Leksjon 6

’Legg vinn på offentlig opplesning’

1, 2. Når har vi anledning til å lese offentlig?

¹ Apostelen Paulus oppfordret Timoteus til å ’fortsette å legge vinn på offentlig opplesning’. Og han oppfordret ham til å lære sine medkristne å legge vekt på dette og andre trekk ved tjenesten. (1 Tim. 4: 13, NW) Dette inspirerte rådet angår også hver enkelt av Guds tjenere i vår tid, og vi gjør alle vel i å gi akt på det.

² En teokratisk Ordets tjener blir ofte bedt om å lese offentlig. På Vakttårn-studiet og menighetsbokstudiet må skriftsteder og avsnittene leses opp. På tjenestemøtet og den teokratiske tjenesteskolen og i tjenesten på feltet blir skriftsteder lest høyt. Det er derfor til gagn for den enkelte forkynner selv og for dem som hører på ham, at han blir en god offentlig oppleser.

3. Hvorfor er det viktig med forberedelse?

³ Med offentlig opplesning mener vi det å lese høyt til gagn for andre. Men vil tilhørerne virkelig ha fullt utbytte av opplesingen hvis den som leser, snubler i ordene og leser galt eller betoner ordene galt, slik at tanken ikke kommer fram? Og vil de følge med i det han leser, hvis han mangler begeistring og leser med en monoton stemme? Hvis en skal kunne lese godt for en gruppe, er det nødvendig å forberede seg. Når en har fått i oppdrag å lese, selv om det bare er på menighetsbokstudiet, bør en alltid først lese igjennom stoffet. Hvis en unnlater å gjøre det, vil tilhørerne ikke få det utbytte av stoffet som de kunne ha fått, og det kan lett føre til at en lærer dem å uttale forskjellige ord galt. Det er derfor nødvendig at enhver Ordets tjener legger vinn på den offentlige opplesning. — Hab. 2: 2.

4, 5. Hva må kjennetegne en offentlig opplesning hvis den skal virke stimulerende på tilhørerne og de lett skal forstå det som blir lest?

⁴ Nødvendige egenskaper. Les med begeistring. Legg varme i framføringen og legg vekt på å formidle de følelser som ordene uttrykker. På den måten vil du unngå at framføringen virker kald og livløs. Sørg for at du ikke leser så lavt at tilhørerne går glipp av  viktige opplysninger. Du må lese så høyt at alle i forsamlingen uten å anstrenge seg kan høre hvert eneste ord.

⁵ Det er viktig å uttale ordene tydelig og ikke sluke de siste bokstavene i enkelte ord eller trekke enkelte ord sammen, slik at det blir umulig å forstå det som blir lest. På den annen side er det ikke bra å uttale ordene så distinkt at det leder oppmerksomheten bort fra innholdet. Å lese tydelig betyr å lese slik at tilhørerne får tak i alle ordene. Når opplesingen virker utydelig, kan det ofte skyldes at oppleserens stemme ikke går direkte ut til tilhørerne. Du bør derfor gjøre det til en vane å løfte hodet når du leser. Du bør også åpne munnen slik at det ikke er noe som hindrer lyden i å gå ut i rommet.

6. Hvordan kan en finne ut hva som skal betones, og hvordan bidrar pauser til å understreke?

⁶ Riktig betoning er meget viktig. Ja, det er rett betoning som gjør det mulig for tilhørerne å forstå det en leser. Det er en kjent sak at en forandring av betoningen kan føre til at en helt annen tanke blir overbrakt. Noen ganger er det et enkelt ord som krever spesielt trykk, men ofte er det en ordgruppe eller et helt uttrykk som bør betones. Det er den tanken som skal fram, som avgjør hvor trykket skal legges, og det er ikke bare setningen for øvrig som viser hvilken tanke som skal overbringes, men hele argumentasjonen. Riktig pausering er en viktig del av betoningen. Ved hjelp av korte pauser blir ordene gruppert på en meningsfylt måte, og oppmerksomheten blir rettet mot hovedtankene. Lengre pauser tjener til å avmerke at en er ferdig med en viktig del av argumentasjonen.

7. Hva kan bidra til å gjøre opplesingen konverserende?

⁷ Når du bestreber deg på å lese godt, bør du også ha i tankene å variere stemmehøyden og tempoet. Hvis ikke vil opplesingen bli kjedelig og lite appellerende, Men når en slik variasjon i framføringen blir brukt på rette måte, vil din opplesing få en mer naturlig og konverserende tone.

8. Når kan det være passende å tale ut fra et manuskript?

⁸ Opplesning fra manuskript. En av de viktige anledninger da offentlig opplesning blir benyttet, er ved framføringen av et manuskriptforedrag. Denne framføringsmåten har sin berettigelse. Fra tid til annen treffer for eksempel Selskapet kanskje tiltak for at alle menigheter av Guds folk i et bestemt land skal få høre de samme opplysningene samtidig. I forbindelse med stevneprogrammer, da det er mulig at visse deler av en tale vil bli sitert av nyhetsmedia, eller da det er nødvendig at stoffet blir framført  med største nøyaktighet, er det også på sin plass med manuskriptforedrag.

9, 10. Hva er det som er vanskeligst når en skal framføre et manuskriptforedrag, og hvordan kan en løse dette problemet?

⁹ Det som er vanskeligst når en skal lese opp fra manuskript, er å få det til å høres ut som om ordene og uttrykkene er satt sammen på en konverserende måte. Samtaletonen må imidlertid forsterkes betraktelig. Vanligvis er uttrykksmåten helt annerledes enn den uttrykksmåte du ellers bruker, og setningene er kanskje lengre og mer komplisert. Ordvalget og rytmen i setningene er kanskje ikke naturlig for deg. Du mener kanskje at du ville gjøre det bedre hvis du framførte foredraget med dine egne ord. Men øvelse og erfaring vil gjøre det mulig for deg å gjøre tydelige framskritt hva det å framføre manuskriptforedrag angår.

¹⁰ Hvis du skal komme godt fra oppgaven, er det nødvendig med forberedelse. Du må ta deg tid til å bli kjent med manuskriptet. Du bør lese igjennom stoffet flere ganger, slik at du har hovedtankene klart for deg. Hvis det skulle være enkelte ord som du ikke er kjent med, bør du slå dem opp i en god ordbok og angi uttalen i manuskriptet. Øv deg så på å framføre foredraget høyt, slik at du blir fortrolig med skribentens stil. Enkelte opplesere finner at det å lese høyt foran et speil når de øver seg på å framføre et foredrag, hjelper dem til å få bedre kontakt med tilhørerne, noe som er av stor betydning hvis foredraget blir framført for en liten forsamling.

11. Hva slags merker vil det være nyttig å sette i manuskriptet?

¹¹ Det vil være en fordel å understreke eller på annen måte avmerke visse nøkkelord som en ønsker å legge vekt på. Enkelte opplesere synes at det er en hjelp å skille ut uttrykk eller setningsledd i manuskriptet ved hjelp av små, vertikale streker. Ord som danner vanskelige eller uvanlige ordgrupper, kan knyttes sammen ved hjelp av små buer, slik at en kan bli minnet om ikke å gjøre en pause før en har kommet til slutten av uttrykket. På den måten unngår en at opplesingen blir unaturlig, eller at meningen går tapt. En kan også sette merker i manuskriptet for å vise hvor det vil være passende med forholdsvis lange pauser. Pauser kan skape forventning, understreke det som blir sagt, og gi tilhørerne tid til å absorbere stoffet. Det er også viktig å finne ut hvor høydepunktene i talen er. Disse kan avmerkes, slik at en kan bygge opp til en fin klimaks og så forandre tempoet.

12—15. Hvorfor er det spesielt viktig å forberede seg når en skal lese fra Bibelen?

¹² Bibellesning. Bibellesning er viktig for både unge og gamle.  Det er mange situasjoner da en kan bli bedt om å lese høyt fra Bibelen. Fra tid til annen kan en for eksempel få slike oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen. Og vi leser alle skriftsteder når vi snakker med folk i tjenesten. Men leser vi dem godt? Har vi øvd oss på å lese dem, slik at vi ikke snubler i ordene, slik at vi får understreket de delene som bør understrekes i forbindelse med vårt argument, og slik at opplesingen lyder naturlig og konverserende?

¹³ Det er virkelig nødvendig at en forbereder seg når en skal lese fra Bibelen. Husk at Bibelen er Guds Ord, og at den er full av poesi som bærer preg av en enestående skjønnhet, og som gir uttrykk for sterke følelser, samtidig som den er nøyaktig og logisk i sitt resonnement. Vi bør bestrebe oss på å gjengi dens innhold riktig, til gagn for våre tilhørere. Hvis vi på forhånd vet at vi skal lese fra Bibelen, bør vi forberede oss nøye, slik at vi unngår å snuble i uvanlige ord, uttrykk eller uttrykksmåter.

¹⁴ Tenk på den spennende anledningen da de tilbakevendte, landflyktige israelittene kom sammen på den åpne plassen foran Vannporten i Jerusalem, sterkt opptatt av å høre Guds ord. Var de levittene som hadde fått i oppdrag å lese for folket, dårlig forberedt og slurvete i sin framføring? Beretningen sier: «De leste opp av boken — av Guds lov — de tolket og utla den for folket, så de skjønte det som ble lest.» (Neh. 8: 8) Disse oppleserne hadde dyp respekt for den Høyeste, hvis ord de formidlet til sine medbrødre.

¹⁵ Når du leser høyt, til gagn for deg selv, i familien, i Rikets sal eller ved en dør, bør du bestrebe deg på å gjengi stoffet slik at du kan formidle de følelser og den trosstyrkende kraft som det inneholder. Den inspirerende kraft som offentlig opplesning formidler, blir understreket i følgende ord, som ble nedskrevet av apostelen Johannes: «Salig er den som leser opp de profetiske ord, og de som hører dem og holder fast ved det som der er skrevet! For tiden er nær.» — Åpb. 1: 3, UO.

[Studiespørsmål]