Leksjon 33

Vis begeistring og varme

1. Hva vil hjelpe en til å vise begeistring?

¹ Begeistring gir en tale liv. Hvis du ikke er begeistret for det du sier, vil ikke dine tilhørere bli det heller. Hvis du ikke er grepet av det, vil heller ikke de bli grepet av det. For at du i  egenskap av taler skal kunne vise ekte begeistring, må du være overbevist om at dine tilhørere trenger å høre det du har å si. Det betyr at du hadde dem i tankene da du forberedte deg til talen, at du valgte ut punkter som vil være til størst mulig gagn for dem, og at du formet tankene på en slik måte at dine tilhørere straks vil forstå hvor verdifulle de er. Hvis du har gjort dette, vil du føle deg tilskyndt til å tale på en oppriktig måte, og dine tilhørere vil reagere positivt på det du sier.

2—5. Hvordan kommer begeistring til uttrykk ved en livfull framføring?

² Begeistring vises ved en livfull framføring. Begeistring kommer tydeligst til uttrykk ved en livfull framføring. Du kan ikke være uinteressert eller ha en likegyldig innstilling. Ditt ansiktsuttrykk, din stemme og din tale må vise at du er begeistret. Det betyr at du må tale med kraft og styrke. Du må tale overbevisende, men ikke dogmatisk. Selv om du bør være begeistret, bør du imidlertid passe på at du ikke blir så revet med at du overdriver. Hvis du mister selvkontrollen, vil du også miste kontakten med dine tilhørere.

³ Begeistring smitter. Hvis du er begeistret når du holder din tale, vil dine tilhørere også bli det. Når du har god kontakt med tilhørerne, vil deres begeistring virke på deg, slik at du holder din egen begeistring ved like. Hvis det på den annen side er lite liv over din framføring, vil tilhørerne vise liten interesse for det du sier.

⁴ Paulus sier at vi må være brennende i ånden. Hvis du er det, vil din livfulle framføring resultere i at Guds ånd virker på dine tilhørere og får dem til å gå til handling. Apollos var brennende i ånden når han talte, og han blir kalt en veltalende mann. — Rom. 12: 11; Ap. gj. 18: 25; Job 32: 18—20; Jer. 20: 9.

⁵ For å kunne være begeistret når du holder en tale, må du være overbevist om at du har noe som er verdt å meddele andre. Arbeid med det stoffet du skal redegjøre for, til du føler at du har noe som først vil stimulere deg selv som taler. Det behøver ikke å være nytt stoff, men den måten du behandler emnet på, kan være ny. Hvis du føler at du har noe å fortelle dine tilhørere som vil styrke dem i deres tilbedelse, noe som vil gjøre dem til bedre forkynnere eller til bedre kristne, da vil du ha all grunn til å være begeistret, og du kommer også uten tvil til å være det.

6—9. Hvilken betydning har stoffet i talen hva dette angår?

⁶ Begeistring som passer til stoffet. For å oppnå variasjon i din tale og av hensyn til dine tilhørere bør du ikke vise altfor stor  begeistring gjennom hele talen. Hvis du gjør det, vil tilhørerne bli trettet ut før de går til handling. Dette understreker enda en gang nødvendigheten av å velge ut tilstrekkelig variert stoff, slik at du kan oppnå variasjon i din framføring. Det betyr at noen av de punktene du drøfter, vil kreve større begeistring under framføringen enn andre punkter, og du bør på en dyktig måte flette dem inn i talen.

⁷ Hovedpunktene bør spesielt framføres med begeistring. Du må ha høydepunkter i talen som du kan bygge opp til. Disse punktene er vanligvis de punkter du benytter for å tilskynde dine tilhørere til å gå til handling og for å vise hvordan dine argumenter, dine beviser og din veiledning kan anvendes. Når du har overbevist dine tilhørere, må du stimulere dem til å gå til handling. Du må vise dem hvilke fordeler, gleder og privilegier det medfører å handle i samsvar med de konklusjoner du har kommet til. Dette krever en begeistret framføring.

⁸ Selv om ikke alle punkter bør framføres med like stor begeistring, bør du ikke framføre noen punkter på en likegyldig måte. Du bør aldri miste din store interesse for ditt emne eller la det se ut som om du har mistet din glødende iver. Se for deg et rådyr som går rolig og gresser i en liten åpning i skogen. Det ser helt avslappet ut, men det har en latent kraft i sine slanke bein som gjør at det kan løpe av gårde med noen kraftige sprang ved det minste tegn på fare. Det er rolig, men samtidig alltid årvåkent og oppmerksomt. Slik kan også du være, selv når du ikke taler med så stor begeistring som du er i stand til.

⁹ Hva betyr så alt dette? Jo, det betyr at du ikke må tvinge deg til å framføre en tale på en livfull måte. Du må ha en grunn til å vise begeistring, og ditt stoff må gi deg grunn til å vise det. Skoletjeneren vil merke seg hvorvidt din begeistring passer til stoffet. Viste du for stor eller for liten begeistring, eller passet ikke din begeistring til det du snakket om? Han vil naturligvis ta din personlighet i betraktning, men han vil oppmuntre deg til å vise mer begeistring hvis du er for sjenert og reservert, og oppfordre deg til å vise mindre begeistring hvis du er tilbøyelig til å overdrive i denne henseende. Sørg derfor for at din begeistring passer til stoffet, og varier ditt stoff slik at du på en likevektig måte viser begeistring gjennom hele talen.

**********

10—12. Hva menes med varme og følelse?

 ¹⁰ Begeistring er nær beslektet med varme og følelse. Varme og følelse kommer imidlertid til uttrykk på en annen måte enn begeistring og har en annen virkning på tilhørerne. Som taler er du vanligvis begeistret på grunn av stoffet, men du viser varme når du tenker på dine tilhørere med et sterkt ønske om å hjelpe dem. Punktet «Varme, følelse» på kritikkskjemaet fortjener å bli vigd stor oppmerksomhet.

¹¹ Hvis du har varme og følelse, vil dine tilhørere forstå at du er kjærlig, vennlig og medfølende. De vil føle seg tiltrukket av deg, som av et bål som er tent en kald natt. En livfull framføring er stimulerende, men det er også nødvendig å tale med følelse. Det er ikke alltid nok å overbevise ved å appellere til tilhørernes tenkeevne. Du må tale til hjertet.

¹² Ville det for eksempel passe å lese fra Galaterne 5: 22 om kjærlighet, langmodighet, mildhet og godhet uten på en eller annen måte å gi uttrykk for disse egenskapene? Legg også merke til Paulus’ ord i 1 Tessalonikerne 2: 7, 8. Det er ord som krever varme og følelse. Hvordan kan en så legge det for dagen?

13, 14. Hvordan kan en vise varme ved sitt ansiktsuttrykk?

¹³ Varme vist ved ansiktsuttrykket. Hvis du har en varm følelse for dine tilhørere, bør du vise det ved ditt ansiktsuttrykk. Hvis du ikke gjør det, vil ikke dine tilhørere være overbevist om at du er oppriktig interessert i dem. Men din varme og følelse må være ekte. Det er ikke noe du kan ta på deg i likhet med en maske. Varme og følelse må imidlertid ikke forveksles med sentimentalitet og føleri. Et vennlig ansiktsuttrykk vil vise at en har en ekte og oppriktig interesse for tilhørerne.

¹⁴ I de fleste tilfelle vil du tale til vennlig innstilte tilhørere. Hvis du ser på dine tilhørere, vil du derfor føle en varm interesse for dem. Du vil da være avslappet og vennlig. Velg ut en i forsamlingen som har et særlig vennlig ansiktsuttrykk, og tal et øyeblikk direkte til ham. Velg så ut en annen og tal til ham. Dette vil ikke bare hjelpe deg til å oppnå god kontakt med tilhørerne, men du vil også merke at du får større interesse for dem, og ditt varme ansiktsuttrykk vil føre til at de får større interesse for deg.

15—19. Vis hva som vil bidra til at talerens stemme blir preget av varme og følelse.

¹⁵ Varme og følelse framgår av tonen i stemmen. Det er blitt bevist at til og med dyr til en viss grad kan forstå hvilke følelser en har, av tonen i ens stemme. Hvor meget større virkning vil ikke da en stemme som gir uttrykk for varme og følelse, ha på ens tilhørere!

 ¹⁶ Hvis du føler at du ikke har kontakt med tilhørerne, hvis du tenker mer på det du sier, enn på hvordan dine tilhørere vil reagere, vil det være vanskelig å skjule det for oppmerksomme tilhørere. Men hvis du er oppriktig interessert i dem du taler til, og har et inderlig ønske om å overbringe dine tanker til dem, slik at de kan tenke på samme måte som du gjør, vil din følelse gjenspeile seg i tonen i stemmen din.

¹⁷ Den interesse du viser for dine tilhørere, må imidlertid være oppriktig. En kan ikke late som om en har ekte varme, like lite som en kan late som om en har begeistring. En taler bør aldri på en hyklersk måte gi inntrykk av å være blid og vennlig. Varme og følelse må ikke forveksles med sentimentalitet eller med det som måtte ligge til grunn for den tilgjorte, skjelvende stemmen som blir brukt av dem som prøver å appellere til følelsene.

¹⁸ Hvis du har en hard, skarp stemme, vil det være vanskelig for deg å legge varme og følelse i stemmen. Du bør da flittig og samvittighetsfullt bestrebe deg på å overvinne denne vanskeligheten. Du må arbeide for å forbedre stemmens kvalitet, og det vil ta tid, men hvis du vier det tilstrekkelig oppmerksomhet og gjør deg iherdige anstrengelser, vil du kunne få en varmere stemme.

¹⁹ Noe som vil kunne være til hjelp for deg, er å huske at korte vokallyder gjør talen hardere. Lær deg derfor å trekke ut vokallydene. Det vil gjøre dem bløtere, og din stemme vil automatisk bli varmere.

20, 21. Hvilken betydning har stoffet i talen for den varme og følelse en viser under framføringen

²⁰ Varme og følelse som passer til stoffet. Hvor mye varme og følelse du skal legge i dine uttalelser, er, som i tilfellet med begeistring, for en stor del avhengig av hva det er du skal si. Et eksempel på dette har vi i beretningen om Jesu fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne i Matteus 23. Vi kan ikke forestille oss at han uttalte disse skarpe, fordømmende ordene på en likegyldig, uttrykksløs måte. Men midt i hans indignerte uttalelser er det et par setninger som er fulle av varme og følelse: «Hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke.» Det er tydelig at han her ga uttrykk for medfølelse, men i den neste setningen: «Se, eders hus skal lates eder øde» ga han ikke uttrykk for den samme følelsen. Hans tone viste at de var blitt forkastet, og at han følte avsky for dem.

 ²¹ Når vil det så være på sin plass å gi uttrykk for varme og følelse? Det meste av det du sier i tjenesten på feltet og i en elevtale, vil kunne sies med varme og følelse, men du vil særlig kunne gi uttrykk for det når du resonnerer, oppmuntrer, formaner og så videre. Når du legger vinn på å vise varme, må du ikke glemme å vise begeistring når det passer. Vær likevektig i alle ting og framfør alt det du sier, på en så uttrykksfull måte som mulig.

[Studiespørsmål]