Hva en kan vente når den tusenårige dommens dag ender
Kapittel 8
Hva en kan vente når den tusenårige dommens dag ender
1. Hvorfor vil en kunne vente at jordens innbyggere vil lære rettferdighet i løpet av de 1000 år da Satan er i avgrunnen?
MENS Satan Djevelen er bundet i avgrunnen, vil Gud dømme hele jorden og dens innbyggere. De himmelske dommere vil treffe rettsavgjørelser og handle på Jehova Guds vegne. Det samme vil de fyrstelige representanter på jorden gjøre. De vil følge den handlemåte som ble foreskrevet for de dommere som kong Josafat i Jerusalem innsatte i hele landet for å føre folket tilbake til Gud. Josafat sa til dem: «Akt vel på hva I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for [Jehova], og han er hos eder så ofte I dømmer. Så la nå [Jehovas] frykt [ikke frykt for mennesker] være over eder, vær varsomme i hva I gjør! For hos [Jehova] vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.» (2 Krønikebok 19: 4—7) Når de himmelske dommere og de dømmende fyrster på jorden følger en slik handlemåte, er det bare rimelig å vente at de som bor på den paradisiske jord i de 1000 år, vil lære rettferdighet. — Esaias 26: 9.
2, 3. a) Hvilken mann fra Betlehem nedstammer Jesus fra gjennom David og hva sammenligner Esaias derfor Jesus med ved begynnelsen av hans jordiske liv? b) Hvilke egenskaper vil kjennetegne den ånd som hviler over ham, og hvordan vil han dømme?
2 Den overdommer som hele menneskeheten vil ha i de «nye himler» på den tusenårige dommens dag, vil være kvalifisert for oppgaven og fullstendig pålitelig. Profeten Esaias, som levde i det åttende århundre før vår tidsregning, gir en hjertevarmende beskrivelse av ham. Den dommeren som ifølge profetien skulle framstå, er Herren Jesus Kristus, den messianske etterkommer av kong David, som var sønn av Isai fra Betlehem. Kunne Jehova Gud sørge for å utnevne en dommer som var bedre skikket til å bringe orden i menneskenes anliggender og til å sørge for at rett og rettferdighet for evig blir innført på jorden til gagn for menneskene? La oss nå lytte oppmerksomt mens profeten under inspirasjon forteller om de egenskaper som vil kjennetegne denne framtidige dommer, som nedstammer fra betlehemitten Isai gjennom kong David. Esaias sammenligner begynnelsen til hans jordiske livsløp med en liten kvist som skyter fram av stubben på et felt tre, og profeterer:
3 «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og [Jehovas] Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om [Jehova] og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i [Jehovas] frykt, og han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde. Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter.» — Esaias 11: 1—5.
4. a) Hvem vil han frykte når han dømmer menneskeheten? b) Hvordan vil han bli mer enn bare en «kvist» eller et «skudd» som skyter fram av «Isais stubb», og hvorfor vil han ikke være årsak til skuffelse eller bitterhet?
4 Denne overdommeren finner virkelig glede i å frykte Jehova, og han vil derfor dømme for Jehova og ikke for mennesker. Når han dømmer, vil han derfor bare frykte Gud, ikke mennesker. På grunn av den sunne frykt han nærer for den eneste levende og sanne Gud, Jehova, må han også være i besittelse av visdom. Han fortsatte ikke å være som en «kvist» eller et «skudd» som skjøt fram av Isais rotfestede «stubb», men han vokste og ble et stort og sterkt «tre» med kongeverdighet som den større David, den levende Guds, Jehovas, Sønn. (Esaias 61: 3; jevnfør Esekiel 17: 22—24.) Jehovas mektige ånd hviler over denne hans opphøyde sønn som har kongeverdighet, og gir ham den kunnskap, forståelse og visdom som han trenger for å kunne ivareta sin ansvarsfulle oppgave. Som den konge som er innsatt på tronen ved Guds høyre hånd, vil han følgelig bringe ære til Jehova, og som den dommer som Gud har utnevnt, vil han ikke være årsak til skuffelse eller bitterhet blant jordens innbyggere.
5. Hvordan vil denne dommer, som er for rettferdigheten, vise seg å være enda mer upartisk og enda visere enn Salomo var?
5 Rettferdigheten vil bli grunnfestet på jorden. Den himmelske dommer vil vise enda større skjønnsomhet enn sitt profetiske forbilde kong Salomo, som traff så forstandige avgjørelser. Det var for eksempel Salomo som avgjorde den vanskelige saken mellom to skjøger. De gjorde begge krav på et levende barn, samtidig som de begge nektet å vedkjenne seg et dødt barn. Salomo fant på en helt enestående måte fram til hvem som var det levende barnets rette mor. Vi leser om dette: «Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.» (1 Kongebok 3: 16—28) Den større Salomo vil på lignende måte ikke dømme på grunnlag av en overfladisk kjennskap til saken, eller på grunnlag av løse rykter, men han vil sørge for at sakens fakta kommer fram, og at det blir avgitt en sannferdig forklaring, slik at en rettferdig dom kan bli avsagt og fullbyrdet. Han vil ikke begunstige de høye framfor de ringe eller de hovmodige framfor de saktmodige eller ydmyke.
6. Hvordan vil han ved det han gjør under den ’store trengsel’, vise at de 1000 år da han skal dømme, vil være en tid da det blir øvd rettferdighet?
6 Denne dommer, som er så fylt med Jehovas ånd, vil utfri de ringe og saktmodige i den kommende ’store trengsel’, som når sitt høydepunkt i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, og vil derved vise hva menneskene kan vente av de 1000 år da han er dommer. (Matteus 24: 21; Åpenbaringen 7: 14; 16: 14, 16) De ordrer eller befalinger han gir sine himmelske hærstyrker, vil være som et «ris» eller en «stav» (NW) som går ut av hans munn, for det han sier som hærfører, vil føre til at den gamle, urettferdige ’jord’ blir knust. Under ledelse av Jehovas ånd gir han med sine lepper uttrykk for sin innstilling og de følelser han har overfor de ugudelige på jorden, med den følge at de blir tilintetgjort. Hele jorden vil bli befridd for stolte, hovmodige og ugudelige mennesker. Og disse menneskenes usynlige hersker, Satan, vil bli bundet og kastet i avgrunnen.
7, 8. a) Hvordan vil det være som om han, til gagn for menneskene, har omgjordet seg med rettferdighet og trofasthet? b) Hvilken innvirkning vil dette ha på menneskene?
7 Menneskene kan være forvisset om at Jehovas utnevnte dommer, Jesus Kristus, vil ivareta deres interesser på en rettferdig og trofast måte når han utøver sitt dommerembete i løpet av de 1000 år. Det vil være som om denne himmelske dommer har spent rettferdighet om seg som et belte, som om han har omgjordet seg for å utføre en rettferdighetsgjerning. Ja, det vil være som om han har omgjordet seg med egenskapen trofasthet for å ivareta interessene til menneskene, som han dømmer i samsvar med Guds normer. Hvilken fred og ro vil ikke det bringe på jorden! Hvor forandret vil ikke den innstilling menneskene har til hverandre, da bli! Hvor forandret vil ikke deres personlighet bli! Esaias gir en vakker beskrivelse av dette med følgende profetiske ord:
8 «Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter. Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» — Esaias 11 5—9.
PERSONLIGHETEN FORANDRES
9. Siden når har Guds ånd skapt slike forandringer i enkelte menneskers personlighet, og hos hvem har slike forandringer funnet sted?
9 Noen mennesker har en slik personlighet at de kan sammenlignes med ulven, leoparden, bjørnen, løven, hoggormen og basilisken. Mange mennesker med en slik personlighet har til slutt reagert positivt på budskapet om Guds rike og har forandret sin personlighet, slik at de nå kommer ut av det med mennesker som er ydmyke og fredelige som lammet, kjeet, den lille gutten, diebarnet eller det avvente barn. Helt siden Guds hellige ånd gjennom Kristus ble utgytt over den kristne menighet som var forsamlet på pinsedagen i år 33 e. Kr., har Guds ånd bevirket at menighetens medlemmer er blitt likedannet med Kristus. Som følge av dette har menighetens trofaste medlemmer kunnet komme godt ut av det med hverandre, selv om de tidligere kanskje har hatt en slik personlighet at de kunne sammenlignes med disse fryktede ville dyrene. (Apostlenes gjerninger 2: 1—33) Som Esaias forutsa, har de ikke gjort sine medkristne noe ondt eller ødelagt noe for menigheten på det «hellige berg» som representerer tilbedelsen av Jehova.
10. a) Hos hvem, foruten Kristi 144 000 meddommere, har det funnet sted en slik forandring i personligheten? b) Hvordan vil denne forandringen være til gagn for dem ved begynnelsen av de 1000 år da Kristus tjener som dommer?
10 Det er ikke bare de som med tiden vil bli overdommerens, Jesu Kristi, 144 000 meddommere, som på den måten har forandret sin personlighet, men en slik forandring har også funnet sted med de utallige tilbedere av Jehova som utgjør den ’store skare’ som i vår tid blir samlet inn fra alle ætter, stammer, folk og tunger. Disse framtidige innbyggere i det jordiske paradis blir forsikret om at Jehova vil beskytte dem under den «store trengsel» og bevare dem igjennom den og inn i sin nye ordning, hvor Jesus Kristus vil virke som dommer i de 1000 år. (Åpenbaringen 7: 9—17) De vil naturligvis ha denne nye personlighet når de kommer inn i Guds nye ordning. Det vil være en stor fordel for dem, for de vil være de «levende» som den himmelske dommer Jesus Kristus først vil vende sin oppmerksomhet mot i de 1000 år. (2 Timoteus 4: 1) Da vil ingen lenger frykte for at noen skal gjøre noe ondt eller ødelegge noe på det «hellige berg» som representerer tilbedelsen av Jehova. De overlevende kjenner allerede Jehova, og ettersom de bor over hele jorden, vil jorden i sannhet bli fylt med kunnskap om Jehova. Men denne kunnskapen vil øke.
11. Hva forsikret Gud de åtte overlevende etter vannflommen om angående de laverestående jordiske skapninger, og hvordan vil det samme skje i den nærmeste framtid?
11 Vi husker i denne forbindelse hva som ble sagt til de åtte som overlevde vannflommen på Noahs tid, da de frambar et offer til Gud etter at de var kommet ut av arken. Jehova sa til dem: «Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.» (1 Mosebok 9: 2) Kan det være at det samme vil skje i den nærmeste framtid? Ettersom den forestående «store trengsel» vil ramme de ugudelige på jorden, vil den ikke utrydde landdyrene, fuglene og fiskene i havet. Det er rimelig å vente at Gud på nytt vil inngi disse laverestående jordiske skapninger et mål av frykt og redsel for mennesket, som vil få i oppdrag å forvandle den ødelagte jorden til et paradis. Gud, som ved sin ånd kunne få mennesker med en dyrlignende personlighet til å ikle seg en kristen personlighet, slik at de nå tilhører enten de 144 000 eller den ’store skare’, vil naturligvis kunne gjøre noe lignende med de ville dyrene. Det er helt sikkert at de ikke vil komme til å skade Jehovas tilbedere på jorden.
12, 13. a) Hvordan betraktet mannen og kvinnen i det opprinnelige paradis de laverestående jordiske skapninger? b) Hvordan vil forholdet mellom dyrene bli, rent bokstavelig?
12 I overensstemmelse med dette kan vi vente at den vakre profetien i Esaias 11: 6—9 vil få en bokstavelig oppfyllelse på fuglene, fiskene og landdyrene på jorden under det styre som vil bli utøvd av Fredsfyrsten, den større Isais, Jehova Guds, Sønn. I det opprinnelige gledens paradis, i Edens hage, nærte ikke Eva noen frykt for slangen; hun flyktet ikke for den da den ble drevet til å tale til henne. (1 Mosebok 3: 1—4) Før dette ble de ville dyrene og fuglene ledet til Adam, og han ga dem navn uten å være redd for dem. (1 Mosebok 2: 19, 20) I det gjenopprettede paradis vil det igjen bli som i Edens hage, hvor menneskene ikke fryktet for de laverestående skapningene på jorden og ikke var redde for at de skulle gjøre dem noe ondt.
13 Det vil ikke bare være fred mellom menneskene og landdyrene, fuglene og fiskene, men det vil også være fred mellom disse dyrene innbyrdes. Det ville ikke være konsekvent av Gud å la slike profetier som dem vi finner i Esaias 11: 6—9, Esekiel 34: 25 og Hoseas 2: 18, bli nedskrevet og så bare la dem få en billedlig eller åndelig betydning og ikke la dem bli oppfylt bokstavelig, som om en slik bokstavelig oppfyllelse umulig kunne finne sted.
14. Hva er imidlertid viktigere enn at dyrene blir tamme, og hvorfor?
14 Det viktigste er imidlertid ikke at dyrene, fuglene og fiskene blir tamme. Disse jordiske skapningene var til lenge før mennesket ble til. Det er menneskets fortsatte eksistens på jorden som er i fare. Alle Adams og Evas etterkommere er født som syndere og «fattes Guds ære». (Romerne 3: 23) I mange tilfelle har menneskene ikke tilegnet seg gudlignende egenskaper, men egenskaper som kjennetegner de dyr som nå er ville. Menneskeheten trenger derfor å bli ført tilbake til denne «Guds ære» for å vise seg verdig til å få leve evig, til pris for Gud, Skaperen. Medlemmene av den menneskelige familie trenger å bli forent, slik at de kan leve i fred med hverandre uten å skade hverandre og handle fullstendig rett og rettferdig. Det er dette Jesus Kristus vil bevirke i løpet av de 1000 år han tjener som dommer.
15. Hvordan vil de himmelske dommere over menneskeheten sørge for at lovløsheten avtar selv om befolkningen øker?
15 I vår tid øker kriminaliteten hurtigere enn jordens befolkning. Under det tusenårige rike vil det derimot bli en jevn nedgang i lovløsheten helt til den til slutt forsvinner, mens jordens befolkning vil øke etter hvert som de «rettferdige» og de «urettferdige» blir oppreist fra de døde. Hvordan kan det være mulig? Det er mulig fordi de himmelske dommere over menneskeheten vil være fullstendig rettferdige og vil lære hele menneskeheten å handle rettferdig, i samsvar med Guds normer. Noe som også vil bidra til dette, er det at jorden da vil være «full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». (Esaias 11: 9) I dette teokratiske, tusenårige rike vil det bare være tillatt å tilbe Jehova. Menneskene vil bli ført inn i de jordiske forgårder til Jehovas «sanne tabernakel», hans åndelige tempel. Der vil de lære å kjenne sannheten i det Jesus sa i en bønn til sin himmelske Far: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3, NW Hebreerne 8: 2.
16. a) Hva vil vise at hensikten med Kristi tusenårige dommens dag ikke er blitt forfeilet? b) Hvorfor vil ikke Kristus gi den gjenreiste menneskehet evig liv i paradiset?
16 Hensikten med den tusenårige dommens dag vil ikke bli forfeilet. Når denne dagen er til ende, vil alle villige og lydige mennesker ha lært å handle fullstendig rett og rettferdig. De vil da ha overvunnet de fysiske og mentale svakheter som de har arvet fra Adam og Eva. De er nå i alle henseender i stand til selv å leve i samsvar med Guds fullkomne normer for rettferdighet. Vil overdommeren Jesus Kristus nå gi dem retten til evig liv på den fredfylte jord, hvor den paradisiske skjønnhet er gjenopprettet? Nei! I denne henseende vil han ikke handle på Guds vegne, for han vet at det står skrevet: «Gud er den som rettferdiggjør.» (Romerne 8: 33) Hva gjør så Guds Dommer nå?
[Studiespørsmål]
