Leksjon 14

Vær taktfull, men likevel prinsippfast

1. Hvorfor bør vi utvise takt?

¹ Da Jesus sendte ut sine disipler for at de skulle forkynne, gjorde han det klart for dem at de måtte vise skjønnsomhet i sin tale og sine handlinger. Selv om han lovte at han skulle være med dem, måtte de ikke handle på en måte som førte dem opp i unødige vanskeligheter. (Matt. 10: 16) Også blant sine brødre bør de kristne vise skjønnsomhet i sin tale og sine handlinger, slik at de ikke på grunn av tankeløshet sårer dem. (Ordspr. 12: 8, 18) Vi bør derfor bestrebe oss på å være taktfulle.

2. Hvordan kan takt defineres?

² Takt er blitt definert som «forståelse av hva som er passende å si eller gjøre i omgang med andre» og «evnen til å omgås andre uten å vekke anstøt». Å være taktfull betyr å sørge for at en ikke ved sin tale og sine handlinger sårer andre menneskers følelser. Vi ønsker ikke å vekke anstøt ved den måten vi sier eller gjør ting på. Det betyr imidlertid ikke at vi aldri vil vekke anstøt ved det vi sier eller gjør, for Bibelens budskap er i seg selv av en slik karakter at noen tar anstøt av det. (Rom. 9: 33; 2 Kor. 2: 15, 16) Samtidig som vi er taktfulle, bør vi derfor stå fast for sannheten.

3. Vis hvordan åndens frukt er grunnlaget for en taktfull oppførsel.

 ³ I det daglige liv vil det ikke være vanskelig for oss å være taktfulle hvis vi legger Guds ånds frukt for dagen. Denne frukt er selve grunnlaget for taktfullhet. (Gal. 5: 22, 23, NW) En person som lar seg lede av kjærlighet, ønsker for eksempel ikke å irritere andre, men har et oppriktig ønske om å hjelpe sine medmennesker. En som viser vennlighet, vil alltid gå fram på en mild måte. Og en som har lært seg å vise selvkontroll og forblir rolig når hans tålmodighet blir stilt på prøve, vil høyst sannsynlig kunne få en annen til å godta sitt synspunkt. En irritabel eller hissig person vil på den annen side høyst sannsynlig snakke uten å tenke seg om og derved gjøre dem han snakker med, til sine uvenner. (Ordspr. 15: 18) Vår tale og våre handlinger bør virke tiltrekkende på fornuftige mennesker, ikke frastøtende.

4—8. a) Hvordan kan vi vise takt i tjenesten fra hus til hus? b) Er det å være taktfull det samme som å inngå kompromiss? Hva innebærer det?

⁴ Hvordan vi kan vise takt i tjenesten på feltet. Når vi tar del i tjenesten fra hus til hus, kan vi vise takt ved å begynne å snakke om ting som beboeren er opptatt av, og så vise hvilket botemiddel Gud har skaffet til veie ved sitt rike. Appellér til beboerens kjærlighet til rettferdigheten, til hans sunne fornuft og til hans ønske om å se en forandring til det bedre. Hvis du latterliggjør eller fordømmer hans religiøse oppfatninger, vil du bare få ham til å lukke sitt sinn. I stedet for å snakke om ting som kan skape strid, bør du derfor appellere til ting som folk i sin alminnelighet godtar som rette. Hvis det er nødvendig å bringe på bane et eller annet mer omstridt spørsmål, bør du først finne et punkt som du og beboeren kan være enige i, og så understreke at dere er enige på dette punkt. Hvis du kan få innprentet de trøsterike sannhetene om Riket og dets velsignelser i beboerens sinn, vil han gradvis få den rette forståelse av andre ting, etter hvert som han lærer å sette pris på Guds ufortjente godhet.

⁵ En som er taktfull, vil gjøre alt han kan for å oppmuntre den annen part til å delta i samtalen og gi uttrykk for hva han mener. Paulus bestrebet seg på å sette seg inn i hvordan de som han forkynte for, så på tingene, for på den måten å bli bedre i stand til å bruke slående argumenter i forbindelse med det gode budskap. (1 Kor. 9: 20—22) Det trenger vi også å gjøre. Det at en er velvillig innstilt overfor andre mennesker og prøver å forstå hvorfor de er slik som de er, hvorfor de tror og snakker slik som de gjør, vil hjelpe en til å behandle dem på en taktfull måte og vise empati. Det kan være at forskjellige omstendigheter i deres liv, forskjellige opplevelser de har hatt, eller det at de setter sin lit  til en annen autoritet enn vi, gjør at de tenker slik som de gjør. Når du først har fått en idé om hvordan den annen part tenker, kan du lede samtalen inn på det gode budskap på en måte som vil ha en positiv virkning, i stedet for å vekke unødig anstøt fordi du ikke vet hvordan vedkommende tenker, og hvorfor han tenker slik som han gjør.

⁶ Det at en tar den annen parts synspunkter i betraktning, betyr ikke at en går på akkord med det som er rett. Det å vise takt er ikke ensbetydende med å forvrenge kjensgjerningene. En må til enhver tid holde fast ved det som er rett; ellers vil en kunne finne at en ikke er taktfull, men i virkeligheten går på akkord med sannheten. En vil kanskje finne at det en lar seg lede av, ikke er kjærlighet til rettferdigheten, men menneskefrykt. Selv om det å utvise takt ikke innebærer å gå på akkord med sannheten, innebærer det at en tar tidspunktet i betraktning, det vil si, takt vil hjelpe en til å avgjøre om tidspunktet for å komme med en bestemt opplysning er det rette. Av og til vil det være taktfullt ganske enkelt å overhøre noe som blir sagt. Det kan være best å la visse ting bero til senere, inntil en person kan forstå dem. Som Jesus sa til sine disipler: «Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nå.» (Joh. 16: 12) Det at vi ikke er enige med den vi snakker med, betyr ikke at vi straks behøver å hefte oss ved hver eneste feilaktig tanke vedkommende kommer med. Hvis vi gjør det, vil det bare kunne føre til at han lukker sitt sinn, og gjøre det umulig for oss å snakke mer med ham.

⁷ Når en beboer i løpet av en samtale trekker fram en rekke ting fra Bibelen som han mener er feilaktige, er det vanskelig ganske kort og på en taktfull måte å imøtegå hver eneste innvending. Vanligvis vil det være best ganske enkelt å ignorere de fleste av dem og bare ta opp det som har med det emne som blir drøftet, å gjøre. Eller det kan være at beboeren forsøker å få deg til å begynne å diskutere verdslige problemer. Forsøk på en taktfull måte å unngå slike diskusjoner ved å vise hva som er Bibelens løsning på verdens problemer. På den måten vil du følge Jesu eksempel. — Matt. 22: 15—22.

⁸ Når beboeren er opphisset, bør du være taktfull, men likevel prinsippfast. Gå ikke på akkord med sannheten bare for å berolige ham. Forsøk i stedet å forstå hvorfor han reagerer slik som han gjør. Du kan kanskje til og med spørre ham hva grunnen er til at han har en bestemt oppfatning. Hvis han svarer på det, kan  du si at du nå gjerne vil fortelle ham hvorfor du ser slik på spørsmålet som du gjør. Men hvordan samtalen enn forløper, vil en alltid oppnå de beste resultater ved å være taktfull. Husk rådet i Ordspråkene 15: 1: «Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.» Men hvis det ikke går an å resonnere med en person, er det best å forlate ham. — Matt. 7: 6.

9, 10. Er det nødvendig for oss å vise takt i vår omgang med våre kristne brødre?

⁹ Taktfull overfor kristne brødre. Vi bør ikke bare vise takt overfor dem som ikke kjenner Jehova, men vi bør også være taktfulle når vi omgås våre åndelige brødre. Noen ganger kan brødre og søstre som er meget taktfulle i tjenesten på feltet, kanskje glemme at de også må vise takt i sin omgang med sine brødre. For at det skal være en kjærlig ånd innen Jehovas organisasjon, og for at det skal være enhet og et godt forhold mellom brødrene, må alle snakke med hverandre på en vennlig måte og ha en pen oppførsel overfor hverandre. Paulus sa: «La oss derfor . . . gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» — Gal. 6: 10.

¹⁰ Vi er interessert i våre brødre, særlig i deres åndelige ve og vel, ettersom vi alle tilhører Jehovas organisasjon. (Fil. 2: 2, 4) En som er taktfull, er imidlertid klar over at selv om han skal være interessert i sine brødre, bør han ikke blande seg opp i deres personlige anliggender og kanskje stille dem spørsmål som kan bringe dem i forlegenhet, og som han ikke har noen rett til å stille. Takt vil hjelpe oss til å unngå å bli slike som «blander seg i andres saker». — 1 Pet. 4: 15.

11. Hvordan viser Bibelen hvor nødvendig det er at tjenerne i menigheten er taktfulle?

¹¹ Det er spesielt viktig at tjenere som skal ta seg av problemer i menigheten, viser takt. Da apostelen Paulus ga Timoteus veiledning med hensyn til hvordan han skulle gå fram overfor slike i den kristne menighet som hadde kommet på avveie, understreket han nødvendigheten av å være vennlig og mild og sa: «En Herrens slave behøver ikke å stride, men må være vennlig mot alle, . . . holde seg i tømme når han lider ondt, og med mildhet veilede dem som ikke er velvillig stemt, for . . . de vil kanskje komme tilbake til sine sansers fulle bruk, ut fra Djevelens snare.» (2 Tim. 2: 24—26, NW) Apostelen rådet likeledes sine medkristne til å legge en «mildhetens ånd» for dagen når de snakket med en bror som hadde tatt et feilaktig skritt før han var klar over det. (Gal. 6: 1, NW) Når tjenerne skal gi slike mennesker råd, må de være taktfulle, men samtidig holde fast ved rette prinsipper.

12, 13. Hvorfor er det viktig at vi er taktfulle i vårt hjem?

¹² Vi må også huske at vi bør være taktfulle overfor medlemmene av vår egen familie. Det er ingen grunn til at vi skulle  opptre på en brysk eller uvennlig måte overfor medlemmene av vår familie bare fordi vi kjenner dem godt. De fortjener også å bli behandlet på en taktfull måte. Hvis vi snakker til dem på en brysk, sarkastisk eller hard måte, vil vi støte dem fra oss. Enkelte av familiemedlemmene er kanskje ikke tjenere for Jehova, men betyr det at vi ikke behøver å være taktfulle når vi snakker med dem? På ingen måte, for det at vi er taktfulle i vår omgang med slike som er vantro, kan føre til at de en dag tar imot sannheten. — 1 Pet. 3: 1, 2.

¹³ Det at vi utviser teokratisk takt, vil alltid bringe gode resultater, både i vår omgang med fremmede, med våre åndelige brødre og søstre og med medlemmer av vår egen familie. Det vil ha en behagelig virkning på dem som hører på oss, slik Ordspråkene 16: 24 viser: «Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en legedom for kroppen.» Bestreb deg derfor på å være taktfull, idet du har et sterkt ønske om å være til hjelp for dine medmennesker.

[Studiespørsmål]