Leksjon 31

Overbevis tilhørerne og hjelp dem til å resonnere

1, 2. Hva er overbevisende argumentasjon?

¹ Når du taler, ønsker du at dine tilhørere skal lytte til det du sier, men det er ikke alt. Du ønsker også at de skal godta de argumenter du bruker, og handle i samsvar med dem. Det vil de gjøre hvis de blir overbevist om at det du sier, er sant, og hvis de har en rett hjertetilstand. Å overbevise vil si å skaffe til veie fyllestgjørende beviser. Bevisene i seg selv er imidlertid ikke alltid tilstrekkelige. Det er som regel nødvendig å ha argumenter som støtter bevisene. Å overbevise ved hjelp av argumentasjon innbefatter derfor tre viktige faktorer: for det første, selve bevisene; for det annet, den rekkefølge bevisene blir framlagt i; for det tredje, de metoder som blir brukt når de framholdes. I denne drøftelsen av det punkt på kritikkskjemaet som heter «Overbevisende argumentasjon», skal vi konsentrere oss mer om hva som blir sagt, og hvilke beviser som blir framlagt, enn om hvordan framføringen er.

² Hvorvidt en argumentasjon skal bli overbevisende, avhenger av om det blir framholdt gode grunner, og det er ut fra det skoletjeneren vil bedømme din argumentasjon. Dine beviser må være overbevisende, selv om de skulle bli lest opp fra et manuskript. Hvis talens overbevisende kraft er avhengig av måten du redegjør for stoffet på, og ikke av de kjensgjerninger du benytter deg av for å underbygge et punkt, trenger du å utvikle denne taleregenskapen, slik at dine argumenter kan bli kraftigere og mer tungtveiende.

3—6. Forklar hvorfor det må legges en grunnvoll.

³ Legg den rette grunnvoll. Før du kommer med dine argumenter, må du sørge for å legge en rett grunnvoll. Du må gjøre det helt klart hva det er en drøfter, og det er en fordel å skape en felles grunnvoll ved å framheve de punkter i talen som begge parter er enige om.

⁴ I noen tilfelle må forskjellige uttrykk bli klart definert. Alle uvedkommende ting må elimineres. Vær ikke for snar når du legger din grunnvoll. Gjør den fast, men la den ikke utgjøre hele byggverket. Hvis du skal gjendrive et argument, bør du analysere de forskjellige punkter som blir brukt til støtte for det, for å finne de svake punktene og for å bli i stand til å avgjøre hvilken argumentasjon du skal gjøre bruk av, og hvordan du skal komme til bunns i saken.

 ⁵ Når du utarbeider en tale, bør du forsøke å bedømme hvor mye dine tilhørere allerede vet om emnet. Dette vil for en stor del være avgjørende for i hvor stor utstrekning du bør bygge ut din grunnvoll før du går over til å framholde selve argumentene.

⁶ En taktfull og kristen oppførsel krever at vi henvender oss til våre tilhørere på en vennlig og hensynsfull måte. Gjør alltid mest mulig bruk av din kunnskap om kristne prinsipper og få tilhørernes hjerte og sinn til å åpne seg.

7—13. Forklar hva det vil si å bruke kraftige beviser.

⁷ Bruk kraftige beviser. En uttalelse er ikke «bevist» bare fordi du i egenskap av taler tror den eller kommer med den. Du må alltid huske at dine tilhørere har full rett til å spørre: «Hvorfor er den sann?» eller «Hvorfor sier du at det er slik?» Som taler er du alltid forpliktet til å kunne besvare spørsmålet «Hvorfor?»

⁸ Spørsmålene «Hvordan?», «Hvem?», «Når?», «Hvor?» og «Hva?» får bare fram kjensgjerninger og opplysninger, men spørsmålet «Hvorfor?» får fram grunnene. I denne henseende står det alene og krever at du skal trekke fram noe mer enn bare kjensgjerninger. Det stiller krav til din tenkeevne. Når du utarbeider din tale, bør du derfor til stadighet stille deg selv spørsmålet «Hvorfor?» Forviss deg så om at du kan gi svarene.

⁹ Til støtte for dine uttalelser kan du ofte sitere noen som er anerkjent som en autoritet. Dette vil ganske enkelt si at hvis han sa det, så må det være sant, for han er anerkjent som en som vet hva han snakker om. Det er god nok grunn til å tro det. Den høyeste Autoritet er naturligvis Jehova Gud. Å sitere et skriftsted fra Bibelen til støtte for en uttalelse er derfor nok til å «bevise» et punkt. Dette er et bevis i form av et vitnesbyrd, for det består av et vitnesbyrd som er blitt gitt av et anerkjent vitne.

¹⁰ Når du skaffer til veie slike vitneutsagn, må du være sikker på at ditt vitne vil bli godtatt av dine tilhørere. Hvis du benytter mennesker som autoriteter, må du gjøre deg kjent med deres bakgrunn og bringe på det rene hvordan de blir betraktet. Mange vil anerkjenne Bibelen som en guddommelig autoritet, men noen betrakter den som et verk av mennesker og derfor ikke som en absolutt autoritet. I slike tilfelle kan det være at du må benytte deg av annet bevismateriale eller kanskje først bevise at Bibelen er autentisk.

¹¹ Du må passe på at alle beviser blir benyttet på en redelig måte. Bruk ikke et sitat uten å ta i betraktning den sammenheng  det står i. Vær sikker på at det du sier, er nøyaktig det samme som det den autoriteten du siterer, mente å si. Oppgi den nøyaktige kilde for dine sitater og siter nøyaktig. Vær forsiktig når det gjelder statistikk. Det kan få de uheldigste følger hvis den ikke blir brukt på rette måte. Tenk på den mannen som ikke kunne svømme, og som druknet i en elv som gjennomsnittlig var én meter dyp. Han glemte å ta i betraktning at det midt ute i elven var et hull som var tre meter dypt.

¹² Indisiebeviser er beviser som ikke er uttalelser av mennesker eller av en guddommelig autoritet. Det er beviser som er basert på slutninger som en kan trekke av forskjellige kjensgjerninger, og ikke på vitneutsagn. For å underbygge dine slutninger og gjøre dine indisiebeviser overbevisende må du ha tilstrekkelig mange kjensgjerninger og argumenter til støtte for dine slutninger.

¹³ Hvis alle de bevisene du trekker fram, er tilstrekkelige til å tilfredsstille dine tilhørere, vil også skoletjeneren betrakte dem som tilfredsstillende (uansett hvilken rekkefølge du framholder argumentene i). Skoletjeneren vil forsøke å sette seg i tilhørernes sted og stille seg selv følgende spørsmål: «Ble jeg overbevist?» Hvis han ble det, vil han rose deg for din tale.

14 Hva er en virkningsfull oppsummering?

¹⁴ Virkningsfull oppsummering. For at argumentasjonen skal bli overbevisende, er det som regel nødvendig med en eller annen form for oppsummering. Det er en avsluttende appell til tilhørernes logiske sans, og den vil øke deres forståelse av de argumenter som er blitt brukt. Når en foretar en oppsummering, bør en ikke bare gjenta kjensgjerninger, selv om en kanskje vil si at «ettersom det forholder seg slik, kan vi trekke den slutning at . . .» Ved en slik oppsummering har en til hensikt å knytte alle punktene sammen og så vise hvilken slutning en må trekke på grunnlag av dem. Mange ganger er det det at en har en virkningsfull oppsummering, som gjør at argumentasjonen blir virkelig overbevisende.

**********

15, 16. Hvorfor må vi hjelpe tilhørerne til å resonnere?

¹⁵ Det er ikke tilstrekkelig at du trekker fram kjensgjerninger, selv om de argumenter du benytter i din tale, er fornuftige. Du må gjøre rede for dem på en slik måte at du hjelper dine tilhørere til å resonnere, til å forstå dine argumenter og til å trekke de samme slutninger som du. Det er dette det siktes til på kritikkskjemaet med punktet «Tilhørerne hjulpet til å resonnere».

¹⁶ Du bør ha et ønske om å tilegne deg denne egenskapen, for Gud resonnerer også med oss. Jesus forklarte likeledes sine lignelser  for sine disipler og lærte dem å undervise andre i de samme sannheter. Det at du hjelpe dine tilhørere til å resonnere, vil derfor si at du benytter deg av de metoder som er nødvendige for å hjelpe dine tilhørere til å forstå ditt argument, til å trekke de samme slutninger som du, og til å bli i stand til å bruke dine argumenter når de skal undervise andre.

17, 18. Hvordan kan en opprettholde et felles grunnlag?

¹⁷ Oppretthold et felles grunnlag. Både det du sier, og hvordan du sier det, er av meget stor betydning hvis du i begynnelsen av talen skal kunne skape et felles grunnlag. Dette felles grunnlag må imidlertid ikke gå tapt etter hvert som du fortsetter å tale, for da vil tilhørerne også miste interessen for det du sier. Du må fortsette å behandle dine punkter på en slik måte at de appellerer til dine tilhørere. Dette krever at du alltid har klart for deg hvordan de ser på det emnet som blir behandlet, og at du bruker denne kunnskapen til å hjelpe dem til å se hvor fornuftige dine argumenter er.

¹⁸ Et klassisk eksempel på hvordan en kan skape et felles grunnlag og opprettholde det gjennom hele talen, med andre ord, et eksempel på hvordan en kan hjelpe tilhørerne til å resonnere, har vi i Paulus’ argumentasjon i Apostlenes gjerninger 17: 22—31. Legg merke til hvordan han i begynnelsen av talen sørget for å skape et felles grunnlag og på en taktfull måte opprettholdt det gjennom hele talen. Da han var ferdig med sin tale, hadde han overbevist noen av sine tilhørere om hva som var sannheten, deriblant en av dommerne. — Ap. gj. 17: 33, 34.

19—23. Nevn forskjellige metoder en kan benytte seg av når en skal behandle punktene grundig.

¹⁹ Grundig behandling av punktene. For at tilhørerne skal kunne resonnere over et emne, må de få tilstrekkelig med opplysninger som blir holdt fram for dem på en slik måte at de ikke forkaster argumentene bare fordi de ikke fullt ut forstår dem. Det er din oppgave å sørge for dette.

²⁰ For å kunne gjøre det på en virkningsfull måte må du passe på at du ikke tar med for mange punkter. Mye godt stoff vil gå tilhørerne hus forbi hvis det blir behandlet i all hast. Ta deg tid til å forklare punktene grundig, slik at dine tilhørere ikke bare hører dem bli behandlet, men også forstår dem. Når du tar opp et viktig punkt, må du ta deg tid til å redegjøre for det. Besvar slike spørsmål som «Hvorfor?», «Hvem?», «Hvordan?», «Hva?», «Når?» og «Hvor?» Hjelp på denne måten dine tilhørere til fullt ut å forstå dette punktet. Undertiden kan du komme med argumenter  både for og imot et punkt for å understreke det fornuftige idet du sier. Etter at du har framholdt et prinsipp, kan du likeledes finne det fordelaktig å illustrere det, slik at dine tilhørere kan se hvordan det på en praktisk måte kan anvendes. Men dette må naturligvis ikke overdrives. Hvor inngående en skal redegjøre for et punkt, avhenger av den tid en har til rådighet, og av hvor stor betydning punktet har for det emnet som blir behandlet.

²¹ Det er alltid en god ting å stille spørsmål når en skal hjelpe tilhørerne til å resonnere. Retoriske spørsmål, det vil si spørsmål som en stiller tilhørerne uten å vente å få svar fra dem, og som blir ledsaget av passende pauser, vil hjelpe tilhørerne til å resonnere. Hvis du taler til bare én eller to personer, slik du gjør når du er ute i felttjenesten, kan du få dem til å uttale seg ved å stille dem spørsmål og på den måten forvisse deg om at de forstår og godtar det du holder fram for dem.

²² Ettersom du ønsker å lede dine tilhøreres tanker, må du bygge på ting de allerede kjenner til, enten det er noe de selv har opplevd, eller noe du har behandlet tidligere i talen. Når du skal avgjøre hvorvidt du har behandlet visse punkter tilstrekkelig, må du derfor ta i betraktning hva dine tilhørere allerede vet om emnet.

²³ Det er alltid viktig at du legger merke til tilhørernes reaksjon for å forvisse deg om at de følger deg. Hvis det viser seg å være nødvendig, må du gå tilbake og klargjøre punktene før du går videre til et nytt argument. Hvis du ikke går inn for å hjelpe dem til å resonnere, vil de ha vanskelig for å kunne følge din tankerekke.

24. Hvilken god hensikt tjener det å tilskynde sine tilhørere til å handle?

²⁴ Tilskynd tilhørerne til å gå til handling. Uansett hvilke argumenter du framholder, må du forvisse deg om at du hele tiden klart påpeker hvordan de har å gjøre med det emnet som det blir redegjort for. Sørg også for at din tale får tilhørerne til å gjøre noe, at de blir tilskyndt til å handle i samsvar med de kjensgjerninger du har gjort rede for. Hvis det du har sagt, virkelig har overbevist dem, vil de være rede til å gå til handling.

[Studiespørsmål]