Bibelens bok nummer 11 — 1. Kongebok

Skribent: Jeremia

Sted skrevet: Jerusalem og Juda

Fullført: 580 f.Kr.

Omspenner: ca. 1040—911 f.Kr.

1. a) Hva var det som førte til at Israels herlige tilstand ble etterfulgt av ulykke og lidelse? b) Hvorfor kan det likevel sies at 1. Kongebok er ’inspirert og nyttig’?

DAVID hadde ved sine erobringer utvidet Israels landområde slik at det strakte seg fra elven Eufrat i nord til Egypterelven i sør — det området Gud hadde lovt Israel. (2. Sam. 8: 3; 1. Kong. 4: 21) Da David var død og hans sønn Salomo hersket i hans sted, var «folket i Juda og Israel . . . tallrike som sanden ved havet. De spiste og drakk og var glade». (1. Kong. 4: 20) Salomo hersket med stor visdom, en visdom som langt overgikk de gamle grekeres visdom. Han bygde et praktfullt tempel for Jehova. Men til og med Salomo begynte å tilbe falske guder. Etter hans død ble riket delt i to, og en rekke onde konger i de rivaliserende rikene Israel og Juda handlet fordervelig og førte ulykke og lidelse over folket, akkurat som Samuel hadde forutsagt. (1. Sam. 8: 10—18) Av de 14 kongene som hersket i Juda og i Israel etter Salomos død, og som er omtalt i 1. Kongebok, var det bare to som gjorde det som var rett i Jehovas øyne. Kan en da si at en slik beretning er ’inspirert og nyttig’? Ja, det er den i høyeste grad, og det vil vi se når vi undersøker de formaninger, profetier og forbilder den inneholder, og dens tilknytning til det fremherskende temaet i «hele Skriften», nemlig Riket.

2. Hvordan gikk det til at beretningen i 1. og 2. Kongebok ble delt i to ruller, og hvor er stoffet i dem hentet fra?

² «Kongebøkene» var opprinnelig én rull eller én bok og ble kalt Mela·khimʹ (Konger) på hebraisk. De som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta, kalte den Ba·si·leiʹon, «Kongeriker», og de var de første som delte den i to ruller, noe de gjorde av praktiske grunner. Bøkene ble senere kalt 3. og 4. Kongebok, betegnelser som fremdeles blir brukt i katolske bibeloversettelser. Men nå er de stort sett kjent som 1. og 2. Kongebok. De skiller seg ut fra 1. og 2. Samuelsbok ved å henvise til tidligere beretninger som kildemateriale. I de to bøkene henviser den som har samlet stoffet, 15 ganger til «Judakongenes krønike», 18 ganger til «Israels-kongenes krønike» og også til «Salomos krønike». (1. Kong. 15: 7; 14: 19; 11: 41) Det er nok så at disse gamle beretningene har gått fullstendig tapt, men det som er samlet derfra, er blitt bevart i de nyttige, inspirerte beretningene i 1. og 2. Kongebok.

3. a) Hvem skrev uten tvil Kongebøkene? Begrunn svaret. b) Når ble nedskrivningen fullført, og hvilken tidsperiode omspenner 1. Kongebok?

³ Hvem skrev Kongebøkene? Den vekt som blir lagt på den gjerning som ble utført av profetene, særlig av Elia og Elisja, tyder på at de må være skrevet av en av Jehovas profeter. Likhetspunkter hva språk, oppbygning og uttrykksmåte angår, tyder på at de er blitt skrevet av den samme som den som skrev Jeremias bok. Mange hebraiske ord og uttrykk forekommer ikke i andre bibelske bøker enn i Kongebøkene og i Jeremias bok. Men hvis det er slik at Jeremia skrev Kongebøkene, hvorfor er da ikke hans navn nevnt i dem? Det var ikke nødvendig, for hans gjerning var allerede blitt omtalt i den boken som bærer navnet hans. Kongebøkene ble dessuten skrevet for å opphøye Jehova og tilbedelsen av ham, ikke for å øke Jeremias ry. Kongebøkene og Jeremias bok utfyller for en stor del hverandre, for den ene tar med det som den andre utelater. Dessuten inneholder de også parallelle beretninger, for eksempel 2. Kongebok 24: 18 til 25: 30 og Jeremia 39: 1—10; 40: 7 til 41: 10; 52: 1—34. Den jødiske tradisjon bekrefter at Jeremia har skrevet 1. og 2. Kongebok. Han begynte  uten tvil å samle stoffet til begge bøkene i Jerusalem, og det ser ut til at den andre boken ble fullført i Egypt omkring 580 f.Kr., ettersom han i slutten av sin beretning omtaler begivenheter som fant sted i det året. (2. Kong. 25: 27) Første Kongebok begynner på Israels historie der hvor 2. Samuelsbok slutter, og fører oss fram til året 911 f.Kr., da Josjafat døde. — 1. Kong. 22: 51.

4. Hvordan er 1. Kongebok blitt bekreftet av verdslig historie og av arkeologiske funn?

⁴ Første Kongebok har med rette en plass i de hellige skrifters kanon og blir godkjent av alle autoriteter. Flere begivenheter som det fortelles om i 1. Kongebok, blir dessuten bekreftet av de verdslige historiske beretninger om Egypt og Assyria. Mange av uttalelsene i boken blir også støttet av arkeologiske funn. I 1. Kongebok 7: 45, 46 kan vi for eksempel lese om at Hiram laget forskjellige ting av bronse til Salomos tempel «på Jordan-sletten . . . mellom Sukkot og Saretan». Arkeologer som har foretatt utgravninger på det stedet hvor fortidens Sukkot lå, har avdekket vitnesbyrd om smeltevirksomhet der. * Et relieff på en tempelmur i Karnak (oldtidens Theben) omtaler dessuten egypterkongen Sjesjonks (Sjisjaks) invasjon av Juda, som er nevnt i 1. Kongebok 14: 25, 26. *

5. Hvilke inspirerte uttalelser viser at 1. Kongebok er autentisk?

⁵ At 1. Kongebok er autentisk, blir også bekreftet av uttalelser av andre bibelskribenter og av profetienes oppfyllelse. Jesus omtalte begivenhetene i forbindelse med Elia og enken i Sarepta som historiske kjensgjerninger. (Luk. 4: 24—26) Jesus sa om døperen Johannes: «Han er Elia som skal komme.» (Matt. 11: 13, 14) Jesus siktet her til Malakis profeti, hvor det også var tale om en framtidig dag: «Se, jeg sender profeten Elia til dere før [Jehovas] dag kommer, den store og skremmende.» (Mal. 4: 5) Jesus bekreftet også at 1. Kongebok er kanonisk, ved å omtale det som står i boken om Salomo og om Sydens dronning. — Matt. 6: 29; 12: 42; jevnfør 1. Kongebok 10: 1—9.

BOKENS INNHOLD

6. Under hvilke forhold bestiger Salomo tronen, og hvordan befester han sin kongemakt?

⁶ Salomo blir konge (1: 1 til 2: 46). Beretningen i 1. Kongebok begynner med å fortelle at David er gammel og nærmer seg slutten på sin 40 år lange regjeringstid. Hjulpet av hærføreren Joab og presten Abjatar får hans sønn Adonja i stand en sammensvergelse for å overta kongemakten. Profeten Natan underretter David om dette og minner ham på en indirekte måte om at han allerede har utpekt Salomo til konge etter sin død. David lar derfor presten Sadok salve Salomo til konge mens de sammensvorne feirer Adonjas tronbestigelse. David formaner nå Salomo til å være sterk og vise seg som en mann og til å gå på Jehovas, sin Guds, veier. Så dør David og blir gravlagt i «Davids-byen». (2: 10) Med tiden driver Salomo Abjatar bort og dreper urostifterne Adonja og Joab. Senere blir Sjimi drept fordi han ikke viser respekt for den barmhjertige foranstaltning som er blitt truffet for å spare livet hans. Salomo har nå kongemakten trygt i sin hånd.

7. Hvilken bønn av Salomo besvarer Jehova, og hva fører det til for Israel?

⁷ Salomos vise styre (3: 1 til 4: 34). Salomo knytter forbindelse med Egypt ved å gifte seg med faraos datter. Han ber Jehova om å få et lydhørt hjerte for å kunne dømme Jehovas folk med forstand. Fordi han ikke ber om å få et langt liv eller rikdom, lover Jehova å gi ham både et vist og forstandig hjerte og rikdom og ære. Salomo legger tidlig i sin regjeringstid visdom for dagen da to kvinner trer fram for ham og gjør krav på å være mor til samme barn. Salomo gir sine menn befaling om å ’hogge det levende barnet i to’ og la de to kvinnene få hver sin halvpart. (3: 25) Barnets virkelige mor ber da for barnets liv og sier at den andre kvinnen kan få barnet. På den måten blir Salomo klar over hvem som er barnets mor, og hun får barnet. På grunn av Salomos gudgitte visdom har hele Israel fremgang og lever lykkelig og trygt. Folk fra mange land kommer for å høre hans vise ord.

8. a) Hvordan bygger Salomo templet? Beskriv noen av dets trekk. b) Hvilket byggeprogram gjennomfører han foruten dette?

⁸ Salomos tempel (5: 1 til 10: 29). Salomo husker hva Jehova har sagt til hans far, David: «Din sønn, som jeg vil sette på tronen etter deg, han skal bygge huset for mitt navn.» (5: 5) Salomo gjør derfor forberedelser med tanke på dette. Hiram, kongen i Tyrus, yter hjelp ved å sende sedertrær og sypresser fra Libanon og ved å skaffe dyktige arbeidere. Disse og Salomos pliktarbeidere begynner å bygge på Jehovas hus i Salomos fjerde regjeringsår, i det 480. året etter at israelittene forlot Egypt. (6: 1) Verken hammer eller meisel eller noe annet verktøy av jern blir brukt på selve byggeplassen. Alle steinene blir tilhogd og tilpasset ved steinbruddet før de blir ført til tempelområdet for å bli satt sammen. Hele templets indre blir først kledd med sederbord på veggene og med sypressbord på gulvet og deretter kledd med gull. Det blir laget to kjeruber av oliventre, og hver av dem er ti alen (4,5 meter) høy og ti alen fra vingespiss til vingespiss. De blir satt i det innerste rommet. Andre kjeruber foruten palmer og blomster blir  skåret ut på tempelveggene. Etter over sju års arbeid er det praktfulle templet endelig ferdig. Salomo fortsetter sitt byggeprogram ved å bygge et hus til seg selv, Libanon-skoghuset, søylehallen, tronhallen og et hus til faraos datter. Han lager også to store bronsesøyler til forhallen i Jehovas hus, det støpte hav i forgården, understellene av bronse, bronsekjelene og forskjellige ting av gull. *

9. Hva gjør Jehova og hva ber Salomo om da paktkisten blir ført inn i templet?

⁹ Nå er tiden inne til at prestene skal føre opp Jehovas paktkiste og sette den i det innerste rommet, Det aller helligste, under kjerubenes vinger. Da prestene kommer ut, ’fyller Jehovas herlighet templet’, slik at prestene ikke lenger kan bli stående og gjøre tjeneste. (8: 11) Salomo velsigner Israels menighet og lover og priser Jehova. Liggende på kne og med hendene utbredt mot himmelen gir han under bønn uttrykk for at den høye himmel ikke kan romme Jehova, langt mindre dette jordiske huset han har bygd. Han ber om at Jehova må høre alle dem som frykter ham, når de ber vendt mot dette hus, ja, også utlendinger som kommer fra et land langt borte, så «alle folk på jorden [skal] lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel». — 8: 43.

10. Hvilket løfte og hvilken profetisk advarsel gir Jehova som svar på Salomos bønn?

¹⁰ I løpet av den 14 dager lange høytiden som følger, ofrer Salomo 22 000 okser og 120 000 sauer. Jehova sier til Salomo at han har hørt hans bønn, og at han har helliget templet ved å la sitt «navn bo der til evig [ubestemt, NW] tid». Hvis nå Salomo vil vandre med helt hjerte og ærlig sinn for Jehovas åsyn, vil hans kongetrone være trygget. Hvis derimot Salomo og hans barn etter ham slutter å tilbe Jehova og i stedet tjener andre guder, da, sier Jehova, «vil jeg utrydde israelittene fra det landet jeg gav dem. Det huset som jeg har viet til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordtak og et spottord blant alle folk. Og dette hus skal bli ruinhauger». — 9: 3, 7, 8, vers 8 fra NW.

11. Hvor stor blir Salomos rikdom og visdom?

¹¹ Det har tatt Salomo 20 år å bygge de to husene, Jehovas hus og kongens hus. Han fortsetter nå med å bygge mange byer rundt om i hele sitt rike og også skip for å drive handel med fjerne land. Det er som følge av dette dronningen av Saba får høre om den store visdom Jehova har gitt Salomo, og hun kommer for å sette ham på prøve med vanskelige spørsmål. Etter å ha hørt ham og sett hans folks velstand og lykke utbryter hun: «De [har ikke] fortalt meg halvparten.» (10: 7) Etter hvert som Jehova fortsetter å vise Israel sin kjærlighet, blir Salomo «rikere og visere enn alle andre konger på jorden». — 10: 23.

12. a) I hvilken henseende svikter Salomo, og hvilke tegn til opprør begynner å vise seg? b) Hvilken profeti kommer Akia med?

¹² Salomos troløshet og død (11: 1—43). Stikk i strid med Jehovas befaling tar Salomo seg mange hustruer fra andre land — 700 koner og 300 medhustruer. (5. Mos. 17: 17) Hans hjerte blir vendt til andre guder, og han begynner å tjene dem. Jehova sier til ham at riket skal bli revet fra ham, ikke så lenge han lever, men i hans sønns tid. Salomos sønner skal imidlertid få herske over én stamme i tillegg til Juda stamme. Gud lar Salomo få motstandere i landene i nærheten, og Jeroboam av Efraims stamme gjør også opprør mot kongen. Profeten Akia sier til Jeroboam at han skal bli konge over ti av Israels stammer, og Jeroboam flykter til Egypt for å redde livet. Salomo dør etter å ha regjert i 40 år, og hans sønn Rehabeam blir konge i 997 f.Kr.

13. Hvordan blir riket delt i to etter at Rehabeam har begynt å regjere, og hvordan forsøker Jeroboam å trygge sin kongemakt?

¹³ Riket blir delt (12: 1 til 14: 20). Jeroboam vender tilbake fra Egypt og kommer sammen med folket til Rehabeam og ber ham om å lette de byrdene Salomo har lagt på dem. Rehabeam hører på de unge i stedet for på det forstandige rådet som de gamle i Israel gir ham, og gjør folkets byrder tyngre. Israel gjør opprør og velger Jeroboam til konge over de nordlige ti stammene. Rehabeam, som nå har bare Juda og Benjamins stamme igjen, samler en hær for å kjempe mot opprørerne, men på Jehovas befaling vender han tilbake. Jeroboam bygger ut Sikem og gjør den til sin hovedstad, men han føler seg fremdeles ikke helt trygg. Han frykter for at folket skal vende tilbake til Jerusalem for å tilbe Jehova og dermed komme under Rehabeam igjen. For å forhindre dette setter han opp to gullkalver, den ene i Betel og den andre i Dan, og velger ut prester som skal ta ledelsen i tilbedelsen, ikke av Levi stamme, men av folket i sin alminnelighet. *

14. Hvilken profetisk advarsel blir rettet mot Jeroboams ætt, og hvilke vanskeligheter blir den hjemsøkt av?

¹⁴ Mens Jeroboam ofrer på alteret i Betel, sender Jehova en profet for å varsle ham om at han vil oppreise en konge i Davids slektslinje som skal hete Josjia, og som vil gå hardt til verks mot dette alteret for falsk tilbedelse. Som et tegn revner alteret i samme øyeblikk. Profeten selv blir senere drept av en løve fordi han ikke adlyder Jehovas påbud om å la være å spise eller drikke mens han utfører sitt oppdrag. Jeroboams hus begynner nå å bli hjemsøkt av vanskeligheter. En av sønnene  hans dør som følge av Jehovas dom, og Guds profet Akia forutsier at hans ætt skal bli fullstendig utryddet på grunn av den store synd han har begått ved å sette opp falske guder i Israel. Etter å ha regjert i 22 år dør Jeroboam, og hans sønn Nadab blir konge etter ham.

15. Hvilke begivenheter finner sted i regjeringstiden til de tre neste kongene i Juda?

¹⁵ I Juda: Rehabeam, Abia og Asa (14: 21 til 15: 24). I mellomtiden gjør også Juda under Rehabeam det som er ondt i Jehovas øyne, ved å drive avgudsdyrkelse. Egypts konge trenger inn i landet og tar med seg mange av skattene i templet. Etter å ha regjert i 17 år dør Rehabeam, og hans sønn Abia (Abiam) blir konge. Han synder også mot Jehova og dør etter å ha regjert i tre år. Hans sønn Asa begynner å regjere, og i motsetning til de andre tjener han Jehova med et udelt hjerte og fjerner de motbydelige avgudene i landet. Det er stadig krig mellom Israel og Juda. Asa får hjelp fra arameerkongen, og Israel blir tvunget til å trekke seg tilbake. Asa regjerer i 41 år og blir etterfulgt av sin sønn Josjafat.

16. Hvilke uhyggelige begivenheter finner nå sted i Israel, og hvorfor?

¹⁶ I Israel: Nadab, Basja, Ela, Simri, Tibni, Omri og Akab (15: 25 til 16: 34). For noen onde mennesker! Etter at Nadab har regjert i bare to år, blir han snikmyrdet av Basja, som fortsetter med å utrydde hele Jeroboams ætt. Han utøver også falsk tilbedelse og fører krig mot Juda. Jehova forutsier at han vil feie etter Basjas ætt på samme måte som han har gjort med Jeroboams ætt. Etter å ha regjert i 24 år blir Basja etterfulgt av sin sønn Ela, som blir snikmyrdet to år senere av sin tjener Simri. Så snart Simri har kommet på tronen, slår han hele Basjas ætt i hjel. Da folket får høre om dette, gjør de hærføreren Omri til konge og drar opp mot Tirsa, Simris hovedstad. Da Simri ser at alt er tapt, setter han ild på slottet mens han selv er inne i det, og omkommer. Tibni forsøker nå å regjere som rivaliserende konge, men etter en tid blir han overmannet og drept av Omris tilhengere.

17. a) Hva er Omris styre beryktet for? b) Hvorfor blir den sanne tilbedelse nesten fortrengt i Akabs regjeringstid?

¹⁷ Omri kjøper Samaria-fjellet og bygger byen Samaria der. Han følger helt i Jeroboams fotspor og vekker Jehovas harme ved sin avgudsdyrkelse. Han er faktisk verre enn alle de andre før ham. Etter å ha regjert i 12 år dør han, og hans sønn Akab blir konge. Akab gifter seg med Jesabel, som er datter av sidonernes konge, og reiser et alter for Ba’al i Samaria. Han gjør mer ondt enn noen av dem som har vært før ham. Det er på denne tiden at Hiel fra Betel gjenoppbygger byen Jeriko, noe som koster ham hans førstefødte sønns og hans yngste sønns liv. Den sanne tilbedelse er nesten fullstendig fortrengt.

18. Med hvilke ord begynner Elia sin profetiske gjerning i Israel, og hvordan understreker han hva som er den egentlige grunnen til Israels vanskeligheter?

¹⁸ Elias profetiske gjerning i Israel (17: 1 til 22: 40). Plutselig står et sendebud fra Jehova fram på skueplassen. Det er Elia fra Tisjbe. * Hans første ord til kong Akab er i sannhet oppsiktsvekkende: «Så sant [Jehova], Israels Gud, lever, han som jeg tjener: De første årene skal det verken komme dugg eller regn uten på mitt ord.» (17: 1) Like plutselig trekker Elia seg på Jehovas befaling tilbake til en dal øst for Jordan. Det er tørke i Israel, men ravnene kommer med mat til Elia. Da bekken i dalen er tørket bort, sender Jehova sin profet til Sarepta i Sidon for at han skal ta opphold der. En enke tar vennlig imot ham, og Jehova sørger av den grunn på mirakuløst vis for at hennes lille forråd av mel og olje ikke blir oppbrukt, så hun og sønnen hennes ikke dør av sult. Senere blir sønnen syk og dør, men som følge av Elias inntrengende bønn vekker Jehova barnet opp igjen. I det tredje året med tørke sender så Jehova Elia til Akab igjen. Akab beskylder Elia for å føre ulykke over Israel, men Elia sier frimodig til Akab: Det er «du og din ætt» som har gjort det ved å følge Ba’al-gudene. — 18: 18.

19. Hva gjelder stridsspørsmålet, og hvordan blir det vist at Jehova er den høyeste?

¹⁹ Elia oppfordrer Akab til å samle alle Ba’al-profetene på Karmel-fjellet. Det vil ikke lenger være mulig å halte til begge sider. Stridsspørsmålet er: Jehova kontra Ba’al! I hele folkets påsyn steller de 450 Ba’al-prestene til en okse, legger den på veden på alteret og ber om at ild må komme ned og fortære offeret. Fra morgen til middag påkaller de forgjeves Ba’al mens Elia spotter dem. De roper og risper seg med sverd og spyd, men det kommer ikke noe svar! Så bygger profeten Elia et alter i Jehovas navn og legger veden til rette og steller til oksen som skal ofres. Tre ganger lar han folket gjennomvæte offeret og veden med vann, og så ber han til Jehova: «Svar meg, Jehova, svar meg, for at dette folk må kjenne at du, Jehova, er den sanne Gud.» Som svar på denne bønnen farer det ild ned fra himmelen, og den fortærer offeret, veden, altersteinene, jorden omkring og vannet. Da folket ser dette, faller de straks ned på sitt ansikt og sier: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» (18: 37, 39, NW) Ba’al-profetene må dø! Elia sørger selv for at de blir slått i hjel, og at ingen av dem unnslipper. Så sender Jehova regn, og det er slutt på tørken i Israel.

20. a) Hvordan åpenbarer Jehova seg for Elia på Horeb, og hvilken veiledning og trøst gir Han ham? b) Hvilken synd og forbrytelse gjør Akab seg skyldig i?

²⁰ Da nyheten om at Ba’al er blitt ydmyket, når Jesabel, prøver hun å få Elia drept. Av frykt flykter han sammen med tjenestegutten sin til ødemarken,  og Jehova leder ham til Horeb. Der åpenbarer Jehova seg for ham, ikke på en iøynefallende måte i en storm, i et jordskjelv eller i en ild, men med «en rolig, lav stemme» (NW). (19: 11, 12) Jehova sier til ham at han skal salve Hasael til konge over arameerne, Jehu til konge over Israel og Elisja til profet etter seg. Han trøster Elia med å fortelle ham at det er 7000 i Israel som ikke har bøyd kne for Ba’al. Elia begir seg straks av sted og salver Elisja ved å kaste kappen sin over ham. Akab vinner nå to seirer over arameerne, men blir irettesatt av Jehova fordi han inngår en pakt med kongen deres i stedet for å drepe ham. Så fortelles det om Nabot, som har en vingård som Akab begjærer. Jesabel får Nabot domfelt ved falske vitner, og han blir drept. Akab kan så overta vingården. For en utilgivelig forbrytelse!

21. a) Hva erklærer Elia angående Akab og hans ætt og angående Jesabel? b) Hvilken profeti blir oppfylt i forbindelse med Akabs død?

²¹ Igjen trer Elia fram. Han sier til Akab at på det sted hvor Nabot døde, skal hundene også slikke hans blod, og at hans ætt skal bli like fullstendig utryddet som ætten til Jeroboam og ætten til Basja. Hundene skal ete opp Jesabel på Jisre’el-vollen. «Det har aldri vært en slik konge som Akab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i [Jehovas] øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det.» (21: 25) Fordi Akab ydmyker seg da han får høre Elias ord, sier imidlertid Jehova at ulykken ikke skal komme i hans tid, men i hans sønns tid. Akab allierer seg nå med Josjafat, kongen i Juda, i kampen mot arameerne, og i strid med det råd som Jehovas profet Mika gir, drar de ut for å kjempe. Akab dør av de sårene han får under kamphandlingene. Da vognen hans blir skylt ved Samaria-dammen, slikker hundene hans blod, akkurat som Elia hadde profetert. Hans sønn Akasja blir konge i Israel etter ham.

22. Hva er det som kjennetegner Josjafats styre i Juda og Akasjas styre i Israel?

²² Josjafat regjerer i Juda (22: 41—54). Josjafat, som drog sammen med Akab ut i striden mot arameerne, er i likhet med sin far, Asa, trofast mot Jehova. Offerhaugene blir imidlertid ikke helt nedlagt. Etter å ha regjert i 25 år dør han, og hans sønn Joram blir konge. I nord, i Israel, følger Akasja i sin fars fotspor og vekker Jehovas vrede ved sin Ba’al-dyrkelse.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

23. Hvilken forsikring og oppmuntring gir 1. Kongebok med hensyn til bønn?

²³ Vi vil ha stor nytte av den guddommelige veiledning som blir gitt i 1. Kongebok. Legg for det første merke til at betydningen av bønn ofte kommer i forgrunnen i denne boken. Da Salomo ble pålagt det veldige ansvar som var forbundet med å være konge i Israel, bad han som et barn i ydmykhet til Jehova. Han bad bare om å få forstand og et lydhørt hjerte, men i tillegg til stor visdom gav Jehova ham også rikdom og ære. (3: 7—9, 12—14) Vi som lever i dag, kan også være forvisset om at våre ydmyke bønner om å få visdom og veiledning i tjenesten for Jehova vil bli besvart. (Jak. 1: 5) Måtte vi alltid be inderlig og av hjertet og med dyp verdsettelse av all den godhet Jehova viser oss, slik Salomo gjorde da templet ble innviet. (1. Kong. 8: 22—53) Måtte våre bønner alltid være preget av fullstendig tillit til Jehova, slik Elias bønner var i prøvelsens tid, og da han stod overfor et demondyrkende folk. Jehova sørger på en vidunderlig måte for dem som søker ham i bønn. — 1. Kong. 17: 20—22; 18: 36—40; 1. Joh. 5: 14.

24. Hvilke advarende eksempler omtaler 1. Kongebok, og hvorfor bør spesielt tilsynsmennene merke seg dem?

²⁴ De som ikke ydmyket seg for Jehova, utgjør imidlertid advarende eksempler for oss. «Gud står de hovmodige imot.» (1. Pet. 5: 5) Blant dem var Adonja, som trodde at han kunne gå utenom Jehovas teokratiske utnevnelse (1. Kong. 1: 5; 2: 24, 25), Sjimi, som trodde at han kunne overskride de grensene som var satt for ham (2: 37, 41—46), den aldrende Salomo, hvis ulydighet førte til at Jehova lot ham få motstandere (11: 9—14, 23—26), og Israels konger, hvis falske religion førte til ulykke for dem (13: 33, 34; 14: 7—11; 16: 1—4). Vi har også den onde og griske Jesabel, makten bak Akabs trone, som på grunn av sitt dårlige eksempel over tusen år senere ble omtalt i forbindelse med en advarsel som ble gitt til menigheten i Tyatira: «Men dette har jeg imot deg, at du tolererer denne kvinnen Jesabel, som kaller seg profetinne, og hun lærer og villeder mine slaver til å drive utukt og til å spise ting som er ofret til avguder.» (Åp. 2: 20) Tilsynsmennene må holde menigheten ren og fri for enhver Jesabel-lignende innflytelse! — Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 28—30.

25. Hvilke profetier i 1. Kongebok er på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt, og hvordan kan det være til hjelp for oss i dag å huske dette?

²⁵ Jehovas makt til å profetere blir tydelig vist i og med de mange profetiene i 1. Kongebok som har gått i oppfyllelse. Vi kan for eksempel nevne den bemerkelsesverdige forutsigelsen om at Josjia skulle rive ned Jeroboams alter i Betel. Josjia gjorde også det, over 300 år etter at det var blitt forutsagt! (1. Kong. 13: 1—3; 2. Kong. 23: 15) Mest bemerkelsesverdige er imidlertid de profetiene som knytter seg til Jehovas hus, som ble bygd av Salomo. Jehova sa til Salomo at hvis Israel begynte å tjene falske guder, ville han ’utrydde Israel av landet’ og forkaste det hus han hadde helliget for sitt navn. (1. Kong. 9: 7, 8) I 2. Krønikebok 36: 17—21 kan vi lese om hvor nøyaktig denne profetien ble oppfylt. Jesus viste også at det tempel som senere ble bygd av Herodes den store  på det samme stedet, skulle lide samme skjebne av samme grunn. (Luk. 21: 6) Hvor nøyaktig ble ikke også denne profetien oppfylt! Vi bør huske disse katastrofene og årsaken til dem, så vi alltid vandrer på den sanne Guds veier.

26. Hvilket oppløftende, profetisk glimt gir 1. Kongebok oss av Jehovas tempel og rike?

²⁶ Dronningen av Saba kom fra sitt land langt borte og undret seg storlig over Salomos visdom, hans folks velstand og hans rikes herlighet, innbefattet det praktfulle huset for Jehova. Men selv Salomo bekjente overfor Jehova: «Himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd!» (1. Kong. 8: 27; 10: 4—9) Flere hundre år senere kom imidlertid Kristus Jesus for å utføre et åndelig byggearbeid som særlig hadde å gjøre med gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse i Jehovas store, åndelige tempel. (Hebr. 8: 1—5; 9: 2—10, 23) Det er på ham, som er større enn Salomo, Jehovas løfte vil bli oppfylt: «[Jeg skal] trygge din kongetrone i Israel til evig tid.» (1. Kong. 9: 5; Matt. 1: 1, 6, 7, 16; 12: 42; Luk. 1: 32) Første Kongebok gir oss et oppløftende, profetisk glimt av den herlighet som Jehovas åndelige tempel vil være omgitt av, og den velstand, glede og store lykke alle de vil få del i som får leve under det vise styre som Jehova vil utøve ved sitt rike med Kristus Jesus som konge. Vi blir stadig mer klar over hvor stor betydning den sanne tilbedelse har, og får en stadig større verdsettelse av de foranstaltninger Jehova har truffet i forbindelse med opprettelsen av sitt rike ved Ætten.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]