Leksjon 18

Hvordan du kan bli i stand til å gi bedre svar

1, 2. Hvorfor bør vi bestrebe oss på å gi gode svar?

¹ Alle kristne bør forbedre sin evne til å gi gode svar. Apostelen Paulus skrev: «Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.» (Kol. 4: 6) Og det er naturlig at vi bestreber oss på å gjøre framskritt hva dette angår, for vi oppnår stor glede når vi kan svare godt: «En mann gleder seg når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!» — Ordspr. 15: 23.

² Synes du selv at du trenger å bli flinkere til å svare? Er du selv helt tilfreds med den andel du har i menighetens møter? Kan du gjøre noen forbedringer som vil gi deg stor tilfredsstillelse? Hender det av og til når du har vært ute i felttjenesten, at du har ønsket at du kunne ha tatt en bestemt situasjon annerledes? Dette er noe vi alle har ønsket. Det vil derfor være gagnlig å se litt nærmere på hvordan vi kan bli i stand til å gi bedre svar.

3, 4. Hvordan kan det under et møte bli gitt flere forskjellige kommentarer til ett spørsmål?

³ Menighetsmøtene. I de fleste av Jehovas vitners menigheter er det noen som alltid er rede til å svare på spørsmålene på Vakttårn-studiet, menighetsbokstudiet eller under den muntlige repetisjonen på den teokratiske tjenesteskolen. Dette er ingen tilfeldighet. Det kan hende at de er i stand til å svare fordi de har studert Bibelen og har vært tilsluttet Jehovas folk i mange år, men i de fleste tilfelle skyldes det også at de har forberedt seg. Selv de som  nettopp har sluttet seg til Jehovas vitner, kan gi gode svar hvis de studerer stoffet på forhånd. — Ordspr. 15: 28.

⁴ Hvis du er den første som svarer på et spørsmål, er det vanligvis bra å gi et direkte svar. Men hvis noen allerede har besvart spørsmålet, betyr ikke det at andre ikke kan si noe i tillegg. Hvis en ønsker å komme med ytterligere kommentarer til det samme spørsmålet, kan en utdype svaret, vise hvordan skriftstedene i avsnittet støtter svaret, eller påpeke hvilken innvirkning det som blir drøftet, har på vårt liv. Hvis avsnittet kommer inn på verdensforholdene eller forskjellige former for falsk religion, kan du fortelle en opplevelse eller nevne en bestemt lokal hendelse som understreker sannheten i det som står i avsnittet. Dette vil gjøre drøftelsen mer livlig og interessant.

5. Hvorfor er det best å svare kort og med egne ord?

⁵ Korte og poengterte svar er vanligvis mer vektige og fester seg bedre i tilhørernes sinn. I de fleste tilfelle vil det derfor være tilrådelig å gi slike svar. Når noen svarer ved å ramse opp alle punktene i hele avsnittet, er det ikke noe som blir framhevet, og tilhørerne får ofte ikke noen forståelse av hva som er det egentlige svar på spørsmålet. Det er også best å svare med sine egne ord. Når en gjør det, hjelper det en til å tilegne seg stoffet, og det hjelper også andre til å forstå punkter som de kanskje ikke tidligere har forstått. Når du holder elevtaler på tjenesteskolen, får du øvelse i å utvikle denne evnen.

6. Hva kan vi gjøre for å være rede til å svare når det blir stilt spørsmål?

⁶ Noe annet du kan gjøre for å bli i stand til å gi bedre svar, er å forberede deg til å svare. Men foreta ikke denne forberedelsen mens det foregående avsnitt blir lest, eller mens andre svarer, for da vil du gå glipp av mye på møtene. Gjør det til en vane å merke av svarene på forhånd. Hvis du bare understreker noen få nøkkelord i stedet for hele setninger, vil et raskt blikk på disse nøkkelordene få deg til å huske tanken, og du vil være rede til å svare. Hvis spørsmålet til et avsnitt er delt i to deler, «a» og «b», kan du merke av i margen hvilken del av avsnittet som besvarer spørsmål «a», og hvilken del som besvarer spørsmål «b». På den måten vil du unngå å komme med kommentarer til et spørsmål som studiestyreren ennå ikke har stilt. Hvis det ikke er utarbeidet spørsmål til en artikkel som forsamlingen har anledning til å kommentere, vil det alltid være en fordel på forhånd å understreke hovedpunktene. En kan da umiddelbart  komme med kommentarer og derved bidra til at det blir en livlig drøftelse. Når du har svart én gang på et møte, bør du ikke tenke som så at nå kan de andre i forsamlingen svare under resten av møtet. Vær ivrig etter å komme med kommentarer.

7. Hvorfor bør alle komme med kommentarer på møtene?

⁷ Noen avholder seg kanskje fra å svare fordi de synes at andre gjør det så mye bedre. Bibelen formaner oss imidlertid til å forstå det ansvar vi har med hensyn til å komme med kommentarer. Apostelen Paulus skrev: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, . . . Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre.» (Heb. 10: 23—25, NW) Når vi svarer på møtene, oppgløder vi andre til kjærlighet og gode gjerninger; vi styrker og oppmuntrer dem. Vi gagner også oss selv, for vi opplever gleden ved å gi og blir derved selv oppmuntret.

8—12. Vis hvordan en kan imøtegå innvendinger i felttjenesten.

⁸ Imøtegåelse av innvendinger i felttjenesten. Når du studerer og tar del i møtene regelmessig, vil du oppdage at det ikke er vanskelig for deg å besvare spørsmål i tjenesten fra hus til hus. Hvis en beboer skulle stille deg et spørsmål som du ikke er i stand til å besvare på stående fot, bør du ikke nøle med å si det. Tilby deg å innhente de nødvendige opplysninger og komme tilbake og besvare spørsmålet en annen dag. Hvis vedkommende er oppriktig, vil han være glad for det.

⁹ Undertiden vil du også bli møtt med forskjellige innvendinger. Hvordan vil du imøtegå dem? Før du imøtegår en innvending, vil det være bra å vite noe om hva den som kommer med innvendingen, tenker. Du kan spørre hva som er årsaken til hans innvending. En person kan for eksempel si at han har hørt at Jehovas vitner ikke tror på Kristus, men i virkeligheten har han bare misforstått det hele på grunn av treenighetslæren. Mange innvendinger er et resultat av slike misforståelser. Det er viktig at begge parter er klar over hva de forskjellige uttrykk står for, før de begynner å drøfte saken. Å bringe klarhet i dette vil ofte i seg selv være nok til å imøtegå innvendingen og gjøre det unødvendig å diskutere saken nærmere.

¹⁰ Når det blir reist en innvending, er det også bra å behandle den som et spørsmål av felles interesse, hvis det er mulig, i stedet for å diskutere saken som to motstandere. En bør derfor betrakte  en innvending som noe beboeren virkelig er opptatt av, og ikke som noe ubehagelig og smakløst. Du kan si til ham at du er glad for at han brakte spørsmålet på bane. Betrakt det som en mulighet til å fortsette samtalen, som noe som kan åpne hans sinn for Bibelens sannheter. Hvorfor ikke øve deg på dette på tjenesteskolen ved å benytte situasjoner som krever at du imøtegår innvendinger?

¹¹ Når du snakker med en interessert, hender det undertiden at andre kommer med innvendinger for å avbryte samtalen. I en slik situasjon kan du overføre bevisbyrden til den som kommer med innvendingen. Jesus Kristus benyttet seg av motspørsmål for å bringe til taushet motstandere som forsøkte å hindre ham i hans forkynnelsesarbeid. (Matt. 22: 41—46) Det er derfor bra å huske at den som kommer med en påstand, er den som bevisbyrden hviler på. Hvis en beboer for eksempel sier til deg: «Dere Jehovas vitner tror ikke på treenighetslæren» i en tone som tydelig lar deg forstå at det er en lære de kristne bør tro på, kan du si: «Jeg tror alt det Bibelen lærer. Kanskje De vil vise meg ut fra Bibelen hvorfor jeg burde tro på denne læresetningen?» Da er det den annen part som må finne beviser for at det han hevder, er sant.

¹² Det mest autoritative svar en kan gi enhver som hevder at han godtar Bibelen, er et svar som er tatt direkte fra Guds eget Ord. Et slikt svar er langt mer overbevisende enn et hvilket som helst svar en selv måtte komme med. Når en besvarer spørsmål, bør en naturligvis alltid være rolig og høflig, uansett hvilken holdning spørsmålsstilleren inntar. Det sømmer seg for en Guds tjener å vise en slik oppførsel.

13, 14. Hva kan en gjøre når det blir stilt spørsmål ved hjemmebibelstudier?

¹³ Ved bibelstudier. Bibelstudier ledes vanligvis i en vennlig og avslappet atmosfære som gjør det lettere å tenke over spørsmålene. Når du har besvart et spørsmål, vil det være bra å spørre eleven om han syntes det ble tilfredsstillende besvart. Det kan hende at det er noen punkter han ennå ikke helt har fått klarhet i. Hvis du ikke er helt sikker på hva som er det rette svaret, kan du si at du skal undersøke saken nærmere. Hvis du trenger hjelp, kan du henvende deg til en mer erfaren forkynner. Husk at når du hjelper noen til å oppnå en større forståelse av Bibelens budskap, hjelper du kanskje vedkommende til å begynne å gå på veien til livet, akkurat som evangelisten Filip gjorde da han hjalp den etiopiske  hoffmannen ved å besvare hans spørsmål. — Ap. gj. 8: 26—39.

¹⁴ Etter en stund vil det kanskje være best ikke å besvare alle de spørsmål som kan bli stilt under et bibelstudium, men å vente med å besvare enkelte av dem til de blir behandlet i den litteraturen som blir studert. Med tanke på den interessertes framgang vil det også være bra å vise ham hvordan han selv kan finne fram til svarene ved å foreta noen undersøkelser. Du kan henvise ham til emne- og skriftstedsregistrene i Selskapets publikasjoner eller til et passende kapittel i boken Den sannhet som fører til evig liv. Spør ham så senere hvilke opplysninger han fant, og finn ut om han har fått den rette forståelse av tingene. Tenk ikke bare på å besvare hans spørsmål, men ha også hans åndelige vekst i tankene.

15—18. Hvilken innstilling bør vi ha når vi må besvare spørsmål fra øvrighetspersoner?

¹⁵ Når en står overfor myndighetspersoner. Da apostelen Peter kom inn på spørsmålet om forfølgelse, sa han: «Helliggjør Kristus som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1 Pet. 3: 14, 15, NW) Ved visse anledninger kan vi bli nødt til å forsvare oss i retten eller overfor øvrighetspersoner som har myndighet til å spørre oss om hva vi tror, og hvorfor vi har en slik oppfatning. «Helliggjør Kristus som Herre i deres hjerter,» sa apostelen. Vær sikker på at du i ditt hjerte har den største respekt for Herren Jesus Kristus og hans hellige stilling, en stilling som ikke må ringeaktes. Da vil du ikke ha noen grunn til å være engstelig. Når vi behager ham som Gud har salvet til å være konge over hele jorden, har vi ingen grunn til å være foruroliget ved tanken på hvordan menn i høye stillinger vil reagere.

¹⁶ I samsvar med den formaningen som blir gitt i Romerne 13: 1—7, bør du imidlertid vise respekt for dem som har myndighet. Selv ikke når den som forhører deg, beskylder deg for å ha urette motiver eller viser at han er fiendtlig innstilt overfor Jehovas vitner, bør du gi igjen med samme mynt ved å komme med et skarpt svar. (Rom. 12: 17, 21; 1 Pet. 2: 21—23) Husk at du står der for å avlegge et vitnesbyrd. Kanskje en av embetsmennene vil reagere positivt. Kanskje ditt vitnesbyrd i det minste vil resultere i at de inntar en gunstigere holdning til forkynnelsesarbeidet. La din oppførsel og din tale representere sannhetens vei på beste måte. — Matt. 10: 18—20.

 ¹⁷ Av og til kan det også være forstandig å si svært lite. I visse situasjoner vil du kanskje foretrekke å overlate bevisbyrden til motparten, slik apostelen Paulus gjorde da han ble stilt for retten. (Ap. gj. 24: 10—13) Eller du vil kanskje foretrekke å forholde deg fullstendig taus. Dette kan være den beste handlemåte å følge hvis onde mennesker stiller deg spørsmål for å forsøke å få deg til å gå i en felle eller gjøre narr av deg uten å ha noe oppriktig ønske om å få sine spørsmål besvart. (Luk. 23: 8, 9) Eller det kan hende at du mener det vil være forstandig å la være å si noe fordi myndighetene forsøker å skade dine medvitner gjennom deg. Salmisten David sa: «Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne.» (Sl. 39: 2, 3) Særlig i land hvor den sanne kristendom møter hard motstand, er det nødvendig å forstå at «å tie har sin tid og å tale har sin tid». — Pred. 3: 7.

¹⁸ En britisk avis har sagt følgende angående Jehovas tjeneres evne til å besvare spørsmål: «Det finnes et bibelsk grunnlag for alt det et vitne gjør. Ja, deres grunnsetning går ut på at Bibelen er fullstendig og absolutt sann. Og i dette ser det ut til at deres andre styrke ligger; de kan besvare alle spørsmål.» Det er Guds Ord og det at vi stoler på det, som gjør det mulig for oss å besvare folks spørsmål. Det er Gud som har all æren for dette. Men når vi bestreber oss på å gjøre framskritt og blir flinkere til å svare, bringer vi større ære til Jehova. Det gir dessuten oss selv større glede og fører til at andre blir hjulpet til å oppnå fred med Gud.

[Studiespørsmål]