Leksjon 30

Sammenheng i oppbygningen av en tale

1—3. Hvilken betydning har det at det er sammenheng i en tale, og hvordan oppnår en det?

¹ Når det er sammenheng i en tale, er det lett for tilhørerne å følge med. Hvis talen mangler sammenheng, mister taleren snart tilhørernes oppmerksomhet. Det er derfor viktig at du vier sammenhengen i talen stor oppmerksomhet når du forbereder en tale. «Sammenheng ved hjelp av bindeledd» er derfor et punkt på kritikkskjemaet som du bør tenke nøye over.

² Sammenheng vil si at det er en innbyrdes forbindelse, at de forskjellige deler på en logisk måte er knyttet sammen slik at de utgjør et avsluttet hele. Dette kan i stor utstrekning oppnås ved at en ordner de forskjellige deler i en logisk rekkefølge. I de fleste taler er det imidlertid deler som må knyttes sammen på annen måte enn ved bare å ordne stoffet på en logisk måte. I slike tilfelle må en sørge for sammenheng i stoffet ved å benytte en overgang fra ett punkt til et annet. Forskjellige ord og uttrykk kan benyttes for å vise hvilken forbindelse det er mellom nye tanker og det en tidligere har framholdt, slik at en kan bygge en bro fra ett tidspunkt til et annet og fra ett synspunkt til et annet. Dette vil si å oppnå sammenheng ved hjelp av bindeledd.

³ Innledningen, selve talen og avslutningen er for eksempel hver for seg atskilte deler av talen, men de må knyttes nøye sammen ved hjelp av overganger. I en tale må dessuten hovedpunktene  knyttes sammen, spesielt hvis tankeinnholdet i de forskjellige punktene ikke er direkte beslektet. Undertiden må også setninger eller avsnitt knyttes sammen ved hjelp av bindeledd.

4—7. Hva vil det si å gjøre bruk av bindeledd?

⁴ Bruk av overgangsord og -ledd. En kan ofte bygge en bro mellom to tanker ved bare å bruke bindeord eller overgangsuttrykk, for eksempel: også, dessuten, videre, likeledes., på lignende måte, følgelig, således, av den grunn, derfor, i betraktning av det foregående, så, ettersom, deretter, imidlertid, på den annen side, derimot, før i tiden, hittil. Slike ord eller uttrykk binder på en virkningsfull måte setninger og avsnitt sammen.

⁵ For å oppnå sammenheng i en tale må en imidlertid ofte benytte noe mer enn slike enkle bindeledd. Når det ikke er tilstrekkelig å benytte ett ord eller uttrykk, må en benytte en overgang som hjelper tilhørerne til å følge en når en går over til et nytt punkt. Et slikt overgangsledd kan bestå av en fullstendig setning eller til og med av en mer fullstendig uttrykt tanke.

⁶ En måte en kan lage en slik overgang fra ett punkt til et annet på, er å forsøke å benytte anvendelsen av det foregående punktet som en innledning til det som følger etter. Dette blir ofte gjort i de presentasjoner vi benytter oss av i tjenesten fra hus til hus.

⁷ Det er ikke bare de punktene som følger like etter hverandre, som bør knyttes sammen, men av og til bør også punkter som hører inn under vidt forskjellige deler av talen, knyttes sammen. Avslutningen av talen bør for eksempel knyttes sammen med det som er blitt sagt i innledningen. En tanke eller en illustrasjon som ble benyttet i begynnelsen av talen, kan kanskje anvendes på en slik måte i avslutningen at den også viser forbindelsen mellom illustrasjonen eller tanken og formålet med talen. Å nevne noen trekk ved denne illustrasjonen eller tanken på nytt i avslutningen tjener som et bindeledd og bidrar til å skape sammenheng.

8. Hvilken innvirkning vil det at en tar tilhørerne i betraktning, ha på ens bruk av bindeledd for å oppnå sammenheng?

⁸ Må passe til tilhørerne. Hvor omfattende bindeleddene må være, avhenger til en viss grad av dine tilhørere. Dette betyr ikke at du overfor noen tilhørere kan sløyfe alle overganger, men du må benytte deg av overganger i større utstrekning når du taler til slike som ikke er fortrolig med de tankene som skal knyttes sammen. Jehovas vitner vil for eksempel lett forbinde et skriftsted som har med avslutningen på den nåværende onde tingenes ordning å gjøre, med et skriftsted som taler om Riket, men noen som betrakter Riket som en sinnstilstand eller som noe en har i sitt hjerte, vil ikke så lett oppfatte sammenhengen, og du må derfor  benytte deg av et overgangsledd som vil gjøre forbindelsen tydelig for dem. I arbeidet fra hus til hus må vi til stadighet tilpasse våre presentasjoner på denne måten.

**********

9—13. Hva menes med en logisk oppbygning, og hva er de to grunnleggende metoder en kan benytte i argumentasjonen?

⁹ Noe annet som er knyttet til dette trekket ved en tale, er punktet «Logisk, sammenheng i oppbygningen», som også står oppført på kritikkskjemaet. En tale må være logisk og ha sammenheng i oppbygningen hvis den skal virke overbevisende.

¹⁰ Hva er logikk? I denne forbindelse kan vi si at det er lovene for riktig tenkning eller sunt resonnement. Logikk hjelper tilhørerne til å få forståelse, for det er ved hjelp av den at de deler av et emne som hører sammen, blir forklart. Ved hjelp av logikk viser en hvorfor de virker sammen og hører sammen. En vil oppnå sammenheng i oppbygningen hvis en sørger for en gradvis utredning hvor alle punkter blir knyttet sammen på en følgeriktig måte. En kan oppnå en logisk oppbygning hvis en for eksempel ordner stoffet etter betydning, redegjør for det i kronologisk rekkefølge eller går fra problem til løsning.

¹¹ Det er to grunnleggende metoder en kan benytte i argumentasjonen. 1) Legg sannheten fram for tilhørerne på en direkte måte, og trekk så fram de kjensgjerninger som støtter den. 2) Angrip en uriktig påstand. Når den er blitt gjendrevet, vil sannheten tre tydelig fram av seg selv. Det gjenstår da bare å anvende de sannheter som blir drøftet, på den rette måten.

¹² Det finnes ikke to talere som argumenterer på nøyaktig samme måte. Et fullkomment eksempel på forskjellige måter å behandle samme emne på har vi i nedskrivningen av de fire evangelier. Fire av Jesu disipler skrev uavhengig av hverandre hver sin beretning om hans tjeneste. Alle beretningene er forskjellige, men likevel skrev de alle sin beretning på en logisk måte. Hver enkelt av dem ordnet stoffet slik at han kunne oppnå sin spesielle hensikt, og de oppnådde alle et godt resultat.

¹³ Skoletjeneren må i denne forbindelse ha klart for seg hva som er din hensikt med talen, og forsøke å vurdere rekkefølgen av de tankene du framsetter, på grunnlag av hvorvidt du oppnår din hensikt med talen eller ikke. Du kan hjelpe ham og dine tilhørere ved å gjøre tydelig rede for hva som er din hensikt, særlig i innledningen, og så vise i avslutningen at du har oppnådd din hensikt.

14, 15. Hvorfor er det så viktig å ordne stoffet på en logisk måte?

 ¹⁴ Ved å ordne stoffet på en logisk måte. Når du ordner stoffet eller utarbeider en disposisjon, bør du for det første forvisse deg om at du ikke tar med noen uttalelse eller tanke uten at det først er blitt lagt et grunnlag for den. Still stadig deg selv følgende spørsmål: Hva er det mest naturlig å trekke fram nå? Når jeg har kommet så langt i framstillingen, hva er da det mest logiske spørsmål som kan stilles? Når du så har stilt dette spørsmålet, kan du bare ganske enkelt besvare det. Dine tilhørere bør alltid kunne si: «Ut fra det du allerede har sagt, kan jeg forstå at det må forholde seg slik.» Hvis det ikke først blir lagt et grunnlag for de punkter du kommer inn på, vil de ikke komme i en logisk rekkefølge. Det er noe som mangler.

¹⁵ Når du ordner stoffet, bør du tenke over hvilke punkter som avhenger av hverandre. Du bør prøve å se hvilken forbindelse de har med hverandre, og så ordne dem i samsvar med det. Det er som å bygge et hus. Ingen bygningsmann ville prøve å føre opp veggene uten først å ha støpt grunnmuren. Han ville heller ikke legge inn vannledningene etter at han har malt veggene. Slik bør det også være når en skal bygge opp en tale. Hvert punkt bør bidra til å bygge opp et fast, avsluttet hele, og hvert punkt bør komme i den rette rekkefølge og bygge videre på det foregående punkt og berede veien for det neste som kommer. Du bør alltid ha en grunn for den rekkefølgen du framfører de forskjellige punktene i foredraget i.

16—20. Hvordan kan en forvisse seg om at en bare bruker stoff som har tilknytning til emnet?

¹⁶ Bruk bare stoff som har tilknytning til emnet. Hvert punkt du benytter, bør ha nøye tilknytning til talens tema. Hvis det ikke har det, vil det virke som om det ikke har noe med saken å gjøre, og det vil ikke passe inn i talen. Det vil ikke ha noen forbindelse med det spørsmålet som blir behandlet.

¹⁷ Skoletjeneren vil imidlertid ikke si at noe ikke har med saken å gjøre, fordi om det til å begynne med kan se ut til at det ikke har det. Det kan være at du har valgt å bruke et slikt punkt i en bestemt hensikt, og hvis det passer til temaet, blir gjort til en del av talen og blir flettet inn på en logisk måte, vil skoletjeneren godta det.

¹⁸ Hvordan kan en hurtig og lett skille ut stoff som ikke har tilknytning til emnet, når en utarbeider en tale? Det vil være en god hjelp å lage en emnedisposisjon. Det hjelper en til å ordne stoffet. Prøv å føre opp på noen små kort eller lignende det stoffet du samler, ved at du bruker et kort for hvert punkt og fører opp på det alt som er beslektet med dette punktet. Prøv så å ordne  kortene i den rekkefølgen du mener det ville være naturlig å framføre punktene. Dette vil ikke bare hjelpe deg til å finne ut hvordan du bør belyse temaet, men det vil også hjelpe deg til å skille ut alt som ikke har noe med temaet å gjøre. De punkter som ikke passer i rekkefølgen, bør forandres slik at de gjør det, såfremt de er nødvendige i argumentasjonen. Men hvis de ikke er nødvendige, bør de ikke tas med, ettersom de ikke har noe med temaet å gjøre.

¹⁹ Av dette er det lett å se at din tales tema, som er valgt med tanke på tilhørerne og din hensikt med talen, er bestemmende for hvorvidt et punkt passer eller ikke. I enkelte tilfelle kan et punkt være nødvendig for at du skal kunne oppnå din hensikt med talen. Det vil være avhengig av hvor mye tilhørerne allerede vet. Hvis du snakket til andre tilhørere eller hadde et annet tema, ville kanskje det samme punktet ha vært unødvendig eller ikke hatt noe med saken å gjøre i det hele tatt.

²⁰ Hvor mye av det tildelte stoffet bør du i betraktning av dette ta med i din tale? En logisk, sammenhengende oppbygning bør ikke ofres bare for at du skal få med alle punktene i det tildelte stoffet. Det vil imidlertid være best å velge en situasjon som vil gjøre det mulig for deg å ta med en god del av stoffet, ettersom elevtalene er et lærerikt trekk ved tjenesteskolen. De tankene som utgjør hovedpunktene, og som er nødvendige for å belyse emnet, må i alle tilfelle tas med.

21. Hvorfor er det så viktig at en ikke utelater noen hovedtanker?

²¹ Ingen hovedpunkter må utelates. Hvordan kan du vite om en tanke er et hovedpunkt eller ikke? Den er vesentlig hvis du ikke kan oppnå hensikten med talen uten den. Dette er i særdeleshet tilfelle i en logisk, sammenhengende oppbygning. Hva ville du si hvis en entreprenør bygde et toetasjes hus for deg og ikke laget noen trappeoppgang? En tale hvor noen viktige punkter er utelatt, kan umulig være logisk og sammenhengende i sin oppbygning. Det er noe som mangler, og noen av tilhørerne vil ikke klare å følge taleren. Men dette vil ikke skje hvis talen er sammenhengende og logisk i sin oppbygning.

[Studiespørsmål]