Leksjon 37

Likevekt og et tiltalende ytre

1—9. Definer likevekt og selvtillit og forklar hvordan en kan oppnå disse egenskapene.

¹ En likevektig taler er avslappet. Han er rolig og behersket, for han har situasjonen under kontroll. Mangel på likevekt viser på  den annen side at han til en viss grad mangler selvtillit. Selvtillit og likevekt hører sammen. Det er grunnen til at «Selvtillit og likevekt» står oppført som ett punkt på kritikkskjemaet.

² Selvtillit og likevekt er ønskverdige taleregenskaper. De må imidlertid ikke forveksles med selvsikkerhet, som gir seg til kjenne ved at taleren beveger seg på en nonchalant måte, sitter altfor makelig henslengt i en stol eller lener seg familiært til dørkarmen når han forkynner fra hus til hus. Hvis det er noe ved din tale som viser at du har en selvsikker innstilling, vil skoletjeneren gi deg veiledning privat, for han er interessert i å hjelpe deg til å unngå å gi et uheldig inntrykk, ettersom det vil hindre deg i å utføre en effektiv tjeneste.

³ Hvis du er nybegynner, er det imidlertid mer sannsynlig at du vil være sjenert og unnselig når du går opp på plattformen. Du vil kanskje være svært nervøs og anspent og tro at du kommer til å holde en virkningsløs tale. Det behøver imidlertid ikke å være slik. Du kan oppnå selvtillit og likevekt ved å gjøre deg iherdige anstrengelser og ved å få kjennskap til hvorfor du mangler disse egenskapene.

⁴ Hvorfor mangler noen talere selvtillit? Det kan være forskjellige grunner til det. Én grunn kan være at de ikke har forberedt seg godt nok, eller at de har et uriktig syn på det stoffet de skal behandle. En annen grunn kan være at de har et negativt syn på sine kvalifikasjoner som taler.

⁵ Hva vil så kunne hjelpe deg til å oppnå selvtillit? Jo, i første rekke vissheten om at du vil kunne klare å oppnå din hensikt med talen, og at du vil kunne mestre situasjonen. Det kan kreves litt øvelse på plattformen for å kunne oppnå dette. Når du har holdt en rekke taler, vil du ha grunn til å tro at også den neste vil bli vellykket. Men selv om du er nybegynner, bør de talene du allerede har holdt, oppmuntre deg, slik at du kan være forvisset om at du vil kunne holde en tilfredsstillende tale når du har kommet til denne taleregenskapen på kritikkskjemaet.

⁶ Noe som også er viktig for å kunne oppnå selvtillit, enten du er en erfaren taler eller ikke, er at du kjenner stoffet ditt godt og er overbevist om at det er verdifullt. Dette betyr ikke bare at du må forberede deg ved å sette deg grundig inn i ditt emne, men at du også må forberede framføringen av talen godt. Hvis  du er klar over at din tale vil bidra til din teokratiske framgang og til at dine brødre i salen får undervisning, vil du ha en rett innstilling når du går opp på plattformen. Du vil da bli oppslukt av stoffet og glemme deg selv og din nervøsitet. Du vil ønske å behage Gud, ikke mennesker. — Gal. 1: 10; 2 Mos. 4: 10—12; Jer. 1: 8.

⁷ Dette betyr at du må være overbevist om alt det du skal si. Når du forbereder deg, må du forvisse deg om at du er det. Hvis du har gjort alt du kan for å utarbeide en interessant og livfull tale, men fremdeles føler at den virker fargeløs og tørr, bør du huske at våkne og oppmerksomme tilhørere vil hjelpe deg til å framføre din tale på en begeistret måte. Framfør derfor din tale slik at tilhørerne blir våkne og oppmerksomme. Deres interesse vil gi deg selvtillit.

⁸ I likhet med en lege, som merker seg sykdomssymptomer, vil skoletjeneren merke seg ting som tydelig røper at du mangler sinnsro. Og akkurat som en god lege vil prøve å fjerne årsaken til sykdommen og ikke bare symptomene, vil skoletjeneren prøve å hjelpe deg til å overvinne de egentlige årsakene til at du mangler selvtillit og likevekt. Det at du kjenner symptomene og lærer å holde dem under kontroll, vil kunne hjelpe deg til å fjerne de årsaker som ligger til grunn for dem. Hva består så disse symptomene i?

⁹ Det er vanligvis to måter nervøsitet gir seg til kjenne på. Den gir seg til kjenne både i ens legemlige holdning og i stemmen. Når den gir seg til kjenne, enten det er i større eller mindre grad, sier vi at en person mangler likevekt.

10, 11. Hvordan kan ens legemlige holdning avsløre at en mangler selvtillit?

¹⁰ Likevekt framgår av ens legemlige holdning. Det første tegn på sinnslikevekt viser seg i din legemlige holdning. Vi skal her nevne noen av de ting som røper at en taler mangler selvtillit: Han holder hendene på ryggen, holder dem hele tiden langs siden eller holder krampaktig fast i talerstolen, stikker stadig hendene i bukselommene, knapper jakken opp og igjen, tar seg umotivert til kinnet eller nesen eller retter på brillene uten at det er nødvendig, benytter ufullstendige gester, fingrer med uret, blyanten, ringen eller notatene, flytter føttene urolig fram og tilbake, vrir eller svinger på kroppen, bøyer knærne, fukter leppene, svelger i ett sett eller puster hurtig.

 ¹¹ Alle slike tegn på nervøsitet kan en bringe under kontroll eller gjøre mindre ved å gå bevisst inn for det. Hvis du anstrenger deg for å gjøre det, vil du ved din legemlige holdning gi inntrykk av å være likevektig. Når du går opp på plattformen, bør du derfor puste rolig og naturlig og bevisst bestrebe deg på å være avslappet. Gjør en pause før du begynner å tale. Dine tilhørere vil være velvillig stemt, og dette vil hjelpe deg til å oppnå den selvtillit du trenger. Konsentrer deg om stoffet og tenk ikke på hva tilhørerne måtte mene, eller hvilket inntrykk du gjør.

12—14. Hva kan en gjøre for å oppnå likevekt hvis ens stemme røper mangel på selvtillit?

¹² Likevekt vises ved at en har kontroll over stemmen. Når en taler er nervøs, gir dette seg også utslag i at han snakker i et usedvanlig høyt toneleie, skjelver i stemmen, kremter ofte og får en svært sped stemme som følge av dårlig resonans, noe som skyldes at han er anspent. Slike problemer kan også overvinnes ved at en gjør seg iherdige anstrengelser.

¹³ Vær ikke altfor rask når du går opp på plattformen eller ordner notatene dine. Slapp av og gled deg over at du kan dele de ting du har satt deg inn i, med tilhørerne. Hvis du er nervøs når du begynner å snakke, må du gå spesielt inn for å snakke langsommere enn vanlig i innledningen og velge et toneleie som er lavere enn det du synes ei naturlig for deg. Dette vil hjelpe deg til å få nervene under kontroll. Du vil merke at både gestikulasjon og pausering vil hjelpe deg til å slappe av.

¹⁴ Men vent ikke med å øve deg på dette til du kommer opp på plattformen. Lær å oppnå likevekt og å ha kontroll over stemmen i din dagligtale. Det vil bidra til å gi deg selvtillit når du taler fra plattformen eller i tjenesten på feltet, hvor det er av største betydning å ha selvtillit. En rolig framføring vil få dine tilhørere til å føle seg vel og konsentrere seg om stoffet. Hvis du regelmessig kommenterer på møtene, vil du venne deg til å tale til en gruppe.

**********

15. Hvorfor er talerens ytre så viktig?

¹⁵ Et tiltalende ytre kan også hjelpe en til å oppnå likevekt. Men ens ytre er også viktig av andre grunner. Hvis en Ordets tjener ikke vier sitt ytre tilstrekkelig oppmerksomhet, vil det kanskje føre til at tilhørerne blir distrahert, slik at de ikke hører etter hva han sier. Han henleder oppmerksomheten på seg selv, noe han selvfølgelig ikke ønsker å gjøre. Hvis han er svært likegyldig med sitt ytre, kan det føre til at andre ser ned på den organisasjonen  han tilhører, og forkaster det budskapet han forkynner. Dette bør ikke skje. Selv om «Talerens ytre» er det siste punktet på kritikkskjemaet, bør en derfor ikke betrakte det som uvesentlig.

16—21. Hvilke råd blir gitt med hensyn til det å være riktig antrukket og velstelt?

¹⁶ Riktig antrukket og velstelt. En bør ikke gå til ytterligheter når det gjelder antrekk. En kristen forkynner vil ikke følge denne verdens ytterliggående moter, som henleder oppmerksomheten på en selv. Han vil unngå å kle seg altfor elegant eller slik at hans klær tiltrekker seg oppmerksomhet. Han vil også unngå å kle seg på en sjusket måte. En behøver ikke å ha nye klær for å være velkledd, men en kan alltid være ren og pen i tøyet. Buksene bør være presset, og slipset bør henge rett ned. Dette er noe alle kan passe på.

¹⁷ De råd apostelen Paulus ga i 1 Timoteus 2: 9 om hvordan kvinnene bør kle seg, passer også for kristne kvinner i vår tid. I likhet med brødrene bør heller ikke de kle seg slik at de henleder oppmerksomheten på seg selv. De bør ikke følge verdens ytterliggående moter og kle seg usømmelig.

¹⁸ En bør imidlertid være klar over at ikke alle vil kle seg på samme måte. En bør ikke vente at de skal gjøre det. Folk har forskjellig smak, og det er ikke noe galt i det. Oppfatningen av hva som er et passende antrekk, er forskjellig i de forskjellige land, men det er alltid best å unngå å kle seg på en måte som gir tilhørerne et uheldig inntrykk eller vekker anstøt hos dem som kommer på våre møter.

¹⁹ Når brødrene skal holde en tale på tjenesteskolen eller på tjenestemøtet, bør de kle seg på den samme måten som de brødrene som holder offentlige foredrag. Hvis det er skikk og bruk på det stedet hvor du bor, at de som holder offentlige foredrag, har slips og jakke på seg, er dette også et riktig antrekk når en holder en tale på den teokratiske tjenesteskolen, ettersom en der blir opp lært til å holde offentlige foredrag.

²⁰ En bør også sørge for å være velstelt. Hvis en ikke har gredd håret, vil det gi et dårlig inntrykk. En bør passe på å se ordentlig ut også i denne henseende. Når brødrene i menigheten har oppdrag på møtene, bør de også være velbarbert.

²¹ Når eleven er riktig antrukket og velstelt, er det på sin plass å rose ham for det fra plattformen. Når de som vier dette den nødvendige oppmerksomhet, blir rost, vil det oppmuntre andre til  å følge deres gode eksempel. Hvis noen ikke er riktig antrukket eller velstelt, vil det imidlertid være bedre at skoletjeneren på en vennlig måte gir dem råd privat, enn at han gir dem veiledning fra plattformen.

22—28. Forklar hvilken betydning ens holdning kan ha.

²² Riktig holdning. Riktig holdning har også med ens ytre å gjøre. En bør huske at ikke alle fører seg på samme måte, og en må ikke forsøke å støpe alle brødrene i én form. Uheldige ytterligheter som leder oppmerksomheten hen på taleren og bort fra budskapet, bør imidlertid vies oppmerksomhet, slik at de kan bli fjernet.

²³ Alle står for eksempel ikke på akkurat den samme måten med føttene, og i alminnelighet har det ikke så mye å si hvordan en står, bare en står opprett. Men hvis en taler står med føttene så langt fra hverandre at han gir tilhørerne inntrykk av at han tror han befinner seg på en hesterygg, vil det være meget distraherende.

²⁴ Hvis taleren står bøyd eller skjevt, vil tilhørerne kanskje synes synd på ham, for de vil tro at han ikke føler seg helt vel, og dette vil naturligvis lede deres oppmerksomhet bort fra talen. De vil ikke tenke på det han sier, men på ham.

²⁵ Hvis han står på ett bein og snor den andre foten rundt det, tyder det på at han mangler likevekt. Det samme er tilfelle hvis han står med hendene i lommen. Dette er noe som bør unngås.

²⁶ Det er ikke galt om en taler fra tid til annen lar hendene hvile på talerstolen, men han bør ikke lene seg over den, like lite som en forkynner bør lene seg mot dørkarmen i tjenesten på feltet. Å gjøre det gir ikke noe godt inntrykk.

²⁷ Det må imidlertid enda en gang understrekes at alle er forskjellige. Ikke alle står på den samme måten, og det er bare de uheldige ytterlighetene, slike ting som leder tilhørernes oppmerksomhet bort fra det taleren sier, en bør vie oppmerksomhet på den teokratiske tjenesteskolen.

²⁸ Å rette på sin holdning er noe som hører med til forberedelsene. Hvis du vet at du trenger å forbedre deg hva dette angår, må du tenke over det på forhånd, og når du så kommer opp på plattformen, bør du huske på å innta den rette holdning før du begynner å snakke. Dette er noe en også kan rette på ved at en daglig går inn for å ha en riktig holdning.

29—31. Hvorfor er det viktig at vårt utstyr er rent og pent?

 ²⁹ Rent og pent utstyr. Hvis det faller noen papirer ut av den bibelen en bruker, når en fører en samtale ved en dør eller holder en tale fra plattformen, leder dette oppmerksomheten bort fra det en sier. Det gir et dårlig inntrykk. Dette betyr ikke at en aldri må legge noe i bibelen sin, men hvis det fører til at det skjer noe som leder tilhørernes oppmerksomhet bort fra talen, tyder det på at en må vie dette større oppmerksomhet. Det er også bra å tenke på hvordan ens bibel ser ut. Fordi den blir flittig brukt, kan den bli flekket eller utslitt. Vi bør derfor tenke over om den bibelen vi bruker på plattformen eller i felttjenesten, kan vekke anstøt hos dem som vi ønsker å hjelpe.

³⁰ Det samme er tilfelle med litteraturvesken. Det er mange måter en kan legge litteraturen på i vesken, slik at det er orden i den, men hvis en må lete gjennom alt det en har i den, når en skal finne fram en publikasjon i tjenesten på feltet, eller hvis andre ting faller ut av vesken når en tar et blad opp av den, må en gjøre noe for å rette på dette.

³¹ Hvis en taler har brystlommen full av blyanter, penner og andre ting som stikker opp av den, vil det virke meget distraherende på tilhørerne. En bør ikke fastsette noen regel for hvor taleren bør ha disse tingene, men hvis tilhørernes oppmerksomhet blir ledet hen på dem og bort fra det han sier, bør han gjøre noe ved det.

32—34. Hvilken rolle spiller vårt ansiktsuttrykk?

³² Et passende ansiktsuttrykk. Når en utarbeider en tale, er det bra å tenke over hvilken sinnsstemning stoffet framkaller. Hvis en for eksempel snakker om død og ødeleggelse, vil det ikke være passende å smile. Og når en snakker om de lykkelige forhold som skal herske i den nye tingenes ordning, vil det ikke være passende å se på tilhørerne med et gravalvorlig blikk.

³³ Det er vanligvis ikke noe problem å ha det rette ansiktsuttrykk. Noen mennesker er naturligvis mer tilbøyelige enn andre til å ha et alvorlig ansiktsuttrykk. Det en må være på vakt mot, er imidlertid de ytterligheter som vil lede tilhørernes oppmerksomhet bort fra talen. Hvis talerens ansiktsuttrykk får tilhørerne til å tvile på hans oppriktighet, vil det være meget uheldig.

³⁴ Når en forbereder seg til å holde en tale, er det derfor bra å tenke over hvilken sinnsstemning en bør være i når en framfører den. Hvis det er et alvorlig emne, for eksempel et som dreier seg om at de onde skal bli tilintetgjort, bør en redegjøre for det  på en alvorlig måte. Og hvis en tenker på stoffet, vil ens ansiktsuttrykk i de fleste tilfelle gjenspeile den rette sinnsstemning. Hvis det dreier seg om gledelige ting, ting som burde gjøre tilhørerne glade, bør en selv vise at en er glad, når en framfører talen. Og hvis en føler seg avslappet på plattformen, vil ens ansiktsuttrykk vanligvis gjenspeile denne gleden.

[Studiespørsmål]