Leksjon 8

Verdien av forberedelse

1—5. For hvem er forberedelse av betydning, og hvorfor?

¹ Paulus, hedningenes apostel, oppfordret sin medtjener Titus til å ’minne dem [de kristne] om å være rede til all god gjerning’. (Tit. 3: 1) Det betydde at de måtte være forberedt åndelig og mentalt på en eller annen framtidig virksomhet.

² Forberedelse er i sannhet viktig når det gjelder alle teokratiske gjøremål. Første gang du gjør en ting, er det naturligvis nødvendig med spesielle forberedelser, ettersom det hele er nytt for deg. Men etter hvert som dine kunnskaper øker, vil du finne at du kan dra nytte av ting som du har studert tidligere, og av den  erfaring du har skaffet deg. Uansett hvor mange ganger du har utført et bestemt slags oppdrag, er det imidlertid alltid nyttig med forberedelse.

³ Det er ikke bare de som har fått i oppdrag å holde et foredrag, som trenger å forberede seg. Enhver som ønsker å være en dyktig forkynner av det gode budskap, må forberede seg. Når du har tatt del i hus-til-hus-arbeidet i noen måneder eller noen år, vil du merke at du ikke lenger trenger å bruke så mye tid til forberedelse hver gang du skal gå ut. Ikke desto mindre vil du alltid være mer effektiv hvis du forbereder deg. Det samme kan sies om det å lede bibelstudier. Det første bibelstudiet du ledet, krevde en god del forberedelse. Men uansett hvor mange ganger du har studert et bestemt stoff, vil du lede studiet på en bedre måte hvis du repeterer det og samtidig har den du skal studere det med, i tankene. Det samme er tilfelle når du skal tale fra plattformen. Mange års erfaring er en stor hjelp. Men når du på forhånd vet at du skal holde et foredrag, bør du aldri forsøke å gjøre det uten å forberede deg.

⁴ Når det gjelder oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen, er forberedelse av stor verdi for oss alle. Enhver elev har et eksemplar av planen for skolen og kan der se hvilke kapitler i Bibelen eller hvilket annet stoff som skal behandles på en bestemt dato. Jo bedre du forbereder deg, desto større utbytte vil du ha av skolen. Hvis du ikke forstår hvor viktig det er å forberede seg, kan det føre til at du ikke får det fulle utbytte av skolen.

⁵ Det tar tid å forberede seg, men resultatene viser at det lønner seg. Når en er forberedt, vil en ikke bare kunne være med på å svare under den muntlige repetisjonen, men en vil også få Jehovas sinn, og en vil få bedre tak på sannhetens ’rene språk’. (Sef. 3: 9, NW) For å gjøre det til en vane å forberede deg til skolen kan du kanskje ordne det slik at du kan lese eller studere stoffet sammen med din egen familie eller sammen med venner. Enhver som er tilmeldt skolen, vil naturligvis få i oppdrag å holde elevtaler, og det vil alltid være til hjelp å få noen forslag med hensyn til hvordan en kan forberede seg.

6. Hvordan bør vi forberede oss til et leseoppdrag på tjenesteskolen?

⁶ Leseoppdrag. Fra tid til annen vil leseoppdrag være en del av programmet på den teokratiske tjenesteskolen. Når du skal forberede deg til et slikt oppdrag, bør du lese igjennom stoffet  nøye. Sørg for at du blir fortrolig med uttalen av navn og vanskelige ord. Øv deg på å lese høyt, slik at tonen blir konverserende og du kan lese flytende, uten å være usikker eller lese feil. Og vær nøye med å kontrollere at opplesingen ikke overskrider den tildelte tid.

7—11. Hvilke ting vil det være nyttig å ta i betraktning når en skal velge ut stoff til en tale som skal baseres på en bestemt artikkel?

⁷ Å lage en tale på grunnlag av en artikkel. Det første en bør gjøre når en skal utarbeide en slik tale, er å lese igjennom det tildelte stoffet nøye. Understrek hovedpunktene eller lag en kort disposisjon over hovedpunktene på et stykke papir. Sørg for å ha hovedtankene klart for deg. Hva skal du så ta med, ettersom det sannsynligvis vil være mer stoff enn du kan gjøre bruk av i løpet av den tid du har til rådighet? Det kan være godt å ha visse ting i tankene når en skal velge ut stoff: 1) Tilhørerne og selve situasjonen — hvis du velger en bestemt situasjon for å vise hvordan stoffet kan brukes på en praktisk måte, og 2) ditt tema og den bestemte måten du skal anvende stoffet på.

⁸ Når du tar tilhørerne i betraktning, vil du velge stoff fra artikkelen som de vil finne interessant og gagnlig. Hvis enkelte avsnitt i artikkelen kan synes å virke for tunge for en bestemt tilhørerskare, bør du konsentrere deg om andre avsnitt. Noen få, velvalgte skriftsteder vil dessuten vise grunnen til at du kommer med dine uttalelser. Hvis du tar tilhørerne i betraktning, vil du ikke forsøke å ta med for mye stoff, for hvis du går for fort fram, vil de ikke få så stort utbytte av talen. Det er derfor bedre å ta for seg noen få punkter og behandle dem grundig.

⁹ Når det gjelder mange elevtaler, kan det være en fordel å benytte en bestemt situasjon. Du kan framføre talen på samme måte som du vil gjøre når du snakker med noen i arbeidet fra hus til hus, besvarer et spørsmål på et gjenbesøk eller utfører tilfeldig forkynnelse. Du kan kanskje også framføre den ved å forklare spørsmålet for et av barna dine. Det finnes mange andre situasjoner som kan benyttes. Det viktigste er at den situasjonen som blir benyttet, er så realistisk som mulig. Tenk derfor nøye over hvilken situasjon du skal benytte. Snakk med andre forkynnere om det også, for det kan godt være at de har noen gode forslag.

¹⁰ Hvilket tema har du valgt, og hvordan vil du anvende stoffet? Det er ting du må ta i betraktning når du velger ut stoff fra artikkelen. Kutt ut punkter som ikke har direkte med ditt tema å  gjøre, eller som ikke kommer inn under hensikten med talen. Stort sett finnes de punktene som skal fram, i artikkelen, og det vil derfor være bedre å konsentrere seg om den enn å forsøke å føre inn en mengde annet stoff. Dette betyr naturligvis ikke at en passende illustrasjon ikke kan flettes inn, eller at et eller annet punkt som vil hjelpe tilhørerne til å forstå verdien av stoffet, ikke kan tas med. Så sant det er mulig, bør du bestrebe deg på å anvende stoffet på tilhørerne slik at alle kan få så stort utbytte av det som mulig.

¹¹ Når du har valgt ditt tema og den situasjonen du vil benytte, vil du kanskje finne at enkelte avsnitt i artikkelen ikke passer så godt for din tale. Du må ikke benytte tankene i hvert eneste avsnitt. Det du bør gjøre, er dette: Bestreb deg på å velge et tema og en situasjon som gjør det mulig for deg å bruke en rimelig mengde av stoffet.

12. Hvordan kan vi gå fram når vi skal utarbeide en tale hvor en rekke oppgitte skriftsteder skal behandles?

¹² Å lage en tale hvor en rekke skriftsteder skal behandles. Undertiden vil du kanskje få tildelt en rekke skriftsteder, som kan være hentet fra brosjyren Forslag til prekener eller boken «Forviss dere om alle ting». Din oppgave er da enten å behandle disse skriftstedene i en vanlig tale eller i en slik presentasjon som en bruker i tjenesten på feltet. Hvis du har fått tildelt flere skriftsteder enn du kan behandle i løpet av den tid du har til rådighet, bør du velge ut dem som du ønsker å bruke. Det er best ikke å forsøke å bruke så mange skriftsteder at du ikke får tid til å behandle dem grundig. Analysér hvert skriftsted som du skal bruke. Vær klar over hvorfor du vil bruke det. Når du utarbeider din tale, bør du sørge for at de ordene som utgjør overgangen til hvert skriftsted, henleder oppmerksomheten på grunnen til at du bruker det. Den måten du leser et skriftsted på, bør også understreke poenget. Og din anvendelse av det vil så ytterligere understreke hovedtanken.

13—15. Hvilke skritt kan en med fordel ta når en skal utarbeide en tale over et tildelt emne, men ikke har fått oppgitt noe stoff som den skal utarbeides på grunnlag av?

¹³ Når bare emnet er oppgitt. Noen ganger blir det bare oppgitt et emne når du får i oppdrag å holde en tale på den teokratiske tjenesteskolen, på tjenestemøtet eller på andre møter. Det blir ikke henvist til noe bestemt stoff som du skal bruke som grunnlag for talen. I slike tilfelle blir følgende framgangsmåte anbefalt: Tenk igjennom hva du vet om emnet, og skriv ned de punktene som du tror at du kan bruke. Dette første skrittet er meget viktig. Det er det som kan komme til å avgjøre om talen din skal bli frisk  og livlig eller bare et oppkok av andres tanker. Det kan også bidra til at du unngår å bruke en masse tid til unødvendig leting og lesing, for det vil hjelpe deg til å finne ut nøyaktig hva det er du trenger å undersøke. Det vil dessuten høyst sannsynlig føre til at du vil bruke din egen uttrykksmåte og ikke en uttrykksmåte som er unaturlig for deg. Det kan også være til hjelp for deg å snakke om emnet med modne brødre. Det kan være at de har noen gode forslag med hensyn til hvordan emnet kan behandles.

¹⁴ Nå er du klar til å begynne å undersøke Bibelen ved hjelp av en bibelordbok og Selskapets publikasjoner ved hjelp av emne og skriftstedsregistret i dem for derved å føye enkelte opplysninger til det du vet fra før. Uansett hvilken publikasjon du benytter i din undersøkelse, vil det vanligvis være best å se over innholdsfortegnelsen først. Undersøk deretter emneregistret for å finne ut hvor du kan finne det stoffet som du vil ha mest bruk for. Hvis du foretar et skjønnsomt utvalg, vil du spare mye tid. Når du leser, er det alltid en fare for at du kan bli opptatt av interessante punkter som du kommer over, men som ikke har noe med ditt tema å gjøre. Du kan unngå dette ved å la øynene gli hurtig nedover sidene og bare merke av de avsnittene som du kan bruke. Det kan ofte være nok at du merker deg emnesetningen i hvert avsnitt og siden bare leser de avsnittene som det ser ut til at du vil få bruk for.

¹⁵ Blant dine egne tanker og blant dem som du har fått fra andre kilder, kan du nå velge ut de punktene som du best kan behandle i løpet av den tildelte tid. Når du skal velge ut noe av alt det stoffet du har samlet, kan du stille deg selv slike spørsmål som: Er det praktisk? Er det interessant? Vil det understreke mitt tema?

16, 17. Hvilke forslag blir gitt med hensyn til det å gjøre notater?

¹⁶ Notater. Når en forbereder seg til et oppdrag og gjør forskjellige undersøkelser i forbindelse med det, er det nødvendig at en på en eller annen måte får ordnet de mange tanker og idéer som en får. Noen har funnet at det er til hjelp å bruke små kort eller papirlapper og bruke ett kort eller én lapp for hver hovedtanke som skal benyttes i talen.

¹⁷ Notatene kan være meget kortfattede. Vanligvis vil det være nok at de minner deg om tanken. Fordelen ved det er at framføringen da blir mer improvisert og ikke strengt bundet av lånte  uttrykk og setninger. Skriv ned hvor du har fått tankene fra, slik at du kan finne siden og avsnittet igjen, hvis det skulle være nødvendig. Henvisninger til alle hovedskriftsteder som skal brukes som beviser, bør også skrives ned. En annen fordel ved å benytte små kort eller lapper er at en kan føye til nye og ta ut noen når en utarbeider talen, og en behøver heller ikke å skrive om.

18. Hvorfor bør vi ønske å være et forberedt folk?

¹⁸ Et forberedt folk. Hvis du skulle ha en tendens til å forsømme å arbeide med et eller annet teokratisk oppdrag, gjør du vel i å tenke over hvor viktig det er at de som ønsker å oppnå Jehovas godkjennelse, er forberedt. Du vil for eksempel huske at døperen Johannes fikk i oppdrag å «gjøre folket forberedt for Herren». (Luk. 1: 17, UO) Jehova handlet med disse ’forberedte’ israelittene, og det var mennesker som lot seg forme slik at de kunne utføre det arbeid som det var hans hensikt at de skulle utføre. Det forholder seg på lignende måte med oss. Ved å dra full nytte av den teokratiske tjenesteskolen og gjøre et godt arbeid når vi forbereder oss til et oppdrag, vil vi la oss forme av det undervisningsprogram som Jehova har skaffet til veie. På den måten kan også vi bli dyktiggjort og utføre en effektiv tjeneste for Gud.

[Studiespørsmål]