Leksjon 25

Lesing og anvendelse av skriftsteder

1—3. Hvordan bør vi lese skriftstedene når vi holder en tale?

¹ Når du taler til andre om Guds hensikter, enten det er privat eller fra plattformen, dreier din tale seg om skriftsteder som du leser fra Bibelen. Disse skriftstedene bør bli lest godt. De hør ikke bli lest på en tørr, mekanisk måte. De bør tvert imot leses slik at talen blir mer virkningsfull, for det er det som er hensikten med å lese dem. Det punktet på kritikkskjemaet som heter «Skriftstedene lest med ettertrykk», er derfor et punkt som alle som ønsker å bli dyktige Ordets tjenere, bør vie spesiell oppmerksomhet.

² Skriftstedene bør leses med følelse, men det bør ikke overdrives. Hvor mye følelse en bør legge i lesingen av et skriftsted, avhenger av innholdet av skriftstedet og i hvilken forbindelse det  leses i foredraget. Det bør danne et høydepunkt i argumentasjonen, men det bør ikke leses slik at selve lesingen tiltrekker seg oppmerksomhet.

³ Et skriftsted bør dessuten leses slik at oppmerksomheten blir rettet mot den delen av skriftstedet som støtter ens argumentasjon. Det bør slå punktet fast, slik at tilhørerne blir overbevist. Det at du leser skriftstedene med det rette ettertrykk, gir derfor tilhørerne tillit til at det du sier, er sant.

4, 5. Hva menes det med å legge ettertrykk på de rette ord? Nevn et eksempel.

⁴ Legg ettertrykk på de rette ord. Det som bør være bestemmende for hva en skal framheve i et skriftsted, er grunnen til at en leser det. Hvis alle tanker som kommer fram i et skriftsted, blir like sterkt framhevet, blir ikke noe framhevet, og en vil ikke ha oppnådd å bevise noe. En bør derfor sørge for å legge størst ettertrykk på de ordene som overbringer den tanken en vil ha fram.

⁵ Hvis du for eksempel bruker Esekiel 18: 4 (eldre norsk oversettelse) for å bevise at synd fører til døden, ikke til evig pine, vil du lese dette skriftstedet slik: «Den sjel, som synder, den skal dø,» og legge spesielt ettertrykk på de uthevede ordene. Men hvis du vil ha fram at det er sjelen som dør, og ikke bare kroppen, vil du legge ettertrykk på andre ord og lese: «Den sjel, som synder, den skal dø.» Det som bør være bestemmende for hvor en skal legge ettertrykket, i et skriftsted, er grunnen til at en leser det.

6—12. Hvordan kan vi understreke de tankebærende ord i et skriftsted?

⁶ Benytt virkningsfulle metoder. De ordene som inneholder den tanken du ønsker å framheve, kan understrekes på flere forskjellige måter, og de virkemidler du benytter, bør passe til skriftstedet og talen.

⁷ Det er ikke meningen at alle former for ettertrykk skal behandles under punktet «Skriftstedene lest med ettertrykk». Dette vil bli mer fullstendig behandlet når du arbeider med punktet «Betoning». Noen få metoder er imidlertid nevnt her for å hjelpe deg til å lære å lese skriftstedene på en virkningsfull måte.

⁸ Understrekning ved hjelp av stemmen. Dette innbefatter enhver forandring i stemmen, enten i stemmehøyden, tempoet eller styrken, som framhever de ord som overbringer tanken.

⁹ Pausering. En kan gjøre en pause før en kommer med hovedtanken, eller etter at en har kommet med den, eller begge steder. En pause foran et viktig punkt skaper forventning. En pause etter en uttalelse gir tanken anledning til å feste seg i tilhørernes sinn.

 ¹⁰ Gjentagelse. En kan understreke et bestemt punkt ved å avbryte lesingen og gjenta ordet eller uttrykket. Denne metoden bør en bruke med forsiktighet.

¹¹ Gestikulasjon. Bevegelser og ansiktsuttrykk kan ofte bidra til å framheve et ord eller uttrykk.

¹² Tonefallet. Den tonen en leser ordene i, kan ha betydning for deres mening og tjene til å framheve dem, men også når en benytter denne metoden, må en være forsiktig. En bør være særlig forsiktig med å benytte en spydig tone.

13, 14. Hvordan kan vi understreke nøkkelordene i et skriftsted når det er beboeren som leser det?

¹³ Skriftsteder som leses av beboeren. Når beboeren leser et skriftsted, kan det hende at han legger trykket på gale ord, eller ikke legger trykk på noen ord i det hele tatt. Hva kan du da gjøre? I slike tilfelle er det vanligvis best å understreke de punkter du ønsker skal bli framhevet, når du anvender skriftstedet. Etter at vedkommende har lest skriftstedet, kan du henlede hans oppmerksomhet på disse ordene ved å gjenta dem eller ved å stille spørsmål.

¹⁴ Det er også en annen måte du kan gjøre dette på, men da må du være meget forsiktig og taktfull. Du kan avbryte vedkommende på det rette punkt, be om unnskyldning for at du gjør det, og så henlede oppmerksomheten på det ordet eller uttrykket du ønsker å understreke. Hvis du kan gjøre dette uten at han blir forlegen eller støtt, kan det være meget virkningsfullt, men denne framgangsmåten bør ikke benyttes i særlig utstrekning.

**********

15—17. Hvorfor er det viktig å anvende et skriftsted?

¹⁵ Vanligvis vil du ikke kunne nå ditt mål ved bare å lese et skriftsted, ikke engang om du leser det med ettertrykk. Det er nok så at et skriftsted undertiden kan være så tydelig at tilhørerne forstår at det beviser din påstand, uten at du anvender det. Men i de fleste tilfelle er det nødvendig på nytt å henlede oppmerksomheten på de tankebærende ordene i skriftstedet og så vise hvilken forbindelse de har med det som blir drøftet. Det er dette som kommer inn under det punktet på kritikkskjemaet som heter «Tydelig anvendelse av skriftstedene». Husk at de fleste mennesker ikke kjenner Bibelen så godt, og at de ikke vil kunne oppfatte poenget bare ved at skriftstedet blir lest én gang. Å gjenta nøkkelordene  og anvende dem bidrar til at tanken fester seg i tilhørernes sinn.

¹⁶ Hvis du skal kunne anvende et skriftsted, må det passe inn i din argumentasjon, og vanligvis må du også benytte deg av en riktig overgang til det. Ettersom du har i tankene at du skal undervise, vil du prøve å anvende skriftstedet på en så enkel måte som mulig.

¹⁷ Du må dessuten ha en klar forståelse av skriftstedet, og din forklaring og anvendelse av det må være riktig. Ta i betraktning den sammenheng det står i, de prinsipper det uttrykker, og de personer det dreier seg om, når den måten du bruker skriftstedet på, gjør det påkrevd. Bruk aldri et skriftsted på en måte som ikke er i samsvar med den tanke skribenten vil ha fram. Følg Selskapets publikasjoner nøye når du anvender skriftstedet.

18. Hvordan kan en på en virkningsfull måte framheve de nøkkelordene som skal anvendes?

¹⁸ Ord som skal anvendes, blir framhevet. Før eller mens du anvender et skriftsted, bør du vanligvis gjenta nøkkelordene. Hensikten med dette er å gjøre det klart at alt i skriftstedet som ikke har noe med ditt emne å gjøre, i dette tilfellet er av underordnet betydning eller kommer i annen rekke. For å kunne gjøre dette behøver du ikke nødvendigvis å gjenta nøyaktig de ordene som forekommer i skriftstedet, selv om det vanligvis er slik en gjør det. Men i noen tilfelle kan du på en annen virkningsfull måte henlede dine tilhøreres oppmerksomhet på det spesielle punktet som blir behandlet. En måte du kan gjøre det på, er å uttrykke tanken på nytt ved å benytte synonymer. Du kan også gjøre det ved å stille spørsmål. Hvis det er en beboer du snakker med, kan du forme spørsmålene dine slik at du får ham til å uttrykke tanken.

19—22. Hva siktes det til med «punktet i overgangen til skriftstedet blir slått fast»?

¹⁹ Punktet i overgangen til skriftstedet blir slått fast. Dette betyr at du må forvisse deg om at tilhørerne forstår hensikten med at du bruker skriftstedet. Det kan kanskje være at du av en eller annen grunn ikke har funnet det nødvendig eller ønskelig å lage en overgang til skriftstedet, slik det vanligvis blir gjort. Dette betyr ikke at poenget i skriftstedet ikke må bli slått fast. Som regel har du før skriftstedet ble lest, i det minste kommet med noen forberedende bemerkninger med tanke på din argumentasjon. Nå må du sørge for å følge opp denne tanken og vise hvorfor du har brukt skriftstedet.

²⁰ Det som er bestemmende for hvor inngående din anvendelse av skriftstedet må være, er dine tilhørere og hvor viktig punktet  i talen er. Vanligvis er det ikke nok bare å drøfte skriftstedet. Du må knytte de tankene som blir framhevet i skriftstedet, til det du sa som overgang til skriftstedet. Du må påvise forbindelsen klart og tydelig.

²¹ Jo enklere din anvendelse av skriftstedet er, desto bedre er det, forutsatt at du oppnår din hensikt med å lese skriftstedet. Den bør være fri for alle detaljer som ikke har noe med saken å gjøre. Dette kan du oppnå ved å begrense din argumentasjon til så få punkter som mulig, og så bare si det som er nødvendig for at tilhørerne kan forstå dem. Hvis det stilles et spørsmål i overgangen til skriftstedet, må det besvares når du anvender det.

²² Når du har kommet til dette punkt i programmet for opplæring i talekunsten, bør du ha som mål å framføre din tale på en enkel og direkte måte. Når du har nådd dette målet, vil du ved den måten du leser og anvender skriftstedet på, vise at du er flink til å undervise.

[Studiespørsmål]