Leksjon 29

Flytende, konverserende tale og riktig uttale

1—4. Hva kan være årsaken til at noen ikke taler flytende, og hvilke uvaner har de ofte?

¹ Når du står overfor en forsamling for å holde en tale, hender det da ofte at du leter etter de rette ordene? Når du leser høyt, snubler du da ofte i ordene? Hvis det er tilfelle, har du vanskelig for å tale og lese flytende. En som taler flytende, er en som har lett for å uttrykke seg. Det betyr ikke at han har en «glatt tunge», det vil si at han snakker på en tankeløs og uoppriktig måte. Hans tale er jevn, behagelig og lettflytende. Flytende tale står oppført som et punkt på kritikkskjemaet, og det bør vies spesiell oppmerksomhet.

 ² Det at noen ikke taler flytende, skyldes vanligvis at de ikke tenker klart eller ikke har satt seg godt inn i stoffet. Det kan også skyldes at de har et lite ordforråd eller et dårlig ordvalg. Når noen ikke kan lese flytende, skyldes det vanligvis at de har liten øvelse i å lese høyt, men det kan også være at de leser hakkende og snubler i ordene fordi det er mange ord de ikke kjenner. Hvis en ikke snakker flytende i tjenesten på feltet, kan årsaken være en kombinasjon av disse faktorene i tillegg til at en er sjenert eller føler seg usikker. På feltet kan dette være et særlig alvorlig problem, for i noen tilfelle vil dine tilhørere bokstavelig talt gå sin vei hvis du ikke snakker flytende. I Rikets sal vil ikke tilhørerne gå sin vei bokstavelig talt, men deres tanker vil begynne å flakke, og mye av det du sier, vil gå tapt for dem. Det er derfor viktig å kunne tale flytende, og du bør virkelig gå inn for å erverve deg denne taleregenskapen.

³ Mange talere har den forstyrrende vanen at de skyter inn slike uttrykk som «og-eh» og lignende. Hvis du ikke er klar over hvor ofte du skyter inn slike uttrykk i din tale, kan du få noen til å høre på deg og gjenta disse uttrykkene etter deg hver gang du sier dem. Du vil kanskje bli overrasket over hvor ofte du bruker dem.

⁴ Noen mennesker har for vane å begynne på en setning og så avbryte seg selv og begynne forfra igjen. Hvis du har denne uvanen, bør du prøve å komme bort fra den i din dagligtale. Bestreb deg på å tenke først og ha klart for deg hva du vil si. Uttrykk så tanken fullstendig uten å stoppe opp eller forandre den når du er «halvveis».

5—10. Hva kan en gjøre for å bli i stand til å tale mer flytende?

⁵ Vi er vant til å bruke ord når vi uttrykker oss. Det vil derfor ikke være vanskelig å finne ord hvis vi vet nøyaktig hva vi vil si. Vi behøver ikke å lete etter ordene. Når du øver deg på å tale flytende, vil det i virkeligheten være bedre at du forvisser deg om at du har tanken klart for deg. Hvis du gjør det, og hvis du konsentrerer deg om det du skal si, og ikke om de ordene du skal benytte, vil ordene komme automatisk, og du vil da virkelig uttrykke tankene slik du tenker dem. Men så snart du begynner å tenke på ordene i stedet for på tankene, vil din tale bli stotrende.

⁶ Hvis ditt problem i forbindelse med det å tale flytende dreier seg om valg av ord, må du foreta et regelmessig studium for å utvide ditt ordforråd. Når du leser Vakttårnet og andre av Selskapets publikasjoner, bør du legge spesielt merke til ord som du  ikke kjenner betydningen av, og oppta noen av dem i ditt ordforråd.

⁷ Ettersom det at noen ikke kan lese flytende, vanligvis skyldes at det er visse ord de ikke kjenner, bør du regelmessig øve deg på å lese høyt hvis du har vanskeligheter med dette.

⁸ En måte du kan gjøre dette på, er å velge ut et par avsnitt og lese dem stille inntil du har klart for deg tanken i avsnittene. Finn ut hvilke ord som danner en tanke, og avmerk så hver slik ordgruppe om nødvendig. Begynn så å øve deg på å lese avsnittene høyt. Les dem om og om igjen inntil du kan lese hele ordgrupper som danner en tanke, uten å stamme eller stoppe opp på de gale stedene.

⁹ Ord som du ikke kjenner, eller som er vanskelige, bør du uttale om og om igjen inntil det faller lett for deg å uttale dem. Når du så har lært deg å uttale ordet, kan du lese hele den setningen dette ordet forekommer i, om og om igjen inntil det glir inn i setningen like lett som de ordene du kjenner bedre.

¹⁰ Øv deg også regelmessig på ekstemporallesning. Les for eksempel alltid dagsteksten og kommentaren til den høyt første gang du leser den. Venn deg til å se ordgrupper som uttrykker hele tanker, og ikke bare ett ord om gangen. Hvis du øver deg på dette, kan du tilegne deg denne viktige egenskapen ved virkningsfull tale og lesning.

**********

11—15. Hva kan en gjøre for at ens tale skal bli konverserende?

¹¹ Det punktet på kritikkskjemaet som heter «Konverserende», er en annen ønskverdig taleregenskap. Det er en taleregenskap som du mestrer i dagligtale, men faller det deg like lett å tale konverserende når du skal holde foredrag? Noen mennesker som ellers har lett for å tale konverserende, til og med i store grupper, blir ofte svært høytidelige og snakker i en «preketone» når de skal «holde en tale». Den mest virkningsfulle måten å tale offentlig på er imidlertid å tale konverserende.

¹² Konverserende uttrykk benyttet. Hvor virkningsfull en konverserende tale skal bli, avhenger for en stor del av de uttrykk som benyttes. Når en forbereder seg til å holde en tale uten manuskript, er det vanligvis ikke bra å gjenta ordene nøyaktig slik de står på trykk. Når en skriver, uttrykker en seg annerledes enn når en snakker. Bruk derfor dine egne ord når du skal uttrykke disse tankene. Unngå å bruke en komplisert setningsbygning.

 ¹³ Når du taler fra plattformen, bør du uttrykke deg på omtrent samme måte som i din dagligtale. Du bør ikke forsøke å «gjøre deg til». Når du holder en forberedt tale, vil du naturligvis uttrykke deg bedre enn i vanlig dagligtale, ettersom du på forhånd har uttenkt hva du skal si, og du derfor vil tale mer flytende. Det du sier, vil følgelig være bedre uttrykt.

¹⁴ Dette understreker betydningen av å uttrykke seg riktig i sin dagligtale. Vær deg selv når du snakker. Unngå slang. Unngå å bruke de samme ord og uttrykk når du skal meddele forskjellige tanker. Lær å uttrykke deg tydelig. Legg vinn på å ha en god dagligtale. Når du så taler fra plattformen, vil du snakke mer flytende, og du vil benytte en frisk og naturlig samtaleform som tilhørerne vil like.

¹⁵ Det er særlig betydningsfullt å tale konverserende i tjenesten på feltet. Hvis du holder en elevtale i form av en hus-til-hus-presentasjon, bør du forsøke å snakke slik som du ville gjøre i felttjenesten, idet du bruker slike uttrykk som du ville bruke der, og som det faller lett og naturlig for deg å bruke. Dette vil gjøre talen uformell og realistisk, og det vil føre til at dine presentasjoner i felttjenesten vil bli mer virkningsfulle, noe som er enda viktigere.

16—19. Vis hvordan framføringsmåten også er av stor betydning i forbindelse med konverserende tale.

¹⁶ En konverserende framføringsmåte. Hvorvidt ens tale er konverserende, avhenger ikke bare av de uttrykk en bruker, men ens framføringsmåte er også av stor betydning. Det betyr at en må benytte en konverserende tone, god modulasjon og en naturlig uttrykksmåte. En må snakke like spontant som i sin dagligtale, selv om en må bruke større stemmestyrke når en taler til en større forsamling.

¹⁷ Konverserende tale er akkurat det motsatte av høytidelig og formell tale. Den har ikke noe til felles med den måten prestene taler på, og den er fri for all tilgjorthet.

¹⁸ Når nybegynnere ikke taler konverserende, skyldes det ofte at de altfor grundig har forberedt hvordan de skal ordlegge seg. Tro ikke at du må innøve talen ord for ord inntil du praktisk talt kan den utenat, for å kunne være godt forberedt. Når du forbereder deg til å holde en tale uten manuskript, bør du i stedet sette deg godt inn i de tankene du skal framholde. Du bør repetere disse tankene inntil du lett kan gjenkalle dem i den rette rekkefølge i ditt sinn. Hvis de er ordnet på en logisk måte, skulle  ikke dette være vanskelig, og når du framfører talen, vil du lett huske hva du skal si. Når du går fram på denne måten og har et ønske om å meddele disse tankene til andre, vil du komme til å framføre talen på en konverserende måte.

¹⁹ Noe som vil hjelpe deg til å tale konverserende, er å snakke til forskjellige tilhørere i forsamlingen. Snakk direkte til én om gangen. Tenk deg at vedkommende har stilt et spørsmål, og at du besvarer det. Forestill deg at du snakker med ham privat og redegjør for den spesielle tanken. Vend deg så til en annen i forsamlingen og snakk direkte til ham.

20—23. Hva kan en gjøre for at ens opplesning skal bli så naturlig som mulig?

²⁰ Å benytte en konverserende framføringsmåte når en leser høyt, er en av de taleregenskaper som er vanskeligst å mestre, og det er også en av de viktigste. Det vi leser opp i en tale uten manuskript, er som regel skriftsteder. Når du leser opp fra Bibelen, bør du lese med følelse og prøve å få fram meningen. Du bør lese på en uttrykksfull måte. Guds sanne tjenere vil imidlertid aldri etterligne det salvelsesfulle tonefallet som prestene benytter. Jehovas tjenere vil lese Guds Ord med det naturlige ettertrykk og tonefall som denne boken fortjener å bli lest med på grunn av dens levende språk.

²¹ Det forholder seg stort sett på samme måte når en skal lese opp fra Vakttårnet og lese opp avsnittene under et bokstudium. Uttrykkene og setningsbygningene har heller ikke her et konverserende preg, og derfor kan ikke opplesningen alltid bli utpreget konverserende. Men hvis du har klart for deg tanken i det du leser, og leser det på en så naturlig og meningsfylt måte som mulig, vil det ofte virke som om du holder en tale uten manuskript, om enn kanskje litt mer formelt enn vanlig. Hvis du kan forberede deg til opplesningen, bør du derfor alltid sette visse tegn i teksten som vil være til hjelp for deg, og du bør gjøre ditt ytterste for å lese opp stoffet på en naturlig måte.

²² Oppriktighet og naturlighet er nøkkelen til å kunne lese og tale konverserende. Tal fra hjertet og appellér til dine tilhørere.

²³ Det er med god tale som med gode manérer. Hvis en ikke benytter seg av god tale hver dag, vil en ikke kunne tale godt fra plattformen, akkurat som det ikke vil falle naturlig for en å legge gode manérer for dagen når en er ute blant folk, hvis en ikke legger gode manérer for dagen i sitt hjem. Benytt deg derfor  av god tale hver dag, og du vil bli i stand til å tale godt fra plattformen.

**********

24, 25. Hvorfor er det ikke bra å ha en dårlig uttale?

²⁴ Uttalen. Det er også viktig å ha en riktig uttale. Denne taleregenskapen er ført opp som et eget punkt på kritikkskjemaet. Selv om ikke alle kristne har en høyere verdslig utdannelse, noe heller ikke Peter og Johannes hadde, ettersom det ble sagt om dem at de var ulærde og lege menn, må de likevel unngå å uttale ordene galt, for hvis de ikke har en riktig uttale, vil det lede tilhørernes oppmerksomhet bort fra budskapet. Dårlig uttale er noe en lett kan rette på hvis en vier det tilstrekkelig oppmerksomhet.

²⁵ Hvis en person har en meget dårlig uttale, vil tilhørerne kunne misforstå ham, og det ønsker han naturligvis ikke at de skal gjøre. Når vi hører at noen uttaler et ord galt i en tale, fører det vanligvis til at vi fester oss ved dette ordet. Det kan til og med hende at vi slutter å følge talerens argumentasjon og begynner å tenke på det ordet som han uttalte galt. Det kan lede vår oppmerksomhet bort fra det som blir sagt, og i stedet få oss til å tenke på hvordan det blir sagt.

26, 27. Hvilke vanskeligheter kan nevnes i forbindelse med uttalen?

²⁶ Det finnes tre alminnelige problemer i forbindelse med uttalen. Det ene består i en fullstendig uriktig uttale, enten ved at en legger trykket på feil stavelse, eller ved at en gjengir bokstavene med feil lyd. En kan også ha en uttale som nok er korrekt, men som er overdrevent tydelig og derfor virker affektert og til og med snobbet, og det er ikke bra. Det tredje problemet består i slurvet uttale som skyldes at en stadig trekker sammen ordene, sløyfer stavelser og så videre. Disse uvanene er noe en må kvitte seg med.

²⁷ I vår dagligtale bruker vi vanligvis ord som vi er godt kjent med, og det er derfor ikke så vanskelig å uttale slike ord. Den største vanskeligheten oppstår når en skal lese. Men Jehovas vitner leser nokså mye både offentlig og privat. Vi leser fra Bibelen for folk når vi går fra hus til hus. Av og til får vi i oppdrag å lese avsnittene under Vakttårn-studiet, på et hjemmebibelstudium eller på et menighetsbokstudium. Det er viktig at vi leser riktig, at vi uttaler ordene rett. Hvis vi ikke gjør det, kan andre få det inntrykk at vi ikke vet hva vi snakker om. Det fører også til at folks oppmerksomhet blir ledet bort fra budskapet.

28—34. Hva kan en gjøre for å forbedre sin uttale?

 ²⁸ Når skoletjeneren gir veiledning i forbindelse med uttalen, bør han ikke overdrive det. Hvis det bare er et par ord eleven ikke uttaler helt korrekt, kan det være tilstrekkelig å gjøre ham oppmerksom på det privat. Men hvis eleven har en gal uttale av ord som vi ofte bruker i tjenesten eller i vår dagligtale, vil det, selv om det er bare noen få ord under hele talen, være til gagn for eleven at skoletjeneren henleder hans oppmerksomhet på dem, slik at han kan lære å uttale dem riktig.

²⁹ Hvis en elev på den annen side uttalte ett eller to hebraiske navn galt under en opplesning fra Bibelen, vil ikke det bli betraktet som en fremtredende svakhet. Men hvis han uttalte mange navn galt, ville det tyde på at han ikke hadde forberedt seg godt, og da bør skoletjeneren gi ham råd. Han bør vise ham hvordan han kan bringe på det rene hvordan de forskjellige navn skal uttales, og oppfordre ham til å innøve den rette uttalen.

³⁰ Det samme er tilfelle med overdrevent tydelig uttale. Hvis det leder tilhørernes oppmerksomhet bort fra talen, bør eleven hjelpes til å rette på det. En bør også huske at mange er tilbøyelig til å sløyfe enkelte stavelser i ordene når de snakker fort. Vanligvis er det ikke nødvendig å kritisere dette, men hvis det er blitt en uvane, hvis eleven til stadighet sløyfer stavelser i ordene og det leder oppmerksomheten bort fra budskapet, vil det være på sin plass å gi ham veiledning angående artikulasjon.

³¹ Skoletjeneren bør naturligvis være oppmerksom på at uttalen av ordene kan være forskjellig på de forskjellige steder. I en uttaleordbok står det ofte oppført mer enn én godkjent uttale. Skoletjeneren vil derfor utvise forsiktighet når han gir veiledning angående uttalen. Han vil ikke forlange at du skal bruke den formen som han selv foretrekker.

³² Du har kanskje vanskeligheter med uttalen, men hvis du går inn for å rette på den, vil du oppdage at det ikke er så vanskelig. Til og med erfarne talere slår opp i en ordbok for å kontrollere uttalen av ord de ikke kjenner, når de forbereder seg til å framføre et leseoppdrag. De gjetter seg ikke bare til hvordan ordene skal uttales. Bruk derfor en uttaleordbok eller en ordliste som viser hvordan ordene skal uttales.

³³ En annen måte du kan forbedre din uttale på, er å lese for noen som har en god uttale, og be ham stoppe deg og rette deg hver gang du uttaler et ord galt.

 ³⁴ En tredje måte du kan forbedre din uttale på, er å høre nøye etter hvordan gode foredragsholdere uttaler ordene. Tenk mens du hører på dem. Merk deg de ordene som de uttaler annerledes enn du. Skriv dem ned. Kontrollér uttalen av dem i en ordbok og øv deg på å uttale dem korrekt. Om ikke lang tid vil også du ha en korrekt uttale. Flytende, konverserende tale og riktig uttale vil i høy grad bidra til å gjøre deg til en bedre taler.

[Studiespørsmål]