Leksjon 24

Henled oppmerksomheten på Bibelen

1, 2. Hvorfor bør vi henlede tilhørernes oppmerksomhet på Bibelen?

¹ Når vi tar del i den kristne tjeneste, er det vårt ønske å henlede alle menneskers oppmerksomhet på Guds Ord, Bibelen. Det inneholder det budskap som vi forkynner, og vi ønsker at folk skal forstå at det vi sier, ikke er noe vi selv har funnet på, men at det har sin opprinnelse hos Gud. Mennesker som elsker Gud, har tillit til Bibelen. Når det blir lest fra den, lytter de og legger seg dens råd på hjertet. Men når de finner fram sin egen bibel og leser i den selv, gjør det de leser, et atskillig større inntrykk på dem. Når forholdene tillater det, vil det derfor være forstandig i tjenesten på feltet å oppfordre beboeren til å finne fram sin egen bibel og slå opp skriftstedene sammen med deg. Det samme er tilfelle på menighetens møter. Hvis alle blir oppfordret til å bruke sin bibel, vil de nyinteresserte lettere kunne forstå at det er den som er grunnlaget for vår tro, og alle vil høste gagn av det, fordi de både ser og hører det som blir lest, på samme tid.

² For å oppnå din hensikt bør du i den grad det er tilrådelig, la dine tilhørere få følge med i sin egen bibel når du leser skriftsteder. Hvorvidt de vil gjøre det, avhenger for en stor del av hvordan du oppmuntrer dem til å gjøre det. Det er dette det siktes til med punktet «Tilhørerne oppfordret til å bruke Bibelen» på kritikkskjemaet.

3, 4. Hvordan kan vi gjøre dette på en effektiv måte?

³ Ved direkte og indirekte oppfordring. En av de beste måter å gjøre dette på er å komme med en direkte oppfordring til tilhørerne om å bruke Bibelen. Denne metoden blir ofte brukt. Undertiden kan en oppnå de samme resultater ved bare å si hvor skriftstedene står, før en leser dem. Du kan for eksempel si: «Samtidig med at vi nå leser 2 Timoteus 3: 1—5, så tenk på forholdene her på stedet.» Når du så går over til å finne fram selve skriftstedet, kan du iaktta tilhørerne for å se om de følger denne indirekte oppfordring. De vil da som regel begynne å finne fram skriftstedet de også.

⁴ Det står til taleren å avgjøre hvilke skriftsteder han ønsker å understreke ved å få tilhørerne til å finne dem fram. Iaktta dine tilhørere. Legg merke til om de følger med i sin bibel. Selv når du av en eller annen grunn må holde en tale etter manuskript,  kan du ofte behandle de viktigste skriftstedene på en slik måte at tilhørerne vil følge med i sin bibel.

5, 6. Forklar hvorfor det er en fordel å la tilhørerne få tid til å finne fram de skriftsteder vi har tenkt å lese.

⁵ Ved å la tilhørerne få tid til å finne skriftstedene. Det er ikke nok å oppgi hvor et skriftsted står. Hvis du leser det og så går videre til et nytt skriftsted før tilhørerne har fått tid til å finne det, vil de til slutt miste interessen for å slå opp skriftstedene. Iaktta dine tilhørere, og når de fleste av dem har funnet fram skriftstedet, kan det bli lest.

⁶ Det er som regel klokt å nevne skriftstedet i så god tid før du leser det, at ikke kostbar tid går tapt på grunn av at du må ha mange, lange pauser eller komme med overflødige bemerkninger mens tilhørerne finner fram skriftstedet. Det er imidlertid på sin plass å gjøre en passende pause her. Du bør huske at hvis du nevner skriftstedet i begynnelsen av overgangen til det, vil noe av det du sier etterpå, ikke bli vigd stor nok oppmerksomhet. I et slikt tilfelle bør de ting som er viktige for bevisføringen, sies før skriftstedet blir nevnt og lest.

**********

7—18. Hvilke framgangsmåter kan en benytte for å lage virkningsfulle overganger til skriftstedene?

⁷ De skriftsteder som blir benyttet i en tale, er vanligvis de sentrale punktene i den. Argumentene dreier seg om disse skriftstedene. I hvor høy grad skriftstedene vil bidra til å gjøre talen virkningsfull, avhenger derfor av hvor godt de blir brukt. Det punktet på kritikkskjemaet som heter «Gode overganger til skriftstedene», er et viktig punkt, som vi nå skal behandle.

⁸ Det er mange måter en kan komme inn på et skriftsted, lese det og anvende det på. Undertiden vil det en sier like før en leser et skriftsted, ikke bare utgjøre overgangen til skriftstedet, men også selve anvendelsen av det, slik at selve lesingen av det bare understreker eller slår fast punktet. På den annen side kan noen skriftsteder bli benyttet på en virkningsfull måte uten at det blir sagt et eneste ord som overgang til det, for eksempel når en innleder en tale med et skriftsted.

⁹ Forsøk å finne ut hva erfarne talere gjør, og lær av dem hvordan du kan lage virkningsfulle overganger til skriftstedene. Forsøk å merke deg de forskjellige overganger til skriftsteder som blir benyttet. Finn ut hvor virkningsfulle de er. Når du forbereder deg til dine egne taler, bør du tenke over hva du ønsker å oppnå ved å benytte skriftstedet, særlig hvis det er et viktig skriftsted  i et hovedpunkt. Planlegg nøye hvilken overgang du skal bruke, slik at du vil kunne benytte skriftstedet på en virkningsfull måte. Her er noen forslag.

¹⁰ Ved å stille et spørsmål. Spørsmål krever svar. De får tilhørerne til å tenke. La skriftstedet og anvendelsen av det utgjøre svaret. La oss for eksempel si at du behandler emnet blodoverføring, og at du skal lage en overgang til Apostlenes gjerninger 15: 28, 29 etter at du har fastslått at en slik anvendelse av blod er forbudt ifølge de hebraiske skrifter. Som en overgang til skriftstedet kunne du da stille følgende spørsmål: «Men gjelder dette forbudet også de kristne? Legg merke til den avgjørelsen som det styrende organ for den første kristne menighet traff under ledelse av den hellige ånd.»

¹¹ Ved å komme med en uttalelse eller framholde et prinsipp, som blir underbygd av skriftstedet. I en tale som behandler ungdomskriminaliteten, kan du for eksempel si: «Vårt valg av omgangsfeller er også en viktig faktor som bestemmer hvilken innstilling vi vil få til det som er rett, og det som er galt.» Deretter kan du lese 1 Korintierne 15: 33 til støtte for din uttalelse.

¹² Ved å vise til Bibelen som autoritet. Særlig når det dreier seg om skriftsteder som ikke er de viktigste i bevisføringen, kan du rett og slett si: «La oss merke oss hva Guds Ord sier om dette.» Dette får tilhørerne til å se med forventning fram til at skriftstedet skal bli lest, og viser at det er god grunn til å bruke det.

¹³ Ved å påpeke et problem. I en tale om «helvete» kan du for eksempel si: «Hvis mennesker skulle kunne pines i all evighet i en ild, måtte de være ved bevissthet etter døden. Men legg merke til hva Predikeren 9: 5, 10 sier.»

¹⁴ Ved å stille opp flere ting å velge mellom. Hvis et direkte spørsmål eller et problem kanskje er for vanskelig for en spesiell gruppe tilhørere, kan du stille opp flere muligheter og la skriftstedet og anvendelsen av det utgjøre svaret. Når du snakker med en katolikk, kan det være at du ønsker å benytte Matteus 6: 9 for å vise hvem våre bønner bør rettes til. Et direkte spørsmål eller påpekingen av et problem kan føre til at beboerens tanker kommer inn på feil spor. Du kan derfor si: «Det er mange oppfatninger med hensyn til hvem vi bør be til. Noen sier at vi skal be til Maria, andre sier at vi skal be til en av ’helgenene’, og atter andre sier at vi skal be bare til Gud. Her kan vi lese hva Jesus sa.»

 ¹⁵ Ved å gjøre rede for den historiske bakgrunn. Hvis du har til hensikt å benytte Hebreerne 9: 12 i en tale om gjenløsningen for å vise at Jesus ved å ofre sitt eget blod «fant en evig forløsning» for oss, kan du kanskje finne det nødvendig før du leser skriftstedet, å komme med en kort redegjørelse for hva det hellige sted i tabernaklet var som Paulus sier var et bilde på det sted Jesus kom til.

¹⁶ Ved å vise sammenhengen. Undertiden kan du bruke det som står foran og etter et skriftsted, som overgang til skriftstedet. Hvis du ønsker å benytte Lukas 20: 25 for å vise hva det betyr at en skal gi «keiseren hva keiserens er», vil du kanskje finne at det er en fordel å forklare hvorfor Jesus gjorde bruk av en penning med keiserens påskrift, slik dette framgår av versene foran.

¹⁷ Ved å benytte en kombinasjon. Det er naturligvis mulig og også ofte virkningsfullt å benytte seg av en kombinasjon av disse framgangsmåtene.

¹⁸ Overgangen til et skriftsted bør skape tilstrekkelig forventning til at tilhørerne følger oppmerksomt med når skriftstedet blir lest, og den bør rette oppmerksomheten mot grunnen til at skriftstedet blir benyttet.

19, 20. Hvordan kan vi vite hvorvidt vi har skapt forventning før vi leser et skriftsted?

¹⁹ Skap forventning før skriftstedet blir lest. Hvordan kan du vite når du har skapt forventning med tanke på opplesningen av et skriftsted? Jo, du kan i første rekke gjøre det ved å merke deg tilhørernes reaksjon. Den måten du lager en overgang til skriftstedet på, er av stor betydning. Hvis tilhørerne ville føle at de ble snytt for noe dersom du lot være å lese skriftstedet etter å ha sagt noe som utgjør en overgang til det, eller hvis du lot et spørsmål forbli ubesvart da du var ferdig med overgangen til det, kan du være sikker på at du har vakt interesse for skriftstedet. Overgangen må naturligvis være i samsvar med emnet og det skriftstedet som skal leses. Og enten må selve skriftstedet eller anvendelsen av det etterpå besvare det spørsmålet som ble stilt i overgangen til skriftstedet.

²⁰ Overgangen til skriftstedet kan sammenlignes med den fanfaren som blåses forut for en proklamasjon. Herolden står ikke fram for å framføre en hel konsert. Det er snarere slik at tonene fra hans trompet retter oppmerksomheten mot proklamasjonen og vekker interesse for den. Hvis du har en god overgang til det skriftstedet du har valgt, vil tilhørerne lytte til det med levende interesse og ha stort utbytte av det.

21. Hvorfor bør vi rette oppmerksomheten mot grunnen til at et bestemt skriftsted blir benyttet?

 ²¹ Rett oppmerksomheten mot grunnen til at skriftstedet blir benyttet. Selv om en overgang til et skriftsted kan la et spørsmål forbli ubesvart, bør den angi en eller annen grunn som viser at skriftstedet er passende og bør vies den største oppmerksomhet. I en tale som går ut på å redegjøre for at jorden er menneskenes evige hjem, kan du for eksempel ha bestemt deg for å benytte Åpenbaringen 21: 3, 4. I din overgang til dette skriftstedet kan du kanskje si: «Når jeg nå leser Åpenbaringen 21: 3, 4, så legg merke til hvor det sies at Guds bolig skal være når det ikke lenger skal være lidelser og død.» Derved har du ikke bare skapt forventning ved å la noe være ubesvart til du leser skriftstedet, men du har også rettet oppmerksomheten mot den betydningsfulle delen av skriftstedet, som du lett kan anvende etter at du har lest skriftstedet. Ved således å rette oppmerksomheten mot innholdet av skriftstedet understreker du betydningen av Guds Ord.

[Studiespørsmål]