble brukt da forbrytere ble pisket eller halshogd. Dette symbolet ble kalt fasces, og det ble båret av liktorene foran de høyeste romerske embetsmenn. Benito Mussolini, fascistpartiets leder (Duce), gjorde fasces til et populært symbol i Italia under sitt regime.
13. Hvorfor sørger ifølge Åpenbaringen 20: 4 den politiske stat verden over for at de 144 000 Rikets arvinger blir henrettet med øksen?
13 Den politiske stat i denne verden henretter i virkeligheten de 144 000 arvinger til Riket ved å dømme dem uverdige til å leve under dens myndighet. Den dømmer dem på en måte til døden. Apostelen Johannes viser hva grunnen til dette er. På hvilken måte gjør han det? Ved at han sier at de «ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde» og «ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd». Disse 144 000 arvinger til Riket har med andre ord ikke tilbedt den politiske stat i noen av alle dens forskjellige former på jorden. Levningen av disse Rikets arvinger nå i det 20. århundre har heller ikke tilbedt den verdensorganisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet som nå er kjent som De forente nasjoner, men som tidligere var kjent som Folkeforbundet. Det symbolske ’dyr’, det verdensomfattende politiske system, vil bli ødelagt i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, noe som blir symbolsk framstilt ved at det blir kastet i «sjøen med ild og svovel». — Åpenbaringen 13: 1—17; 14: 9—11; 19: 19, 20; 20: 4.
14. Hvordan kan det sies at de 144 000 Rikets arvinger ikke tilber dyret og ikke tar dets merke på sin panne eller på sin hånd?
14 De 144 000 Rikets arvinger tilber ikke det symbolske ’dyr’ — de blander seg ikke opp i dette systemets politikk, trakter ikke etter politiske embeter og deltar ikke i dets blodige krigføring. De tar derfor ikke et merke på sin panne eller på sin hånd, noe som ville ha vært et symbol på at de var statens slaver og ga den en hjelpende hånd for å fremme dens verdslige virksomhet, som ofte er dyrisk. De 144 000 tilber heller ikke «dyrets bilde»; de tror ikke at en menneskelaget verdensorganisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet kan bringe frelse. De tilber bare Gud, som de taler om, og de er tro mot ham som universets Overherre. De ærer ikke den jordiske politiske stat, men vitner om at Jesus, Guds Sønn, er Kristus, Messias, som den høyeste Gud har utnevnt til å herske over menneskeverdenen i 1000 år. Det er ikke noe å undres over at «dyret» billedlig talt henretter de 144 000 med øksen!
15. Hva vil alle de 144 000 til slutt måtte gjøre på jorden, og hva er det som gjør det mulig for dem å sette seg på troner og dømme i himmelen?
15 Alle de 144 000 Rikets arvinger må til slutt dø, enten de fullfører sitt jordiske løp ved å lide martyrdøden eller ikke. Hvordan kan de så komme inn i himlenes rike og sette seg på troner for å dømme der oppe? Det skyldes ikke at de har en udødelig sjel, men det er mulig ved en oppstandelse fra de døde. Johannes sier om dem som «var blitt henrettet med øksen for det vitnesbyrd de ga om Jesus, og fordi de talte om Gud»: «Og de ble levende og hersket som konger med Kristus i tusen år.» — Åpenbaringen 20: 4, NW.
16. Hva slags skapninger blir de i oppstandelsen, og hvor lenge kan de leve?
16 De ble ikke «levende» igjen som menneskeskapninger eller menneskelige sjeler på jorden, men som åndesønner av Gud i himmelen. Det er som slike åndesønner apostelen Johannes ser dem i synet. De kan leve lenger enn menneskene gjør i vår tid. De kan leve lenger enn Metusalah gjorde, han som levde i 969 år. (1 Mosebok 5: 25—27) De kan leve i de 1000 år da de skal regjere sammen med Kristus, og siden videre i all evighet, for de blir ikledd udødelighet i oppstandelsen fra de døde. (1 Korintierne 15: 50—57) I det øyeblikk de blir oppreist, oppnår de livets fylde, liv uten noen svakhet, uten forgjengelighet og uten den ufullkommenhet som tidligere var knyttet til deres døende, fysiske legeme, en ufullkommenhet som de hadde arvet fra synderne Adam og Eva. De har fullkomment liv, og den allmektige Gud har erklært dem rettferdige og verdige til evig liv i ånden. — 1 Korintierne 15: 42—55.
17. a) Vil de som tilhører den ’store skare’, som overlever den «store trengsel», straks bli fullkomne etter at Satan er blitt kastet i avgrunnen? b) Når vil de kunne følge Guds lov fullt ut? Begrunn svaret.
17 For å understreke forskjellen mellom den tilstand disse straks kommer i ved oppstandelsen, og den tilstand menneskeverdenen vil befinne seg i ved begynnelsen av de 1000 år, sier Johannes videre: «De ble levende og hersket som konger med Kristus i tusen år. (Resten av de døde ble ikke levende før de tusen år var slutt.) Dette er den første oppstandelse.» (Åpenbaringen 20: 4, 5, NW) Dette viser at selv de som tilhører den ’store skare’ av tilbedere i Guds åndelige tempel, og som overlever den «store trengsel», ikke straks vil bli gjort fullkomne i kjødet og erklært verdige til evig liv på jorden etter at Satan Djevelen og hans demoner er blitt bundet og kastet i avgrunnen. Den gagnlige hjelp og de velsignelser de får under Jesu Kristi tusenårige styre, vil føre til at de gjør framskritt og gradvis blir løftet opp til menneskelig fullkommenhet, slik at de kan leve et syndfritt liv og fullt ut holde Guds lover. Men hva med de milliarder av mennesker som sover i minnegravene i jorden, eller som har fått en våt grav?
18. a) Hvilken mann som var velvillig stemt overfor Jesus, vil være blant dem som kommer ut av hades i de 1000 år? b) Når vil de som får en slik oppstandelse, oppnå menneskelig fullkommenhet, og hvordan vil de oppnå det?
18 Det forhåndsglimt Johannes fikk av de 1000 år, viser hva som vil skje med dem. Vi leser: «Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger.» (Åpenbaringen 20: 13) En av dem som vil komme ut av hades eller den døde menneskehets felles grav, er den ugjerningsmannen som hang på en henrettelsespel ved siden av Jesus, og som Jesus ga dette løftet: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Lukas 23: 43, NW; se også Rotherhams oversettelse.) Når denne ugjerningsmannen kommer ut av hades, vil Jesu Kristi rike ha gjenopprettet det jordiske paradis for menneskeheten. I dette paradis vil ugjerningsmannen sammen med alle de andre som blir oppreist, få anledning til å forandre sin levemåte og bli befridd for menneskelig ufullkommenhet og synd. Ved slutten av Kristi tusenårige styre vil han på den måten kunne nå målet — menneskelig fullkommenhet i Guds bilde og likhet. Alle som oppnår menneskelig fullkommenhet og syndfrihet på jorden ved slutten av de 1000 år, må imidlertid bli stilt på en endelig prøve på sin lojalitet overfor Guds universelle overherredømme for å kunne få fortsette å leve som fullkomne mennesker.
19. a) Hvordan blir så ordene om at resten av de døde ikke ble levende før de 1000 år var slutt, oppfylt? b) Hva vil skje med dem som ikke består den prøve deres lojalitet overfor Guds overherredømme blir stilt på?
19 De som har oppnådd fullkommenhet på jorden, og som bevarer sin ulastelighet og beviser sin trofasthet overfor Guds rettmessige styre, vil bli erklært rettferdige av den øverste Dommer, Jehova Gud. Disse uskyldige vil han erklære verdige til evig liv, og han vil gi dem rett til å leve for evig i lykke i det jordiske paradis. Da lever virkelig disse lydige menneskene, som er blitt befridd for all fordømmelse, sett fra Guds synspunkt. Det er på den måten ’resten av de døde ikke ble levende før de tusen år var slutt’. (Åpenbaringen 20: 5, NW) De som har oppnådd fullkommenhet, men som ikke bevarer sin trofasthet og består den prøve deres lojalitet overfor Gud blir satt på etter at de 1000 år er slutt, vil bli tilintetgjort for evig, slik Johannes viser i sitt syn. Han sier: «Og døden og dødsriket [gresk: hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 14, 15) Disse utro vil således ikke oppnå evig liv.
«DEN FØRSTE OPPSTANDELSE»
20—22. a) Hvilket spørsmål oppstår nå i forbindelse med Efeserne 2: 1—6? b) Hvilket lignende spørsmål oppstår i forbindelse med Kolossenserne 2: 11—13?
20 Etter den innskutte bemerkningen om «resten av de døde» kommer apostelen Johannes tilbake til oppstandelsen av dem som ble «henrettet med øksen for det vitnesbyrd de ga om Jesus, og fordi de talte om Gud», og sier: «Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse, over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere [herske som konger, LB] med ham i tusen år.» — Åpenbaringen 20: 5, 6.
21 Kan det være denne «første oppstandelse», som disse 144 000 Kristi medarvinger til Riket får del i, apostelen Paulus snakker om i Efeserne 2: 1—6? Apostelen skriver der til de kristne i byen Efesos i Lilleasia i det første århundre og sier: «I . . . var døde ved eders overtredelser og synder, som I fordum vandret i etter denne verdens løp, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn, . . . Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser — av nåde er I frelst — og oppvekt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.»
22 Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Kolossæ i Lilleasia og drøftet den kristne omskjærelse, kom han inn på en lignende tanke: «I ble begravd med ham i dåpen, og i den ble I òg oppreist med ham ved troen på Guds kraft, han som oppreiste ham fra de døde. Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilga oss alle våre overtredelser.» — Kolossenserne 2: 11—13.
23. a) Hva sier et katolsk oppslagsverk om den «første oppstandelse» ettersom de nevnte skriftstedene omtaler noe av det «første» en opplever som en kristen? b) Hva sier dette oppslagsverket om det at Satan blir bundet for 1000 år?
23 Det er riktig at denne billedlige eller åndelige overgang fra døden til livet er noe av det «første» en opplever når en blir en kristen. Det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia (1967) hevder at dette er den «første oppstandelse», som blir omtalt i Åpenbaringen 20: 5, 6, og sier videre under «Millianismen»:
. . . Den «første oppstandelse» symboliserer dåpen, . . . hvorved en får del i Kristi oppstandelse. . . . Alle de trofaste, både de på jorden og de i himmelen, har del i Jesu tusenårige styre, et symbol på hele Kirkens levetid sett i dens herlighet fra Kristi oppstandelse og til den siste dom, . . . Det at Satan er lenket i løpet av den samme perioden, betyr at Satans innflytelse er blitt betydelig begrenset og ikke fullstendig fjernet. Svekkelsen av Satans innflytelse skyldes Kristi forsoning. Etter en siste strid ved tidens ende . . . vil Satan bli fullstendig beseiret av Kristus. . . .
24, 25. Hvor lang har Kirkens levetid vært, regnet fra pinsen i år 33, og hva sa Paulus om det at noen hersket som konger i den kristne menighet på hans tid?
24 Er en slik forklaring av den «første oppstandelse» i harmoni med det Johannes skriver i Åpenbaringen 20: 1—6? «Kirkens levetid» har vist seg å strekke seg over ikke bare 1000 år, men nesten 2000 år, regnet fra den dag da ukenes høytid ble feiret i år 33 og den kristne menighet i Jerusalem begynte å bli døpt med Guds hellige ånd. Har noe medlem av den sanne kristne menighet i løpet av disse nesten to årtusener ’hersket’, om ikke annet enn i menigheten?
25 Hvem av apostlene ’hersket’ på den måten? Ikke apostelen Paulus! For han skrev til visse ærgjerrige medlemmer av menigheten i Korint: «UTEN oss er dere blitt konger! Ja, hadde dere bare vært konger, så vi kunne herske sammen med dere! For jeg synes Gud har stilt oss apostler aller nederst, som dødsdømte, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.» (1 Korintierne 4: 8, 9, NTM) For Timoteus, som tjente som misjonær sammen med ham, forklarte han at det var etter sin legemlige død en kristen skulle begynne å herske. Han sa: «Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi òg leve med ham; holder vi ut, skal vi òg herske med ham; fornekter vi, skal han òg fornekte oss.» — 2 Timoteus 2: 11, 12.
26. Hva viser Jesu ord til laodikeerne med hensyn til hvorvidt en kristen vil herske på jorden fra og med sin dåp?
26 Og hvordan forholdt det seg med apostelen Johannes? Da han var i landflyktighet på den romerske fangeøya Patmos, siterte han den oppstandne Herren Jesu Kristi ord til de kristne i Laodikea: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg òg har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» (Åpenbaringen 3: 21) Det var følgelig i framtiden, etter sin død, Jesu Kristi trofaste disipler skulle herske. De skulle ikke herske her på jorden fra og med den dag de ble døpt i vann som kristne.
27, 28. a) Er det som sies i Åpenbaringen 20: 4, et bilde på at de kristne blir oppreist fra en billedlig død som de erfarer ved at de villig lar seg døpe i vann? b) Hvordan blir de henrettet, og hvorfor, og hva slags død må den «første oppstandelse» derfor være en oppstandelse fra?
27 Ved hva slags oppstandelse er det ’de blir levende og hersker som konger med Kristus i tusen år’ — ved en billedlig oppstandelse eller ved en bokstavelig oppstandelse fra døden og graven? Åpenbaringen 20: 4 taler ikke om at de blir levende og blir utfridd av den billedlige død som de villig lider i og med at de blir døpt i vann, slik som Jesus selv ble. Nei, det det tales om der, er den død de lider når de blir «henrettet med øksen for det vitnesbyrd de ga om Jesus, og fordi de talte om Gud».
28 Det er ikke i samsvar med deres egen vilje de blir «henrettet med øksen», men det er Guds og Kristi fiender som vil det, og det skjer etter at de er blitt døpt i vann, og fordi de vitner om Jesus som Kristus og taler om Gud som den rettmessige hersker i universet (jorden innbefattet). Det at de blir «henrettet med øksen», fører til slutt til en virkelig, bokstavelig død. Når de ’blir levende igjen’ for å herske som konger, betyr det følgelig at de blir utfridd av en virkelig, bokstavelig død og ikke av en billedlig død som finner sted ved vanndåpen. De begynner heller ikke å herske som konger på jorden etter en åndelig oppstandelse som følger etter deres dåp i vann. Den oppstandelse som blir omtalt i Åpenbaringen 20: 4—6, er derfor en virkelig, bokstavelig oppstandelse fra dødens søvn i hades (hebraisk: sheol) eller menneskehetens felles grav.
29, 30. a) Kan det sies om dem som bare har fått en billedlig oppstandelse, at «over dem har den annen død ikke makt»? b) Hva sier Paulus om dette i Hebreerne 10: 26—31?
29 Enda et bevis for dette må ikke overses: Åpenbaringen 20: 6 sier: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt.» Den annen død blir symbolsk framstilt ved «ildsjøen som brenner med svovel». (Åpenbaringen 19: 20; 20: 14) Gjelder disse ordene dem som bare er blitt døpt i vann, som i åndelig forstand er blitt levendegjort ved at de har kommet ut av den døde tilstand de var i på grunn av sine overtredelser og synder, og som i åndelig forstand er blitt oppreist og «satt . . . med ham i himmelen, i Kristus Jesus»? (Efeserne 2: 1, 5, 6) Nei, de kan fremdeles vise seg å være troløse under prøve og bli straffet med den «annen død», fullstendig tilintetgjørelse. Det var derfor apostelen Paulus advarte døpte, salvede kristne i Korint i Hellas: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Korintierne 10: 12) Og i Hebreerne 10: 26—31 blir de døpte, salvede kristne advart på følgende måte:
30 «Synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Har noen brutt Mose lov da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord, hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånt nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.»
31. Hva sier Hebreerne 6: 4—8 om dette?
31 Og i Hebreerne 6: 4—8 leser vi: «Det er umulig at de som en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester [pelfester, NW] Guds Sønn for seg og gjør ham til spott. For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud; men bærer den torner og tistler, da er den udugelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.»
32. Hva slags oppstandelse må de få del i som ikke skal rammes av den «annen død», og som den ikke skal ha noen «makt» over?
32 Dette viser at den «første oppstandelse» ikke er den billedlige oppstandelse som følger etter dåpen i vann, for en som er blitt døpt, kan fortsatt bli rammet av den «annen død»; han er fortsatt underlagt dens «makt». Den «første oppstandelse» er en virkelig, bokstavelig oppstandelse fra sheol til liv som en åndesønn av Gud i de usynlige himler, som Jesus Kristus selv fór opp til. Det er de som får del i denne oppstandelse, som vil få del i det løfte Jesus kom med da han sa: «Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone! Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død!» (Åpenbaringen 2: 10, 11) De som får del i den «første oppstandelse», kan ikke skades av den «annen død»; den har ikke noen «makt» over dem, for i denne oppstandelse blir de ikledd udødelighet og uforgjengelighet. — 1 Korintierne 15: 53, 54.
33. På hvilke to måter kan den omtales som den «første oppstandelse»?
33 Vi kan nå forstå hvorfor den kalles den «første oppstandelse». Det er fordi det er den samme slags oppstandelse som Jesus Kristus fikk på den tredje dag etter sin død, en oppstandelse hvor han fikk liv i hele dets fylde og ble «den førstefødte blant de døde». (Åpenbaringen 1: 5; Kolossenserne 1: 18) Denne oppstandelse finner sted før «resten av de døde» ’blir levende’. Den er ikke bare først hva tid angår, men også «først» i den forstand at den er den beste oppstandelse døde kan få del i. Det er en oppstandelse til uforgjengelig, udødelig liv som en åndesønn av Gud i himmelen.
34. Hvordan er de som får del i den «første oppstandelse», hellige?
34 En kan virkelig med rette si: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse.» (Åpenbaringen 20: 6) De er virkelig ’hellige’, for de kan ikke lenger være utro, slik at de fortjener å bli rammet av den «annen død». Ved denne oppstandelse blir det også mulig for dem å være «Guds og Kristi prester» i himmelen og «regjere [herske som konger, LB] med ham i tusen år», da Satan Djevelen ikke vil være verdens fyrste.
EN BOKSTAVELIG, AVGRENSET PERIODE PÅ 1000 ÅR
35, 36. a) Har de kristne etter sin dåp erfart at Satans innflytelse er blitt mindre som følge av «Kristi forsoning»? b) Hva viser de råd Peter og Paulus gir, angående dette?
35 Det at Satan Djevelen og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, betyr altså ikke det som New Catholic Encyclopedia sier, nemlig at Satans innflytelse i denne tingenes ordning vil bli betydelig begrenset, og at en slik svekkelse av Satans innflytelse skyldes «Kristi forsoning». Sanne kristne på jorden har så visst ikke merket noen slik svekkelse av Satans innflytelse, noen betydelig begrensning av den, etter sin dåp i vann. Apostelen Peter fant det i stedet nødvendig å komme med følgende advarsel til de kristne ved slutten av sitt jordiske liv: «Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» (1 Peter 5: 8) Av samme grunn ga apostelen Paulus dem dette rådet:
36 «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå etter å ha overvunnet alt.» — Efeserne 6: 11—13.
37. Hva viser Åpenbaringen 12: 17 med hensyn til hvorvidt Satan er blitt billedlig lenket siden Kristi forsoning trådte i kraft?
37 I Åpenbaringen 12: 1—17 beskriver apostelen Johannes i symbolske vendinger Guds messianske rikes fødsel og det den «store drage», den «gamle slange, han som kalles djevelen og Satan», ville gjøre etter at han var blitt kastet ut av himmelen og ned på jorden. Deretter kommer han med en spesiell advarsel til de sanne kristne nå i det 20. århundre, da disse ting finner sted. Han sier: «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre [dem som er igjen, NW] av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» (Åpenbaringen 12: 17) Høres det ut som om Satans innflytelse på de kristne er blitt betydelig begrenset etter deres dåp i vann? Lyder det som om Satan er blitt lenket?
38. Hvorfor blir Satan bundet og kastet i avgrunnen?
38 Men hva er ifølge det apostelen Johannes sier, grunnen til at Satan Djevelen blir grepet, bundet og kastet i avgrunnen? Det blir gjort ’for at han ikke lenger skal forføre folkene, inntil de tusen år er til ende’. (Åpenbaringen 20: 1—3) Med ordet «folkene» sikter ikke Johannes til de døpte salvede 144 000 arvinger til Riket, men til mennesker som ikke er sanne etterfølgere av Herren Jesus Kristus. Når Djevelen blir kastet ut av himmelen, blir han omtalt som «Satan, han som forfører hele jorderike». (Åpenbaringen 12: 9) De trofaste 144 000 Rikets arvinger hører ikke med til disse «folkene» på jorden som blir forført. Hensikten med at Satan Djevelen og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, er derfor ikke at de 144 000, som får del i den «første oppstandelse», ikke lenger skal bli forført, men at «folkene» ikke lenger skal bli forført.
39. Har Satan forført folkene i mindre utstrekning siden pinsedagen i år 33, og hva forutsier Åpenbaringen 12: 12?
39 Har så Satan Djevelen forført folkene i mindre utstrekning i løpet av de over 1900 år som har gått siden den kristne menighet ble døpt med Guds hellige ånd på den dag da ukenes høytid ble feiret i Jerusalem i år 33? Hvem er så blind og så lite kjent med menneskenes historie at han vil svare ja på dette spørsmålet? Det motsatte har vært tilfelle. I vår tid da menneskene er mer opplyst enn noensinne, vitenskapelig sett, blir «folkene» forført i større utstrekning enn noen gang tidligere, og det får også langt alvorligere følger enn tidligere. Hva er grunnen til det? Jo, det at Satan og hans demoner på den måten forfører folkene i internasjonal målestokk, vil bety at alle disse folkene vil bli ødelagt i den nærmeste framtid. Det var med god grunn en «høy røst i himmelen» sa følgende da Satan Djevelen ble kastet ut: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpenbaringen 12: 10—12.
40, 41. a) Hvilken påstand angående de 1000 år da Satan er bundet, viser seg således å være uriktig? b) Hva har menneskene nå behov for, og hvem setter nå sitt håp til Kristi tusenårige styre?
40 Kristenhetens religionsutøveres påstand om at de «tusen år» da Satan Djevelen skal være bundet, ikke sikter til bokstavelige 1000 år, men til «hele Kirkens levetid» på jorden (som allerede er over 1900 år lang), har således vist seg å være uriktig!
41 Ifølge Bibelens tidsregning vil det sjuende millennium av menneskehetens tilværelse på jorden snart begynne, ja, denne tidsperioden vil begynne i vår generasjon. Menneskene har nå større behov enn noensinne for at Satan Djevelen virkelig blir bundet og kastet i avgrunnen. De verdensbegivenheter som vil gå forut for dette, er i ferd med å finne sted. Menneskehetens store motstander og undertrykker vil måtte være fengslet i avgrunnen i ti århundrer. Den tid da Kristus og medlemmene av hans oppstandne menighet skal herske som konger i 1000 år og bringe fred, velsignelser og enestående muligheter til den menneskelige familie, ligger like foran oss. En «stor skare» av innvigde mennesker som tror på Bibelen, setter nå sitt håp til Kristi tusenårige styre, og de har Guds forsikring om at de vil bli bevart i live og få oppleve den lyseste periode i hele menneskehetens historie. For noen enestående framtidsutsikter!
42. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til den ’store skares’ holdning til dem som skal herske i 1000 år, og hva er det derfor nå passende at vi undersøker nærmere?
42 Vil de som tilhører den ’store skare’, bli lei av å ha de samme herskerne over seg i 1000 år? Vil de lenge før den tidsperioden ender, ønske å få en ny regjering og gjøre krav på at det blir holdt valg, slik at de kan få en ny gruppe herskere? Eller vil de i stedet komme til å sette større og større pris på disse himmelske prester og konger og være takknemlige for at de fortsetter i sine stillinger i hele den tid Gud har fastsatt? Dette er viktige spørsmål, for under det tusenårige rikes styre vil den ’store skare’ ha anledning til å leve så lenge som denne himmelske regjering har makten — først i 1000 år, og deretter i all evighet. Når vi nå behandler disse interessante spørsmålene, vil det være passende at vi enda nøyere undersøker hva slags konger og prester dette vil bli, og hvor verdifull deres tjeneste vil være for hele menneskeheten, for dem som overlever, og for de døde. (2 Timoteus 4: 1) Da må vi se litt på deres bakgrunn og hvilke krav som den høyeste Gud har stilt, og som de har måttet oppfylle for å bli aktet verdige til å tjene som konger og prester i 1000 år.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 31]
Fasces
