Kapittel 4

Konger i 1000 år uten etterfølgere

1. Siden når har menneskene opprettet riker, som ikke har kunnet dekke menneskenes behov?

RIKER som er blitt opprettet av mennesker, har ikke på en tilfredsstillende måte kunnet dekke menneskenes behov. Det har vært slike riker på jorden i hvert fall siden det 22. århundre før vår tidsregning eller i over 4150 år. Den første menneskelige konge som det finnes noen beretning om, er Nimrod, arkbyggeren Noahs sønnesønns sønn, og beretningen i 1 Mosebok 10: 8—12 synes å vise at Nimrod var en selvbestaltet konge.

2. a) Var Noah innstilt på å opprette et rike? b) Hvilken styreform foretrekker de fleste mennesker i vår tid?

² Noah, som opplevde begynnelsen til Nimrods rike, gjorde seg ikke til konge av Babel (eller Babylon). Noah gjorde ikke seg selv til konge, men han fortsatte bare å ære det patriarkalske overhode for den stadig voksende menneskelige familie. (1 Mosebok 9: 28, 29; 10: 32 til 11: 9) I vår tid er folk flest blitt trett av å ha en konge som med tiden vil bli etterfulgt av en tronarving. De foretrekker et folkestyre, for eksempel en republikk eller et demokrati med folkevalgte presidenter. I de demokratiske land blir folk snart trett av en regjering som vanligvis er satt sammen av representanter for ett politisk parti, og de forsøker å få i stand en forandring ved å stemme på kandidater som representerer et annet politisk parti.

3. Hvem har fått nok av de riker som menneskene har opprettet, og hva lot han kunngjøre på det sted hvor det første menneskelige rike ble opprettet?

³ Det er ikke bare menneskene som er blitt trett av riker som er blitt opprettet av mennesker, og deres herskere. Det er Gud også blitt. Ja, han er i virkeligheten trett av alle  riker på jorden i vår tid. * Hvis menneskene ennå ikke har fått nok av dem, så har i hvert fall han det. Det er på hans eiendom (jorden) at disse riker som er blitt opprettet av mennesker, har utøvd sitt vanstyre eller sitt utilfredsstillende, dårlige styre. På det sted hvor den første menneskelige hersker gjorde seg til konge, i Babylon, erklærte han derfor at han til sin fastsatte tid ville tilintetgjøre alle disse rikene for å bane vei for sin Sønns, Jesu Kristi, tusenårige styre. Gjennom sin profet Daniel sa han til Nebukadnesar, Babylons konge: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Daniel 2: 44.

4, 5. a) Hvem er de herskere som Gud elsker? b) Hvem vil disse herskerne elske ettersom de elsker Gud?

⁴ På grunn av denne sin hensikt elsker ikke den høyeste Gud i himmelen disse kongene og andre politiske herskere på jorden. De elsker heller ikke ham, selv om mange av dem er konger og politiske herskere i det som blir kalt kristenheten. Hvis de elsket ham, ville de gjøre det Jesus Kristus, Guds Sønn, sa til sine disipler: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet,» og de ville ikke inneha politiske stillinger. (Matteus 6: 33) Det er av stor betydning for menneskene at de har en konge over seg som himmelens Gud elsker. Det samme gjelder en slik konges medregenter. Hvis de skal kunne være til virkelig gagn for menneskeheten, må de være slike som Gud elsker. Det må være grunnen til at han lar dem fortsette i embetet, ja, til at han i det hele tatt lar dem få en slik stilling. De som den levende og sanne Gud utnevner, må være slike som elsker ham. Det betyr nødvendigvis at de også vil elske menneskene på jorden. Apostelen Johannes skrev angående dette:

⁵ «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han  ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal òg elske sin bror.» — 1 Johannes 4: 20, 21.

6. Hvordan har det at herskerne har voktet sitt lands grenser og gått inn for å bevare dets uavhengighet, berørt menneskene?

⁶ Menneskelige konger og andre politiske herskere har skinnsykt voktet sine nasjonale eller statlige grenser, som skiller folk og nasjoner fra hverandre. Hver politisk hersker forsøker å beholde makten innenfor sitt eget område, og han venter at de som bor der, skal være lojale mot ham. Under den nåværende tingenes ordning er jorden blitt delt opp i mange nasjonale og statlige områder, og i alle disse områdene blir det gjort krav på nasjonal uavhengighet, noe som ikke har bidratt til å forene menneskene, men i stedet har ført til rivalisering nasjonene imellom. Det oppstår derfor nå et interessant spørsmål.

7. Hvilken himmelsk regjering har Gud opprettet med tanke på jorden og hvordan viser Åpenbaringen 14: 1—5 dette?

⁷ Det er ikke Guds hensikt at Jesus Kristus skal herske som konge alene i de 1000 år. Guds elskede Sønn skal ikke stå alene som konge på det himmelske Sions berg, regjeringssetet, for apostelen Johannes sier: «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. . . . Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» — Åpenbaringen 14: 1—5.

8. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til fordelingen av landområdene mellom de 144 000 Rikets arvinger, og også med hensyn til språkene?

⁸ Vil det at det skal være 144 001 herskere over jorden, bety at jorden vil bli delt opp i 144 000 områder med en av de 144 000 over hvert enkelt område, og at folket der vil være ansvarlig overfor denne bestemte kongen under Jesus Kristus, den øverste konge? Ville ikke en slik inndeling av jordens innbyggere føre til grenser — selv om de  ville være usynlige — og ville ikke det i en viss utstrekning føre til ulike forhold for innbyggerne innenfor de forskjellige grenser? Vi kan også spørre: Vil en av Rikets arvinger som tidligere snakket kinesisk, bli utnevnt til å regjere over et område som er bebodd av kinesisktalende mennesker, en russisktalende Rikets arving få i oppdrag å herske over en russisktalende befolkning, en engelsktalende Rikets arving få som oppgave å herske over dem som snakker engelsk, og så videre? Vil språkbarrierene fortsette å eksistere og være en hindring for gjensidig forståelse?

9. a) Hvem er de 144 000 Rikets arvinger blitt tatt ut blant, og hvilken befaling som Jesus ga, er det i samsvar med? b) Hvilket spørsmål oppstår med hensyn til de språklige ulikheter mellom dem?

⁹ Dette er naturlige, berettigede spørsmål. Men det må i denne forbindelse sies at Bibelen ikke viser hvilke kongelige oppgaver som vil bli delt ut til de enkelte av de 144 000 Kristi medarvinger gjennom den øverste konge, Jesus Kristus. Disse 144 000 Kristi medarvinger er i løpet av de 19 århundrer som har gått siden den kristne menighet ble grunnlagt i år 33, blitt tatt ut blant mennesker som har tilhørt forskjellige nasjoner, folk og stammer, og som har talt mange forskjellige språk. Jesus Kristus sa til sine disipler, som var samlet i Galilea noen dager før han vendte tilbake til himmelen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem.» (Matteus 28: 19, NW) Skal vi tenke oss at Kristi 144 000 medregenter oppe i himmelen, i Rikets herlighet, vil være inndelt i grupper på grunn av språklige ulikheter og trenge tolker? Apostelen Paulus skrev om «menneskers og englers tunger». — 1 Korintierne 13: 1.

10. Hvilket språk vil de 144 000 tale i himmelen, og hva skjer med det språk de talte på jorden?

¹⁰ De oppreiste, herliggjorte 144 000 vil uten tvil alle snakke det samme himmelske språk, en gave som de vil få når de får nye, åndelige legemer ved sin oppstandelse fra de døde. Det betyr ikke at det språk de snakket mens de var på jorden, vil bli utvisket av deres sinn. Nei, for nettopp ved at de kan identifisere seg selv ved hjelp av sitt  tidligere språk, vil hver av dem kunne vite at han er den samme person som tidligere. Ved sin himmelske oppstandelse vil de imidlertid tale det samme språk som Herren Jesus Kristus, og han vil tale det samme språk som sin himmelske Far, Jehova Gud.

ÉN FAMILIE, ETT SPRÅK

11. Hva vil skje med de språkbarrièrer som finnes på jorden i vår tid, i løpet av de 1000 år, hvordan vil det skje, og hvorfor?

¹¹ Språkbarrierene på jorden i vår tid vil på lignende mate bli fjernet under Kristi og hans 144 000 medregenters tusenårige styre. Guds opprinnelige hensikt med jorden var at den skulle være passelig oppfylt av mennesker som talte ett språk, det språk deres første jordiske far, den fullkomne mannen Adam, talte. I Edens hage hadde menneskene ett språk. Etter den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid lot Gud menneskene få en ny, rettferdig start med ett språk, det språk som ble talt av den rettferdige Noah, den tiende mann i slektslinjen fra Adam. Dette ene språk ble talt inntil byggingen av Babels tårn var påbegynt.

12. Hvordan vil Gud oppheve virkningene av det han gjorde med menneskenes språk ved Babels tårn?

¹² Da forstyrret den allmektige Gud enheten blant tårnbyggerne, som hadde gått sammen om å utføre en ond gjerning. Hvordan gjorde han det? Han gjorde det ved å forvirre deres språk og på den måten få dem til å danne grupper som talte ulike språk, og spre seg til forskjellige deler av jorden. (1 Mosebok 11: 1—9) I samsvar med sin opprinnelige hensikt vil Gud igjen gi den menneskelige familie ett språk, det språk som han ga menneskehetens første jordiske far, men de vil få et langt større ordforråd, og det er også mulig at dette språket vil bli beriket ved at forskjellige trekk fra andre språk, språk som Gud innførte ved Babels tårn, vil bli tatt opp i det.

13. Hvem vil midlertidig få språkproblemer, men hvilke velsignelser vil de til slutt få del i?

¹³ For dem som levde før vannflommen, de åtte overlevende etter denne flommen innbefattet, vil ikke dette by på noe stort problem når de blir oppreist fra de døde til  liv på jorden under Guds tusenårige rikes styre. Men for størstedelen av den øvrige delen av menneskeheten vil det bety at den må lære et nytt språk, det språk Gud har til hensikt at menneskene skal tale. Rikets regjering vil imidlertid sørge for gode språklærere, og dette vil derfor ikke utgjøre noe stort problem. Selv små barn som blir oppreist, kan lære dette nye språket helt fra sin tidligste barndom. På den måten vil menneskene kunne snakke med hverandre direkte, og de vil fullt ut kunne forstå de ord og uttrykk de enkelte bruker. Hvilken forenende virkning vil ikke dette ha på den menneskelige familie! Tenk at de alle sammen vil kunne lese de inspirerte hebraiske skrifter * og se hvordan alle profetiene i dem har gått i oppfyllelse, og hvordan de inneholder en nøyaktig historisk beretning som går helt fram til profeten Malakias’ tid! Da vil de som er oppriktige, i likhet med apostelen Paulus kunne si: «La det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner.» — Romerne 3: 4.

14. Hvordan vil de barrièrer som skyldes at menneskene tilhører forskjellige raser, folk og stammer, bli fjernet for dem som får del i den første oppstandelse?

¹⁴ Akkurat som språkbarrièrene vil bli fjernet, vil de barrièrer som skyldes at menneskene tilhører forskjellige raser, nasjoner og stammer, bli fjernet. For de 144 000 Rikets arvinger, som får del i den «første oppstandelse», vil slike barrièrer ikke lenger eksistere. De har alle sammen med kjødet å gjøre. Når de 144 000 blir oppreist, vil de ikke bli oppreist i det kjødelige legeme som de hadde her på jorden, for det står skrevet: «Dette sier jeg [apostelen Paulus], brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.» (1 Korintierne  15: 50) «Har vi [de kristne] òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham dog nå ikke lenger således.» (2 Korintierne 5: 16) De 144 000 Rikets arvinger, som får del i den «første oppstandelse», får del i «guddommelig natur», ikke i den menneskelige natur med alle de barrièrer som er knyttet til den i vår tid på grunn av at menneskene tilhører forskjellige raser, folk og stammer. (2 Peter 1: 4) De vil alle være brødre i en spesiell, himmelsk familie — Guds sønner: «Er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger.» (Romerne 8: 17) Ettersom de får del i «guddommelig natur», vil det være enhet blant dem.

15, 16. a) Hvordan overvinner de 144 000 Rikets arvinger menneskelige, jordiske hindringer som kan ødelegge enheten? b) Hvilken bønn som Jesus ba til Gud med tanke på dem, handler de i samsvar med?

¹⁵ Men selv ikke i den tiden da de blir stilt på prøve i kjødet her på jorden, lar disse 144 000 Rikets arvinger de barrièrer som vanligvis skiller mennesker som tilhører forskjellige raser, folk og stammer, få splitte dem. Etter kjødet er de «disipler av mennesker av alle folkeslag». (Matteus 28: 19, NW) Men de er i første rekke Kristi disipler, og det at de tilhører den eller den rasen, nasjonen eller stammen, kommer i annen rekke for dem. De er Kristi døpte disipler, og dette forener dem jorden over og hjelper dem til å overvinne alle hindringer som skyldes det menneskelige kjød. Det er grunnen til at de erklærer seg nøytrale og inntar en strengt nøytral holdning til de rasemessige og internasjonale konflikter og stammefeider i denne verden og ikke deltar i politikk, hverken på det lokale, det nasjonale eller det internasjonale plan. De lever i samsvar med det Jesus Kristus sa i bønn til Gud med tanke på dem:

¹⁶ «Jeg ber for dem; jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, fordi de er dine . . . Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, liksom jeg ikke er av verden. . . . Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, for at de skal  være ett, liksom vi er ett, jeg i dem, og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, liksom du har elsket meg.» — Johannes 17: 9—23.

DE LEVER I FRED MED HVERANDRE VERDEN OVER

17. a) Hvordan har de 144 000 ikke etterlignet kristenhetens og jødedommens religionsutøvere i forbindelse med kriger? b) Hvilket bibelsk prinsipp vil de som himmelske konger håndheve blant menneskene på jorden?

¹⁷ Det er grunnen til at de 144 000 Rikets arvinger ikke har grepet til våpen og kjempet mot hverandre bare fordi de har bodd i land med regjeringer som har vært innblandet i blodige kriger, slik som katolikker, protestanter og jøder har gjort. De har ikke gått ut for å gjøre disipler med evangeliet eller Bibelen i den ene hånden og et sverd eller et maskingevær i den andre. Selv om de kommer fra mange forskjellige folk, har de handlet i samsvar med det prinsipp som kommer til uttrykk i profetien i Esaias 2: 4: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» Når de har fulgt denne guddommelige regel mens de har vært på jorden, vil de naturligvis sørge for at den blir fulgt når de hersker som konger over jorden, og forlange at deres undersåtter lever i samsvar med det samme fredsbevarende prinsipp.

18. Hvilken annen internasjonal gruppe på jorden følger dette prinsippet i samsvar med apostelen Johannes’ syn?

¹⁸ En stor skare mennesker fra alle nasjoner som nå er forent med levningen av disse Rikets arvinger, og som lever i samsvar med det samme fredsbevarende prinsipp, får nå en forsmak på den lykke dette vil bringe. De utgjør en bemerkelsesverdig gruppe som i samsvar med profetien skulle bli dannet i denne tiden i verdens historie. Apostelen Johannes beskriver den på denne måten: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører  vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet [Jesus Kristus]! . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.» — Åpenbaringen 7: 9—15.

19. Hvilket forhold vil de som den nye ordning vil få sin start med på jorden, allerede stå i til hverandre, og hvilke ord av Peter til dem som elsker livet, vil de gi akt på?

¹⁹ Ettersom Jehova Gud reiser sin beskyttende bolig over denne ’store skare’ i vår tid og fører den trygt gjennom den forestående ’store trengsel’, vil de som får komme levende inn i Guds nye tingenes ordning på jorden, være en fredelig internasjonal skare. De krigførende nasjoner vil da være borte! Det menneskelige samfunn i Guds nye ordning vil få sin start med en «stor skare» overlevende som allerede står i et fredelig forhold til hverandre. Deres kjærlighet til det evige liv vil få dem til å fortsette å leve i samsvar med de ordene som apostelen Peter siterte: «Den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage etter den!» — 1 Peter 3: 10, 11; Salme 34: 13—15.

20. a) Hvilken bibelsk profeti vil Kristus oppfylle, og hva vil han derfor ikke tillate? b) Hvordan vil Kristi styre bli likt Salomos styre?

²⁰ Etter den ’store trengsels’ storm vil en verdensomfattende fred stråle som en regnbue over den rensede jord. Lammet, Jesus Kristus, som skal være Jehovas konge i de 1000 år, vil ikke tillate at denne freden blir forstyrret. Hvis han gjorde det, ville den profetien som for lenge siden ble uttalt angående ham, ikke passe på ham: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» (Esaias 9: 6, 7) La oss huske at  Jesus Kristus er «mer enn Salomo». (Matteus 12: 42) Kong Salomos, Davids sønns, 40 år lange regjeringstid, var preget av fred, i samsvar med selve navnet Salomo, som betyr «fredelig». Jesus Kristus vil imidlertid opprettholde freden i 1000 år.

«OVER DAVIDS TRONE OG OVER HANS KONGERIKE»

21. Hvis trone og rike kan vi ikke se bort fra i forbindelse med fredsfyrstens styre og den fred det vil skape?

²¹ Hvis vi leser Esaias 9: 6, 7 om igjen, legger vi merke til at fredsfyrstens ’herredømme’ skal være «over Davids trone og over hans kongerike». Vi må se forbindelsen mellom denne lovte, evige fred og Davids trone og det kongerike som tilhørte David, som regjerte i Jerusalem fra 1070 til 1037 f. Kr. Denne fred er ikke avhengig av noen president i De forente stater eller av De forente nasjoner, en menneskelaget organisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet. Hva er grunnen til det?

22. a) På grunn av hva ville Jehovas nidkjærhet oppfylle denne profetien? b) Hvilken innstilling hadde David til religion?

²² Grunnen til det er at ’Jehova, hærskarenes Gud’ inngikk en ubrytelig pakt med kong David kort tid etter at denne hadde begynt å herske i Jerusalem. Hva fikk ham til å gjøre det? Vi må huske at David ikke var noen ateist eller agnostiker. Han var en meget religiøs mann, men han var ikke lik de avgudsdyrkende eller polyteistiske ikke-israelittiske nasjoner på hans tid. Hvis du leser de mange salmer eller lyriske dikt som David laget, og som finnes i Salmenes bok, vil du se at David var en helhjertet tilbeder av Jehova, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. I en av sine best kjente salmer, Salme 23, sa David: «[Jehova] er min hyrde, meg fattes intet. Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider.» (Salme 23 1, 6) Og i Salme 40: 9, 10 sa han: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte. Jeg bar budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine lepper; [Jehova], du vet det.»

23, 24. a) Hva ønsket David å gjøre etter at han hadde ført Guds pakts-ark til Jerusalem? b) Hva sa Jehova til David i den forbindelse?

 ²³ Noen måneder etter at kong David hadde gjort Jerusalem til sin hovedstad, lot han den hellige paktens ark, «Guds ark», bli ført opp til Jerusalem og plassert i et telt som var blitt reist i nærheten av det kongelige palass. David tenkte mye på forskjellen mellom sin kongebolig, som var «et hus av sedertre», og det telt hvor Jehovas pakts-ark sto. Til slutt snakket han med profeten Natan om at han ville bygge et tempel som var Jehovas ark verdig. (2 Samuel 7: 1—3) Men Gud sa til David:

²⁴ «Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn. Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo skal være hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager. Han skal bygge et hus for mitt navn.» — 1 Krønikebok 22: 8—10.

25. Hva lovte Jehova å bygge for David som et uttrykk for sin verdsettelse av Davids ønske?

²⁵ Det betydde ikke at Jehova ikke satte pris på Davids ønske om å bygge et hus for tilbedelse til ære for hans navn. Det gjorde han, og for å vise sin verdsettelse gjorde han en pakt eller ga et høytidelig løfte om å bygge David et hus — ikke et bokstavelig hus, men et kongehus i hans slektslinje. Gjennom profeten Natan sa han til kong David: «Nå forkynner [Jehova] deg at [Jehova] vil bygge deg et hus. . . . Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» — 2 Samuel 7: 11—16.

26. Hva sa David i en bønn angående Jehovas navn og hensikt i tilknytning til dette «hus» som et uttrykk for sin verdsettelse?

²⁶ David viste sin verdsettelse av den pakt Gud på den måten inngikk med ham, og sa i bønn til Gud: «Så oppfyll nå, [Jehova] Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: [Jehova], hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener  Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn. For du, [Jehova], hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge meg et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å be denne bønn til deg. Og nå Herre, [Jehova], du er Gud, og dine ord skal bli sannhet og du har lovt din tjener denne lykke. Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, [Jehova], har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.» — 2 Samuel 7: 25—29.

27. Hva sa Jehova gjennom Esaias og senere gjennom Esekiel og til Sedekias for å vise at han ønsket å holde den pakt om Riket som han hadde inngått med David?

²⁷ Jehova Gud hørte Davids bønn. Det er grunnen til at han over 300 år senere gjennom sin profet Esaias erklærte at Jehovas, hærskarenes Guds, nidkjærhet skulle grunnfeste fredsfyrstens herredømme «over Davids trone og over hans kongerike» og støtte det «fra nå av og til evig tid». (Esaias 9: 6, 7) Over 100 år senere, da Davids etterkommeres rike i Jerusalem var i ferd med å bli ødelagt, viste Jehova at han holdt fast ved den pakt om Riket som han hadde inngått med David, ved å erklære at retten til kongedømmet ikke skulle vike fra Davids hus. Gjennom profeten Esekiel sa Jehova til Sedekias, den siste kongen som satt på Davids trone i Jerusalem: «Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer, det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» — Esekiel 21: 25—27.

28. a) Når ble det rike som tilhørte Davids hus, omstyrtet, og hvilket embete hadde Serubabel i Juda 70 år senere? b) Hva profeterte Sakarias om Davids hus?

²⁸ Davids trone ble omstyrtet da Jerusalem ble ødelagt i år 607 f. Kr., og de overlevende jøder ble bortført til Babylon. Sytti år senere ble en levning av gudfryktige jøder utfridd av Babylon og fikk vende tilbake til Juda land og bygge et nytt tempel på det sted i Jerusalem hvor det  første tempel, som var blitt bygd av kong Salomo, hadde stått. Serubabel, Sealtiels sønn, en etterkommer av kong David, ble gjort til stattholder over Juda og Jerusalem. Jehova oppreiste profetene Haggai og Sakarias for at de skulle oppmuntre stattholderen Serubabel til å fullføre gjenoppbyggingen av templet. Jehova, som fremdeles var lojal mot sin pakt om Riket med David, inspirerte profeten Sakarias til å si: «På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.» — Sakarias 13: 1.

29. Når fikk Jerusalem og Juda en edomittisk konge, og hvilket spørsmål kan ha oppstått med hensyn til den pakt om Riket som Gud hadde inngått med David?

²⁹ Det gikk over 400 år, og Palestina ble underlagt de imperialistiske romere. Det romerske senat utnevnte en ikke-jøde, en edomitt, som ble kalt Herodes den store, til konge i Jerusalem og provinsen Judea. Hadde Jehova Gud etter alle disse århundrer glemt pakten med David om et evig rike hvor freden skulle være uten ende? Det hadde nå gått i alt over 1000 år siden Jehova gjorde denne pakten. Var den ikke nå blitt foreldet? Var den ikke blitt ugyldig, slik at den ikke lenger sto ved makt? Mennesker som manglet tro, kan ha tenkt det. Men hvordan så Gud på denne pakten?

KONG DAVIDS EVIGE ARVING BLIR FØDT

30, 31. a) Hvilken slektslinje som utgikk fra kong David, holdt Jehova øye med? b) Hvis datter i slektslinjen merket Jehova seg, og hvem ble hun trolovet med?

³⁰ Gud, som hadde opprettet pakten om Riket, hadde ikke glemt denne pakten; han ville oppfylle sitt paktsløfte til David. Han holdt øye med de mannlige etterkommere av den trofaste kong David, ham som han hadde lovt å bygge et kongehus. Han holdt øye med en av de slektslinjer som utgikk fra David, ikke gjennom kong Salomo, men gjennom en annen av Davids sønner, Natan. Denne bestemte slektslinjen går gjennom 20 andre og frambringer så Serubabel, som ble stattholder i Jerusalem på profeten Sakarias’ tid. Serubabel hadde en sønn som het Resa. Etter  denne fulgte en ubrutt slektslinje gjennom 16 andre, og så ble Eli, sønn av Mattat, født. (Lukas 3: 23—31) Deretter merket Gud seg en datter av Eli, ikke en mannlig etterkommer. Hun ble født i byen Betlehem i den romerske provinsen Judea i den siste halvdel av det første århundre før Kristus og het Maria.

³¹ Senere kom Maria til å flytte nordover, til byen Nasaret i den romerske provinsen Galilea. Der nådde hun gifteferdig alder og ble trolovet med en tømmermann som het Josef, sønn av Jakob, som bodde i Nasaret.

32. Hvorfor var det passende at Maria ble trolovet med Josef, og hvilket spørsmål oppsto nå angående Davids arving?

³² Denne trolovelsen var meget passende. Hvorfor det? Fordi Josef, selv om han var en ringe tømmermann i den ubetydelige byen Nasaret, var en etterkommer av kong David, ikke gjennom Natan, men gjennom Davids første kongelige etterfølger, Salomo. Josef hadde således juridisk rett til sin forfader kong Davids trone. Skulle Josef nå bli den direkte, kjødelige far til kong Davids lenge lovte evige arving?

33, 34. a) Hvorfor viste Jehova at han var med Maria? b) Hvilken profeti som Jakob uttalte på sitt dødsleie, begynte nå å gå i oppfyllelse?

³³ Før bryllupet fant sted og Josef førte Maria fra hennes hjem til det hjem han hadde gjort i stand til henne som hans lovformelige hustru, hendte noe høyst uvanlig, noe som mennesker i vår vitenskapelige tidsalder, nå i det 20. århundre, nekter å tro. Dette hendte mot slutten av år 3 f. Kr. Det var et tidspunkt som Gud hadde fastsatt, et tidspunkt han lenge hadde ventet på. Da viste det seg plutselig at Gud var med Maria, Elis datter, ikke bare på grunn av at denne jødiske piken var en gudfryktig kvinne, men også på grunn av at hun tilhørte Davids kongelige slekt og Juda stamme. Det som fant sted, førte derfor til at det patriarken Jakob i sin tid under inspirasjon profeterte om sin fjerde sønn, Juda, gikk i oppfyllelse. Det var i år 1711 f. Kr. den døende Jakob sa om Juda:

³⁴ «En ung løve er Juda . . . hvem våger å vekke ham? Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra  hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.» — 1 Mosebok 49: 8—10.

35, 36. a) Hvilket mirakel hadde Gud gjort for Elisabet, Marias tilårskomne slektning? b) Hva sa engelen Gabriel til Maria angående Guds hensikt med Davids trone?

³⁵ Hvordan viste Gud at han var med Maria, denne unge jomfruen som tilhørte Juda stamme og Davids kongelige slekt? Gud gjorde noe for Maria som var større enn det han hadde gjort for en tilårskommen slektning av Maria som het Elisabet, den levittiske presten Sakarias’ hustru. Gud hadde på mirakuløs måte gitt Sakarias og Elisabet forplantningsevnen tilbake, slik at Elisabet nå var gravid i sjette måned og snart skulle føde en sønn som senere skulle bli kalt døperen Johannes. Hva gjorde så Gud for den jødiske jomfruen Maria, som ennå bare var trolovet med tømmermannen Josef? Legen Lukas forteller:

³⁶ «I den sjette måned ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord, og grunnet på hva dette skulle være for en hilsen. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 26—33.

37. Hva sa Gabriel da han forklarte at Maria skulle føde en sønn som ikke skulle ha noen jordisk far?

³⁷ Dette betydde at Marias tilkommende mann, Josef, ikke skulle være Jesu kjødelige far! Hva? Skulle en sønn bli født uten en jordisk far? For å forklare Maria hvordan denne mirakuløse fødselen, denne jomfrufødselen, skulle finne sted, sa engelen Gabriel videre: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge  deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nå i sin sjette måned. For ingenting er umulig for Gud.» — Lukas 1: 34—37.

38. Hva skjedde nå med Maria, og hvis Sønn skulle hennes barn være?

³⁸ Var Maria villig til å bli den jordiske mor til den som skulle bli kong Davids evige arving? Lukas 1: 38 sier: «Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; meg skje etter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.» Deretter kom den hellige ånd over Maria, og den Høyestes kraft overskygget henne. Hun ble således gravid på mirakuløst vis og ikke ved sin tilkommende mann, Josef. Det betydde at Jehova Gud, den Høyeste, var Far til barnet Jesus, som hun nå hadde unnfanget. Andre inspirerte skriftsteder viser at Jehova Gud overførte sin elskede, himmelske, enbårne Sønns liv til en eggcelle i Marias morsliv, så hun ble fruktsommelig. (Johannes 3: 16; Filippenserne 2: 5—11, NW) Det var derfor ’det hellige som skulle fødes, skulle kalles Guds Sønn’. Dette fant alt sammen sted til Guds fastsatte tid, slik som det står skrevet: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven [Moseloven].» — Galaterne 4: 4.

DEN EVIGE ARVING TIL PAKTEN OM RIKET

39. a) Hvem skulle gjøre Marias sønn, Jesus, til konge over Jakobs hus? b) Hvilken rett arvet Jesus gjennom Maria?

³⁹ Det engelen Gabriel sa til Maria, viste tydelig at hennes sønn, Jesus, skulle bli kong Davids evige arving: «Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Det var ikke jødene for 1900 år siden og heller ikke de kjødelige jøder i vår tid som skulle gi Jesus hans forfader Davids trone. Hans himmelske Far, Jehova Gud, skulle gi ham denne Rikets trone, hvorfra David bare hadde hersket over «Jakobs hus», de 12 Israels stammer, som patriarken Jakob var stamfar til. På grunn av den jødiske jomfruen Marias  avstamning ble hennes førstefødte sønn, Jesus, således født i Davids kongelige slektslinje og fikk etter kjødet retten til Davids rike. Dette blir bekreftet av det apostelen Paulus ble inspirert til å skrive om det gode budskap fra Gud: «Om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt, som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» — Romerne 1: 1—4.

40. a) Hva følte Josef seg forpliktet overfor Gud til å gjøre med Marias sønn, Jesus, og hva ga han dermed Jesus? b) Hvis sønn omtaler Lukas Josef som, og hvorfor?

⁴⁰ Da det viste seg at Maria var gravid, fikk hennes trolovede en forklaring, og det ble sagt til ham at han skulle ta Maria til seg som sin hustru. Han gjorde det der i Nasaret. Han var klar over at han var forpliktet overfor Gud til å adoptere Guds Sønn, som Maria fødte, som sin egen, førstefødte sønn og derved gi Jesus den juridiske rett til Davids trone, ettersom han selv var en etterkommer av David gjennom Salomo. * (2 Samuel 7: 13—16) Det var det Josef gjorde ved at han lot Jesus bli omskåret på den åttende dag etter fødselen og ga ham navnet Jesus, og også ved at han på den 40. dag etter fødselen framstilte barnet Jesus i templet i Jerusalem, hvor han selv og Maria gjennomgikk de foreskrevne renselsesseremonier. (Matteus 1: 17—25; Lukas 2: 21—24) Det er grunnen til at Jesus ble kalt «Josefs  sønn». (Johannes 1: 46; 6: 42) Det er også grunnen til at legen Lukas i sin beretning om Jesu Kristi slektsregister sier: «Og Jesus selv var omkring 30 år da han begynte sin gjerning, og han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli.» (Lukas 3: 23) Josef, som i virkeligheten var sønn av en mann som het Jakob, ble også kalt «sønn av Eli» ettersom han hadde giftet seg med Elis datter Maria og derfor var Elis svigersønn.

41. Hvor ble han som ble kalt «Jesus fra Nasaret», født i år 2 f. Kr.?

⁴¹ Jesus ble senere kalt «Jesus fra Nasaret» og «Jesus fra Nasaret i Galilea». (Johannes 19: 19; Matteus 21: 11) Betyr dette at Jesus var født i Nasaret? Nei, for i år 2 f. Kr., før Jesus ble født, måtte hans mor, Maria, og hennes mann, Josef, dra ned til Betlehem for å la seg registrere i lydighet mot den romerske keisers, Augustus’, befaling. Grunnen til det var at de begge var født i Betlehem i Juda. Jesus kom på den måten til å bli født i Betlehem, som ble kalt «Davids stad», fordi David, Isais sønn, var blitt født der. — Lukas 2: 1—7.

42, 43. Hvem foruten Gabriel vitnet om at Marias sønn skulle være Guds Messias?

⁴² Engelen Gabriel var ikke den eneste som vitnet om at denne Jesus, Marias sønn, skulle være Messias eller Kristus, den salvede som skulle bli den evige arving til Davids trone og rike. Den natten da Jesus ble født, omkring 1. oktober i år 2 f. Kr., bekreftet en annen engel dette. Denne herlige engelen viste seg for noen hyrder som fortsatt hadde sine hjorder ute på markene i nærheten av Betlehem på den tiden av året.

⁴³ Engelen sa til de forferdede hyrdene: «Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!» — Lukas 2: 8—14.

44. Hvorfor ble barnet Jesus ført til Egypt, og hvordan gikk det til at han ble tømmermann i Nasaret?

 ⁴⁴ Satan Djevelen merket seg at denne Guds Sønn, som skulle bli «Kristus, Herren», var født. Ettersom han fryktet for sitt herredømme over denne verden, forsøkte han å få barnet Jesus drept en tid etter at det var blitt framstilt i templet i Jerusalem, og det redskap han benyttet, var den mistenksomme kong Herodes den store. Guds engel sa derfor til Josef at han straks skulle flykte til Egypt sammen med moren og barnet. Etter at kong Herodes var død, sa Guds engel til Josef at han skulle vende tilbake til sitt folks land. Men ettersom kong Herodes’ sønn Arkelaus hersket over den romerske provinsen Judea, Betlehem innbefattet, dro Josef forbi Betlehem og vendte tilbake til Nasaret i provinsen Galilea. Der vokste Jesus opp, og han ble kalt en nasareer. Der arbeidet den framtidige kongen som tømmermann. — Matteus 2: 1—23; 13: 55; Markus 6: 1—3.

45. a) Hva trengte Jesus i likhet med David for virkelig å kunne bli Messias eller Kristus? b) Når og hvorfor gikk Jesus til Jordan-elven for å bli døpt?

⁴⁵ Tittelen «Kristus» eller «Messias», som betyr «den salvede», kunne imidlertid ikke anvendes på Jesus før han virkelig var blitt salvet. Hans forfader hyrden David fra Betlehem var blitt salvet av Guds profet Samuel mange år før han ble satt på tronen som konge i Israel. (1 Samuel 16: 1—3; 2 Samuel 2: 1—4; 5: 1—3) På lignende måte var det med Jesus. I hans 30. år som et fullkomment menneske begynte hans slektning døperen Johannes å kunngjøre Guds rike og også å døpe. Hans kunngjøring lød: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matteus 3: 1, 2) På grunn av denne kunngjøringen visste Jesus at den tid hadde kommet da han utelukkende skulle konsentrere seg om Guds messianske rikes interesser. Da han nærmet seg slutten av sitt 30. år som menneske, forlot han Nasaret og dro til Johannes, som døpte i Jordan-elven. Hvorfor gjorde han det? Ikke for å bli døpt som et symbol på at han angret synder som han hadde begått, for han hadde ingen synd, men for å symbolisere at han framstilte seg selv helt og  fullt for Jehova Gud for å gjøre hans vilje i forbindelse med «himlenes rike», Guds rike. Johannes forsto ikke dette. Vi leser derfor:

46. a) Hvordan ble Jesus der ved sin dåp Messias eller Kristus? b) Hvorfor omtalte Gud der den døpte Jesus som sin Sønn?

⁴⁶ «Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Men da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede i hvem jeg har velbehag.» (Matteus 3: 13—17) Ved at Guds ånd nå kom ned over den døpte Jesus, ble han salvet, ikke av døperen Johannes, men av Gud. På den måten ble han Messias, Kristus, den salvede. Dette var om høsten i år 29 e. Kr. Gud kunngjorde da også at Jesus var hans Sønn, for ved sin ånd hadde han nå avlet ham for at han skulle være hans åndelige Sønn. (Johannes 1: 32—34) Jesus var nå en åndelig Messias eller Kristus og hadde en høyere stilling enn en menneskelig Messias.

47. Hvilke tilbud om å bli bare en jordisk Messias nektet Jesus å ta imot, og hvilket arbeid gikk han i gang med, i samsvar med sin salvelse?

⁴⁷ Forsøkte Jesus Kristus nå å gjøre seg til en jordisk konge «over Jakobs hus» i Jerusalem? Nei! Da han ble fristet ute i ørkenen, nektet han å ta imot Satan Djevelens tilbud om å gjøre ham til konge, ikke bare over Jakobs hus, men over alle denne verdens riker. (Matteus 4: 1—11; Lukas 4: 1—13) Da flere tusen jøder senere ønsket å gjøre ham til sin jordiske konge, etter at de på mirakuløst vis var blitt mettet av ham, trakk han seg tilbake fra dem. (Johannes 6: 1—15) Han visste at hans rike skulle bli opprettet av Jehova Gud, han som hadde salvet ham til å være den messianske konge. Jesus Kristus, som var klar over hvilket forberedende arbeid som nå påhvilte ham etter at han var  blitt salvet med Guds ånd, dro på en fredelig måte omkring i det land som tilhørte «Jakobs hus», og forkynte Guds rike. Dette gjorde han spesielt etter at døperen Johannes var blitt fengslet i år 30.

48. Hvilken profeti av Esaias leste han for nasareerne i synagogen i Nasaret, og hva bestrebet han seg på å gjøre i den tiden han hadde igjen å leve på jorden?

⁴⁸ I synagogen i Nasaret leste han profetien i Esaias 61: 1, 2 for nasareerne: «Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.» Dette utgjorde temaet for den preken som den døpte Jesus nå holdt, og som han innledet med ordene: «I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» (Lukas 4: 16—21) Ved dette lot han innbyggerne i hans tidligere hjemby forstå at han var Jehovas salvede, Messias, Kristus. I hele den tiden som gjensto av hans liv på jorden som menneske, bestrebet han seg på å fullføre det oppdrag han hadde fått da Jehova salvet ham med sin ånd.

49, 50. a) Samlet Jesus en hær for å gjenopprette Israels rike? b) Hvordan forklarte Jesus for Pilatus at han var konge til tross for at han ikke kjempet for et rike?

 ⁴⁹ Han blandet seg følgelig ikke opp i denne verdens politikk, og han samlet ikke i likhet med makkabeerne en hær for å forsøke å fordrive romerne fra landet og gjenopprette Davids rike i Jerusalem. Hvorfor gjorde han ikke det?

⁵⁰ Det forklarte han for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus, som han var blitt overgitt til av sine religiøse fiender for å bli henrettet som en som hadde gjort opprør mot Romerriket. Som svar på landshøvdingens spørsmål: «Er du jødenes konge?» sa Jesus til slutt: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» Da sa Pilatus: «Så er du dog konge?» Jesus vitnet om sannheten og sa at det forholdt seg slik. Han svarte: «Du sier det; jeg er konge.» Ja, han var konge i et rike som ikke var noen del av den verden hvor Romerriket da var verdensmakt. — Johannes 18: 33—37.

51, 52. a) Hva ga Jesus sine «tjenere» befaling om å gjøre? b) Sa Jesus til sine 12 apostler og senere til de 70 evangelister at de skulle delta i politisk virksomhet, eller at de skulle utføre et evangeliseringsarbeid, og hvordan skulle de utføre sitt oppdrag?

⁵¹ Hvem siktet Jesus til med ordene «mine tjenere»? Han siktet til sine ubevæpnede disipler, de 12 apostler («utsendinger») innbefattet. Han oppfordret disse til også å holde seg borte fra denne verdens politikk og dens stridigheter og i stedet gå inn for den fredelige forkynnelsen av det gode budskap om Guds lovte rike.

⁵² Da han ved en anledning sendte ut de 12 apostler, sa han ikke til dem at de skulle organisere en underjordisk, politisk bevegelse og få jødene til å gjøre opprør, men han sa: «Når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» (Matteus 10: 1—8) Da Jesus senere sendte ut 70 andre evangelister, ga han dem lignende instrukser og  fortalte dem hva de skulle forkynne. Han sa: «Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hva de setter fram for eder, og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!» — Lukas 10: 1—9.

53, 54. a) Hvilken forkynnelse forutsa Jesus skulle bli utført da han kom med sin profeti om sitt nærvær og om avslutningen på tingenes ordning? b) Hva kan de som deltar i denne forkynnelsen, ikke blande seg opp i? Begrunn svaret.

⁵³ Den 11. nisan i år 33, like før sin død på påskedagen kom Jesus med sin bemerkelsesverdige profeti om sitt framtidige nærvær og avslutningen på tingenes ordning. I denne profetien unnlot han ikke å fortelle om det enestående arbeid som hans tjenere, hans disipler, skulle utføre, for han sa: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matteus 24: 3—14) Denne verdensomfattende forkynnelse av Riket må bli utført av hans disipler før den fullstendige ende på denne tingenes ordning kommer: «Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.» (Markus 13: 10) Når de på en fredelig måte forkynte om Riket blant alle folkeslag, kunne de ikke blande seg opp i verdslig politikk og ta parti i internasjonale konflikter.

⁵⁴ I likhet med sin leder, Jesus Kristus, skulle de bare forkynne evangeliet eller det gode budskap om Guds messianske rike. De fikk ikke makt eller myndighet til å opprette dette rike over jorden. Det skulle ikke være en jordisk regjering; det var «ikke av denne verden». Det skulle være en himmelsk regjering som skulle herske med overmenneskelig makt over hele menneskeheten. Følgelig var det bare den Høyeste, himmelens Gud, som kunne danne denne messianske regjering, som skulle herske over alle jordens innbyggere.

55. Kan noen med rette hevde at Jesus ikke levde i samsvar med sin salvelse og ikke oppfylte Bibelens profetier og derfor ikke er kvalifisert til å herske over hele menneskeheten?

⁵⁵ Hvem i himmelen eller på jorden kan kritisere det liv Messias, Kristus, levde mens han var på jorden? Hvem kan finne feil ved ham som ble salvet til å herske som konge  over hele menneskeheten i 1000 år? Hvem kan med rette komme med innvendinger mot at han blir det tusenårige rikes konge, som om han ikke skulle være verdig en slik oppgave eller kvalifisert for den? Ingen kan gjøre det. Apostelen Peter pekte i en samtale med den romerske høvedsmannen Kornelius og hans hedenske venner på det ulastelige liv Jesus Kristus levde da han var på jorden. Han sa: «Det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea etter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea etter den dåp som Johannes forkynte — hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham. Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem.» (Apostlenes gjerninger 10: 37—39) Alle vitnesbyrd viser at Jesus Kristus fullførte alt det han ved sin salvelse hadde fått i oppdrag å utføre, da han var på jorden. Han oppfylte alle profetier i Bibelen som gjaldt ham, også dem som viste at han skulle lide martyrdøden.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]