Har du en udødelig ånd?

ER DET et liv etter døden? Dette spørsmålet har opptatt folk i tusener av år. I årenes løp har mennesker i alle samfunn fundert på dette og kommet fram til forskjellige svar.

Det er mange som tror at vi har en «ånd» som lever videre når vi dør. Er det virkelig slik at noe inni oss forlater kroppen når vi dør, og fortsetter å leve? Hva er ånden i et levende menneske? Hva skjer med den når vi dør? Guds inspirerte Ord, Bibelen, gir sanne og gode svar på disse spørsmålene.

Hva er ånden?

De ordene som i Bibelen er oversatt med «ånd», har grunnbetydningen «pust». Men det ligger mye mer i dette enn selve det å puste. Bibelskribenten Jakob sier: «Kroppen er død uten ånd.» (Jakob 2: 26) Ånden er altså det som gjør kroppen levende.

Denne levendegjørende kraften kan ikke rett og slett være den luften som vi puster inn, og som går gjennom lungene. Hvorfor ikke? Nei, for etter at en har sluttet å puste, fortsetter kroppscellene å leve i en kort tid — «i flere minutter,» ifølge The World Book Encyclopedia. Derfor kan gjenopplivningsforsøk lykkes, og organer kan transplanteres fra ett menneske til et annet. Men når livsgnisten først har forsvunnet helt fra kroppscellene, er alle gjenopplivningsforsøk nytteløse. All verdens luft kan ikke gjenopplive en eneste celle. Ånden er derfor den usynlige livskraften — livsgnisten — som holder cellene i live. Denne livskraften opprettholdes av åndedrettet. — Job 34: 14, 15.

 Er denne ånden virksom bare hos mennesker? Bibelen hjelper oss til å trekke den rette konklusjon. Den vise kong Salomo skrev: «Hvem kjenner menneskesønnenes ånd, hvorvidt den stiger opp, og dyrenes ånd, hvorvidt den farer ned til jorden?» (Forkynneren 3: 21) Det står altså at både dyr og mennesker har en ånd. Hvordan kan det ha seg?

Ånden, eller livskraften, kan sammenlignes med elektrisk strøm som går gjennom en maskin eller et apparat. Den usynlige elektrisiteten kan brukes til å utføre forskjellige oppgaver, alt etter hva slags utstyr den gir kraft til. Den kan for eksempel få en ovn til å produsere varme, en datamaskin til å kunne behandle informasjon og foreta beregninger og et TV-apparat til å frambringe bilder og lyd. Men den elektriske strømmen får ikke etter hvert de egenskapene som det utstyret den gir kraft til, har. Den er og blir en kraft. Slik er det også med livskraften. Den får ikke noen av de egenskapene som de menneskene eller dyrene den gir liv til, har. Den har ingen personlighet, og den kan ikke tenke. Både mennesker og dyr «har alle én ånd». (Forkynneren 3: 19) Så når et menneske dør, fortsetter ikke dets ånd å eksistere et annet sted som en åndeskapning.

Hvilken tilstand befinner så de døde seg i? Og hva skjer med ånden når et menneske dør?

«Til støv skal du vende tilbake»

Da det første menneske, Adam, med overlegg brøt Jehova Guds bud, sa Gud til ham: «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Hvor var Adam før Jehova skapte ham  av støvet? Han var ingen steder! Han eksisterte ikke, rett og slett. Så da Jehova sa at Adam skulle ’vende tilbake til jorden’, mente han at Adam skulle dø. Adam skulle ikke komme til åndeverdenen. Når han døde, skulle han igjen være livløs, ikke-eksisterende. Straffen hans var døden — det å ikke leve — ikke en overgang til et annet slags liv. — Romerne 6: 23.

Hva med andre som har dødd? I Forkynneren 9: 5, 10 står det tydelig hvilken tilstand de døde befinner seg i: «De døde vet slett ingen ting. . . . For i dødsriket . . . er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Døden er altså det samme som ikke-eksistens. Salmisten skrev om hva som skjer når et menneske dør: «Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» — Salme 146: 4.

Det er tydelig at de døde er uten bevissthet, helt uvirksomme. De vet ingenting. De kan ikke se deg, høre deg eller snakke til deg. De kan verken hjelpe deg eller skade deg. Du trenger på ingen måte å være redd de døde. Men hva vil det si at ånden «farer ut» av et menneske når det dør?

«Ånden vender tilbake til den sanne Gud»

Bibelen sier at når et menneske dør, er det slik at «ånden vender tilbake til den sanne Gud, som gav den». (Forkynneren 12: 7) Betyr dette at ånden bokstavelig talt reiser gjennom verdensrommet for å være der Gud er? Nei, det gjør det ikke. Når Bibelen sier «vender tilbake», så behøver ikke det å sikte til at noe bokstavelig talt beveger seg fra et sted til et annet. «Hærstyrkenes Jehova» sa for eksempel til noen troløse israelitter: «Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere.» (Malaki 3: 7) Det at israelittene skulle ’vende tilbake’ til Jehova, betydde at de skulle vende om fra en gal  kurs og igjen følge Jehovas rettferdige vei. Og det at Jehova skulle «vende tilbake» til israelittene, betydde at han skulle vende sin oppmerksomhet mot sitt folk og igjen vise det velvilje. I begge tilfellene var det snakk om en forandring i holdning, ikke en bokstavelig forflytning fra ett geografisk sted til et annet.

Det samme er tilfellet når ånden «vender tilbake» til Gud; det er ikke snakk om en bokstavelig forflytning fra jorden til himmelen. Husk at ånden er livskraften. Når denne kraften først har forlatt en person, er det bare Gud som har evnen til å gi ham den tilbake. Ånden «vender tilbake til den sanne Gud» i den forstand at ethvert håp om framtidig liv for denne personen nå er helt avhengig av Gud.

Tenk på det som Bibelen sier om Jesu død. Evangelieskribenten Lukas forteller: «Jesus ropte med høy røst og sa: ’Far, i dine hender overgir jeg min ånd.’ Da han hadde sagt dette, utåndet han.» (Lukas 23: 46) Da Jesu ånd gikk ut av ham, var han ikke i bokstavelig forstand på vei til himmelen. Jesus ble ikke oppreist fra de døde før på den tredje dag. Og det tok enda 40 dager før han steg opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1: 3, 9) Da Jesus døde, overlot han sin ånd i sin Fars hender, i full tillit til Hans evne til å gi ham livet tilbake.

Ja, Gud kan bringe et menneske tilbake til livet. (Salme 104: 30) Hvilke strålende framtidsutsikter gir ikke dette!

Et sikkert håp

Bibelen sier: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [Jesu] røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, Jesus Kristus har lovt at alle de som er i Jehovas minne, skal bli oppreist fra de døde — de skal få livet tilbake. I stedet for triste dødsannonser vil det da komme gledelige meldinger om hvem som har fått liv igjen. For en glede det vil bli å ta imot sine nærmeste når de kommer tilbake fra graven!

 Kunne du tenke deg å få vite mer om dette håpet som Gud holder fram? Skriv i så fall etter brosjyren Hva skjer med oss når vi dør? Skriv til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

Der det ikke står noe annet, er alle bibelsitatene hentet fra Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.