Leksjon 15

Appellér til dine tilhøreres hjerte

1—4. Hvorfor må vi som Ordets tjenere appellere til folks hjerte?

¹ Apostelen Paulus skrev i et brev til dem som han hadde forkynt det gode budskap for, at han ikke holdt opp med å be om at Jehova måtte ’gi deres hjerte opplyste øyne’. (Ef. 1: 16—18) Legg merke til at han talte om at hjertet, ikke sinnet skulle opplyses. Hva mente han med det? Vi trenger å forstå dette for å kunne tale og undervise på en virkningsfull måte.

² Gjennom Paulus åpenbarte Jehovas ånd nøyaktig det samme som det den hadde talt gjennom andre lojale tjenere for Ham som veier hjertene. (Ordspr. 21: 2) Da kong David var blitt gammel,  ga han for eksempel følgende vise råd til den sønnen som skulle arve tronen etter ham: «Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg, men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.» (1 Krøn. 28: 9) Det er en helhjertet tilbedelse som gleder Skaperen.

³ Den større David, Jesus Kristus, kom med et lignende råd da han sa: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt.» (Mark. 12: 28—30) Det er det som bor i et menneskes hjerte, som er av størst betydning når det gjelder det å behage Gud. Når vi er klar over dette, forstår vi også bedre betydningen av det som står i Ordspråkene 4: 23: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.»

⁴ Alle som forkynner det gode budskap om Guds rike og underviser andre ut fra Guds Ord, må prøve å appellere til sine tilhøreres hjerte. Kristne foreldre bør tenke på dette når de underviser sine barn, og alle forkynnere bør tenke på det når de leder hjemmebibelstudier med mennesker som er villige til å lytte til det gode budskap. Brødre som underviser fra plattformen, må også tenke nøye over betydningen av dette. I alle slike situasjoner bestreber vi oss på å overbringe sannhetens dyrebare budskap til andres sinn. Men vi bør gjøre mer enn det. Vi ønsker å nå deres hjerte. Vi ønsker å tilskynde andre til å ’gi sitt hjerte’ til sin store, himmelske Far. — Ordspr. 23: 26.

5, 6. Hvorfor må vi bestrebe oss på å gjøre mer enn bare å overbringe kunnskap til andres sinn?

⁵ Forskjellen mellom sinn og hjerte. En dyktig forkynner av det gode budskap kan overbringe kunnskap til sine tilhøreres sinn. Det går ikke lang tid før tilhørerne selv er i stand til å gjenta og forklare de forskjellige læresetningene. De har forstått dem. Læresetningene er blitt innprentet i deres sinn. Men så oppstår følgende spørsmål: Hva kommer de til å gjøre med det de har lært? Er de bare interessert i å ta til seg kunnskap, eller kommer kunnskapen til å drive dem til handling?

⁶ Det er her hjertet kommer inn i bildet, for i Bibelen blir hjertet satt i forbindelse med våre motiver. Sanne tilbedere av Gud kan si med salmisten: «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde imot deg.» (Sl. 119: 11) En person kan fylle  sitt sinn med mye kunnskap om Guds hensikter og forstå mange av Bibelens gode prinsipper, men likevel ikke i sitt hjerte ha noe ønske om å følge disse prinsippene og anvende denne kunnskapen i sitt liv. Det er mange som har hørt Guds Ords oppmuntrende sannheter, men som ikke har en slik hjertetilstand at de ønsker å leve i samsvar med disse sannheter eller å hjelpe andre til å få kjennskap til dem.

7, 8. Redegjør for forskjellen mellom sinnet og hjertet.

⁷ Sinnet må nødvendigvis tilegne seg og fordøye opplysninger. Det er setet for tankene. Det samler opplysninger, og ved å anvende fornuft og logikk trekker det slutninger. Og Bibelen viser at det på en forunderlig måte står i direkte forbindelse med hjertet. Hjertet spiller en viktig rolle, for det settes i forbindelse med ens hengivenhet og ens motiver. Andre mennesker kan se at hjertet styrer hele ens liv. Med tiden finner de ut hvordan en person virkelig er innerst inne. Men Jehova kjenner til enhver tid «hjertets skjulte menneske». — 1 Pet. 3: 3, 4.

⁸ Det hender at hjertet forkaster den konklusjon sinnet har kommet til, og foretrekker ønsker eller følelser som er i strid med det sunn fornuft tilsier. Det er ikke nok at en i sitt sinn vet hva som er rett i Jehovas øyne. En må også i sitt hjerte ha et ønske om å følge en rett handlemåte. Det at hjertet har en slik evne til å velge mellom flere forskjellige handlemåter og framelske et ønske om å følge en av dem, forklarer hvorfor Bibelen sier at «det er mange tanker i en manns hjerte», og at «menneskets hjerte tenker ut [fester sitt sinn på] sin vei». (Ordspr. 19: 21; 16: 9) Folk vil som oftest følge den handlemåte som appellerer til deres hjerte, hvis da ikke omstendighetene mer eller mindre tvinger dem til å gjøre noe annet. Dette er særlig tilfelle i moralske og åndelige spørsmål. — Matt. 5: 28.

9, 10. Hva vil hjelpe oss til å appellere til de interessertes hjerte?

⁹ Appellér til hjertet. Hvordan skal så en kristen kunne appellere til folks hjerte når han underviser? En måte å gjøre det på er å oppfordre dem han underviser, til å tenke over det de lærer, og framelske verdsettelse av det. Tenk på Maria, Jesu kjødelige mor. Det fortelles at hun «gjemte alle disse ord i sitt hjerte». (Luk. 2: 51) Beretningen sier ikke at hun la seg dem «på minne», selv om hun også gjorde det. Hun gjemte dem i sitt hjerte, som er setet for hengivenheten og motivene, og det førte til at hun senere ble en trofast kristen. Når du skal prøve å få sannheten til å synke ned i andres hjerte, må du ta deg tid til å behandle de viktigste  punktene på en tilfredsstillende måte. Prøv ikke å gjennomgå for mye stoff.

¹⁰ Det er til stor hjelp å stille spørsmål når vi skal finne ut om Bibelens sannheter virkelig slår rot i den interessertes hjerte. Når du har drøftet nye sannheter med ham, kan du kanskje spørre: «Hva synes du om dette nå? Tror du dette?» Gjør dette også når du holder elevtaler. Det er først når vi vet hva som bor i den interessertes hjerte, at vi kan hjelpe ham til å gjøre framskritt i tjenesten for Jehova.

11. Hvordan kan vi understreke betydningen av forholdet til Jehova overfor en interessert?

¹¹ For at Guds Ords sannheter skal synke ned i de interessertes hjerte, må du hjelpe dem til alltid å ha sitt forhold til Jehova i tankene. Og hvor kan vi bedre øve oss opp til å gjøre dette enn når vi tar hånd om de oppdrag vi får på tjenesteskolen? Oppfordre dem du underviser, til å stole på Jehova av hele sitt hjerte på grunn av den kjærlighet de har til ham, og på grunn av den kjærlighet han har til oss. Ved hjelp av velvalgte spørsmål kan du gjøre dem oppmerksom på at det de lærer ut fra Bibelen, er ting som kommer fra vår kjærlige Skaper, Jehova, som er «overmåte miskunnelig og barmhjertig». (Jak. 5: 11) Når du leder et studium, bør du uke etter uke framheve Jehovas kjærlighet og visdom, slik disse egenskapene kommer til uttrykk i de sannheter dere studerer sammen. Hjelp de interesserte til å forstå hvordan deres liv blir berørt og vil bli berørt i tiden som kommer. Repeter bibelske prinsipper med dem til stadighet, slik at de blir godt kjent med dem. Hjelp dem til å gjøre det til en vane alltid å finne ut hva som er deres himmelske Fars vilje i en sak, før de treffer en avgjørelse. Litt etter litt vil de da forstå at vårt liv og alt det vi har, tilhører Gud, ettersom han «jo selv gir alle liv og ånde og alle ting», og at tilbedelsen av ham, tjenesten for ham, derfor bør komme på førsteplassen både i vårt hjerte og i vårt sinn. — Ap. gj. 17: 25.

12—14. Hva trenger de interesserte å få vite med hensyn til motiv, og hvordan kan en granske sine motiver?

¹² Fra tid til annen bør du påpeke at det ikke bare er det vi gjør, men det som ligger til grunn for at vi gjør det, vårt motiv, som teller hos Gud. Han ønsker at vi skal finne glede i å gjøre hans vilje. Vår himmelske Far kommer med den samme oppfordringen som faren i Ordspråkene kom med: «Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme.» — Ordspr. 4: 20—22.

 ¹³ Du kan følgelig oppfordre dem du underviser, til å granske sine motiver og stille seg selv slike spørsmål som: Hvorfor ønsker jeg å gjøre det eller det? Hva er det som får meg til å velge en slik handlemåte? Jeg vet hva mitt sinn sier, men hva bor egentlig i mitt hjerte? Søker jeg å behage Gud, eller prøver jeg å tilfredsstille mine egne lyster? Er jeg virkelig oppriktig når jeg resonnerer med meg selv? Eller prøver jeg å føre meg selv bak lyset?

¹⁴ En må også advare dem en studerer med, mot farer og bedrag som kan føre dem på gal vei hvis de er uforsiktige. En person har kanskje i sitt hjerte satt seg et mål som i og for seg ikke er galt, men som til en viss grad griper forstyrrende inn i hans tilbedelse av Jehova. Det inspirerte ordspråket sier så treffende: «Den som setter sin lit til sin forstand [sitt hjerte, NW], han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» — Ordspr. 28: 26.

15—17. Hvorfor er det så viktig å snakke med de interesserte om det eksempel Jesus satte, og betydningen av bønn?

¹⁵ Endelig er det fint å holde fram for de interesserte det fullkomne eksempel vi har i Herren Jesus. Han var lojal mot sin himmelske Far. Det var fordi han ’elsket rettferd og hatet ugudelighet, at Jehova salvet ham med gledens olje framfor alle andre’. (Sl. 45: 8) Hvordan klarte han å bevare en rett hjertetilstand? Han studerte ikke bare for å lære Gud å kjenne, men også for å behage Gud. Han hadde alltid sin Fars vilje i tankene. Han søkte regelmessig sin Far i bønn. I sine bønner ba han i virkeligheten Gud om å ’prøve ham og granske ham og ransake hans nyrer og hans hjerte’. (Sl. 26: 2) Han ønsket ikke å stole på sin egen forstand eller utelukkende følge sitt hjertes tilskyndelse. Da den tid nærmet seg at han i samsvar med profetiene skulle gi sitt liv som et offer, ga han i bønn uttrykk for sin beslutning: «Fader! . . . ikke hva jeg vil, men hva du vil!» — Mark. 14: 36.

¹⁶ Er ikke det et godt eksempel å holde fram for dem en studerer med? De kan også hjelpes til å søke veiledning hos Gud gjennom bønn. De kan lære å be oppriktige, helhjertete bønner om visdom til å følge den vei Gud godkjenner. Les noen av Jesu bønner for dem. Da Jesus kom til jorden, ba han til Gud som hans Sønn. Da han skulle lære sine etterfølgere å be, ga han dem en mønsterbønn, som begynte slik: «Fader vår, du som er i himmelen!» (Matt. 6: 9) Den som ber, bør derfor være som en sønn som henvender seg til sin far. Våre bønner viser kanskje mer enn noe annet hva slags forhold vi står i til Jehova. Er det et nært  og fortrolig forhold, lik forholdet mellom et barn og en far som barnet respekterer og elsker av hele sitt hjerte? Eller er det slik som forholdet til en nabo eller en venn som en bare snakker med en gang iblant? Bestreb deg på å appellere til hjertet til dem du snakker med, og dem du studerer med, ved å drøfte med dem bønnens betydning, deres innstilling til bønn og hvilke ting de kan be om. — Ordspr. 15: 8, 29.

¹⁷ I betraktning av hvor stor betydning Gud tillegger hjertet og det som bor i det, må vi vie hjertet stor oppmerksomhet når vi underviser ut fra hans Ord. La ikke ditt viktigste mål være å få gjennomgått store mengder stoff, hverken når du skal holde offentlige foredrag eller elevtaler, eller når du skal lede hjemmebibelstudier. Sett av den tid som er nødvendig, til å hjelpe andre til å komme i et nært forhold til Jehova og få hans Ord innplantet i sitt hjerte.

[Studiespørsmål]