Bibelens bok nummer 10 — 2. Samuelsbok

Skribenter: Gad og Natan

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1040 f.Kr.

Omspenner: 1077—ca. 1040 f.Kr.

1. På bakgrunn av hvilke tilstander i Israel innleder 2. Samuelsbok sin beretning, og hva handler den om?

ISRAELS folk var fortvilt på grunn av nederlaget ved Gilboa og de påfølgende angrepene fra de seirende filisterne. Israels ledere og blomsten av dets unge menn var døde. Det var på dette tidspunkt den unge «[Jehovas] salvede», David, Isais sønn, trådte fullstendig fram på den nasjonale skueplass. (2. Sam. 19: 21) Med dette begynner den handlingsmettede beretningen i 2. Samuelsbok, som også godt kunne bli kalt en bok om Jehova og David. Vi blir ført fra nederlagets avgrunn til seierens tinde, fra et krigsherjet folks nød og lidelser til et forent rikes lykke og velstand og fra ungdommens styrke til de modne års visdom. Her har vi en utførlig beretning om David, som av hele sitt hjerte søkte å følge Jehova. * Det er en beretning som burde få enhver leser til å ransake sitt hjerte og styrke sitt eget forhold til sin Skaper.

2. a) Hvordan kom boken til å bli kalt «2. Samuelsbok»? b) Hvem var skribentene, hvilke kvalifikasjoner hadde de, og hvilken beretning bestrebet de seg på å bevare?

² Samuels navn er ikke engang nevnt i beretningen i 2. Samuelsbok. Boken har tydeligvis fått dette navnet bare fordi den sammen med 1. Samuelsbok opprinnelig utgjorde én rull eller én bok. Profetene Natan og Gad, som fullførte nedskrivningen av 1. Samuelsbok, nedskrev også hele beretningen i 2. Samuelsbok. (1. Krøn. 29: 29) De var godt kvalifisert for denne oppgaven. Gad hadde vært sammen med David da David var en jaget, fredløs mann i Israel, og mot slutten av Davids 40-årige regjeringstid var han fremdeles i kongens tjeneste. Det var Gad som ble brukt til å gi uttrykk for Jehovas mishag med at David i sin uforstand hadde telt Israel. (1. Sam. 22: 5; 2. Sam. 24: 1—25) Profeten Natan var også nær knyttet til David. Han virket mens Gad levde, og en tid etter Gads død. Han hadde det privilegium å gjøre kjent Jehovas viktige pakt med David, nemlig pakten om et evig rike. Det var han som modig og under inspirasjon påpekte Davids store synd med Batseba og kunngjorde straffen for den. (2. Sam. 7: 1—17; 12: 1—15) Jehova benyttet således Natan, hvis navn betyr «Gud har gitt», og Gad, hvis navn betyr «hell; lykke», til å nedskrive de inspirerte og nyttige opplysningene i 2. Samuelsbok. Disse beskjedne historieskriverne søkte ikke å bevare minnet om seg selv, for de gir ingen opplysninger om sin herkomst eller sitt privatliv. De bestrebet seg utelukkende på å bevare den beretning som var inspirert av Gud, til gagn for framtidige tilbedere av Jehova.

3. Hvilken tidsperiode omspenner 2. Samuelsbok, og når var nedskrivningen av den fullført?

³ Andre Samuelsbok fortsetter den nøyaktige historiske beretning og redegjør for de begivenhetene som inntraff etter Sauls, Israels første konges, død og nesten fram til slutten av Davids 40-årige regjeringstid. Boken omspenner således en tidsperiode som strekker seg fra 1077 til omkring 1040 f.Kr. Det at boken ikke forteller om Davids død, taler sterkt for at den ble skrevet omkring år 1040, like før hans død.

4. Av hvilke grunner må 2. Samuelsbok bli godtatt som en del av den bibelske kanon?

⁴ Andre Samuelsbok må av samme grunner som er anført i forbindelse med 1. Samuelsbok, bli godtatt som en del av den bibelske kanon. At boken er autentisk, er hevet over enhver tvil. Den oppriktighet og ærlighet som preger boken — den dekker ikke engang over kong Davids synder og svakheter — er i seg selv et kraftig sannsynlighetsbevis.

5. Hva er den sterkeste grunnen til å godta 2. Samuelsbok som en del av de inspirerte skrifter?

⁵ Det sterkeste beviset for at 2. Samuelsbok er autentisk, har vi imidlertid i de oppfylte profetiene, særlig de profetiene som har tilknytning til den pakt om et rike som ble inngått med David. Gud gav David dette løftet: «Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid.» (7: 16) Selv da det nærmet seg slutten for Juda rike, nevnte Jeremia at dette løftet til Davids hus fortsatt skulle stå ved makt. Han sa: «Så sier [Jehova]: Davids-ætten skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.» (Jer. 33: 17) Denne profetien er også blitt oppfylt, for Jehova lot senere «Jesus Kristus, Davids sønn», framstå, noe Bibelen tydelig vitner om. — Matt. 1: 1.

BOKENS INNHOLD

6. Hvordan reagerer David da han får høre om Sauls og Jonatans død?

⁶ Begivenheter i begynnelsen av Davids regjeringstid  (1: 1 til 4: 12). Etter Sauls død på Gilboa-fjellet kommer en amalekitt som har flyktet fra slaget, i stor hast til David i Siklag og melder fra om det som har skjedd. I et forsøk på å innsmigre seg hos David dikter han opp en historie om at han selv har tatt Sauls liv. I stedet for å bli rost for dette blir amalekitten straffet med døden, for han har vitnet mot seg selv ved å si at han har drept «[Jehovas] salvede». (1: 16) Den nye kongen, David, komponerer nå en klagesang, «Buen», og i den klager han over Sauls og Jonatans død. Den når sitt storslagne høydepunkt der hvor David på en gripende måte gir uttrykk for sin store kjærlighet til Jonatan: «Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd for meg enn kvinners kjærlighet. Å, at krigerne er falt og stridsmenns våpen ødelagt!» — 1: 17, 18, 26, 27.

7. Hvilke andre begivenheter avmerker den første delen av Davids regjeringstid?

⁷ På Jehovas befaling drar David og hans menn, hver med sin husstand, til Hebron i Juda stammes område. Hit kommer stammens eldste i 1077 f.Kr. for å salve David til sin konge. Hærføreren Joab blir den mest fremtredende av dem som støtter David. Hærføreren Abner salver imidlertid Isjbosjet, en sønn av Saul, som dermed blir en rival til kongemakten i Israel. Det kommer med visse mellomrom til sammenstøt mellom de to stridende partene, og Abner dreper en bror av Joab. Til slutt går Abner over til Davids leir. Han tar med seg til David Sauls datter Mikal, som David for lenge siden har betalt brudeprisen for. For å hevne drapet på sin bror benytter Joab en anledning til å drepe Abner. Dette volder David stor sorg, og han fraskriver seg ethvert ansvar. Kort tid etter blir Isjbosjet myrdet ’mens han ligger og hviler middag’. — 4: 5.

8. Hvordan velsigner Jehova Davids styre over hele Israel?

⁸ David blir konge i Jerusalem (5: 1 til 6: 23). Trass i at David allerede har hersket som konge i Juda i sju år og seks måneder, blir han først nå den ubestridte hersker, og representanter for stammene salver ham til konge over hele Israel. Dette er tredje gang han blir salvet (1070 f.Kr.). Noe av det første David gjør som hersker over hele riket, er å innta Sion-borgen i Jerusalem, hvor jebusittene har forskanset seg, idet han overrumpler dem ved å trenge inn gjennom vannbærersjakten. David gjør så Jerusalem til sin hovedstad. Jehova, Allhærs Gud, velsigner David og gjør ham større og større. Til og med Hiram, den rike kongen i Tyrus, sender David kostbart sedertre og også arbeidere som skal bygge et hus for kongen. Davids familie øker, og Jehova velsigner hans styre. Det kommer til to nye sammenstøt med de krigerske filisterne. I det første av disse bryter Jehova igjennom fiendens rekker for David ved Ba’al-Perasim og gir ham seier. I det andre utfører Jehova et nytt mirakel ved å frembringe ’lyd av fottrinn over tretoppene’, noe som er et tegn på at Jehova drar ut foran Israel for å slå filisternes hær. (5: 24) Igjen blir det en storslagen seier for Jehovas styrker.

9. Hvilke begivenheter inntreffer da paktkisten blir ført til Jerusalem?

⁹ David tar 30 000 mann med seg og drar ut for å føre paktkisten fra Ba’ala i Juda (Kirjat-Jearim) til Jerusalem. Mens den blir ført av sted under musikk og jubelrop, krenger vognen som den føres på, og Ussa, som går ved siden av, rekker hånden ut for å støtte den hellige kisten. «Da ble [Jehova] brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han hadde forsyndet seg.» (6: 7) Paktkisten blir anbrakt i huset til Obed-Edom, og i løpet av de neste tre månedene velsigner Jehova rikelig Obed-Edoms familie. Etter disse tre månedene kommer David for å føre paktkisten til sitt bestemmelsessted på behørig måte. Med jubelrop, musikk og dans blir paktkisten ført inn i Davids hovedstad. David gir uttrykk for sin store glede ved å danse for Jehovas åsyn, men hans kone Mikal forakter ham for dette. David sier: «For [Jehovas] åsyn vil jeg danse.» (6: 21) Mikal blir som følge av dette barnløs til sin død. *

10. Hvilken pakt og hvilket løfte fra Jehova blir vi deretter gjort kjent med?

¹⁰ Guds pakt med David (7: 1—29). Vi kommer nå til en av de mest betydningsfulle begivenhetene i Davids liv, en begivenhet som har direkte tilknytning til Bibelens sentrale tema, nemlig helligelsen av Jehovas navn ved Riket med hans Ætt som konge. Denne begivenheten finner sted som følge av Davids ønske om å bygge et hus for Guds paktkiste. Selv bor David i et vakkert hus av sedertre, og han gjør Natan kjent med sitt ønske om å bygge et hus for Jehovas paktkiste. Gjennom Natan forsikrer Jehova David om sin miskunnhet mot Israel og oppretter en pakt med ham som skal stå fast til evig tid. Det er imidlertid ikke David, men hans ætt som skal bygge huset for Jehovas navn. Jehova gir ham dessuten dette kjærlige løftet: «Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid.» — 7: 16.

11. Gjennom hvilken bønn gir David uttrykk for sin takknemlighet?

¹¹ Overveldet av den godhet Jehova har lagt for dagen ved å inngå denne pakten om Riket med ham, gir David på følgende måte uttrykk for sin takknemlighet: «Hvem er som ditt folk Israel? Fins det et eneste folk på jorden som Gud selv kom og fridde ut og gjorde til sitt eget folk? Du skapte deg et navn da du gjorde storverk for dem og under for  ditt land . . . og du, [Jehova], er blitt dets Gud.» (7: 23, 24) Han ber inderlig om at Jehovas navn må bli helliget, og om at hans ætt må bli grunnfestet for Jehovas åsyn.

12. Hvilke kriger utkjemper David, og hvordan viser han Sauls ætt godhet?

¹² David utvider Israels herredømme (8: 1 til 10: 19). David kommer imidlertid ikke til å herske i fred. Flere kriger skal utkjempes. David slår filisterne, moabittene, sobaittene, arameerne og edomittene og utvider Israels landområde slik at det får de grensene Gud har fastsatt. (2. Sam. 8: 1—5, 13—15; 5. Mos. 11: 24) Han vender nå oppmerksomheten mot Sauls ætt for å se om det er noen igjen av den som han kan vise godhet mot for Jonatans skyld. Siba, en av Sauls tjenere, gjør ham kjent med at Jonatan har etterlatt seg en sønn, Mefibosjet, som er lam i føttene. David forlanger straks at hele Sauls eiendom skal gis til Mefibosjet, og at Siba og hans tjenere skal dyrke Mefibosjets jord, slik at det kan skaffes til veie mat til familien hans. Mefibosjet selv skal imidlertid spise ved Davids bord.

13. Ved hvilke andre seirer viser Jehova at han er med David?

¹³ Ammonittenes konge dør, og David sender sendemenn til hans sønn Hanun for å vise ham godhet. Hanuns rådgivere beskylder imidlertid David for å ha sendt dem av sted i den hensikt å utspionere landet, og de ydmyker dem derfor og sender dem halvnakne tilbake. Fylt av harme på grunn av denne fornærmelsen sender David Joab med hele hæren av sted for å hevne krenkelsen. Ved å dele sine hærstyrker klarer han med letthet å drive på flukt ammonittene og også arameerne, som har dratt ut for å hjelpe dem. Arameerne reorganiserer sine hærstyrker, men blir på nytt beseiret av Jehovas hærstyrker under Davids ledelse, og 40 000 hestfolk og mannskapet på 700 vogner blir drept. Her har vi ytterligere beviser for at Jehova viser David sin gunst og velsigner ham.

14. Hvilke synder begår David i forbindelse med Batseba?

¹⁴ David synder mot Jehova (11: 1 til 12: 31). Våren etter sender David igjen Joab av sted mot ammonittene for å kringsette Rabba. Selv blir han værende i Jerusalem. En kveld får han fra taket sitt tilfeldigvis se den vakre Batseba, konen til hetitten Uria, mens hun bader. Han får hentet henne og har omgang med henne, og hun blir med barn. David forsøker å dekke over det hele ved å gi ordre om at Uria skal sendes hjem fra kamphandlingene ved Rabba, og han ber ham gå hjem til huset sitt for å hvile seg. Uria vil imidlertid ikke behage seg selv og ha omgang med sin kone så lenge paktkisten og hæren er i felten. I sin fortvilelse sender David Uria tilbake til Joab med et brev hvor det står: «Sett Uria lengst framme, der striden er hardest, og dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» (11: 11, 15) På den måten dør Uria. Så snart Batsebas sørgetid er over, henter David henne hjem til seg. Hun blir hans kone, og deres barn, en sønn, blir født.

15. Hvordan forkynner Natan en profetisk dom over David?

¹⁵ Det som David har gjort, er ondt i Jehovas øyne. Han sender profeten Natan til David med et domsbudskap. Natan forteller David om en rik mann og en fattig mann. Den ene hadde fe i mengde, men den andre hadde ikke annet enn et lite lam, som var familiens kjæledyr og «som en datter for ham». Da den rike mannen en gang skulle lage et festmåltid, tok han imidlertid ikke et dyr fra sine egne hjorder, men den fattige mannens lam. Fylt av harme over å høre dette utbryter David: «Så sant [Jehova] lever, den mannen som har gjort dette, skal dø!» Natan sier til ham: «Du er mannen!» (12: 3, 5, 7) Han kommer så med et profetisk domsbudskap om at Davids koner skal bli krenket offentlig av en annen mann, at hans hus skal bli hjemsøkt av innbyrdes stridigheter, og at det barnet han har fått med Batseba, skal dø.

16. a) Hva betyr de navnene som Davids andre sønn med Batseba får? b) Hva blir det endelige utfall av angrepet på Rabba?

¹⁶ Med oppriktig sorg og anger innrømmer David åpent: «Jeg har syndet mot [Jehova].» (12: 13) I samsvar med Jehovas ord går det slik at det barnet som er født som et resultat av denne utuktige forbindelsen, dør etter å ha vært sykt i sju dager. (Senere får David en annen sønn med Batseba. De kaller ham Salomo, et navn som kommer fra et rotord som betyr «fred». Jehova sender imidlertid bud med profeten Natan om at han også skal kalles Jedidja, som betyr «elsket av Jah».) Etter at David har hatt denne rystende opplevelsen, ber Joab ham om å komme til Rabba, hvor man er i ferd med å forberede det endelige angrepet. Joab har allerede fått kontroll over byens vannforsyning, men han viser den rette respekt for kongen ved å la ham få æren av å innta selve byen.

17. Hvilke indre vanskeligheter begynner å gjøre seg gjeldende i Davids husstand?

¹⁷ Vanskeligheter i Davids husstand (13: 1 til 18: 33). Vanskelighetene i Davids husstand begynner da Amnon, en av Davids sønner, blir lidenskapelig forelsket i Tamar, søsteren til hans halvbror Absalom. Amnon later som om han er syk, og ber om at den vakre Tamar må bli sendt til ham for å se til ham. Han voldtar henne, men deretter blir han fylt av et så sterkt hat til henne at han sender henne bort på en ydmykende måte. Absalom planlegger å ta hevn og venter på at det skal by seg en anledning. Om lag to år senere arrangerer han et gjestebud som han inviterer Amnon og alle de andre kongssønnene til. Da Amnon er blitt vel til  mote av vinen, blir han på Absaloms befaling overrumplet og drept.

18. Hva blir gjort for at Absalom skal få vende tilbake til Jerusalem?

¹⁸ Av frykt for å ha vakt kongens mishag flykter Absalom til Gesjur, hvor han på sett og vis lever som landflyktig i tre år. I mellomtiden planlegger hærføreren Joab å få i stand en forsoning mellom David og Absalom. Han får en klok kone fra Tekoa til å gå inn til kongen og fortelle en oppdiktet historie om gjengjeldelse, forvisning og straff. Da kongen uttaler sin dom, åpenbarer konen hva som er den egentlige grunnen til at hun har kommet til ham, nemlig at kongens egen sønn Absalom lever i Gesjur som en som kongen har støtt fra seg. David skjønner at Joab har planlagt dette. Han gir imidlertid tillatelse til at hans sønn skal få vende tilbake til Jerusalem. Men det går ytterligere to år før kongen går med på å la Absalom komme for sine øyne.

19. Hvilken sammensvergelse går nå over til å bli et åpent opprør, og hva fører det til for David?

¹⁹ Trass i den godhet David viser Absalom, får Absalom snart i stand en sammensvergelse i den hensikt å tilrive seg tronen fra sin far. Absalom skiller seg ut blant Israels djerve menn som en usedvanlig vakker mann, og dette gjør ham enda mer ærgjerrig og stolt. Hver gang han klipper det kraftige håret sitt, veier det avklipte håret om lag 2,3 kilo. (2. Sam. 14: 26, NW, 1984, fotnoten) Ved forskjellige listige manøvrer begynner han å stjele israelittenes hjerte. Til slutt går sammensvergelsen over til å bli et åpent opprør. Absalom får kongens tillatelse til å dra til Hebron, og mens han er der, gjør han kjent sin opprørske hensikt og oppfordrer hele Israel til å støtte ham i hans opprør mot David. Ettersom flere og flere samler seg om Davids opprørske sønn, flykter David fra Jerusalem med noen få trofaste menn. En av dem er Ittai fra Gat, som sier: «Så sant [Jehova] lever, og så sant du lever, herre konge, hvor du er, herre konge, der vil også din tjener være, enten det bærer til liv eller død.» — 15: 21.

20, 21. a) Hvilke begivenheter inntreffer under Davids flukt, og hvordan blir Natans profeti oppfylt? b) Hvordan ender den forræderske Akitofel sitt liv?

²⁰ På sin flukt fra Jerusalem får David høre at en av hans mest betrodde rådgivere, Akitofel, har forrådt ham. Han ber: «[Jehova], vis at Akitofels planer er dårskap!» (15: 31) Sadok og Abjatar, prester som er lojale mot David, og Husjai av Arak-ætten blir sendt tilbake til Jerusalem for å iaktta og melde fra om Absaloms virksomhet. David møter i mellomtiden Siba, Mefibosjets tjener, i ødemarken, og han forteller at hans herre nå venter at kongedømmet skal bli gitt tilbake til Sauls hus. På sin vei videre blir David forbannet av Sjimi av Sauls hus, som også kaster stein etter ham, men David holder sine menn tilbake fra å ta hevn.

²¹ Etter at tronrøveren Absalom har kommet tilbake til Jerusalem, har han på Akitofels oppfordring omgang med sin fars medhustruer ’så hele Israel kan se det’. Dette skjer som en oppfyllelse av Natans profetiske dom. (16: 22; 12: 11) Akitofel råder også Absalom til å velge ut 12 000 mann og sette etter David i ødemarken. Husjai, som har oppnådd Absaloms fortrolighet, anbefaler imidlertid en annen fremgangsmåte. Og akkurat som David har bedt om, blir rådet fra Akitofel ikke fulgt. I likhet med det som Judas senere gjorde, vender den skuffede Akitofel hjem og henger seg. Husjai melder i hemmelighet fra om Absaloms planer til prestene Sadok og Abjatar, som bringer meldingen videre til David i ødemarken.

22. Hvilken sorg legger en demper på gleden over seieren for David?

²² Dette gjør det mulig for David å dra over Jordan og velge Mahanajim-skogen som slagmark. Der deler han sine styrker og befaler dem å fare varsomt med Absalom. Opprørerne blir tilføyd et knusende nederlag. Da Absalom flykter på et muldyr gjennom den tette skogen, blir hodet hans sittende fast i noen lave grener på et stort tre, og der blir han hengende mellom himmel og jord. Joab finner ham i denne stillingen, og uten å bry seg det minste om kongens befaling dreper han ham. Den store sorg David føler da han får høre om sin sønns død, gjenspeiler seg i hans klage: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!» — 18: 33.

23. Hva foretar David seg da han igjen begynner å ivareta sine plikter som konge?

²³ Begivenheter i slutten av Davids regjeringstid (19: 1 til 24: 25). David fortsetter å sørge dypt helt til Joab inntrengende oppfordrer ham til å ivareta sine plikter som konge. Han utnevner nå Amasa som leder for hæren i stedet for Joab. Da han vender tilbake, blir han ønsket velkommen av folket, innbefattet Sjimi, og David sparer Sjimis liv. Mefibosjet kommer også for å føre sin sak, og David lar ham og Siba få like stor arv. Enda en gang er hele Israel og Juda forent under David.

24. Hvilke begivenheter som har å gjøre med Benjamins stamme, inntreffer nå?

²⁴ Det oppstår imidlertid flere vanskeligheter. Sjeba, en benjaminitt, utroper seg til konge og får mange til å vende seg bort fra David. Etter ordre fra David samler Amasa folk for å slå ned opprøret. Han møter Joab, som forrædersk myrder ham. Joab overtar så ledelsen av hæren og forfølger Sjeba helt til byen Abel-Bet-Ma’aka og kringsetter den. Ved å følge det råd som blir gitt av en klok kone fra byen,  tar innbyggerne livet av Sjeba, og Joab trekker seg tilbake. Fordi Saul i sin tid drepte gibeonitter og denne blodskylden fremdeles ikke er hevnet, blir det en tre år lang hungersnød i Israel. For at blodskylden skal bli fjernet, blir sju av Sauls etterkommere henrettet. Senere blir det krig med filisterne igjen, og Davids nevø Abisjai redder med nød og neppe livet hans. Mennene hans sverger en ed og sier at han aldri mer må dra ut i striden med dem, for at han ’ikke skal slokke Israels lampe’. (21: 17) Tre av de mektige mennene hans utmerker seg så ved å ta livet av noen av filisternes kjemper.

25. Hva gir David uttrykk for i de sangene som deretter er gjengitt?

²⁵ På dette tidspunkt avbryter skribenten beretningen med en sang som David synger for Jehova, og som svarer til Salme 18. I den uttrykker David sin takknemlighet for at han er blitt fridd fra alle sine «fiender og fra Saul». Gledefylt utbryter han: «[Jehova] er mitt berg og min borg, min befrier. Han gir sin konge store seirer, han viser troskap mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.» (22: 1, 2, 51) Deretter følger Davids siste sang, hvor han erklærer: «Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd, hans ord er på min tunge.» — 23: 2.

26. Hva får vi vite om Davids helter, og hvordan viser David respekt for deres livsblod?

²⁶ Den historiske beretningen fortsetter, og den oppgir navnene på Davids helter. Av disse er det tre som skiller seg ut. De er med på noe som finner sted etter at filisterne har opprettet en forpost i Betlehem, Davids fødeby. David sier: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?» (23: 15) Da bryter de tre heltene seg gjennom filisterleiren, øser opp vann fra brønnen og kommer tilbake til David med det. Men David vil ikke drikke det. Han øser det i stedet ut på marken og sier: «[Jehova] fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av de mennene som våget livet ved å gå?» (23: 17) For ham svarer vannet til det livsblod som de har satt på spill for å skaffe ham det. Deretter blir de 30 krigerne i hæren hans og deres bedrifter omtalt.

27. Hvilken synd begår David til slutt? Hvordan blir den pesten den resulterer i, stanset?

²⁷ Til slutt får vi høre at David synder ved å telle folket. David bønnfaller Gud om å vise ham barmhjertighet, og han får valget mellom følgende tre straffer: hungersnød i sju år, militære nederlag i tre måneder eller pest i landet i tre dager. David svarer: «La oss da helst falle i [Jehovas] hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.» (24: 14) Det dør 70 000 mann i den landsomfattende pesten, som først stanser da David i samsvar med Jehovas befaling gjennom Gad kjøper Aravnas treskevoll, hvor han ofrer brennoffer og måltidsoffer til Jehova.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

28. Hvilke kraftige advarsler blir gitt i 2. Samuelsbok?

²⁸ Det finnes mye i 2. Samuelsbok som er nyttig for dem som leser den i vår tid. Så å si enhver menneskelig følelse blir skildret på en sterk og virkelighetsnær måte. I tydelige vendinger blir vi således advart mot de skadelige følgene av ærgjerrighet og hevnlyst (3: 27—30), av urett begjær etter en annens ektefelle (11: 2—4, 15—17; 12: 9, 10), av forræderske handlinger (15: 12, 31; 17: 23), av kjærlighet som bare er basert på lidenskap (13: 10—15, 28, 29), av forhastede avgjørelser (16: 3, 4; 19: 25—30) og av respektløshet overfor en annens gudfryktige handlinger. — 6: 20—23.

29. Hvilke eksempler på rett oppførsel og rett handlemåte finner vi i 2. Samuelsbok?

²⁹ Vi vil imidlertid dra størst nytte av 2. Samuelsbok hvis vi merker oss alle eksemplene på rett oppførsel og en rett handlemåte. David er et enestående eksempel ved sin udelte hengivenhet overfor Gud (7: 22), sin ydmyke innstilling overfor Gud (7: 18), sine bestrebelser for å opphøye Jehovas navn (7: 23, 26), sin innstilling under motgang (15: 25), sin oppriktige anger (12: 13), sin ordholdenhet (9: 1, 7), sin likevekt under prøvelser (16: 11, 12), sin vedvarende tillit til Jehova (5: 12, 20) og sin dype respekt for Jehovas foranstaltninger og utnevnelser (1: 11, 12). Det er derfor ikke underlig at David ble omtalt som «en mann etter [Jehovas] hjerte»! — 1. Sam. 13: 14.

30. Hvilke prinsipper blir anvendt og belyst i 2. Samuelsbok?

³⁰ Andre Samuelsbok inneholder også mange eksempler på hvordan bibelske prinsipper får sin anvendelse. Blant disse er prinsippet om samfunnsansvarlighet (2. Sam. 3: 29; 24: 11—15), at det å gjøre noe i god hensikt ikke forandrer Guds krav (6: 6, 7), at lederskap innen Jehovas teokratiske ordning må respekteres (12: 28), at blod må betraktes som hellig (23: 17), at det må gjøres soning for blodskyld (21: 1—6, 9, 14), at et forstandig menneske kan avverge ulykke for mange (2. Sam. 20: 21, 22; Fork. 9: 15), og at lojalitet mot Jehovas organisasjon og dens representanter må bli opprettholdt «enten det bærer til liv eller død». — 2. Sam. 15: 18—22.

31. Hvordan gir 2. Samuelsbok profetiske glimt av Guds rike, slik de kristne greske skrifter bekrefter?

³¹ Det viktigste av alt er at 2. Samuelsbok peker fram til og gir noen storslagne profetiske glimt av det rike Gud oppretter og gir til «Davids sønn», Jesus Kristus. (Matt. 1: 1) Den ed Jehova sverget overfor David for å understreke at Davids rike skal bestå (2. Sam. 7: 16), blir omtalt i Apostlenes gjerninger 2: 29—36 i forbindelse med Jesus. At profetien: «Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg» (2. Sam. 7: 14) virkelig peker  fram til Jesus, fremgår av Hebreerne 1: 5. Dette ble også bekreftet da Jehovas røst lød fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matt. 3: 17; 17: 5) Til slutt kan vi nevne at det blir henvist til pakten om Riket med David i engelen Gabriels ord til Maria om Jesus: «Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 32, 33) Vi blir stadig mer klar over hvor storslagent dette løftet om Rikets Ætt er, etter hvert som flere ting i forbindelse med det blir åpenbart for oss.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]