Leksjon 26

Repetisjon og gestikulasjon

1—3. Hvorfor er repetisjon en viktig undervisningsmetode?

¹ Din hensikt med å tale bør være å gi dine tilhørere opplysninger som de vil kunne huske og bruke. Hvis de glemmer det du sier, har de ikke noe gagn av det. En av de beste metodene du kan benytte for å hjelpe dem til å huske det du sier, er å repetere de viktigste punktene. Dette er en av de viktigste undervisningsmetoder. Du har allerede lært hvor verdifullt det er å repetere i forbindelse med bruken av skriftsteder. «Repetisjon for å understreke» er imidlertid ført opp som et eget punkt på kritikkskjemaet, fordi repetisjon også kan anvendes i forbindelse med andre deler av din tale.

² For at du skal bli flink til å repetere for å understreke, skal vi nå se på to forskjellige måter å repetere på, som hver tjener sin  bestemte hensikt. En repetisjon av hovedpunktene tjener som en hjelp til å huske dem. En repetisjon av punkter som ikke ble forstått, bidrar til å øke forståelsen.

³ Hvorvidt din repetisjon skal bli effektiv, er for en stor del avhengig av hvordan du repeterer. Forberedelse er også av stor betydning. Du bør på forhånd avgjøre hvilke tanker som bør repeteres, og når det vil være best å repetere dem.

4—6. Forklar hvordan den «progressive» oppsummering og den «avsluttende» oppsummering kan bli benyttet til å repetere hovedpunktene.

⁴ Repetisjon av hovedpunktene. En repetisjon av hovedpunktene blir ofte foretatt ved at en benytter en eller annen form for oppsummering. Vi vil ta for oss to vanlige former, og vi kan kalle dem for den «progressive» oppsummering og den «avsluttende» oppsummering.

⁵ Den progressive oppsummering består i at en tar et tilbakeblikk på de viktigste tingene i hvert hovedpunkt etter at det er blitt behandlet. En bør i hver oppsummering ta med de viktigste tingene i de hovedpunktene som det forut er blitt redegjort for. På den måten vil tråden i foredraget komme tydelig fram.

⁶ Enten det i løpet av talen er blitt benyttet progressive oppsummeringer eller ikke, vil en avsluttende oppsummering ved slutten av talen knytte alt sammen, og hele talen kan bli oppsummert ved hjelp av noen få, korte uttalelser. Undertiden vil det være en ytterligere hjelp for hukommelsen at en oppgir nøyaktig hvor mange punkter en vil ta et tilbakeblikk på.

7—10. Hvordan kan en repetisjon av punkter i form av oppsummering bli benyttet på en interessant måte?

⁷ En oppsummering behøver ikke å være en tørr repetisjon av punkter eller tanker. Den kan foretas på mange forskjellige måter, nemlig ved å benytte en illustrasjon, ved å bruke et skriftsted, ved å belyse saken fra et annet synspunkt, ved å foreta sammenligninger eller påpeke motsetninger, ved å trekke paralleller og ved å benytte synonymer eller stille spørsmål. En meget nyttig oppsummering av et offentlig foredrag kan for eksempel bli gitt i form av et kort, fem minutters sammendrag som inneholder de viktigste skriftstedene og argumentene i foredraget. Tilhørerne får dermed et konsentrat av en times foredrag, og dette vil de kunne huske og gjøre bruk av senere.

⁸ Repetisjon i form av oppsummering er til særlig stor hjelp når det gjelder foredrag som appellerer til tilhørernes fornuft og logiske sans, og det at det går en tid mellom selve redegjørelsen og den korte oppsummeringen, tjener til at tankene fester seg  bedre i tilhørernes sinn. Det er imidlertid ikke alltid nødvendig å oppsummere et punkt. Det kan ofte bare bli gjentatt senere som et viktig grunnlag for et annet punkt som det skal redegjøres for.

⁹ En kan også repetere hovedpunkter ved at en nevner dem i innledningen og deretter behandler dem utførlig i selve foredraget. En slik form for repetisjon vil også få tankene til å feste seg i tilhørernes sinn.

¹⁰ Ved at en gjør seg kjent med disse forskjellige måtene å repetere hovedpunktene på, vil en kunne gjøre mye for at foredraget skal bli både interessant for tilhørerne å høre på og lettere for dem å huske.

11—14. Hvilke hovedting bør en ha i tankene når en repeterer punkter som ikke ble forstått?

¹¹ Repetisjon av punkter som ikke ble forstått. Hvorvidt du bør repetere et punkt for å sikre at du blir forstått, avhenger så å si fullstendig av dine tilhørere. Hvis det er et viktig punkt og det ikke vil bli klart forstått såfremt du bare redegjør for det én gang, må du behandle det på nytt på en eller annen måte, for hvis du ikke gjør det, vil dine tilhørere ikke kunne følge deg helt til du avslutter ditt foredrag. På den annen side vil unødig repetisjon, det vil si repetisjon som ikke tjener til å understreke, gjøre foredraget langtrukkent og uinteressant.

¹² Ta dine tilhørere i betraktning når du utarbeider talen. Det skulle til en viss grad kunne hjelpe deg til å bli klar over hvilke problemer dine tilhørere måtte ha. Forbered deg til å repetere slike punkter på en eller annen måte, slik at de kan ses fra forskjellige synsvinkler.

¹³ Hvordan kan du vite om du ikke blir forstått? Se på dine tilhørere. Legg merke til deres ansiktsuttrykk. Hvis du taler til en eller flere personer, kan du stille spørsmål.

¹⁴ Vær imidlertid oppmerksom på at du ikke alltid vil oppnå din hensikt ved å gjenta de samme ordene. Det å undervise vil si noe mer. Hvis dine tilhørere ikke forsto deg den første gangen, er det ikke sikkert at det at du bare sier de samme ordene om igjen, vil føre til at du blir bedre forstått. Hva kan du da gjøre? Du må være elastisk. Det kan være at du på stående fot må si noe mer enn det du har skrevet i dine notater. Hvor dyktig du skal bli til å undervise, vil for en stor del være avhengig av om du lærer å forstå hva tilhørerne har behov for.

**********

15—18. Hvordan kan en lære å bruke beskrivende gester?

¹⁵ Gester er også noe som framhever det en sier, og de understreker ofte betydningen av det skrevne ord. På denne måten  bidrar de til å klargjøre og levendegjøre tankene. Det er nær sagt ikke et menneske som taler uten å benytte seg av en eller annen form for gestikulasjon. Hvis du ikke gestikulerer når du taler fra plattformen, vil derfor dine tilhørere synes at du er unaturlig. Når du gestikulerer på en naturlig måte, vil imidlertid tilhørerne ikke tenke på deg, men på det du sier. Gester virker ansporende og opplivende på deg og gjør således din presentasjon mer levende. Gestikulasjon er ikke noe som skal læres fra en eller annen bok. Du har aldri måttet lese i en bok hvordan du skal smile eller le eller vise harme, og det er heller ikke nødvendig å etterligne andres gester. Jo mer naturlige og spontane de er, jo bedre er det. En talers ansiktsuttrykk er også noe som i likhet med gestikulasjon gir liv til det skrevne ord.

¹⁶ Gester kan inndeles i to hovedgrupper, nemlig beskrivende gester og gester som blir benyttet for å framheve noe.

¹⁷ Beskrivende gester. Beskrivende gester uttrykker handling eller viser en tings omfang og beliggenhet. Disse er lettest å lære. Hvis du har vanskelig for å gestikulere når du taler fra plattformen, bør du først forsøke med noen enkle, beskrivende gester.

¹⁸ Når du arbeider med dette punktet på skolen, bør du ikke være tilfreds med bare å gestikulere én eller to ganger. Forsøk å gestikulere gjennom hele talen. For å kunne gjøre det bør du se etter ord som uttrykker retning, avstand, størrelse, område, fart, beliggenhet, motsetning, relative stillinger eller sammenligning. Hvis det er nødvendig, kan du avmerke disse ordene på en eller annen måte i dine notater, for å minne deg om at du skal gestikulere, når du kommer til dem. Fortsett med dette, selv om du får «G» den første gangen. Etter noen få taler vil du finne at du ikke lenger behøver å avmerke forskjellige ord eller tenke på gestene på forhånd, men oppdage at det er blitt naturlig for deg å gestikulere.

19, 20. Hvilken verdi har gester som tjener til å framheve?

¹⁹ Gester som tjener til å framheve. Gester som blir benyttet for å framheve noe, gir uttrykk for følelse og overbevisning. De understreker og levendegjør tankene. Slike gester er derfor nødvendige. Men her må en være på vakt! En kan lett legge seg til den uvanen å benytte den samme gesten om og om igjen.

²⁰ Hvis dette er ditt problem, kan du forsøke en tid bare å bruke beskrivende gester. Så snart du er blitt fortrolig med den slags gester, vil de gester som tjener til å framheve, komme av seg selv. Etter hvert som du får øvelse og faller mer til ro på  plattformen, vil de gester som du benytter for å framheve noe, på en naturlig måte gi uttrykk for dine innerste følelser, din overbevisning og din oppriktighet. De vil gi mening til din tale.

[Studiespørsmål]