Leksjon 27

Framhev temaet og hovedpunktene

1—4. Forklar hva som menes med en tales tema.

¹ Enhver tale må ha et tema for at taleren skal kunne holde en bestemt tråd og knytte de enkelte delene sammen. Uansett hva temaet er, må det gjennomtrenge hele talen. Det er kjernen i talen; det kan kanskje bli uttrykt i én setning, og likevel vil det omfatte alle trekk ved det stoffet taleren bruker. Tilhørerne hør være klar over hva som er temaet, og det vil de kunne være hvis temaet blir framhevet på rette måte.

² En tales tema er ikke bare et omfattende emne, for eksempel «Tro», men det er det spesielle synspunkt som et gitt emne skal betraktes fra. Temaet kan for eksempel være «Hvor sterk er din tro?», eller det kan være «Nødvendig å ha tro for å behage Gud» eller «Grunnlaget for din tro» eller «Fortsett å vokse i troen». Selv om alle disse temaene har å gjøre med tro, blir dette emnet likevel betraktet fra forskjellige synspunkter, og det må derfor behandles på helt forskjellige måter.

³ I noen tilfelle må du samle stoffet til talen før du har bestemt dens tema. Men temaet bør være bestemt før du setter opp disposisjonen, eller før du velger ut talens hovedpunkter. Du ønsker kanskje for eksempel å drøfte Jehovas vitners organisasjon etter hvert hjemmebibelstudium. Det er et omfattende emne. For å avgjøre hva du vil si om dette emnet, må du ta tilhørerne og hensikten med talen i betraktning. På dette grunnlag kan du så velge temaet. Hvis du forsøker å hjelpe en nyinteressert til å begynne i tjenesten, vil du kanskje bestemme deg for å forklare ham at  Jehovas vitner etterligner Jesus Kristus ved å forkynne fra hus til hus. Det vil være ditt tema. Alt du sier, vil bli sagt for å klargjøre denne siden av det omfattende emnet, Jehovas vitner.

⁴ Hvordan kan du framheve temaet i din tale? Først må du velge et passende tema, et som svarer til hensikten med talen. Dette krever forberedelse. Når du har valgt et tema og bygd opp talen din omkring det, vil det bli framhevet nesten av seg selv hvis du under framføringen holder deg til den disposisjonen du har laget. Og hvis du fra tid til annen under framføringen gjentar nøkkelordene eller temaets sentrale tanke, vil temaet bli tydelig framhevet.

5, 6. Hvordan kan du avgjøre hvorvidt et tema er passende?

⁵ Et passende tema. På den teokratiske tjenesteskolen er det vanligvis ikke noe problem for deg å velge et passende tema, for i mange tilfelle får du oppgitt temaet. Men dette er ikke tilfelle med alle de taler du vil komme til å holde. Du bør derfor vie temaet stor oppmerksomhet.

⁶ Hva er det som avgjør hvorvidt et tema er passende? Det er flere ting. Du må ta tilhørerne, hensikten med talen og det stoffet du har fått tildelt, i betraktning. Hvis du finner at du holder taler hvor ikke noe bestemt tema blir framhevet, kan det skyldes at du ikke virkelig har bygd din tale opp omkring et sentralt punkt. Det kan hende at du i din tale har med for mange punkter som ikke virkelig tjener til å belyse temaet.

7, 8. Vis hvordan en kan framheve temaet på forskjellige måter.

⁷ Ordene eller tanken i temaet gjentas. En framgangsmåte som en kan benytte seg av for å få alle delene av talen til å framheve temaet, er å gjenta dets nøkkelord eller sentrale tanke. I et musikkstykke kan temaet komme tilbake så ofte at det karakteriserer hele komposisjonen. Vanligvis er det ikke nødvendig å høre mer enn noen få strofer før en kjenner igjen musikkstykket. Temaet eller melodien kommer ikke alltid tilbake i samme form. Noen ganger er det bare et bruddstykke av temaet som forekommer, andre ganger en variasjon over temaet. Men på en eller annen måte får komponisten på en dyktig måte flettet temaet inn i musikkstykket slik at det gjennomtrenger det og setter sitt preg på det.

⁸ Slik bør det også være med temaet i en tale. Nøkkelordene eller temaets tanke som blir gjentatt, er som en stadig tilbakevendende melodi i en komposisjon. Når en bruker synonymer for disse ordene eller gjengir temaets sentrale tanke med andre ord, vil det tjene som en variasjon over temaet. Når en benytter slike midler og passer på at det ikke bli gjort på en ensformig måte, vil hovedtemaet  bli talens mest karakteristiske uttrykk og bli den hovedtanken som ens tilhørere vil bli sittende igjen med.

**********

9—13. Forklar hva som er hovedpunktene i en tale. Nevn et eksempel.

⁹ Når du har bestemt talens tema, blir det neste skritt i forberedelsen å velge ut de hovedpunkter som du har tenkt å bruke under redegjørelsen for temaet. På kritikkskjemaet heter dette punktet «Hovedpunktene framhevet».

¹⁰ Hva er hovedpunktene i en tale? De består ikke bare av interessante tanker eller punkter som blir nevnt i forbigående. De utgjør hoveddelene av talen, de tanker som blir behandlet i en viss utstrekning. De kan sammenlignes med plakater eller skilt i selvbetjeningsbutikker som kan hjelpe oss til å vite hva som finnes i de forskjellige hylleseksjoner. Hvis en seksjon er merket SYLTETØY, vil det ikke være riktig å anbringe vaskemidler der, for det vil bare forvirre kundene. Under KAFFE OG TE vil ikke ris høre hjemme. Hvis skiltene ikke kan ses på grunn av at det er altfor uoversiktlig i lokalet, eller på grunn av at det er altfor overfylt der, vil det være vanskelig å finne det en ønsker. Men hvis skiltene er godt synlige, kan en se hva det er en har foran seg. Slik forholder det seg også med hovedpunktene i din tale. Så lenge de kan bli oppfattet og fester seg i tilhørernes sinn, vil tilhørerne lett kunne følge med helt fram til avslutningen og få med seg det vesentlige innholdet av talen.

¹¹ Det er også en annen faktor som må tas i betraktning. Ens valg og behandling av hovedpunktene kan variere alt etter hvilke tilhørere en har, og hva som er hensikten med talen. Skoletjeneren bør derfor vurdere elevens valg av hovedpunkter på grunnlag av hans behandling av dem, og ikke på grunnlag av et bestemt utvalg av punkter som skoletjeneren har foretatt på forhånd.

¹² Når du foretar ditt valg av hovedpunkter, bør du velge punkter som virkelig er vesentlige. Hva er det så som gjør et punkt vesentlig? Det er vesentlig hvis du ikke kan oppnå hensikten med talen uten det. Hvis du for eksempel drøfter læren om gjenløsningen med en person som ikke er kjent med denne læren, er det av vesentlig betydning at du overbeviser ham om at Jesus var et menneske da han var på jorden, for ellers vil det være umulig å få ham til å forstå hva det vil si at Jesu offer hadde en tilsvarende verdi. Du vil derfor betrakte dette som et av samtalens hovedpunkter. Men hvis du tidligere hadde overbevist denne personen  om at treenighetslæren er falsk, ville dette punktet bare være av sekundær betydning, ettersom det er noe den andre kjenner til. På grunn av dette vil det være en forholdsvis enkel oppgave å forklare ham hva det menes med at Jesu gjenløsningsoffer hadde en tilsvarende verdi. I dette tilfellet ville det å redegjøre for at Jesus var et menneske, ikke være et vesentlig punkt.

¹³ Spør deg selv: Hva vet mine tilhørere fra før? Hva må jeg legge vekt på for å oppnå min hensikt? Hvis du vet svaret på det første spørsmålet, kan du besvare det andre ved den måten du samler stoffet på, nemlig ved å utelukke de kjente ting og sortere de gjenværende punkter i så få grupper som mulig. Disse gruppene blir så dine «skilt» som viser hvilken åndelig føde du vil holde fram for forsamlingen. Disse «skiltene» eller hovedpunktene må aldri tildekkes eller holdes skjult. De er dine hovedpunkter, og de må framheves.

14—17. Forklar hvorfor en ikke bør ha for mange hovedpunkter.

¹⁴ Ikke for mange hovedpunkter. Ethvert emne har bare noen få vesentlige punkter. I de fleste tilfelle kan de telles på én hånd. Dette er tilfelle uansett hvor lang tid du har til å redegjøre for dem. Begå ikke den feil å framheve for mange punkter. Når en selvbetjeningsbutikk er stor og har en mengde vareslag, kan en bli nødt til å spørre om hjelp til å finne det en ønsker. Dine tilhørere kan rimeligvis bare oppfatte et visst antall hovedpunkter på én gang, og jo lengre din tale er, jo enklere må den være, og jo sterkere og klarere definert må dine hovedpunkter være. Forsøk derfor ikke å få dine tilhørere til å huske mange ting. Velg ut de punkter som du mener at de absolutt må få med seg, og bruk så all din tildelte tid til å behandle disse punktene.

¹⁵ Hva er det som avgjør om en skal ta med et punkt eller ikke? Kort sagt, hvis et punkt kan bli utelatt og en fremdeles kan oppnå hensikten med talen, da er ikke dette punktet et hovedpunkt. For å avrunde talen kan du bestemme deg for å ta med punktet i den hensikt å lage en overgang eller minne tilhørerne om noe, men det bør ikke framheves så mye som de punktene som ikke kan utelates.

¹⁶ En annen ting er at du må bruke tilstrekkelig tid til å gi en overbevisende redegjørelse for hvert punkt. Hvis du må si mye på kort tid, snakk da så lite som mulig om ting tilhørerne kjenner til fra før. Ta ikke noe av dette med, bortsett fra mindre kjente faktorer, som du klargjør på en slik måte at det vil bli vanskelig for tilhørerne å glemme dem.

¹⁷ Og endelig må din tale gi inntrykk av å være enkel. Dette beror ikke alltid på hvor mye stoff du har. Det kan rett og slett  bero på hvordan dine punkter er gruppert. Hvis du for eksempel gikk inn i en selvbetjeningsbutikk hvor alle varene var stablet oppå hverandre midt på gulvet, ville du ha vanskelig for å finne noe som helst. Men hvis alt var riktig arrangert og alle beslektede varer var satt på samme plass og identifisert med et skilt, ville det virke tiltalende, og du ville ikke ha noen vanskelighet med å finne det du ønsket. Gjør din tale enkel ved å gruppere dine tanker under bare noen få hovedtanker.

18. Hvordan bør hovedpunktene behandles?

¹⁸ Hovedtankene må behandles hver for seg. Hver hovedtanke må være selvstendig. De må behandles hver for seg. Dette betyr ikke at du i innledningen eller avslutningen ikke kan komme med en kort oversikt eller et kort sammendrag av hovedpunktene i din tale. Men i selve talen bør du bare snakke om én hovedtanke om gangen og bare nevne tidligere behandlede punkter for å få sammenheng i talen eller for å understreke viktige ting. Det er til stor hjelp å lære seg å lage en emnedisposisjon når en skal bestemme om hovedpunktene er behandlet hver for seg.

19—21. Hvilken hensikt tjener underpunktene?

¹⁹ Underpunktene må henlede oppmerksomheten på hovedtankene. Bevisføringen, skriftstedene eller annet stoff bør henlede oppmerksomheten på hovedtanken og utdype den.

²⁰ Under forberedelsen bør du analysere alle underordnede punkter og beholde bare det som direkte støtter dette hovedpunktet, enten for å klargjøre og bevise det eller for å utdype det. Alle uvedkommende punkter bør uten videre utelates. De vil bare gjøre meningen uklar.

²¹ Alle punkter som er forbundet med hovedtanken, bør bli direkte knyttet til den ved det du sier. Overlat det ikke til tilhørerne å gjøre det. Sørg for en tydelig forbindelse. Si hva forbindelsen er. Det som ikke blir sagt, vil vanligvis ikke bli forstått. En kan oppnå å bli forstått ved å gjenta nøkkelordene som uttrykker hovedtanken, eller ved å nevne tanken i hovedpunktet fra tid til annen. Når du behersker den kunsten å la alle underpunktene henlede oppmerksomheten på hovedpunktene i talen og å flette hvert hovedpunkt sammen med temaet, vil dine taler bli preget av en enkelhet som vil gjøre dem lette å holde og vanskelige å glemme.

[Studiespørsmål]