Bibelens bok nummer 14 — 2. Krønikebok

Skribent: Esra

Sted skrevet: Jerusalem (?)

Fullført: ca. 460 f.Kr.

Omspenner: 1037—537 f.Kr.

1. Når fullførte Esra Krønikebøkene, og hva var hensikten med å skrive dem?

DE ARGUMENTENE som ble framholdt i det foregående kapitlet med hensyn til bakgrunnen for 1. Krønikebok, hvem som har skrevet den, og når den ble skrevet, og begrunnelsen for at den er kanonisk og autentisk, gjelder også for 2. Krønikebok, ettersom begge bøkene opprinnelig var én bok. Ifølge de vitnesbyrdene som allerede er blitt framholdt, fullførte Esra nedskrivningen av 2. Krønikebok omkring 460 f.Kr., sannsynligvis i Jerusalem. Det var Esras hensikt å bevare historisk stoff som det var fare for ville gå tapt. Han ble hjulpet av den hellige ånd, og som historieskriver hadde han evnen til å finne opplysninger og bedømme dem, slik at han kunne lage en nøyaktig beretning. Han bevarte for etterslekten det som han betraktet som historiske kjensgjerninger. Esras arbeid var høyst betimelig, ettersom tiden nå også var inne til å samle alle de hellige hebraiske skrifter som var blitt nedskrevet i århundrenes løp.

2. Hvorfor er det ingen grunn til å tvile på at Krønikebøkene er nøyaktige?

² Jødene på Esras tid hadde stor nytte av Esras inspirerte krønike. Den ble skrevet til veiledning for dem og for å tilskynde dem til å være utholdende. Gjennom den trøst som skriftene gav, kunne de ha håp. De godtok Krønikebøkene som en del av den bibelske kanon. De visste at de var pålitelige. De kunne kontrollere dem med andre inspirerte skrifter og med tallrike verdslige historiske beretninger som Esra henviste til. De gjorde ikke noe for å bevare de uinspirerte, verdslige historiske beretningene, men sørget omhyggelig for å bevare Krønikebøkene. De som utarbeidet Septuaginta, tok Krønikebøkene med som en del av den hebraiske bibel.

3. Hvordan blir det vist i andre skrifter at Krønikebøkene er autentiske?

³ Jesus Kristus og de som nedskrev de kristne greske skrifter, betraktet dem som autentiske og inspirert. Jesus hadde uten tvil i tankene slike hendelser som den som er gjengitt i 2. Krønikebok 24: 21, da han fordømte Jerusalem som en by som slo i hjel og steinet Jehovas profeter og tjenere. (Matt. 23: 35; 5: 12; 2. Krøn. 36: 16) Da Jakob omtalte Abraham som «Jehovas venn», kan han ha siktet til Esras uttrykk i 2. Krønikebok 20: 7. (Jak. 2: 23) Boken inneholder også profetier som har fått en nøyaktig oppfyllelse. — 2. Krøn. 20: 17, 24; 21: 14—19; 34: 23—28; 36: 17—20.

4. Hvilket arkeologisk funn støtter beretningen i 2. Krønikebok?.

 ⁴ At 2. Krønikebok er autentisk, er noe som også blir bekreftet av arkeologiske funn. Ved utgravninger som er blitt foretatt på det stedet hvor det gamle Babylon lå, er det blitt avdekket leirtavler som settes i forbindelse med Nebukadnesars regjeringstid. En av dem nevner «Jaukin, konge av landet Jahud», det vil si kong Jojakin av Juda. * Dette stemmer godt overens med den bibelske beretning om at Jojakin ble ført som fange til Babylon i Nebukadnesars sjuende regjeringsår.

5. Hvilken tidsperiode omspenner 2. Krønikebok, og hvorfor blir det lagt større vekt på Judas historie enn på tistammerikets historie?

⁵ Andre Krønikebok følger begivenhetene i Juda fra Salomos regjeringstid, som begynte i 1037, og fram til Kyros i 537 f.Kr. utstedte sitt dekret om å gjenoppbygge Jehovas hus i Jerusalem. I denne historiske beretningen, som altså omspenner en tidsperiode på 500 år, blir tistammeriket bare omtalt når det berører Judas anliggender, og ødeleggelsen av dette nordlige riket i 740 f.Kr. blir ikke engang nevnt. Hvorfor ikke? Det skyldes at presten Esra først og fremst var interessert i tilbedelsen av Jehova på det rette sted, nemlig i Jehovas hus i Jerusalem, og i riket i slektslinjen til David, som Jehova hadde inngått sin pakt med. Esra konsentrerer seg derfor om det sørlige riket, idet han støtter den sanne tilbedelse og ser fram til den hersker som skal komme i Juda stamme. — 1. Mos. 49: 10.

6. I hvilke henseender er 2. Krønikebok oppløftende og ansporende?

⁶ Esra har et positivt syn. Av de 36 kapitlene i 2. Krønikebok beskjeftiger de ni første seg med Salomos regjering, og seks av disse beskjeftiger seg igjen utelukkende med oppførelsen og innvielsen av Jehovas hus. Beretningen nevner ikke Salomos frafall. Av de øvrige 27 kapitlene befatter 14 seg med de fem kongene som i det store og hele fulgte Davids eksempel og viste tilbedelsen av Jehova udelt hengivenhet, nemlig Asa, Josjafat, Jotam, Hiskia og Josjia. Selv i de andre 13 kapitlene sørger Esra omhyggelig for å fremheve de onde kongenes gode sider. Han understreker alltid begivenheter som har tilknytning til gjenopprettelsen og opprettholdelsen av den sanne tilbedelse.

BOKENS INNHOLD

7. Hvordan lar Jehova Salomo bli «stor og mektig»?

⁷ Salomos styres herlighet (1: 1 til 9: 31). Andre Krønikebok begynner med å fortelle om at Salomo, Davids sønn, styrker sitt kongedømme. Jehova er med ham og lar ham bli «stor og mektig». Da Salomo ofrer i Gibeon, åpenbarer Jehova seg for ham om natten og sier: «Si hva du vil jeg skal gi deg!» Salomo ber om å få visdom og forstand til å herske over Jehovas folk på rette måte. Fordi Salomo har et slikt uselvisk ønske, lover Gud å gi ham ikke bare visdom og forstand, men også rikdom og gods og ære, «som ingen av kongene før deg har hatt og ingen etter deg kommer til å få». Byens rikdom blir så stor at Salomo med tiden gjør «sølv og gull like vanlig i Jerusalem som stein». — 1: 1, 7, 12, 15.

8. Hvordan skrider arbeidet på templet fram? Nevn noen trekk ved templet.

⁸ Salomo skriver ut arbeidere som skal ta del i byggingen av Jehovas hus, og Hiram, kongen i Tyrus, samarbeider ved å sende tømmer og en dyktig håndverker. «I det fjerde året av [Salomos] regjering» begynner byggearbeidet, og det blir fullført sju og et halvt år senere, i 1027 f.Kr. (3: 2) Foran selve templet er det en stor forhall som er 120 alen (53,4 meter) høy. (NW) Foran forhallen står det to svære bronsesøyler. Den ene kalles Jakin, som betyr «måtte [Jehova] grunnfeste», og den andre kalles Boas, som sannsynligvis betyr «i styrke». (3: 17) Selve huset er forholdsvis lite. Det er 60 alen (26,7 meter) langt, 30 alen (13,4 meter) høyt og 20 alen (8,9 meter) bredt. Veggene og taket er imidlertid kledd med gull. Det innerste rommet, Det aller helligste, er kunstferdig utsmykt med gull. Her står også de to kjerubene som er overtrukket med gull, én på hver side av rommet. De utbredte vingene deres møtes midt i rommet.

9. Beskriv utstyret og redskapene til forgården og templet.

⁹ I den indre forgården er det et svært bronsealter som er 20 alen (ni meter) langt, 20 alen bredt og ti alen (4,5 meter) høyt. En annen bemerkelsesverdig ting i forgården er det støpte hav, en svær kum i bronse som hviler på ryggen til 12 okser i bronse som vender utover, tre i hver retning. Dette havet rommer «tre tusen bat» (66 000 liter) vann, som prestene bruker til å vaske seg i. (4: 5) I forgården er det også ti bronsekjeler som hviler på vakkert utsmykte understell av bronse. De tingene som har å gjøre med brennofrene, blir skylt i dem. Kjelene blir fylt med vann fra det støpte hav, og understellene har hjul, slik at de kan trilles til de stedene hvor det trengs vann. Foruten disse tingene er det ti lysestaker av gull og mange redskaper, noen av gull og noen av bronse, til bruk i tilbedelsen i templet. *

10. Hva skjer da paktkisten blir båret inn i Det aller helligste?

¹⁰ Etter sju og et halvt års arbeid er Jehovas hus omsider ferdig. (1. Kong. 6: 1, 38) Dagen for templets innvielse er det rette tidspunkt til å føre symbolet på Jehovas nærvær inn i det innerste  rommet i dette praktfulle byggverket. Prestene bærer ’Jehovas paktkiste inn og setter den der den skal stå, i det innerste tempelrommet, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger’. Hva skjer så? Jo, mens de levittiske sangerne og musikerne priser og takker Jehova i forent sang, blir huset fylt av en sky, og prestene kan ikke bli stående og gjøre tjeneste fordi «[Jehovas] herlighet» fyller Guds hus. (2. Krøn. 5: 7, 13, 14) På denne måten viser Jehova at han godkjenner templet, og tilkjennegir sitt nærvær der.

11. Hvilken bønn ber Salomo, og hva ber han om?

¹¹ En tre alen (1,3 meter) høy plattform av bronse er blitt bygd for anledningen, og den er plassert i den indre forgården i nærheten av det svære bronsealteret. Fra denne forhøyningen kan Salomo bli sett av den store menneskemassen som har samlet seg i anledning av templets innvielse. Etter at Jehova på mirakuløst vis har tilkjennegitt sitt nærvær ved den herlige skyen, faller Salomo på kne foran forsamlingen og ber en gripende takke- og lovprisningsbønn, som innbefatter en rekke ydmyke anmodninger om tilgivelse og velsignelse. Til slutt ber han: «Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører vendt til den bønn som stiger opp fra dette sted. [Jehova] Gud, vis ikke din salvede bort, kom i hu din miskunn mot David, din tjener!» — 6: 40, 42.

12. Hvordan besvarer Jehova Salomos bønn, og i hvilken stemning slutter den 15 dager lange feiringen?

¹² Hører Jehova denne bønnen av Salomo? Da Salomo har endt sin bønn, faller det ild ned fra himmelen og fortærer brennofferet og slaktofrene, og «[Jehovas] herlighet» fyller huset. Dette får hele folket til å falle på kne og takke Jehova, «fordi han er god og hans miskunn varer evig». (7: 1, 3) Det blir deretter båret fram et stort slaktoffer til Jehova. Innvielsesfesten varer en uke og blir etterfulgt av innsamlingsfesten, som også varer en uke, og så følger en sabbat da ingen skal arbeide. Etter disse 15 dager lange gledebringende og i åndelig henseende styrkende festlighetene lar Salomo folket dra hjem igjen, «glade og vel til mote». (7: 10) Jehova ser også med velbehag på dem. Han stadfester på ny pakten om riket overfor Salomo og advarer samtidig om de katastrofale følgene ulydighet vil få.

13. a) Hvilket byggearbeid blir utført etter at templet er ferdig? b) Hvordan uttrykker dronningen av Saba seg da hun får se Salomos rike?

¹³ Salomo utfører nå et omfattende byggearbeid rundt om i sitt rike, og han bygger ikke bare et slott til seg selv, men også befestede byer, byer med lagerhus, byer hvor han har vogner og hester, og alt det andre han får lyst til å bygge. Det er en tid med stor velstand og fred, for både kongen og folket gir akt på tilbedelsen av Jehova. Til og med dronningen av Saba, som bor over 1900 kilometer borte, hører om Salomos velstand og visdom og begir seg ut på en lang, anstrengende reise for å se det med egne øyne. Blir hun skuffet? På ingen måte. Hun innrømmer: «Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom hit og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten om din store visdom. Du overgår alt det jeg har hørt om deg. Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne dine.» (9: 6, 7) Ingen konge på jorden overgår Salomo med hensyn til rikdom og visdom. Han regjerer i 40 år i Jerusalem.

14. Hvorfor mister Israel så snart sin herlighet?

¹⁴ Rehabeams og Abias styre (10: 1 til 13: 22). Salomos sønn Rehabeams harde og undertrykkende styre fører til at de nordlige ti stammene under Jeroboam gjør opprør i 997 f.Kr. Prestene og levittene i begge rikene stiller seg imidlertid på Rehabeams side, for de velger å være lojale mot Rikets pakt framfor å handle nasjonalistisk. Rehabeam vender seg snart bort fra Jehovas lov, og Egypts konge, Sjisjak, gjør en hærferd mot ham, trenger seg inn i Jerusalem og plyndrer Jehovas hus for dets skatter. Hvor trist er det ikke at disse vakkert utsmykte bygningene blir berøvet sin herlighet knapt 30 år etter at de ble oppført! Hvorfor skjer det? Jo, fordi folket har «vært troløse mot [Jehova]». Fordi Rehabeam ydmyker seg, ødelegger ikke Jehova nasjonen fullstendig. — 12: 2.

15. Hvilke slag blir utkjempet etter Rehabeams død, og hvorfor viser Juda seg å være sterkere enn Israel?

¹⁵ Etter at Rehabeam er død, blir en av hans 28 sønner, Abia, konge. Abias tre år lange regjeringstid er preget av en blodig krig mot Israel i nord. Juda må kjempe mot en hær som er dobbelt så stor som dens egen — 400 000 stridsmenn mot Jeroboams 800 000. I de fryktelige slagene som følger, blir Israels stridsmenn redusert til mindre enn halvparten, og en halv million kalvedyrkere blir drept. Juda-mennene seirer fordi de setter «sin lit til [Jehova], sine fedres Gud». — 13: 18.

16. Hvordan besvarer Jehova Asas inntrengende bønn?

¹⁶ Den gudfryktige kong Asa (14: 1 til 16: 14). Abia blir etterfulgt av sin sønn Asa. Asa er en forkjemper for sann tilbedelse. Han setter i gang en offensiv for å rense landet for avgudsdyrkelse. Men, se! Juda blir truet av en overveldende hærstyrke på en million nubiere. Asa ber: «Hjelp oss, [Jehova], vår Gud! For det er deg vi setter vår lit til, og i ditt navn har vi gått mot denne veldige hæren.» Jehova bønnhører ham ved å la ham vinne en strålende seier. — 14: 11.

17. Hvordan blir Asa oppmuntret til å rense tilbedelsen i Juda, men hva blir han refset for?

¹⁷ Guds ånd kommer over Asarja så han sier til Asa: «[Jehova] er med dere så sant dere holder dere til ham. Søker dere ham, lar han dere finne ham.»  (15: 2) Oppmuntret av dette renser Asa tilbedelsen i Juda, og folket gjør en avtale om at alle som ikke søker Jehova, skal dø. Da Israels-kongen Basja bygger festningsverker for å hindre israelittene i å strømme til Juda, begår imidlertid Asa en alvorlig feil ved å leie arameerkongen Benhadad til å kjempe mot Israel i stedet for å søke hjelp hos Jehova. Jehova refser ham for dette. Men Asa holder seg likevel «helhjertet til [Jehova]» så lenge han lever. (15: 17) Han dør i sitt 41. regjeringsår.

18. a) Hvilken kampanje setter Josjafat i gang for å fremme den sanne tilbedelse, og med hvilke resultater? b) Hvordan fører hans ekteskapsallianse med Akab til at det nesten går galt med ham?

¹⁸ Josjafats gode styre (17: 1 til 20: 37). Asas sønn Josjafat fortsetter kampen mot avgudsdyrkelsen, og han innfører en spesiell opplysningskampanje, som innebærer at det blir sendt ut lærere til Judas byer som underviser folket ut fra Jehovas lovbok. Det følger en tid med stor velstand og fred, og Josjafat får «større og større makt». (17: 12) Men så inngår han en ekteskapsallianse med den onde kong Akab i Israel og drar ned for å hjelpe ham i kampen mot den voksende arameiske makt. Han ignorerer derved Jehovas profet Mika og redder så vidt livet da Akab blir drept i slaget ved Ramot i Gilead. Jehovas profet Jehu refser Josjafat fordi han har gjort felles sak med den onde Akab. Deretter innsetter Josjafat dommere i landet og formaner dem til å utføre sine plikter i frykt for Gud.

19. Hvordan viser det seg under høydepunktet av Josjafats styre at krigen er Guds?

¹⁹ Nå kommer høydepunktet under Josjafats styre. De forente styrkene fra Moab, Ammon og Se’ir-fjellene drar opp mot Juda i et overveldende stort antall. De myldrer fram gjennom En-Gedi-ørkenen. Folket blir grepet av frykt. Josjafat og alle judeerne, «selv småbarna, konene og sønnene deres», står for Jehovas åsyn og søker ham i bønn. Jehovas ånd kommer over levitten Jahasiel, som sier til forsamlingen: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du kong Josjafat! Så sier [Jehova] til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren; for dette er ikke deres kamp, men Guds. Dra ned mot dem i morgen! . . . [Jehova] vil være med dere.» Tidlig neste morgen drar Juda ut med de levittiske sangerne i spissen. Josjafat oppmuntrer dem: «Tro på [Jehova] . . . Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere!» Sangerne lover Jehova med jubelrop, «for hans miskunn varer evig». (20: 13, 15—17, 20, 21) Jehova tilkjennegir på en vidunderlig måte sin miskunnhet ved at han lar de angripende hærstyrkene bli utsatt for et bakholdsangrep, slik at de tilintetgjør hverandre. Da de jublende judeerne kommer opp til det stedet hvor en kan se ut over ødemarken, ser de bare en mengde døde. Ja, det har i sannhet vært Guds krig! Helt til slutten av sin 25 år lange regjeringstid fortsetter Josjafat å vandre trofast for Jehovas åsyn.

20. Hvilke ulykker kjennetegner Jorams styre?

²⁰ Jorams, Akasjas og Ataljas onde styre (21: 1 til 23: 21). Josjafats sønn Joram begynner dårlig ved å drepe alle sine brødre. Jehova sparer imidlertid hans liv på grunn av sin pakt med David. Edom begynner å gjøre opprør. Fra et ukjent sted sender Elia et brev, og i det varsler han Joram om at Jehova vil la et hardt slag ramme hans folk, og at han selv skal dø en fryktelig død. (21: 12—15) I samsvar med profetien rykker filisterne og araberne inn i Jerusalem og plyndrer byen, og kongen dør av en fryktelig sykdom i innvollene etter å ha regjert i åtte år.

21. Hvilke dårlige følger får Ataljas herredømme for Juda, men hvordan lykkes det Jojada å gjenopprette Davids trone?

²¹ Joram blir etterfulgt av sin eneste overlevende sønn, Akasja (Joakas); han blir påvirket i dårlig retning av sin mor, Atalja, Akabs og Jesabels datter. Etter ett år blir det gjort slutt på hans styre som følge av at Jehu utrydder Akabs ætt. Da Atalja får høre det, myrder hun sine barnebarn og tilriver seg tronen. Men en av Akasjas sønner overlever. Det er den ett år gamle Joasj, som blir smuglet inn i Jehovas hus av sin tante Josjabat. Atalja regjerer i seks år, men da tar Josjabats mann, øverstepresten Jojada, mot til seg og fører den unge Joasj ut og lar ham utrope til konge som en av «Davids sønner». Da Atalja kommer til Jehovas hus, flerrer hun klærne sine og roper: «Opprør, opprør!» Men til ingen nytte. Jojada sørger for at hun blir ført ut av templet og drept. — 23: 3, 13—15.

22. Hvordan begynner Joasj’ styre, og hvordan ender det?

²² Joasj’, Amasjas og Ussias styre begynner godt, men ender dårlig (24: 1 til 26: 23). Joasj regjerer i 40 år, og så lenge Jojada lever og øver en god innflytelse på ham, gjør han det som er rett. Han fatter også interesse for Jehovas hus og sørger for at det blir satt i stand. Da Jojada dør, blir imidlertid Joasj påvirket av stormennene i Juda til å vende seg bort fra tilbedelsen av Jehova og i stedet dyrke Asjera-pæler og gudebilder. Da Guds ånd driver profeten Sakarja, Jojadas sønn, til å refse kongen, lar Joasj ham bli steinet i hjel. Kort tid senere angriper en liten arameerhær, men den langt større judeerhæren klarer ikke å drive den tilbake, for de har «forlatt [Jehova], sine fedres Gud». (24: 24) Joasj’ egne tjenere sammensverger seg nå mot ham og snikmyrder ham.

23. Hvilket troløst mønster følger Amasja?

²³ Amasja etterfølger sin far, Joasj. Hans 29 år lange styre begynner godt, men senere mister han Jehovas gunst, fordi han stiller opp edomittenes guder og tilber dem. «Gud har besluttet å la deg gå  til grunne,» sier Jehovas profet til ham. (25: 16) Amasja blir imidlertid overmodig og utfordrer Israel i nord. Som en oppfyllelse av Guds ord blir han tilføyd et ydmykende nederlag av israelittene. Etter dette nederlaget er det noen som sammensverger seg mot ham og dreper ham.

24. Hvordan blir Ussias styrke hans svakhet, og med hvilket resultat?

²⁴ Amasjas sønn Ussia følger i sin fars fotspor. Han utøver et godt styre i de fleste av de 52 årene han regjerer, og oppnår berømmelse som militært geni, som tårnbygger og som en som ’jordbruket ligger på hjertet’. (26: 10) Han utruster og mekaniserer hæren. Hans styrke blir imidlertid hans svakhet. Han blir hovmodig og er respektløs nok til å overta den prestetjeneste som består i å brenne røkelse i Jehovas tempel. På grunn av dette slår Jehova ham med spedalskhet. Som følge av det må han bo for seg selv, borte fra Jehovas hus og fra slottet, hvor hans sønn Jotam styrer folket i hans sted.

25. Hva gjør Jotam?

²⁵ Jotam tjener Jehova (27: 1—9). I motsetning til sin far går Jotam «ikke inn i [Jehovas] tempel». I stedet fortsetter han å ’gjøre det som er rett i Jehovas øyne’. (27: 2) I løpet av sin 16 år lange regjeringstid utfører han mye byggearbeid og slår ned et ammonittisk opprør.

26. Hvordan viser Akas seg å være den ugudeligste av alle Judas konger?

²⁶ Den onde kong Akas (28: 1—27). Jotams sønn Akas viser seg å være en av de ugudeligste av alle de 21 kongene i Juda. Han går så langt at han til og med ofrer sine egne sønner som brennoffer til hedenske guder. Jehova overgir ham følgelig til arameernes, israelittenes, edomittenes og filisternes hærstyrker. Slik ydmyker Jehova Juda fordi Akas ’fører folket på villspor og er troløs mot Jehova’. (28: 19) Akas går fra ondt til verre og ofrer til arameernes guder fordi arameerne viser seg å være sterkere enn ham i kampen. Han stenger dørene til Jehovas hus og erstatter tilbedelsen av Jehova med tilbedelsen av hedenske guder. Det er derfor ikke noe for tidlig at det blir slutt på Akas’ styre da han har regjert i 16 år.

27. Hvordan viser Hiskia nidkjærhet for tilbedelsen av Jehova?

²⁷ Den trofaste kong Hiskia (29: 1 til 32: 33). Akas sønn Hiskia regjerer i 29 år i Jerusalem. Det første han gjør, er å åpne dørene til Jehovas hus igjen og sette dem i stand. Så samler han prestene og levittene og gir dem befaling om å rense templet og hellige det til tjenesten for Jehova. Han erklærer at han ønsker å slutte en pakt med Jehova, så hans brennende vrede kan vende seg fra dem. Tilbedelsen av Jehova blir gjenopptatt på en storslagen måte.

28. Hvilken stor fest holder Hiskia i Jerusalem, og hvordan uttrykker folket sin glede?

²⁸ Det blir planlagt å holde en stor påskefest, men ettersom det ikke er tid til å forberede den i den første måneden, drar de nytte av den foranstaltning som loven gir, og feirer den i den andre måneden av Hiskias første regjeringsår. (2. Krøn. 30: 2, 3; 4. Mos. 9: 10, 11) Kongen innbyr ikke bare hele Juda til å komme, men også Israel, og mens noen i Efraim, Manasse og Sebulon spotter dem som kommer med innbydelsen, er det andre som ydmyker seg og kommer til Jerusalem sammen med hele Juda. Etter påsken blir de usyrede brøds høytid feiret. For en gledefylt sju dager lang høytid dette er! Så oppbyggende er denne høytiden at hele menigheten blir enig om å holde den i sju dager til. «Gleden [er] stor i Jerusalem; for noe slikt [har] ikke hendt der siden den tid Salomo, Davids sønn, var konge i Israel.» (2. Krøn. 30: 26) Det åndelig sett gjenreiste folket setter så i gang med en omfattende kampanje for å rense både Juda og Israel for avgudsdyrkelse, mens Hiskia gjeninnfører ordningen med materielle bidrag til levittene og tjenestene i templet.

29. Hvordan belønner Jehova Hiskia for hans store tro?

²⁹ Sankerib, assyrerkongen, trenger inn i Juda og truer Jerusalem. Hiskia fatter mot, utbedrer byens forsvarsverker og trosser fiendens hån. Han stoler helt og fullt på Jehova og fortsetter å be til ham om hjelp. På en dramatisk måte besvarer Jehova denne bønnen som blir bedt til ham i tro. Han ’sender en engel som gjør ende på alle krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir’. (32: 21) Sankerib vender hjem med skam. Ikke engang hans guder kan hjelpe ham, for han blir senere drept ved deres alter av sine egne sønner. (2. Kong. 19: 7) På mirakuløst vis forlenger Jehova Hiskias liv, og Hiskia vinner stor rikdom og ære. Hele Juda viser ham stor ære da han dør.

30. a) Hvilken ond handlemåte vender Manasse tilbake til, men hva blir hans anger etterfulgt av? b) Hva kjennetegner Amons kortvarige styre?

³⁰ Manasses og Amons onde styre (33: 1—25). Hiskias sønn Manasse vender tilbake til den onde handlemåte som ble fulgt av hans farfar, Akas, og ødelegger alt det gode som ble utrettet under Hiskias styre. Han bygger opp igjen offerhaugene, lager Asjera-pæler og ofrer til og med sine sønner til falske guder. Jehova lar til slutt assyrerkongen komme mot Juda, og Manasse blir ført som fange til Babylon. Der angrer han det onde han har gjort. Da Jehova viser ham barmhjertighet og lar ham få kongemakten tilbake, bestreber han seg på å utrydde djevledyrkelsen og gjenopprette den sanne religion. Da Manasse dør etter å ha regjert i hele 55 år, bestiger hans sønn Amon tronen, og han sørger i sin ondskap for å gjeninnføre falsk  tilbedelse. Etter to år blir han drept av sine egne tjenere.

31. Hvilke begivenheter kjennetegner Josjias modige styre?

³¹ Josjias modige styre (34: 1 til 35: 27). Den unge Josjia, Amons sønn, gjør et tappert forsøk på å gjeninnføre sann tilbedelse. Han sørger for at altrene for Ba’al-gudene og de støpte gudebildene blir revet ned, og setter i stand Jehovas hus, hvor «boken med [Jehovas] lov som var gitt ved Moses», uten tvil originalen, blir funnet. (34: 14) Likevel får den rettferdige Josjia vite at det skal komme ulykke over landet på grunn av den troløshet som allerede har gjort seg gjeldende, men den skal ikke komme i hans tid. I det 18. år av sin regjeringstid arrangerer han en storslagen påskefeiring. Etter å ha regjert i 31 år blir Josjia drept under et forgjeves forsøk på å hindre egyptiske hærstyrker i å dra gjennom landet på vei til Eufrat.

32. Hvordan bringer de fire siste kongene Juda til dets sørgelige ende?

³² Joakas, Jojakim, Jojakin, Sidkia og Jerusalems ødeleggelse (36: 1—23). De fire siste judeiske kongenes ugudelighet bringer snart nasjonen til dens sørgelige ende. Josjias sønn Joakas regjerer bare i tre måneder før han blir avsatt av egypterkongen Neko. Han blir erstattet av sin bror Eljakim, som får navnet sitt forandret til Jojakim, og under dennes styre blir Juda underlagt den nye verdensmakten, Babylon. (2. Kong. 24: 1) Da Jojakim gjør opprør, drar Nebukadnesar opp mot Jerusalem i 618 f.Kr. for å straffe ham, men Jojakim dør i det samme året etter å ha regjert i 11 år. Han blir etterfulgt av sin 18 år gamle sønn Jojakin, som overgir seg til Nebukadnesar etter å ha regjert i knappe tre måneder og blir ført som fange til Babylon. Nebukadnesar setter nå en tredje sønn av Josjia, Jojakins onkel Sidkia, på tronen. Sidkia utøver et ugudelig styre i 11 år og ’ydmyker seg ikke for profeten Jeremia, som taler ord fra Jehovas munn’. (2. Krøn. 36: 12) Ved sin store troløshet gjør både prestene og folket Jehovas hus urent.

33. a) Hvordan begynner den 70 år lange tidsperioden da landet som en oppfyllelse av ’Jehovas ord’ skal ligge øde? b) Hvilket historisk dekret blir det fortalt om i de to siste versene i 2. Krønikebok?

³³ Sidkia forsøker til slutt å kaste av seg det babylonske åk ved å gjøre opprør, og denne gangen viser Nebukadnesar ingen barmhjertighet. Jehovas harme blir så stor at det ikke finnes boteråd mer. Jerusalem faller, templet blir plyndret og brent, og de som har overlevd den 18 måneder lange beleiringen, blir ført som fanger til Babylon. Juda blir lagt øde. I dette året, 607 f.Kr., begynner således «[Jehovas] ord gjennom Jeremia» om at landet skal ligge øde til «sytti år» er gått, å gå i oppfyllelse. (36: 21) Krønikeskriveren hopper så over nesten 70 år ved at han i de to siste versene forteller om det historiske dekret Kyros utsteder i 537 f.Kr. De jødiske fangene skal løslates! Jerusalem skal reise seg igjen!

HVORFOR DEN ER NYTTIG

34. Hva la Esra vekt på i det stoffet han valgte ut, og hvordan var dette nyttig for folket?

³⁴ Andre Krønikebok føyer et kraftig vitnesbyrd til det som er blitt avlagt av andre vitner om den begivenhetsrike tiden fra 1037 til 537 f.Kr. Den inneholder dessuten verdifulle tilleggsopplysninger som ikke finnes i noen av de andre kanoniske historiske beretningene, for eksempel opplysningene i kapitlene 19 og 20 og 29—31. Da Esra valgte ut stoffet, la han vekt på de grunnleggende og varige elementene i nasjonens historie, for eksempel presteskapet og prestetjenesten, templet og pakten om Riket. Dette var nyttig, for det tjente til å holde folket sammen i håpet om Messias og hans rike.

35. Hvilke viktige ting blir bevist i de avsluttende versene i 2. Krønikebok?

³⁵ De siste versene i 2. Krønikebok (36: 17—23) utgjør avgjørende beviser for at Jeremia 25: 12 har gått i oppfyllelse, og viser dessuten at det må telles fulle 70 år fra landet ble lagt fullstendig øde, og til tilbedelsen av Jehova ble gjenopptatt i Jerusalem i 537 f.Kr. Landet må derfor ha blitt lagt øde i 607 f.Kr. * — Jer. 29: 10; 2. Kong. 25: 1—26; Esra 3: 1—6.

36. a) Hvilke kraftige formaninger inneholder 2. Krønikebok? b) Hvordan styrker den vårt håp om Riket?

³⁶ Andre Krønikebok inneholder kraftige formaninger til dem som vandrer i den kristne tro. Mange av Judas konger begynte godt, men fulgte senere dårlige veier. Vi bør derfor gi akt på advarselen om ikke å være av «det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live». (Hebr. 10: 39) Til og med den trofaste kong Hiskia ble hovmodig etter at han hadde kommet seg av sin sykdom, og det var bare fordi han var snar til å ydmyke seg, at han unngikk Jehovas harme. Andre Krønikebok priser Jehovas vidunderlige egenskaper og opphøyer hans navn og overhøyhet. Hele beretningen er skrevet ut fra det synspunkt at det er nødvendig å vise Jehova udelt hengivenhet. Ettersom den også legger vekt på Judas kongelige slektslinje, styrker den vårt håp om å få se den sanne tilbedelse opphøyd under det evige rike ved Jesus Kristus, den lojale «Davids sønn». — Matt. 1: 1; Apg. 15: 16, 17.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]