Kapittel 16

Profetien om «tegnet» nærmer seg sin fullstendige oppfyllelse

1. Hvorfor kan vi være takknemlige for at Jesu apostler stilte Jesus det spørsmålet vi finner i Matteus 24: 3?

VI SOM lever nå, kan være takknemlige for at Jesu Kristi apostler stilte Jesus spørsmålet: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) Som svar på deres spørsmål kom Jesus med en omfattende, detaljert profeti hvis nøyaktighet forbauser oss når vi ser den gå i oppfyllelse nå i det begivenhetsrike 20. århundre. Dens oppfyllelse hjelper oss til med sikkerhet å fastslå hvor vi befinner oss i forhold til gjennomføringen av Guds hensikt med den lidende menneskehet. Når vi ser det ’tegn’ som Kristus forutsa, blir vi styrket i troen på at vi virkelig lever i tiden for hans usynlige «nærvær» i ånden og i «avslutningen på tingenes ordning».

2. Hvor er «tegnet» med alle dets trekk beskrevet, og hvilken del av beretningen skal vi nå behandle?

² Hele det detaljerte «tegnet» er nå i ferd med å tre så tydelig fram at ingen oppmerksom iakttager kan ta feil av det. «Tegnet» har mange trekk, slik det framgår av Matteus’ beretning, kapitlene 24 og 25, Markus’ beretning, kapittel 13, og Lukas’ beretning, kapittel 21, og det har gått nesten en generasjon før alle trekk ved det fullt ut har kommet til syne. I de foregående kapitlene har vi behandlet de trekk ved «tegnet» som er beskrevet i Matteus’ beretning, kapittel 25. La oss nå betrakte de trekk ved det som er omtalt i Matteus, kapittel 24, og i de parallelle beretningene som ble skrevet av Markus og Lukas.

3, 4. Hva siktet disiplene til da de spurte Jesus: «Når skal disse ting skje?»?

 ³ Da Kristi apostler innledet sitt spørsmål med ordene: «Si oss: Når skal disse ting skje?», henviste de til noe Jesus hadde profetert om den samme dagen, tirsdag den 11. nisan i år 33. Etter at han i templet i Jerusalem hadde fordømt de hyklerske skriftlærde og fariseerne, sa han: «Se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; noen av dem skal I slå i hjel og korsfeste [pelfeste, NW], og noen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, for at det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias’, Barakias’ sønns blod, han som I slo i hjel mellom templet og alteret; sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene, og steiner dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke. Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nå av skal I ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»

⁴ Før han forlot templet eller huset for tilbedelse, kom han med enda en viktig profeti. Vi leser: «Og Jesus gikk ut av templet og dro derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger. Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes stein på stein som ikke skal brytes ned.» — Matteus 23: 34 til 24: 2.

5. Hva sa Jesus om byen Jerusalem da han i triumf red innover mot den?

⁵ Bare to dager tidligere, søndag den 9. nisan, da han i triumf red innover mot Jerusalem, hadde han stanset opp og grått over byen på grunn av den ødeleggelse som ventet den. Han forutsa den fryktelige ødeleggelse som romerne ville føre over den i år 70, med disse ord: «For de dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp om deg [bygge en befestning omkring deg med spisse staker, NW] og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og  slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne stein på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.» — Lukas 19: 41—44.

6. Hvordan virket disse forutsigelsene på de omskårne, kjødelige jødiske disipler, og hvilke spørsmål oppsto i deres sinn?

⁶ For Kristi apostler, som var kjødelige, omskårne jøder lød dette foruroligende. Alt det blod som var blitt utgytt i løpet av jødenes historie og før den tid, skulle komme over den generasjon de tilhørte. Nøyaktig når skulle det skje? Det ønsket de å få vite. De trodde og bekjente at Jesus var Messias, den salvede, Kristus. Men profetien om at Jerusalem skulle ødelegges, vitnet om at han ikke ville opprette sitt messianske rike i denne byen. Han talte om at de ikke skulle se ham «fra nå av», men også om at han skulle komme «i Herrens navn». Når ville han igjen være nærværende og ivareta sin oppgave som Messias? Den kommende ødeleggelse av byen Jerusalem og dens tempel ville uten tvil bety slutten for den jødiske tingenes ordning. Når den hellige by og det hellige tempel ble ødelagt, kunne det jødiske presteskap i levitten Arons slekt komme til å være blant de Jerusalems «barn» som ville bli ’slått til jorden’, eller i hvert fall bli forhindret fra å utføre sin tjeneste i templet. Det er ikke noe å undres over at apostlene ikke bare forhørte seg nærmere om ødeleggelsen av byen Jerusalem og dens tempel, men også spurte: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?»

7. Hvorfor var det på sin plass at apostlene stilte spørsmål angående «avslutningen på tingenes ordning»?

⁷ Det var på sin plass å stille disse spørsmålene, for Jesus hadde virkelig kommet i en tid som kunne betegnes som «avslutningen» på den jødiske tingenes ordning. Andre skriftsteder omtaler denne tidsperioden på lignende måte. Hebreerne 9: 26—28 (NW) viser at Jesus ikke behøvde å ofre seg selv flere ganger, og sier så: «Ellers måtte han lide ofte fra verdens grunnleggelse av. Men nå har han tilkjennegitt  seg én gang for alle ved avslutningen på tingenes ordninger for å ta bort synden ved å ofre seg selv. . . . så ble også Kristus ofret én gang for alle for å bære manges synder.» Og 1 Korintierne 10: 11 (NW) sier: «Nå fortsatte disse ting å hende dem som eksempler, og de ble skrevet til advarsel for oss, som endene på tingenes ordninger er kommet til.» Regnet fra det år Jesus kom med sin profeti, hadde den jødiske ordning 37 år igjen, mindre enn en generasjon med en levetid på 40 år. Jerusalem ble inntatt og ødelagt av romerne den 7. elul (eller den 30. august i år 70 ifølge den gregorianske kalender). Hvor mange av Kristi apostler som hadde unngått martyrdøden og fortsatt levde da denne fryktelige begivenheten fant sted, forteller ikke Bibelen noe om.

EN TID MED PRØVER OG ULYKKER

8. Hva beskrev Jesus først da han besvarte apostlenes spørsmål?

⁸ Som svar på apostlenes spørsmål beskrev Jesus først de begivenheter som ville føre til Jerusalems ødeleggelse i løpet av den daværende generasjon. «Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke noen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill. Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.» — Matteus 24: 4—6.

9. Hva ville jøder som ga seg ut for å være Messias, ikke representere, og hvilken utfrielse ville ikke komme ved dem?

⁹ Det ville framstå jøder som hevdet, ikke at de var Jesus som hadde kommet igjen i kjødet, men at de var den lovte Messias eller Kristus. Men hverken apostlene eller deres meddisipler skulle la seg villede av slike menn som gjorde seg selv til Messias eller Kristus, for deres tilstedeværelse ville ikke representere Jesu Kristi «nærvær» eller parousia og ville heller ikke føre til utfrielse for det jødiske folk. Det jødiske opprør mot romerne i år 66 var en følge av slike messianske bestrebelser, men det førte til at Jerusalem ble  ødelagt, og til at det jødiske folk ble atspredt. Det villedte folket ble dypt skuffet i sine messianske forhåpninger.

10. Hva sa Jesus om kriger, og hvorfor skulle ikke disiplene la seg skremme av slike ting?

¹⁰ I løpet av disse 37 årene ville det forekomme en rekke kriger, både kriger som ble utkjempet i disiplenes umiddelbare nærhet, slik at de kunne høre larmen fra dem, og kriger som de bare hørte om. Men selv om disse krigene ville berøre det jødiske folks situasjon, ville de ikke direkte føre til enden på den jødiske tingenes ordning. Disiplene skulle derfor ikke la seg skremme til å handle overilt. «Enden er ikke enda.»

11. Hva sa Jesus skulle være «begynnelsen til veene»?

¹¹ «For,» sa Jesus og utdypet det han nettopp hadde sagt om kriger og rykter om kriger, «folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» — Matteus 24: 7, 8. Se også Markus 13: 8.

12, 13. a) Skulle de ting som utgjorde «begynnelsen til veene», bare berøre en bestemt del av befolkningen? b) Hva ville skje med disiplene fordi de forkynte om Messias og fulgte ham?

¹² Disse sørgelige begivenhetene skulle bare være «begynnelsen til veene», for enden var «ikke enda». Alt dette skulle bare være et forvarsel, ikke den endelige katastrofe. Det som er nevnt her, skulle berøre folk i sin alminnelighet, men det skulle også skje andre ting, ting som spesielt ville berøre Jesu disipler, fordi de forkynte den sanne Messias eller Kristus og fulgte i hans fotspor. Jesus sa derfor videre:

¹³ «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Og dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden  komme.» — Matteus 24: 9—14. Jevnfør Markus 13: 9—13.

14. a) Hvor får vi bekreftet at disse ting fant sted i løpet av den daværende generasjon? b) Hva måtte skje før enden kunne komme for Jerusalem og den jødiske ordning?

¹⁴ Den bok i Bibelen som blir kalt «Apostlenes gjerninger», og som ble skrevet av legen Lukas omkring år 61, bekrefter at disse profetiske ordene av Jesus Kristus ble oppfylt i løpet av den daværende generasjon. Andre bøker i Bibelen, inspirerte brev som ble skrevet av apostlene og andre disipler før Jerusalems ødeleggelse i år 70, bekrefter beretningen i Apostlenes gjerninger og føyer til flere vitnesbyrd om de kristnes lidelser og den forfølgelse de ble utsatt for, og om internasjonalt hat mot kristendommen. Det gode budskap om Guds rike var blitt spredt fra Midtøsten til Lilleasia og det øvrige Asia, Afrika, Europa og øyene i Middelhavet. Rikets budskap hadde nådd ut over hele den bebodde jord. Det førte riktignok ikke til at hele verden ble omvendt til kristendommen, noe som heller aldri hadde vært meningen, men det førte til at det ble avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Kolossenserne 1: 6, 23, NW) Først når denne prisverdige bedrift var fullført av de frimodige kristne vitner, kunne enden komme for Jerusalem og den jødiske tingenes ordning.

ET FORVARSEL OM AT JERUSALEMS ANNEN ØDELEGGELSE VAR NÆR

15. Hva ville ifølge Jesus være et tegn på at ødeleggelsen av Jerusalem og den jødiske ordning var nær forestående, og hva sa han at disiplene deretter skulle gjøre?

¹⁵ Etter at Jesus nokså inngående hadde fortalt om hva som ville skje før «enden» kom, pekte han nå på noe ganske bestemt som ville vise at enden på den tingenes ordning som var bygd opp omkring byen Jerusalem og dens tempel, var umiddelbart forestående. Han sa: «Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet [den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, NW], som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn — den som leser det, han se til å  skjønne det! — da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noe fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! Men be at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!»

16. Hvorfor skulle de kristne jøder og proselytter følge Jesu råd og i hast forlate Jerusalem og Judea?

¹⁶ Hvorfor var det så viktig at de kristne jøder og proselytter i den romerske provinsen Judea i største hast og uten å ta med seg unødige byrder forlot provinsen og dro direkte opp i fjellene utenfor den og søkte tilflukt der? Jesus fortsatte: «For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» — Matteus 24: 15—22.

17. a) Hvorfor skulle apostlene og deres medkristne ikke ignorere dette rådet Jesus ga? b) Hvilket viktig spørsmål oppstår nå?

¹⁷ Dette rådet som Jesus ga, skulle apostlene og de øvrige disiplene ikke glemme eller ignorere. Hvis noen av dem nølte med å flykte fra Judea etter at de hadde sett den avskyelige ting stå på et hellig sted, kunne det koste dem livet, de hadde ikke noen garanti for at de kom til å være blant de forholdsvis få som omtales som det «kjød» som skulle bli frelst bare fordi trengselens dager ble forkortet. Men hva var den «avskyelige ting» som når den sto på det hellige sted, ville vise at det ikke var lang tid igjen til den ødeleggende ’store trengsel’?

18, 19. a) Gjennom hvem var denne avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, allerede blitt forutsagt, og hvor? b) Hvordan viste Jesus ifølge Lukas hva denne avskyelige ting skulle være?

¹⁸ Jesus lot ikke sine tilhørere være i tvil om hva han siktet til. Han sa at det var den avskyelige ting ’som profeten Daniel hadde talt om’. (Matteus 24: 15) Den «avskyelige ting» (NW) eller «vederstyggelighet» som profeten Daniel omtaler i forbindelse med Jerusalems annen ødeleggelse (noe som spesielt tydelig framgår av den greske oversettelsen  Septuaginta), * blir beskrevet i Daniel 9: 26, 27. Den verdslige historie viser at denne «avskyelige ting» var de hedenske romerske hærstyrker under deres «fyrste». At dette er den rette forklaring av profetien, forstår vi når vi sammenligner Matteus’ gjengivelse av denne delen av Jesu profeti med Lukas’ gjengivelse av den. Lukas 21: 20—24 sier:

¹⁹ «Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; for dette er gjengjeldelsens dager, for at alt det som skrevet er, skal bli oppfylt. Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådd av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» — Se også Markus 13: 14—20.

20, 21. a) Når så de kristne jøder i Judea den avskyelige ting stå på et «hellige sted»? b) Hvor lenge sto denne avskyelige ting der?

²⁰ Det var i år 66 de kristne jøder i Jerusalem og Judea begynte å se den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted» (NW), nemlig i og omkring Jerusalem. I det året gjorde de ikke-kristne jøder i sine messianske bestrebelser opprør mot Romerriket. Dette førte til at den romerske hærføreren Cestius Gallus dro ned fra Syria og omringet Jerusalem med «krigshærer». Det skjedde mens jødene feiret løvsalenes høytid, som varte fra 15. til 21. tisjri, som det året svarte til 22. til 28. oktober (ifølge den gregorianske  kalender). Cestius Gallus slo leir «50 stadier» fra den høytidsfeirende byen. Jødene, som var godt bevæpnet, dro ut og angrep romerne og tilføyde dem en del skader.

²¹ Gallus ble nå «på samme sted i tre dager». Deretter tvang han jødene tilbake til Jerusalem og førte sine tropper helt innpå byen. Men det var først på den siste dag i måneden tisjri (omkring 5. november) at han førte sine tropper inn i byen. Nå befant han seg virkelig på et sted som var «hellig» for jødene. I fem dager angrep romerne tempelmuren, og på den sjette dag underminerte de den. Dette var virkelig et angrep på det jødene betraktet som helligst av alt. Romerne kunne nå med letthet ha inntatt hele byen men plutselig, tilsynelatende uten noen grunn, brøt Gallus opp og trakk seg tilbake. De triumferende jødene forfulgte nå romerne og tilføyde dem betydelige tap, slik at tilbaketoget ble forvandlet til en vill flukt. * Dette var et ydmykende slag for de stolte romerske verdenserobrerne. Jerusalem var befridd! Til minne om dette lot jødene gjøre noen nye sølvsekler som på den ene siden hadde påskriften «Jerusalem, det hellige».

22. Hvorfor lot de kristne jøder seg ikke bedra av at Jerusalem gjenvant sin uavhengighet, og hva gjorde de for å komme i sikkerhet?

²² Lot de kristne jøder som bodde i Jerusalem og i provinsen Judea, seg bedra av at dette jødiske område nå igjen var blitt selvstendig? Nei, i hvert fall ikke de som hadde lagt seg Jesu profeti og hans råd på hjerte. De hadde med egne øyne sett den hellige by Jerusalem bli omringet av krigshærer. De hadde sett den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», med dens felttegn, som soldatene æret som guder, stå «på et hellig sted», ’der hvor den ikke burde’. (Markus 13: 14) De visste derfor at ’Jerusalems ødeleggelse var nær’. (Lukas 21: 20) Det var nå på høy tid at de dro ut av byen, eller at de ikke dro inn i den, at de flyktet fra hele provinsen Judea til fjellene utenfor den, for eksempel mot øst, over Jordan-elven til provinsen Perea.  Der, utenfor det truede området, kunne de kristne jøder fortsette å forkynne det gode budskap om Guds sanne messianske rike i stedet for å gå til grunne sammen med de dødsdømte, vantro jøder.

23, 24. a) Hvorfor varte Judeas uavhengighet ikke lenge? b) Hvor alvorlig og faretruende ble situasjonen under Jerusalems beleiring?

²³ Jødenes uavhengighet i Judea viste seg å bli av kort varighet. Etter Cestius Gallus kom den romerske hærføreren Vespasian til å lede krigen mot jødene, og han nådde Palestina i begynnelsen av det etterfølgende år, år 67. Mens han bestrebet seg på å underlegge seg det øvrige av landet, hadde jødene anledning til å styrke sitt forsvar. En tid etter keiser Neros død i år 68, ble Vespasian utropt til keiser. Han forlot Palestina og dro til Roma, som han nådde fram til i midten av år 70. Kommandoen over de romerske hærstyrker i Syria hadde han overdratt til sin sønn Titus. Den jødiske påske i år 70 nærmet seg, og de ikke-kristne jøder strømmet til Jerusalem for å feire høytiden der. Da kom Titus med fire legioner soldater, og de høytidsfeirende jødene ble innesperret i byen. For å sulte ut de opprørske jødene gjorde han det Jesus hadde forutsagt; han bygde ’en befestning med spisse staker’, som var åtte kilometer lang og nådde rundt byen, slik at jødene ikke kunne flykte.

²⁴ Situasjonen for de jøder som var innesperret i Jerusalem, ble fortvilt. Den jødiske historieskriveren Flavius Josephus, som levde i det første århundre, gir i sine verk en levende beskrivelse av de redsler som ble en følge av den romerske beleiring. Flere og flere jøder mistet livet. Det så ut til at hvis beleiringen ikke snart opphørte, ville «intet kjød» inne i den beleirede byen overleve. Det var slik som Jesus hadde forutsagt angående denne ’store trengsel’ over Jerusalem og Judea: «Dersom ikke Herren forkortet de dager, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.» — Markus 13: 19, 20.

25. a) Hvordan ble trengselens dager forkortet for Jerusalem? b) Var de overlevende de ’utvalgte’ som Jesus talte om i sin profeti?

 ²⁵ Beleiringen ble forholdsvis kortvarig. Den varte bare i 142 dager, fra 14. nisan til 7. elul, eller i deler av seks månemåneder. Den 30. august i år 70 (ifølge den gregorianske kalender) var det hele over. Ifølge Josephus overlevde noe «kjød», 97 000 jøder, mens 1 100 000 døde under beleiringen. Var disse 97 000 overlevende de ’utvalgte’ for hvis skyld Jehova forkortet dagene? Ikke med mindre en sier at de var utvalgt til fangenskap og slaveri. Det gikk nemlig slik som Jesus hadde sagt: «Stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådd av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» — Lukas 21: 23, 24.

26. a) Hvem var så de ’utvalgte’ i Jesu profeti? b) Hvordan ble Jerusalems trengselsdager forkortet for deres skyld?

²⁶ Nei, de ’utvalgte’ for hvis skyld trengselsdagene ble forkortet, var ikke disse 97 000 uheldig stilte jødiske fanger som var gjenstand for Jehovas «vrede» i disse «gjengjeldelsens dager». Jehovas ’utvalgte’ var de kristne jøder som han ved et bestemt signal ga befaling om å flykte ut av Judea hovedstaden Jerusalem innbefattet. Han ville at de alle skulle komme seg ut av faresonen ved i tro å handle i samsvar med Jesu råd og flykte like etter at de hadde sett den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted». Når Jehova hadde fått alle disse ’utvalgte’ disipler av sin Sønn, Jesus Kristus, ut av det område som Guds gjengjeldelse skulle komme over, kunne han la sin hevn over de opprørske jøder være av kort varighet. Som det sies: «For sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.» (Romerne 9: 28; Esaias 10: 23) Disse dager med stor trengsel over Jerusalem ble således med rette forkortet «for de utvalgtes skyld».

27. a) Avsluttet Jesus sin profeti med beskrivelsen av Jerusalems ødeleggelse? Begrunn svaret. b) Hvorfor sier vi at hedningenasjonenes nedtråkking av Jerusalem opphørte i 1914?

²⁷ Den verdslige historie bekrefter nøyaktigheten av Jesu  profeti. Men Jesu profeti slutter ikke med denne beretningen om ødeleggelsen av det jordiske Jerusalem, for det er mer å si om «tegnet» på hans nærvær og «avslutningen på tingenes ordning». Jesus så lenger enn til ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, for i Lukas 21: 24 sier han: «Og Jerusalem skal ligge nedtrådd av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» Han så helt fram til utløpet av «hedningenes tid» eller de «fastsatte tider for folkeslagene» (NW). Det betyr at han så fram til 1914, for i det året ble Jerusalems rett til et messiansk rike med kong Davids evige arving på tronen ikke lenger nedtrådd av hedningene eller folkeslagene. Men hvordan kan vi si det, i betraktning av at det gjenoppbygde Jerusalem i Midtøsten i 1914 fremdeles var under de muhammedanske tyrkeres kontroll? Vi kan det fordi Jehova Gud innsatte kong Davids evige arving på tronen da hedningenes tid utløp, ikke i det tyrkisk-kontrollerte, jordiske Jerusalem, men i det himmelske Jerusalem. — Hebreerne 12: 22.

OPPFYLLELSEN PÅ DET MOTBILLEDLIGE UTRO JERUSALEM

28. Hva må Jesus ha siktet til da han sa at Jerusalems ødeleggelse ville bli så fryktelig?

²⁸ Det er tydelig at Jesus i sin profeti ikke bare talte om det bokstavelige Jerusalem, men også om noe større, noe som byen Jerusalem var et forbilde på. Ellers ville han ikke ha sagt om byens ødeleggelse i år 70: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» (Matteus 24: 21; Markus 13: 19) Alle velunderrettede mennesker vet at Jerusalems ødeleggelse i år 70 ikke var den verste katastrofe siden verdens begynnelse, for var ikke vannflommen på Noahs tid en langt verre katastrofe? Og hvordan kan en påstå at romernes ødeleggelse av Jerusalem savner sitt sidestykke etter år 70, når en tenker på den første og den annen verdenskrig nå i det 20. århundre? Jesus overdrev ikke, men han benyttet tydeligvis Jerusalem som et profetisk forbilde,  som et advarende eksempel på noe verdensomfattende som ville bli rammet av en lignende ødeleggelse. Han tenkte på det motbilledlige utro Jerusalem i vår tid. Hva er så det? Det er kristenheten med dens hundrevis av religionssamfunn som strides innbyrdes. — 1 Korintierne 10: 11.

29. a) Hvilken anvendelse får Jesu profeti? b) Hvilken tidsperiode svarer således til tiden fra Jesus uttalte sin profeti, til Jerusalem ble ødelagt?

²⁹ Denne anvendelse av Jesu profeti holder stikk, ikke bare i forbindelse med kristenhetens nær forestående ødeleggelse, som også vil ramme alle dens elskere på det politiske, kommersielle, militære og juridiske område, men også i forbindelse med de verdensbegivenheter som finner sted like før dens ødeleggelse. Kristenheten opplever nå i det 20. århundre en tid som svarer til tiden fra Jesus uttalte sin profeti på Oljeberget, og til romerne ødela Jerusalem og templet i år 70. Denne tilsvarende tidsperiode begynte for kristenheten da de «fastsatte tider for folkeslagene» endte i 1914. La oss betrakte det som har skjedd i verden siden da.

30. Har kristenheten siden 1914 opplevd det Jesus sa ville være «begynnelsen til veene»?

³⁰ Hva ville ifølge Jesu ord være «begynnelsen til veene»? Skulle det ikke være kriger, hunger, jordskjelv og sott? (Matteus 24: 7, 8; Markus 13: 8, Lukas 21: 10, 11) Hvilke kriger som ble utkjempet på apostlenes tid i det første århundre, kan måle seg med den første og den annen verdenskrig, for ikke å snakke om alle de andre krigene som er blitt utkjempet siden den annen verdenskrig sluttet i 1945? Var de jordskjelv og de tilfelle av hungersnød og sott eller pest som forekom fra år 33 til år 70, verre enn de jordskjelv og tilfelle av hungersnød og pest som har rammet kristenheten og hele den øvrige delen av verden siden hedningenes tid endte i 1914?

31. a) Hva sa Jesus ville skje med disiplene før Jerusalem ble ødelagt? b) Hvem har i vår tid vært utsatt for lignende lidelser?

³¹ Jesus sa også til sine apostler at hans disipler ville bli utsatt for hard forfølgelse, overgitt til trengsel og drept, ja, at de ville bli gjenstand for nasjonenes hat. Han sa dessuten  at det ville framstå falske profeter eller messias’er, at lovløsheten ville tilta med det resultat at kjærligheten ville bli kald hos de fleste religionsutøvere, og han sa også at de kristne under alt dette ville måtte vise utholdenhet. (Matteus 24: 9—13, UO; Markus 13: 9—13; Lukas 21: 12—19) Disse ting inntraff mens apostlene levde, i det første århundre. Men hvordan har det vært i verden siden 1914, det år da hedningenes tid utløp? Er verden blitt så kristen at sanne Kristi disipler ikke lenger blir forfulgt? Finnes det noen religiøs minoritet som i høyere grad er blitt ’hatet av alle folkeslag for Kristi navns skyld’ enn Jehovas kristne vitner? Er noen blitt mer forfulgt på grunn av sin religiøse overbevisning enn Jehovas kristne vitner er blitt siden 1914? Alle kan undersøke kjensgjerningene.

32. Hva skulle også kjennetegne den apostoliske tid fram til år 70, og hvem oppfylte denne delen av profetien?

³² Det var også et annet spesielt trekk som kjennetegnet den apostoliske tid i det første århundre før år 70. Jesus sa til sine jødiske motstandere i Jerusalem: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» (Matteus 21: 43) Jødene med sine falske messias’er frambrakte ikke Guds rikes frukter ved å forkynne om dette rike for hedningene. De begynte ikke å forkynne døperen Johannes’ budskap og kunngjøre at himlenes rike var kommet nær. Tvert imot. Under sitt siste besøk i templet i Jerusalem sa Jesus til de skriftlærde og fariseerne: «I . . . lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.» (Matteus 23: 13) Hvem hadde så æren for at følgende dynamiske ord av Jesus gikk i oppfyllelse før år 70: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag»? (Matteus 24: 14; Markus 13: 10, NW) Det hadde de som ble ’hatet av alle for Kristi navns skyld’ — Kristi egne disipler.

33. Hvem har på lignende måte forkynt det gode budskap om Guds rike i internasjonalt omfang siden 1914, og hvilken forskjell er det på det rike de forkynner, og det rike kristenheten forkynner?

³³ Det forholder seg på lignende måte i vår tid, etter at  hedningenes tid utløp i 1914. Det er de som i høy grad blir ’hatet av alle for Kristi navns skyld’, som oppfyller Jesu profeti om forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike i vår tid. Det er de som, til tross for at de er blitt hatet og forfulgt, har forkynt det gode budskap om Guds messianske rike til et vitnesbyrd for alle folkeslag på hele den bebodde jord. Det er ikke det budskap om Guds rike som kristenheten har forkynt siden den fikk sin begynnelse på keiser Konstantins tid, i det fjerde århundre — et budskap om et rike i hjertet hos dens mange hundre millioner kirkegjengere, et rike som den tror vil bli en realitet ved at hele verden blir omvendt til dens kirkesamfunn. I motsetning til det er det rike som er blitt forkynt av Jehovas kristne vitner siden hedningenes tid utløp i 1914, en virkelig regjering, som ble født i himmelen i det året. Det er Guds opprettede rike med kong Davids evige arving på tronen, og det vil gjøre ende på alle politiske regjeringer i denne verden og velsigne jordens innbyggere med evig liv, fred og lykke.

34. a) Hvilket ’tegn’ skulle denne internasjonale forkynnelse av Riket være en del av? b) Før hvilken katastrofe skulle forkynnelsen av Riket fullføres?

³⁴ Denne bemerkelsesverdige prestasjon, det at dette gode budskap er blitt forkynt til et internasjonalt vitnesbyrd på hele den bebodde jord av Jehovas kristne vitner, er ikke uten betydning. Det er et fremtredende trekk ved det ’tegn’ som skulle avmerke den regjerende konges, Jesu Kristi, «nærvær» eller parousia i ånden. Siden det år da denne konge ble innsatt på den himmelske trone ved Guds høyre hånd, har Jehovas kristne vitner nå i over et halvt århundre, til tross for verdenskriger og omfattende katastrofer, forkynt dette budskap fra dør til dør og ved hjelp av alle moderne kommunikasjonsmidler. Det er tydelig at vitnesbyrdet for alle folkeslag om Guds messianske rike, det rike som snart skal overta kontrollen over alle menneskenes anliggender, er i ferd med å bli avlagt i fullt omfang. Denne verdensomfattende forkynnelse av Riket skulle finne  sted før «enden». Hele den bebodde jord har nå hørt budskapet om Riket. Det er nå blitt avlagt et vitnesbyrd for «alle folkeslag». «Og da skal enden komme,» sa Jesus — enden for denne tingenes ordning!

«DEN AVSKYELIGE TING SOM FORÅRSAKER ØDELEGGELSE»

35. a) Hvilket trekk ved «tegnet» viste at Jerusalems ødeleggelse var meget nær? b) Hvilket spørsmål stiller vi ettersom datidens verdensrike ikke lenger eksisterer?

³⁵ Det er et annet trekk ved «tegnet» som utgjør en forsikring om at den lenge ventede ’ende’ er nær. Som Jesus forutsa, ville det skje skremmende ting i den kritiske perioden uten at det ville bety at enden straks skulle komme, men han sa at det ville være ett illevarslende forhold som ville vise at ulykkestimen var meget nær, at den ødeleggende ende var i ferd med å komme for alle dem som nølte med å flykte til sikkerhet. For innbyggerne i den romerske provinsen Judea i det første århundre besto dette i at Jerusalem ble kringsatt av krigshærer, at den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», stilte seg på et sted hvor den ikke burde stå, på «et hellig sted». Da var tiden inne til at de jøder som trodde at Jesus var Messias, i hast flyktet ut av Judea. Men ser vi noe tilsvarende i vår tid, en ’avskyelig ting’ som «forårsaker ødeleggelse»? Hvis vi gjør det, varsler det ikke noe godt for kristenheten, for den er vår tids motstykke til det utro Jerusalem i det første århundre. Denne hellige by, som var sentret for den jødiske religion, ble ødelagt av hærstyrker som tilhørte den sjette verdensmakt ifølge Bibelens historiske beretning, det hedenske romerske rike. Men dette verdensriket eksisterer ikke lenger!

36. Hvorfor vil den sjuende verdensmakt måtte komme til å føle virkningene av den avskyelige ødeleggers virksomhet?

³⁶ Verdens skueplass domineres nå av den sjuende verdensmakt, den britisk-amerikanske dobbeltmakt, slik som i 1914. Kongen eller dronningen av England betrakter seg som den anglikanske kirkes overhode, og De forente stater er  av sin Høyesterett blitt betegnet som en «kristen nasjon». Denne sjuende verdensmakt er således en fremtredende del av kristenheten, og den er en ivrig forsvarer av den. På det religiøse område kommer denne verdensmakt derfor til å få føle noen av virkningene av denne avskyelige ødeleggers fremtreden.

37. Skulle den sjuende verdensmakt ifølge Åpenbaringen 17: 9—11 være den siste i rekken?

³⁷ Den siste boken i Bibelen viser imidlertid at det skulle framstå en ÅTTENDE VERDENSMAKT. I Åpenbaringen 17: 9—11 finner vi en fengslende beskrivelse av det apostelen Johannes fikk vite da han i et syn så et skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn som den religiøse skjøgen «Babylon, den store» red på. Vi leser der: «Her gjelder det vett som har visdom. De sju hoder er sju fjell, som kvinnen sitter på, og de er sju konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han bare holde seg en kort tid. Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av de sju, og farer bort til undergang.»

38. Hvilke verdensmakter hadde allerede falt på Johannes’ tid, hvilken verdensmakt hersket da, og hvilken verdensmakt hadde ennå ikke kommet? Hvor lenge skulle den siste verdensmakt bestå?

³⁸ Den sjette verdensmakt hadde forvist apostelen Johannes, som levde i det første århundre, til fangeøya Patmos. Den sjuende verdensmakt var «ennå ikke kommet», for historien viser at den først trådte fram i det 18. århundre, da Storbritannia ble den ledende handels- og sjøfartsnasjon. Den sjuende verdensmakt er således bare litt over 200 år gammel; den har bare eksistert en «kort tid» sammenlignet med den sjette verdensmakt, som beholdt sin stilling i nesten 1800 år. Det sjuende hode på det skarlagenrøde dyr representerte altså den sjuende verdensmakt, og de øvrige hodene representerer de foregående seks verdens makter: den egyptiske, den assyriske, den babyloniske, den medopersiske, den greske og den romerske verdensmakt. Alle disse sju verdensmakter har hatt omgang med den  religiøse skjøge «Babylon, den store», den falske religions verdensrike. — Åpenbaringen 17: 1—6, 18.

39. Hvorfor er det kommunistiske Sovjet eller den kommunistiske blokk av nasjoner ikke den åttende verdensmakt?

³⁹ Ettersom dyret «selv [er] den åttende», representerer det en åttende verdensmakt. Denne verdensmakten er ikke det kommunistiske Sovjet eller den kommunistiske blokk av nasjoner, for Sovjet og den kommunistiske blokk for øvrig er ikke «en av de sju», de sju foregående verdensmakter. Kommunistblokken kan ikke omtales som det dyr som «var, men ikke er og likevel skal være der». — Åpenbaringen 17: 8, NW.

40. a) Hva er så den åttende verdensmakt? b) Når var denne verdensmakten ikke, og siden når har den ’vært der’?

⁴⁰ Hva er så den åttende verdensmakt, som den babyloniske, falske religions verdensrike har ridd på inntil nå, akkurat som skjøgen Babylon den store red på det skarlagenrøde dyr apostelen Johannes så i synet? Det er den internasjonale organisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet. Før den annen verdenskrig ble denne organisasjonen kalt Folkeforbundet, og etter den annen verdenskrig er den blitt kalt De forente nasjoner. Dette organ for «mellomfolkelig fred og sikkerhet» ble organisert i 1919, det første året etter krigen, men det gikk ned i uvirksomhetens og udugelighetens avgrunn da den annen verdenskrig brøt ut i 1939. Under den annen verdenskrig ’var den ikke’; den var i virkeligheten ikke i stand til å gjøre noe for å bevare freden i verden. Da den annen verdenskrig endte i 1945, steg den opp av avgrunnen, denne gang under et nytt navn, De forente nasjoner. Siden da har den ’vært der’. Organisasjonen har for tiden 138 medlemsnasjoner. Disse er alle rustet med våpen; fem av dem har til og med kjernefysiske våpen.

41. Hvorfor er De forente nasjoner ikke en kristen organisasjon, og hva er det som gjør den avskyelig i Guds øyne?

⁴¹ Men hvorfor blir det symbolske dyr, den åttende verdensmakt, De forente nasjoner i vår tid, identifisert med den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse»? Jo, det at denne verdensmakten blir sammenlignet med et sjuhodet  dyr med en skjøge på ryggen, viser at den er uren, ’avskyelig’, i Guds øyne. Ettersom den ’er av de sju’ ikke-kristne verdensmakter, er den ikke en kristen organisasjon. Halvdelen av De forente nasjoners medlemsnasjoner gjør ikke krav på å være kristne, og vi finner her såkalte kristne nasjoner i politisk forening med ikke-kristne eller hedenske nasjoner. De forente nasjoner er en del av denne verden og er «verdens venn» og følgelig «Guds fiende». (Jakob 4: 4; Johannes 8: 23; 18: 36) De som forguder denne organisasjonen, knytter messianske forhåpninger til den, og den blir anerkjent av kristenheten som en erstatning for Guds opprettede, messianske rike. Det er virkelig avskyelig!

42. Hvilke hærer vil De forente nasjoner komme til å svare til når denne organisasjonen blir en avskyelig «ting som forårsaker ødeleggelse»?

⁴² De forente nasjoner får æren for å ha utrettet mye godt. Hvordan kan vi så si at denne organisasjonen er en ødelegger, en ’avskyelig ting som forårsaker ødeleggelse’? Den sjette verdensmakt, Romerriket, forsøkte å bevare Pax Romana, den romerske fred, i hele sitt rike, også i Midtøsten, men til slutt vendte dens hærstyrker seg mot den religiøse, hellige by Jerusalem og ødela den. Den åttende verdensmakt, De forente nasjoner, har på lignende måte ikke utspilt sin rolle på verdens skueplass før den «farer bort til undergang». (Åpenbaringen 17: 11) Før det skjer, må den vise seg å være en «ting som forårsaker ødeleggelse». Hvem vil den ødelegge? Det viser Åpenbaringen 17: 15—18. Vi leser der:

43. Hvordan blir ødeleggelsen beskrevet i symbolske vendinger i Åpenbaringen 17: 15—18?

⁴³ «De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger. Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild. For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike inntil Guds ord er blitt fullbyrdet. Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden.»

44. Hva vil De forente nasjoner altså ødelegge, og hva er det nå fornuftig å gjøre i forbindelse med det som skal ødelegges, hvis en ønsker å tilhøre Guds folk?

 ⁴⁴ Den åttende verdensmakt, De forente nasjoner, vil altså bli en «ting som forårsaker ødeleggelse», når den ødelegger den symbolske, internasjonale skjøge, Babylon den store. Fordi fortidens Babylon ved elven Eufrat var en by, blir Babylon den store omtalt som den «store by». Og ettersom Babylon den store har «kongedømme over kongene på jorden», representerer den den falske religions verdensrike. Forstandige mennesker bør nå forlate den babyloniske, falske religions verdensrike før det blir rammet av ødeleggelse, for ikke å bli ødelagt sammen med det. Det er nettopp det den inspirerte røsten fra himmelen oppfordrer alle som ønsker å tilhøre Guds folk, til å gjøre. Oppfordringen lyder: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — Åpenbaringen 18: 1—4.

45. a) Har medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn allerede forlatt Babylon? Begrunn svaret. b) Hvorfor må kristenheten bli ødelagt sammen med Babylon den store?

⁴⁵ Vi bør ikke la oss bedra. Medlemmene av kristenhetens hundrevis av religionssamfunn bør ikke tro at de allerede har gått ut av Babylon den store, fordi kristenheten hevder at den er kristen. Så lenge de er en del av kristenheten, befinner de seg i Babylon den store og har del i hennes synder. Hvorfor det? Fordi kristenheten selv er en del av Babylon den store, ja, den mest fremtredende del av dette den falske religions verdensrike. Dessuten er den blodbesudlede kristenheten, som bærer skylden for mange kriger, det motbilledlige, utro Jerusalem, som alle sanne Jesu disipler i vår tid må fly ut av for å redde sitt liv. Når den åttende verdensmakt (De forente nasjoner) ødelegger Babylon den store, vil den også ødelegge den mest daddelverdige delen av den, nemlig kristenheten. De som elsker livet og ønsker å stå i et rett forhold til den sanne Gud, må flykte ut av kristenheten uten å nøle, akkurat som Jesu Kristi jødiske disipler flyktet ut av Judea og Jerusalem etter at de  hadde sett den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse . . . stå» på det sted som jødene anså for å være meget hellig.

46. Hvordan ble gudfryktige mennesker allerede i 1917 oppfordret til å gå ut av Babylon den store?

⁴⁶ Siden 1914, under den regjerende konges, Jesu Kristi, «nærvær» eller parousia, har gudfryktige mennesker fått høre advarselen om at de må gå ut av Babylon den store for ikke å bli ødelagt sammen med den. En tidlig advarsel om dette ble gitt i boken Den fuldbyrdede Hemmelighed som ble utgitt på engelsk av People’s Pulpit Association i juli 1917, etter at De forente stater hadde gått med i den første verdenskrig. Denne boken inneholdt en vers-for-vers-forklaring av hele Åpenbaringen, også kapitlene 17 og 18. I begynnelsen av det etterfølgende år ble denne boken forbudt av landets myndigheter. Men før det, søndag den 30. desember 1917, hadde advarselen lydt vidt og bredt. Det skjedde ved at den fire siders traktaten Bible Students Monthly (Bibelstudentenes månedsskrift) nr. 9 (årgang 9), som het «Babylons fall», ble delt ut overalt i De forente stater om formiddagen. Om ettermiddagen, etter at traktaten med dette kraftige budskapet var blitt utdelt fra kyst til kyst, ble det holdt offentlige foredrag over dette emnet. — Se The Watch Tower and Herald of Christ’s Presence for 15. desember 1917, side 370, under overskriften «30. desember — dagen for frivillig tjeneste».

47. a) Hva var bibelstudentene allerede etter den første verdenskrig interessert i å finne ut? b) Hva sa Vagttaarnet for mars 1921 om dette?

⁴⁷ Ettersom vår tids Babylon den store (kristenheten innbefattet) vil bli ødelagt av den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», var bibelstudentene allerede etter den første verdenskrig interessert i å finne ut hva denne avskyelige ting eller vederstyggelighet var nå i det 20. århundre. Etter at Folkeforbundet var blitt opprettet og Storbritannia hadde fått mandat over Palestina, het det i Vagttaarnet for mars 1921, side 41, under overskriften «Som det er talt om ved profeten Daniel»:

 Når vi husker på . . . at landet tilhører Jehova, så følger det herav at det omtalte dyr [i Åpenbaringen, kapittel 13] ikke har noen myndighet til å utøve herskende makt over Palestina; og det folkeforbund som er dannet av mennesker, og under hvis autoritet det britiske rike har mandat over Palestina, er en vederstyggelighet for Herren. Denne vederstyggelighet står derfor nå hvor den ikke bør stå. . . .

Legg derfor merke til dette ytterligere bevis på at vi har nådd verdens ende, nemlig at ødeleggelsens vederstyggelighet står hvor den ikke bør stå — «står på hellig grunn», det hellige land, Guds eget land, og at vi ser «Jerusalem omringet av krigshærer», det annet dyrs hærer. Og la den som er i stand til å lese, forstå og vite at vi har nådd verdens ende. . . .

48. Hva ble den internasjonale organisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet identifisert med i 1926, og ved hvilken anledning?

⁴⁸ Selv om en gikk ut fra en bokstavelig anvendelse av Matteus 24: 15 og Markus 13: 14, kom en til en riktig konklusjon, nemlig at «ødeleggelsens vederstyggelighet» (eller «den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse») den gang var Folkeforbundet. Noen år senere ble denne internasjonale organisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet identifisert som den åttende verdensmakt ifølge Bibelens profetier. Dette ble gjort i et offentlig foredrag som ble holdt søndag aften den 30. mai 1926 i Royal Albert Hall i London over emnet «Hvorfor verdensmaktene står for fall — hjelpemidlet». Da taleren, J. F. Rutherford, presidenten for Selskapet Vakttårnet, behandlet temaet «Et forbund var forutsagt», sa han:

Gud forutsa at det ville komme sju verdensmakter, nemlig Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Grekenland, Roma og Det britiske rike. Han forutsa også at den åttende skulle framgå av de sju. Denne siste ble likeledes betegnet som et dyr, fordi dens formål i likhet med de andres var å herske over folkene på jorden. Herren skildret forut hvordan dens tilblivelse, dens kortvarige eksistens og dens evige omstyrtelse skulle forme seg. — Johannes’ åpenbaring 17, 10; Esaias 8, 9. 10. — Se Vagttaarnet for 15. august 1926, side 248.

49. Hvorfor ventet ikke levningen av de ’utvalgte’ med å gå ut av Babylon den store til de så at den var omringet av krigshærer?

⁴⁹ Etter at den første verdenskrig var over i 1918, begynte således den salvede levning av Jehovas ’utvalgte’ å  få øye på den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», og å forstå betydningen av at den kom til syne på verdens skueplass. Under den første verdenskrig hadde de kommet i trelldom under Babylon den store og hennes politiske og militære elskere, og nå ga de akt på oppfordringen fra himmelen og gikk ut av henne. De gudfryktige mennesker som senere ble føyd til Guds levning av ’utvalgte’, adlød også den guddommelige befaling og forlot Babylon den store (kristenheten innbefattet). Ettersom det motbilledlige utro Jerusalem, kristenheten, ikke bare omfatter det jordiske Jerusalem og landet Palestina, men omspenner hele jorden, behøvde de ikke vente med å gå ut av henne til de så kristenheten kringsatt av krigshærer som tilhørte den åttende verdensmakt (den internasjonale organisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet). Engelens oppfordring: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager,» lød før kristenheten ble «kringsatt».

50. a) Hva var de «utvalgtes» tidlige flukt et tegn på, og hvem var de et godt eksempel for? b) Etter hvilken begivenhet er det den «avskyelige ting» ødelegger Babylon den store?

⁵⁰ Det at Jehovas salvede ’utvalgte’ flyktet før dette skjedde, var imidlertid et bemerkelsesverdig tegn på at den utro kristenhet og den øvrige delen av Babylon den store snart skulle bli lagt øde, ja, at det skulle skje i den nåværende generasjon, i den åttende verdensmakts levetid, som er så kort at den blir omtalt som «én time». Ved sin hurtige flukt satte Jehovas ’utvalgte’ et godt eksempel som den ’store skare’ av Kristi «andre får» har kunnet følge fra og med 1935. Ødeleggelsen av det motbilledlige utro Jerusalem, kristenheten, og den øvrige delen av Babylon den store ved den ’avskyelige tings’ krigshærer kan ikke være langt borte. Vi må merke oss at den «avskyelige ting» ødelegger Babylon den store etter at den som den åttende verdensmakt har steget opp av «avgrunnen». I form av Folkeforbundet gikk den åttende verdensmakt ned i den dødlignende maktesløshets ’avgrunn’ da den annen verdenskrig  brøt ut i 1939, og den steg opp av «avgrunnen» i 1945, i form av De forente nasjoner. (Åpenbaringen 17: 8, 11, 12) Det er nå 30 år siden. Det er farlig å utsette flukten lenger!

HVORFOR DEN ’STORE TRENGSEL’ VIL VÆRE UTEN SIDESTYKKE

51. a) Hvorfor vil trengselen over det motbilledlige utro Jerusalem bli en «stor» trengsel? b) Hva vil skje med dem som har nølt med å gå ut av Babylon den store?

⁵¹ Ødeleggelsen av kristenheten, vår tids motbilledlige utro Jerusalem, vil være en del av en stor trengsel «som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matteus 24: 21) Kristenhetens område strekker seg ut over hele verden; det er mye større enn landet Israel, hvor det jordiske Jerusalem er hovedstad. Babylon den store, som «har kongedømme over kongene på jorden», har et enda større område enn det kristenheten har. Når de symbolske «ti horn» og resten av det skarlagenrøde «dyr» begynner å hate den religiøse skjøge, Babylon den store, og gjør henne øde, vil det derfor bli en religiøs katastrofe uten sidestykke, en katastrofe som omfatter hele jorden. Gud vil ikke beskytte kristenheten, like lite som han vil beskytte den øvrige delen av den umoralske, blodbesudlede Babylon den store. Jerusalems ødeleggelse i år 70 var fryktelig, og ettersom den var et profetisk forbilde, vil den forestående religiøse katastrofe, som kommer til å omfatte hele jorden, også bli fryktelig. Da vil de religionsutøvere som ikke har fulgt den guddommelige oppfordring og gått ut av Babylon den store, men som av selviske grunner er blitt værende der, bli betraktet som medskyldige i hennes synder og med rette få sin del av hennes plager.

52. a) Hvorfor vil ’den store trengsel’ omfatte mer enn ødeleggelsen av Babylon den store? b) Hva gjør den åttende verdensmakt etter at den har opptrådt som ødelegger?

⁵² Ødeleggelsen av Babylon den store utgjør ikke hele den kommende ’store trengsel’, men bare den første delen av den. De politiske, kommersielle og sosiale elementer i  denne verden har pleid uren omgang med den religiøse Babylon den store for å oppnå selvisk tilfredsstillelse og materielle rikdommer. De har vært delaktige i hennes blodskyld og hennes motstand mot Jehova Gud, og de har vært med på å forfølge Jesu Kristi sanne disipler og legge hindringer i veien for deres forkynnelse av «dette gode budskap om riket» til et vitnesbyrd. Gud vil kreve dem til regnskap for dette. De politiske elementer gir også sin støtte til den åttende verdensmakt, De forente nasjoner, og deres land er medlemmer av denne organisasjonen. Denne ukristne, åttende verdensmakt motstår på det kraftigste Jehovas messianske rike. Med godkjennelse av kristenhetens prester har den tiltatt seg en plass på jorden som med rette tilhører Guds rike med Kristus som konge. Når den har ødelagt sin tidligere elskerinne, Babylon den store, vil den med hele sin militære styrke føre en irreligiøs kamp mot Jehovas regjerende konge, Lammet, Jesus Kristus.

53. Hvorfor vil det som blir beskrevet i Åpenbaringen 17: 12—14, utgjøre høydepunktet på den ’store trengsel’?

⁵³ Denne siste og avgjørende kamp blir beskrevet av apostelen Johannes i følgende symbolske vendinger: «Og de ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike, men de får [ved å bli medlemmer av den åttende verdensmakt] makt som konger én time sammen med dyret. . . . Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» (Åpenbaringen 17: 12—14) Dermed vil den ’store trengsel’ ha nådd sitt høydepunkt, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. Denne universelle krigen blir mer utførlig beskrevet i Åpenbaringen 19: 11—21.

54. Hvor mange av sine jordiske fiender tar den allmektige Gud kampen opp med på en gang, og hvor omfattende vil blodbadet bli sammenlignet med ethvert tidligere blodbad?

⁵⁴ Dette vil berøre jordens samlede befolkning på cirka fire milliarder mennesker. Ikke engang den verdensomspennende vannflommen på patriarken Noahs tid, 1656 år etter  menneskets skapelse, berørte så mange mennesker. I krigen på sin «store dag» kan Gud, den Allmektige, sette alle de jordiske nasjoners atomstyrke ut av spillet, og han kan på én gang kjempe mot alle sine jordiske fiender, som gjør felles front mot ham. (Åpenbaringen 16: 13—16) Det kommer til å bli et blodbad som verden aldri har opplevd maken til, og som heller aldri vil inntreffe igjen. Det er derfor ikke noe å undres over at Jesus, som så mye lenger enn til Jerusalems ødeleggelse i år 70, sa: «Dersom ikke Herren forkortet de dager, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.» — Markus 13: 20.

55. a) Hvordan blir trengselsdagene forkortet «for de utvalgtes skyld»? b) Hvem høster gagn av dette?

⁵⁵ Det vil være et mirakel at noe kjød ’blir frelst’. Det vil skje fordi Jehova forkorter den ’store trengsels’ dager «for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt». Han tar ikke sine ’utvalgte’ bort fra jordens overflate, men han sørger for at de går ut fra eller bryter enhver forbindelse med denne dødsdømte tingenes ordning før hans tid er inne til at den ’store trengsel’ skal begynne, og derfor kan han forkorte trengselsdagene. Han sørger ikke bare for at hans salvede ’utvalgte’ blir brakt i sikkerhet og kommer under hans beskyttelse, men også for at dette skjer med den ’store skare’ av får-lignende «rettferdige», som gjør godt mot selv de minste av Kristi åndelige brødre. (Matteus 25: 31—40) Når både de ’utvalgte’ og den ’store skare’ er blitt skilt fra de geit-lignende mennesker, kan Jehova Gud ved sitt Lam, Jesus Kristus, i løpet av kort tid fullbyrde dommen over alle sine fiender, som fremdeles er en del av den verdensomfattende tingenes ordning. — Romerne 9: 28.

56. Hvem utgjorde det «kjød» som ble frelst da Jerusalem ble ødelagt i år 70, men hvilken ugunstig situasjon befant de seg likevel i?

⁵⁶ Dette utgjør en garanti for at «kjød» vil bli frelst her på jorden. Jehova Gud, Skaperen, vil ikke tillate at hele menneskeslekten blir utslettet fra jorden, hverken ved menneskelagde  atombomber eller ved himmelske eksekusjonsstyrker. «Kjød» i form av 97 000 jøder ble frelst da Jerusalem ble ødelagt i år 70. Disse 97 000 hadde sett Jerusalem bli kringsatt av romerske krigshærer i år 66. Men denne kortvarige beleiringen og det at den «avskyelige ting» da sto der hvor den ikke burde stå, på et hellig sted var ikke en del av datidens ’store trengsel’. ’Trengselen’ var ikke delt i to deler. Cestius Gallus hevet uventet beleiringen, og de romerske hærers tilbaketog ble forvandlet til en vill flukt. Jødene kunne glede seg over å ha vunnet seier. Men da den ’store trengsel’ begynte om våren i år 70, klarte disse 97 000 å overleve bare fordi trengselens dager var blitt forkortet. Disse 97 000 ble frelst til tross for at de ikke tilhørte Jehovas ’utvalgte’. Men deres liv ble bare spart for at de resten av sine dager skulle være slaver på forskjellige steder i Romerriket.

57. Hvem vil utgjøre det «kjød» som blir frelst i den kommende ’store trengsel’, og hva kan da sies om dem?

⁵⁷ Det at trengselsdagenes antall også vil bli forkortet under den forestående ’store trengsel’, utgjør en garanti for at «kjød» igjen vil bli frelst. Det «kjød» som blir frelst denne gang, vil imidlertid ikke være noen av Guds fiender, i likhet med de opprørske, ikke-kristne jøder som var innesperret i fortidens Jerusalem. Denne gang vil alle Guds fiender bli tilintetgjort. Det «kjød» som vil bli frelst, vil ikke bare være hans ’utvalgte’, men også de som tilhører den ’store skare’ av lydige, får-lignende mennesker, som har adlydt hans befalinger og forlatt den dødsdømte tingenes ordning (kristenheten innbefattet) og stilt seg på hans side. Når denne ’store skare’, dette «kjød», overlever og kommer inn i Guds nye ordning under Kristi tusenårige styre, kan det sies om den: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel.» (Åpenbaringen 7: 14) Hvor lykkelig kommer ikke denne ’store skare’ av overlevende da til å være! Og hvor barmhjertig har ikke Jehova vært som har forkortet trengselen!

 MESSIAS ADVARER MOT FALSKE MESSIAS’ER

58, 59. a) Hvilke forventninger ble ikke innfridd av de falske messias’er som Jesus profeterte om, og hvem måtte jødene fortsatt vente på da Jerusalem var ødelagt? b) Hva sa Jesus ytterligere om den framgangsmåte disse falske messias’er ville benytte?

⁵⁸ I sin profeti om «tegnet» på sitt «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning» sa Jesus at det skulle komme falske messias’er før Jerusalems ødeleggelse i år 70. Han begynte sin profeti med å fortelle dette som svar på apostlenes spørsmål. Han sa: «Se til at ikke noen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.» (Matteus 24: 4, 5) Disse menn viste seg imidlertid å være bedragere, falske messias’er, for de utfridde ikke Jerusalem. De brakte ikke noen utfrielse i det hele tatt. Etter Jerusalems ødeleggelse måtte de jøder som ikke anerkjente Jesus som Messias, derfor fremdeles vente på at en Messias skulle komme i kjødet. De kristne derimot måtte, enten de var jøder eller ikke, fortsette å vente på den sanne Messias’, Jesu, Guds Sønns, lovte «nærvær» (parousia). Etter at Jesus hadde forutsagt det bokstavelige Jerusalems ødeleggelse ved de romerske hærstyrker, viste han hvilke metoder bedragere som ga seg ut for å være Messias, ville benytte for å få interesserte til å følge dem. Han sa:

⁵⁹ «Om noen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det. For falske messias’er og falske profeter skal oppstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulle føres vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt eder det forut. Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke! For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW; gresk: pa·rou·siʹa] være. Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.» — Matteus 24: 23—28.

60. Av hvilken grunn ville en falsk messias være ute «i ørkenen» eller «inne i kammerne»?

⁶⁰ Jesus, «Menneskesønnen», visste bedre enn noen annen på jorden hvordan han ville komme, og hvordan hans nærvær  ville arte seg. Han ville ikke være å finne på noe bestemt sted på jorden, hverken «her» eller «der». Han ville ikke vise seg på et eller annet avsidesliggende sted, «ute i ørkenen», slik at de som ventet på ham, måtte dra dit for at de der, under hans ledelse og uten at landets myndigheter la merke til det, skulle forberede en politisk omveltning, et statskupp, for deretter å innsette ham som verdens messianske hersker. (Apostlenes gjerninger 5: 36, 37; jevnfør 1 Samuel 22: 1, 2.) Han ville heller ikke skjule seg «inne i kammerne», på et sted som bare var kjent av noen få utvalgte, for at han der sammen med noen medsammensvorne ubemerket og uten å bli oppdaget skulle kunne legge planer om å styrte den regjering som hadde verdensmakten, og selv bli salvet som den lovte Messias. (Jevnfør 2 Kongebok 9: 4—14.) Nei, når Jesus var kommet og hans nærvær som konge hadde begynt, var det ikke noe som skulle skjules.

61, 62. a) Hvordan skulle Kristi parousia være som lynet? b) Hvilke ord som Jesus rettet til sine apostler angående forkynnelse, gjelder også hans disipler i vår tid?

⁶¹ Hans nærvær eller parousia skulle ligne lynet hva virkninger angår, men ikke på den måten at hans parousia i likhet med det skulle komme plutselig, uventet, og bare vare brøkdelen av et sekund. Det blir ikke lagt vekt på at lynglimtene kommer plutselig og uanmeldt, men på at de opplyser et stort område, helt fra øst til vest. (Lukas 17: 24) Lynets evne til å opplyse blir beskrevet på denne måten i Salme 97: 4: «Hans lyn opplyser jorderike; jorden ser det og bever.» På lignende måte skulle jordens innbyggere ikke bli latt i mørke eller uvitenhet om Menneskesønnens parousia. Alle mennesker, alle innbyggere fra horisont til horisont, skulle opplyses om hans nærvær som konge. Det skulle gjøres kjent som et lynglimt, som kan ses vidt og bredt. Kristi ord til sine apostler for 1900 år siden gjelder også hans etterfølgere i vår tid, som er kjent med hans usynlige parousia:

⁶² «Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;  det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.» — Matteus 10: 26, 27.

63. a) Hvorfor ville det framstå slike falske messias’er eller falske profeter? b) Hvordan kan en si at de trofaste ’utvalgte’ er som ørner som samles om åtselet?

⁶³ De falske messias’er og falske profeter skulle framstå for at de «utvalgte skulle føres vill, om det var mulig». (Matteus 24: 23—25, Markus 13: 21—23) Men de trofaste «utvalgte» lar seg ikke villede. De lar seg ikke forlede til å se snart i den ene retningen, snart i den andre, etter et menneske som gir seg ut for å være Messias. De lar seg ikke lokke til å følge et menneske som gir seg ut for å være Kristus og forsøker å bevise det ved store undergjerninger. (Lukas 17: 22, 23) På grunn av sitt studium av Bibelen vet de i hvilken retning de skal se. De er lik ørnene, som høyt oppe i luften med sitt skarpe syn kan oppdage selv de minste dyr nede på jorden. (Job 39: 30—32) Derfor samler de seg ikke om en falsk Kristus, som ikke kan gi dem den nødvendige åndelige føde. Som ørner, som fra stor høyde kan få øye på et spiselig åtsel, og som samler seg om dette åtsel for å stille sin sult, kan de «utvalgte» se hvor den sanne åndelige føde er å finne, nemlig hos den sanne Messias under hans usynlige parousia, og det er der de samles for å få åndelig føde. — Lukas 17: 37.

64. a) Bare hvor kan falske messias’er vise seg, og hvorfor? b) Hvor ville Jesu tegn vise seg etter de dagers trengsel, ifølge det Jesus nå sier?

⁶⁴ Under sin parousia vil kongen Jesus Kristus ikke vise seg synlig i kjødet noe sted på jorden. Det er alt falske messias’er, som bare er mennesker av kjøtt og blod, kan gjøre. Men det er annerledes med den oppstandne, herliggjorte, regjerende Herren Jesus Kristus. (1 Timoteus 6: 14—16) Han henledet sine apostlers oppmerksomhet på dette da han videre sa i sin profeti: «Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens slekter  jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» — Matteus 24: 29—31; Markus 13: 24—27.

FENOMENER PÅ HIMMELEN «STRAKS ETTER»

65. Hvilken trengsel siktet Jesus her til, og inntraff de ting han nevnte, «straks etter» eller umiddelbart etter denne trengsel?

⁶⁵ Med uttrykket «straks etter de dagers trengsel» siktet Jesus tydeligvis til tiden etter den store trengsel romerne førte over byen Jerusalem i Midtøsten i år 70. Men uansett hvor mye vi undersøker de historiske beretninger, finner vi ikke noe som bekrefter at de ting som Jesus beskrev, fant sted «straks etter» denne trengselen i betydningen umiddelbart etter, som et ledd i en ubrutt rekke av begivenheter. «Menneskesønnens tegn» viste seg ikke «på himmelen» umiddelbart etter den store trengsel som endte med Jerusalems ødeleggelse, og de romerske beleirerne og de øvrige «jordens slekter» ’jamret seg ikke’ fordi de rent bokstavelig så Menneskesønnen komme i skyene med «kraft og megen herlighet». Autentiske historiske beretninger viser at da romerne hadde ødelagt den hellige byen Jerusalem beleiret de den siste jødiske festning, Masada, ved Dødehavets vestlige bredd. De inntok denne festningen i år 73 og hadde dermed underlagt seg hele provinsen Judea. Vil det så si at Jesu profeti slo feil?

66. Var Jesus en falsk profet, eller hva er det tydeligvis som skaper problemer i forbindelse med ordet «straks»?

⁶⁶ Nei, Jesus var ikke en falsk profet. Han profeterte under inspirasjon av Guds hellige ånd og kunne ikke komme med en feilaktig profeti. Hva er det så som skaper problemer? Det er tydeligvis den vanlige oppfatning av uttrykket «straks etter». Ordet «straks» skal tydeligvis forstås på samme måte i dette skriftstedet som i Johannes 6: 21, hvor det etter at det er blitt fortalt at Jesus har vandret på Den galileiske sjø og deretter gått om bord i båten hos disiplene, sies: «Og straks kom båten til landet som de fór til.» Det  gikk naturligvis mer enn et øyeblikk før de nådde land. Det samme gjelder ordet «snart» i Åpenbaringen 1: 1, hvor vi leser: «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.» Ordet «snart» omspenner her hele den tid som har gått siden apostelen Johannes fikk Åpenbaringen omkring år 96, til den oppfylles nå i det 20. århundre. (Jevnfør betydningen av ordet «snart» i Romerne 16: 20, UO.)

67. Hvordan skal vi så forstå Jesu ord «straks etter»?

⁶⁷ For at Jesu profeti i Matteus 24: 29 skal harmonere med de faktiske forhold, må vi altså forstå det slik at han med uttrykket «straks etter» gjorde et langt sprang framover i tiden, et sprang på flere hundre år, fram til vårt 20. århundre. * I vår tid, etter 1914, da Menneskesønnens parousia begynte, har vi vært vitne til forhold og begivenheter som svarer til det Jesus forutsa i dette verset.

68, 69. a) Hvordan har verdenssituasjonen siden 1914 vært slik som virkningene ville være av det Jesus forutsa i forbindelse med himmellegemene? b) Hvordan har menneskene vært som dem som blir beskrevet i Esaias 59: 9, 10 og Sefanias 1: 17, 18?

⁶⁸ Historikere vil være enige i at menneskeheten siden 1914 har opplevd den mørkeste perioden i sin historie. Det er som om solen er blitt «formørket» om dagen, og som om månen ’ikke gir sitt skinn’ om natten, og det er som om stjernene i den måneløse natt har ’falt ned fra himmelen’ og forsvunnet i nattens mørke. For denne tingenes ordning, kristenheten innbefattet, som er dømt til undergang, finnes det ikke noe lysende håp for framtiden, hverken dag eller natt. Det at ikke engang menneskene i kristenheten selv kan finne en vei ut av den fortvilte situasjon verden befinner seg i, blir på en treffende måte beskrevet i Bibelens gamle profetier:

 ⁶⁹ «Vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes. Vi famler som de blinde etter en vegg, vi famler lik folk som ingen øyne har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblant friske er vi som døde.» (Esaias 59: 9, 10) «Da vil jeg [Jehova] sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot [Jehova]; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk. Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.» — Sefanias 1: 17, 18.

70. a) Hvordan kan en på grunn av de vitenskapelige iakttagelser som er blitt gjort, si at himmelen har mistet sitt fredelige utseende? b) Hvordan er himmelens krefter blitt rokket?

⁷⁰ Himmelen ser ut til å ha mistet sitt fredelige utseende. Vår tids vitenskap forteller om de store «flares», utbrudd av kjernefysisk energi som forekommer på solen, og som opptrer som solflekker, men som sender ut veldige strømmer av partikler som når jorden og har innvirkning på den. Jorden blir til stadighet bombardert av usynlige stråler av kjernefysisk energi fra ukjente steder i verdensrommet. Radioteleskoper oppfanger radiosignaler fra stjerner som ikke kan ses med selv de kraftigste optiske teleskoper, men som altså ikke desto mindre gir til kjenne at de eksisterer. Seks ganger har astronauter landet på månen, og enkelte militære eksperter leker med tanken om å gjøre månen til en militær base hvorfra de kan lede krigshandlinger mot fiender på jorden. Og når vi tenker på de militære overlydsfly og de interkontinentale raketter med atomsprengladninger med en fryktelig ødeleggelseskraft, forstår vi enda bedre alvoret i Jesu ord: «Og himmelens krefter skal rokkes.» (Matteus 24: 29) Menneskene har erobret luften og verdensrommet og har dermed forstyrret den normale likevekt i den verden som omgir dem.

71. a) Hvordan er havet blitt en trusel, og hvordan er atmosfæren blitt forurenset? b) Hvilken advarsel kom et London-tidsskrift med i 1970?

⁷¹ Selv i havets dyp, som en gang var en ukjent verden,  lurer det nå store farer. I havet vrimler det av ubåter som er utstyrt med moderne rakettvåpen, slik at de fra dypet kan bringe død og ødeleggelse over den forsvarsløse befolkning på landjorden. Dessuten er havet blitt mer og mer forurenset fordi det blir dumpet ødeleggende avfallsstoffer der. Ja, det er fare for at det skal bli like livløst som det laveste punkt på jorden, Dødehavet i Midtøsten. Samtidig forurenses atmosfæren over både havet og landjorden i stigende grad av dødbringende røyk fra fabrikker og giftig eksos fra motorkjøretøyer og fra fly, som jo beveger seg både over land og over hav. Med tanke på konsekvensene av dette ble det sagt i en overskrift i London-tidsskriftet Medical News-Tribune (for 27. mars 1970): «I 1984 er jorden kanskje en død planet.»

«MENNESKESØNNENS TEGN . . . PÅ HIMMELEN»

72, 73. a) Hvis det ikke er selve planeten jorden som skal ødelegges, hva er det da, og hvordan vil det skje? b) Hva slags tegn ble gitt vedrørende Messias for 1900 år siden, og hvilket tegn sa han ville bli gitt under hans parousia?

⁷² Planeten jorden vil imidlertid aldri bli ødelagt i en atomkrig. Den kommer aldri til å bli kalt «den døde planet jorden». Skaperen vil aldri tillate at alt liv, alt menneskelig liv innbefattet, blir utryddet på jorden. Det som skal bli ødelagt, er den internasjonale tingenes ordning som nå finnes på jorden. Det er Gud som vil fjerne denne ordning ved hjelp av sin messianske konge, Jesus Kristus, og alle hans hellige engler. Da Jesus var på jorden i kjødet og ble kalt Menneskesønnen, ba de skeptisk innstilte jøder ham om å «få se et tegn fra himmelen» som et bevis for at han var den lovte Messias. Men han sa til dem at de bare kunne få et jordisk tegn, nemlig «Jonas’ tegn». Dette tegn fikk de da Jesus lå død i deler av tre dager i jordens skjød og deretter, på den tredje dag, ble oppreist fra de døde. (Matteus 16: 1—4; 12: 39, 40) Men nå, under hans usynlige parousia i ånden, vil jordens innbyggere få se et «tegn . . . på himmelen». Etter å ha fortalt at himmelens krefter skulle rokkes, sa Jesus videre:

 ⁷³ «Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.» — Matteus 24: 30.

74, 75. a) Hva sikter ordet «komme» i Matteus 24: 30 til, og hvordan vil dette «komme» finne sted? b) Hvilken profeti som Daniel kom med, har denne profetien om ’tegnet på himmelen’ tilknytning til?

⁷⁴ Dette sikter ikke til begynnelsen til hans parousia eller hans ankomst i ånden, men til hans «komme» (gresk: er·khoʹme·non) i den store trengsel hvis like «ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå». Ettersom det sies at han skulle komme «i himmelens skyer», er det tydelig at det vil skje usynlig, ved at han vender sin oppmerksomhet mot jorden og retter sin kraft mot den med ødeleggende virkning. Folk vil bli klar over at ødeleggelsen ikke kommer fra mennesker, men fra himmelen, fra den herliggjorte Menneskesønn som handler som Guds representant. Dette har tilknytning til det himmelske tegn som profeten Daniel så, og som han beskriver slik:

⁷⁵ «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Daniel 7: 13, 14.

76. a) Når begynte Daniels profetiske syn å gå i oppfyllelse? b) Hvordan vil alle jordens slekter se Menneskesønnens «komme», og hvem vil ikke på en selvisk måte jamre seg sammen med dem?

⁷⁶ Dette profetiske synet som Daniel fikk, begynte å bli oppfylt i de åndelige himler usynlig for menneskeøyne fra og med 1914. Når Guds fastsatte tid er inne, vil så den herliggjorte Menneskesønn med sin makt og myndighet gå til handling overfor Babylon den store (kristenheten innbefattet) og de fiendtlige nasjoner på jorden. Vitnesbyrdene om hans inngripen, som de både vil kunne se og føle, vil være som et «tegn . . . på himmelen» for dem. På grunn av den tilintetgjørelse de står overfor, vil «alle jordens slekter jamre seg». Levningen av Guds «utvalgte» og de som tilhører  den ’store skare’, de som har skilt seg ut fra Babylon den store og hennes elskere, vil imidlertid ikke jamre seg. De er alle blitt stilt på den regjerende konges, Jesu Kristi, høyre side. — Åpenbaringen 7: 9—17; Matteus 25: 31—40.

ENGLENE SAMLER DE «UTVALGTE»

77. a) Hvilken innsamling vil være fullført på dette tidspunkt, og siden når har den pågått? b) Hvordan er denne innsamling blitt utført som med «basunens veldige røst»?

⁷⁷ På dette tidspunkt er det neste Jesus beskriver, fullført: «Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» (Matteus 24: 31) Jesu Kristi engler har samlet «hans utvalgte» under hans parousia. Det var i etterkrigsåret 1919 de «utvalgte» begynte å forlate trelldommen i Babylon den store og vende tilbake til sitt gudgitte, åndelige område på jorden, som en parallell til at den jødiske levning vendte tilbake til sitt hjemland fra Babylon i år 537 f. Kr. Som med «basunens veldige røst» er det siden da blitt kunngjort at Guds messianske rike er blitt opprettet i himmelen, og de «utvalgte» er blitt oppfordret til å innta et fast standpunkt på det himmelske rikes side og forkynne «dette gode budskap om riket» over hele verden. Som med basunstøt er dette gode budskap blitt kunngjort i alle retninger, ut mot de «fire verdenshjørner». Det er blitt hørt «fra himmelbryn til himmelbryn».

78. a) Spesielt ved hvilke anledninger har alle kunnet se at englene har samlet de «utvalgte»? b) Hvem har spesielt vært klar over dette og handlet i samsvar med det?

⁷⁸ I samsvar med den oppfordring som har gått ut som «med basunens veldige røst», har de himmelske engler som tjener Menneskesønnen under hans parousia, samlet «hans utvalgte» fra alle deler av jorden. At denne innsamling har funnet sted, er noe alle kan se; det er spesielt blitt bekreftet ved de store stevner som er blitt holdt, like fra de internasjonale bibelstudenters stevne fra 1. til 8. september 1919 til de internasjonale stevner med mottoet «Guds seier» som Jehovas vitner holdt over hele jorden i 1973. (Se opplysningen  om disse stevnene i The Watchtower for 1. februar 1973, sidene 94, 95.) De som utgjør den ’store skare’, er spesielt klar over at englene samler inn de «utvalgte» under Kristi parousia, og de stiller seg sammen med de på Jehovas messianske rikes side idet de slutter seg til dem og samarbeider med dem.

79. Hva viser oppfyllelsen av Jesu profeti inntil nå at jordens slekter snart vil gjøre?

⁷⁹ Den oppfyllelse Jesu profeti angående «avslutningen på tingenes ordning» inntil nå har fått, gjør at hans disipler vet at den tid er meget nær da «alle jordens slekter» skal «jamre seg» på grunn av det den herliggjorte Menneskesønn kommer til å gjøre med dem.

EN LIGNELSE SOM VISER HVOR NÆR DEN ER

80. Hvilke ord på dette avgjørende punkt i Jesu profeti må vi gi akt på for å kunne vite at den ’store trengsel’ er faretruende nær?

⁸⁰ Det er ikke nødvendig for oss å kjenne året, dagen eller timen da den ’store trengsel’ vil komme over hele denne «tingenes ordning». Det eneste vi behøver å gjøre for å vite at den nå er faretruende nær, er å gi akt på det Jesus sa på dette avgjørende punkt i sin profeti: «Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets greiner, og dets blad springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» — Matteus 24: 32—35.

81. Hvordan kan vi som tilhører denne generasjon, vite at Jesu profeti om «tegnet» nærmer seg sin fullstendige oppfyllelse?

⁸¹ Hvor mye mer behøver vi som tilhører den generasjon som så den første verdenskrig bryte ut i 1914, å se som en oppfyllelse av Jesu profeti for å vite at «han er nær for døren»? Hvilke beviser mangler vi? Vi er ikke blitt latt i uvitenhet om betydningen av de ting som har skjedd på jorden siden hedningenes tid utløp i 1914. Som mennesker som studerer Bibelen med forståelse, er vi overbevist om at profetien om «tegnet på [Kristi] nærvær og på avslutningen  på tingenes ordning» nå nærmer seg sin fullstendige oppfyllelse. — Matteus 24: 3, NW.

82. Hvordan sa Jesus at vi skulle reagere på de begivenheter som fant sted i verden under hans parousia?

⁸² Gjør dette oss nedtrykt? Berøver det oss all glede ved livet nå? Det burde det ikke, og det gjør det heller ikke. Jesus sa nemlig til sine disipler hvordan de skulle reagere på begivenhetene i verden under hans usynlige parousia: «Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Lukas 21: 25—28.

83. Hva bør de «utvalgte» og de som tilhører den ’store skare’, derfor ikke gjøre nå, og hva vil utfrielsen bety for dem?

⁸³ Har vi som tilhører denne generasjon, sett ’dette begynne å skje’? Har vi sett «dette» skje i de årtier som har gått siden 1914? Det har vi, men det er ingen grunn til at vi skulle «engstes i fortvilelse» slik som folkene eller nasjonene gjør. Det er ingen grunn til at vi lenger skulle bøye oss under det religiøse slaveri som Babylon den store, kristenheten innbefattet, holder menneskene i. Tiden er nå inne til at vi retter oss opp som frie tilbedere av den høyeste Gud, den suverene Herre, Jehova. Tiden er ikke inne til å være fortvilt og henge med hodet. Nei, tiden er inne til å løfte hodet og i lys av Den hellige skrift, som inneholder Jesu profeti, se bevisene for at menneskeheten går en glederik framtid i møte. Disse beviser kan bare bety en ting: Befrielsen er nær! Det betyr at Guds «utvalgte» og den ’store skare’ som tilber sammen med dem, vil overleve den ’store trengsel’ som ligger like foran oss. Når vi på grunn av Guds beskyttelse kommer ut av den ’store trengsel’, vil vi for alltid forlate denne dødbringende tingenes ordning, som aldri mer vil reise seg av ruinene. Foran oss ligger Guds herlige, nye tingenes ordning!

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]