Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bibelens bok nummer 15 — Esra

Bibelens bok nummer 15 — Esra

Bibelens bok nummer 15 — Esra

Skribent: Esra

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: ca. 460 f.Kr.

Omspenner: 537—ca. 467 f.Kr.

1. Hvilke profetier gav forsikring om at Jerusalem skulle bli gjenoppbygd?

DET nærmet seg slutten på de 70 årene da Jerusalem ifølge profetien skulle ligge øde. Babylon hadde riktignok ord på seg for aldri å slippe sine fanger fri, men Jehovas ord skulle vise seg å være sterkere enn Babylons makt. Utfrielsen av Jehovas folk var i sikte. Jehovas tempel, som var blitt ødelagt, skulle gjenoppbygges, og Jehovas alter skulle igjen ta imot sonoffer. Jerusalem skulle enda en gang gjenlyde av jubelrop og lovprisning fra de sanne tilbedere av Jehova. Jeremia hadde forutsagt hvor lenge landet skulle ligge øde, og Jesaja hadde profetert hvordan utfrielsen av fangene skulle finne sted. Jesaja hadde til og med omtalt perseren Kyros som ’Jehovas hyrde’, som skulle styrte det overmodige Babylon ned fra dets stilling som den bibelske histories tredje verdensmakt. — Jes. 44: 28; 45: 1, 2; Jer. 25: 12.

2. Når og under hvilke omstendigheter falt Babylon?

2 Denne ulykken rammet Babylon om natten den 5. oktober i 539 f.Kr. (ifølge den gregorianske kalender), da Belsasar, Babylons konge, og hans stormenn drakk og skålte for sine demonguder. Noe som gjorde deres hedenske drikkelag enda verre, var at de brukte de hellige karene fra Jehovas tempel som drikkebegre! Hvor betimelig var det ikke at Kyros befant seg utenfor Babylons murer den natten for å oppfylle profetien!

3. Hvilken kunngjøring fra Kyros gjorde det mulig at tilbedelsen av Jehova kunne bli gjenopptatt nøyaktig 70 år etter Jerusalems ødeleggelse?

3 Årstallet 539 f.Kr. er et sentralt årstall, et årstall som kan bli brakt til å harmonere med både den verdslige og den bibelske historie. I sitt første år som Babylons hersker lot Kyros ’kunngjøre i hele sitt rike’ at jødene skulle få vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas hus. Dette dekretet ble tydeligvis utstedt i slutten av 538 eller i begynnelsen av 537 f.Kr. * En trofast rest av jøder drog tilbake til Jerusalem tidsnok til å stille opp alteret og frembære de første ofrene på det i «den sjuende måneden» (tisjri, som svarer til september—oktober) i 537 f.Kr. — nøyaktig i den samme måned som Nebukadnesar 70 år tidligere hadde lagt Juda og Jerusalem øde. — Esra 1: 1—3; 3: 1—6.

4. a) Hva er bakgrunnen for Esras bok, og hvem skrev den? b) Når ble Esras bok skrevet, og hvilken tidsperiode omspenner den?

4 Gjenopprettelse! Det er bakgrunnen for Esras bok. Det at beretningen fra kapittel 7, vers 27, til og med kapittel 9 vers 15 gjengis i første person, viser tydelig at skribenten var Esra. Esra var «en skriftlærd mann [dyktig avskriver, NW] og hadde godt kjennskap til Moseloven», og som en troens mann hadde han «satt seg fore å granske [Jehovas] lov, å følge den og å lære folket i Israel lov og rett». Han var derfor like godt kvalifisert til å nedskrive denne historiske beretningen som til å nedskrive Krønikebøkene. (Esra 7: 6, 10) Ettersom Esras bok er en fortsettelse av Krønikebøkene, blir det i alminnelighet antatt at den er blitt nedskrevet samtidig som dem, nemlig omkring 460 f.Kr. Den omspenner 70 år, fra den tiden jødene var et sønderbrutt og atspredt folk som var stemplet som «dødens barn», og til det andre templet ble fullført og presteskapet ble renset etter at Esra vendte tilbake til Jerusalem. — Esra 1: 1; 7: 7; 10: 17; Sal. 102: 21, EN.

5. Hvilken tilknytning har Esras bok til Nehemjas bok, og hvilke språk ble den skrevet på?

5 Det hebraiske navnet Esra betyr «hjelp». Esras bok og Nehemjas bok var opprinnelig én bokrull. (Neh. 3: 32, NW, 1984, fotnoten) Senere delte jødene den og kalte de to bøkene 1. og 2. Esra. Moderne hebraiske bibler kaller de to bøkene Esra og Nehemja, slik også andre moderne bibler gjør. Deler av Esras bok (4: 8 til 6: 18 og 7: 12—26) ble skrevet på arameisk og resten på hebraisk. Esra behersket begge disse språkene.

6. Hvilke vitnesbyrd har vi om at Esras bok er nøyaktig?

6 De fleste av nåtidens forskere anerkjenner Esras bok som nøyaktig. Med hensyn til spørsmålet om hvorvidt Esras bok er kanonisk, skriver W. F. Albright (i sin avhandling The Bible After Twenty Years of Archaeology): «Arkeologiske data har derfor uten mulighet for tvil bevist ektheten av Jeremias, Esekiels, Esras og Nehemjas bøker; de har stadfestet både det tradisjonelle bilde av begivenhetene og deres rekkefølge.»

7. Hva er det som viser at Esras bok er en del av den guddommelige beretning?

7 Selv om de kristne greske skrifters nedskrivere ikke direkte siterer fra eller henviser til Esras bok, hersker det ingen tvil om at den hører med til Bibelens kanon. Boken inneholder beretningen om hvordan Jehova handlet med jødene fram til den tid da de hebraiske skrifter ble samlet, et arbeid som ifølge den jødiske tradisjon hovedsakelig ble utført av Esra. Esras bok bekrefter dessuten alle profetiene angående gjenopprettelsen, og det viser at den er en viktig del av den guddommelige beretning, som den også stemmer fullstendig overens med. Den opphøyer således den sanne tilbedelse og helliger Jehova Guds store navn.

BOKENS INNHOLD

8. Beskriv hendelsesforløpet fram til slutten av de 70 år da landet skulle ligge øde.

8 En rest vender tilbake (1: 1 til 3: 6). Jehova vekker slike tanker i perserkongen Kyros ånd at han utsteder et dekret om at jødene skal få vende tilbake til Jerusalem og bygge Jehovas hus. Han oppfordrer de jødene som ønsker å bli igjen i Babylon, til å støtte foretagendet med frivillige bidrag, og han treffer tiltak for at de tilbakevendende jøder skal ta med seg karene fra det opprinnelige templet. En leder som tilhører Juda kongelige stamme, og som er en direkte etterkommer av kong David, nemlig Serubabel (Sjesbassar), blir utnevnt til stattholder og skal lede de utfridde, og Josva er øversteprest. (Esra 1: 8; 5: 2; Sak. 3: 1) En rest som telte 42 360 trofaste tjenere for Jehova — menn, kvinner og barn — gjennomfører denne lange reisen. Da den sjuende måneden i den jødiske kalender kommer, har de slått seg ned i sine byer, og de samler seg så i Jerusalem om høsten i 537 f.Kr. for å frembære offer på det stedet hvor templets alter stod, og for å feire løvhyttefesten. Nøyaktig til fastsatt tid ender dermed de 70 årene da landet skulle ligge øde! *

9. Hvordan begynner tempelarbeidet, men hva skjer i de etterfølgende årene?

9 Templet gjenoppbygges (3: 7 til 6: 22). Det blir samlet materialer, og i det andre året etter at folket har kommet tilbake, blir grunnvollen til Jehovas tempel lagt. Mange kommer med høye gledesrop, mens mange av de gamle, som har sett det forrige templet, gråter. De omkringboende folkene, som er jødenes motstandere, tilbyr seg å hjelpe til med byggingen og sier at de tilber den samme Gud, men den jødiske rest avviser bestemt å inngå noe som helst forbund med dem. Motstanderne forsøker stadig å gjøre jødene motløse og skremme dem bort fra arbeidet, og det holder de på med helt fra Kyros’ regjeringstid og fram til Dareios’ regjeringstid. I regjeringstiden til «Artaxerxes» (Bardiya eller muligens mageren Gaumata, 522 f.Kr.) får de til slutt arbeidet stanset etter kongelig befaling. Dette forbudet varer til ’året etter at Dareios er blitt konge i Persia’ (520 f.Kr.), over 15 år etter at templets grunnvoll ble lagt. — 4: 4—7, 24.

10. a) Hvordan bidrar oppmuntring fra Guds profeter og kongens befaling til at arbeidet blir fullført? b) Hvilken glede særmerker innvielsen av dette andre templet?

10 Jehova sender nå sine profeter Haggai og Sakarja til Serubabel og Josva for å tilskynde dem til å gjenoppta byggearbeidet, og arbeidet blir gjenopptatt med fornyet iver. Motstanderne klager igjen til kongen, men arbeidet fortsetter med usvekket styrke. Etter at Dareios I (Hystaspes) har undersøkt det dekretet som opprinnelig ble utstedt av Kyros, gir han befaling om at arbeidet skal fortsette uhindret, og at motstanderne til og med skal skaffe til veie materialer for å lette byggearbeidet. Under stadig oppmuntring fra Jehovas profeter fullfører byggearbeiderne templet på mindre enn fem år. Det blir ferdig i måneden adar i det sjette året Dareios er konge, det vil si tidlig på våren i 515 f.Kr., og hele byggearbeidet har tatt om lag 20 år. (6: 14, 15) Guds hus blir nå innviet under stor glede og med passende offer. Så feirer folket påsken og deretter «i sju dager de usyrede brøds høytid. Gleden [er] stor». (6: 22) Ja, fryd og glede særmerker innvielsen av dette andre templet til Jehovas pris.

11. Hvordan gir kongen Esra ’alt han ber om’, og hvordan reagerer Esra på det?

11 Esra vender tilbake til Jerusalem (7: 1 til 8: 36). Det går nesten 50 år, og vi kommer fram til 468 f.Kr., som er det sjuende regjeringsåret til perserkongen Artaxerxes (kalt Longimanus, fordi hans høyre hånd var lengre enn hans venstre). Kongen gir den dyktige avskriveren Esra ’alt han ber om’ i forbindelse med en reise til Jerusalem for å gi den hjelp som så sårt trengs der. (7: 6) Da kongen gir ham oppdraget, oppmuntrer han jødene til å dra sammen med ham, og han gir Esra kar av sølv og gull til bruk i templet og forsyninger av hvete, vin, olje og salt. Han fritar prestene og tempelarbeiderne for skatt. Kongen pålegger Esra det ansvar å undervise folket og erklærer at enhver som ikke lever etter Jehovas lov og kongens lov, begår en meget alvorlig forbrytelse. Fylt av takknemlighet overfor Jehova for den miskunnhet han har gitt uttrykk for gjennom kongen, går Esra straks i gang med sitt oppdrag.

12. Hvordan viser det seg at Jehova er med Esras gruppe på hele reisen?

12 Det er nå Esra begynner sin beretning som øyenvitne og skriver i første person. Han samler de tilbakevendende jødene ved Ahava-elven for å gi dem de siste instrukser og føyer noen levitter til den gruppen på om lag 1500 mann som allerede er samlet. Esra er klar over de farene som er forbundet med den ruten som skal følges, men ber ikke kongen om eskorte, ettersom det kan bli oppfattet som mangel på tro på Jehova. I stedet utroper han en faste og leder leiren i en bønn til Gud om hjelp. De blir bønnhørt, og det viser seg at Jehova holder sin hånd over dem på hele den lange reisen. På den måten lykkes det dem å bringe sine skatter (til en verdi av over 260 millioner kroner etter våre dagers pengeverdi) trygt til Jehovas hus i Jerusalem. — 8: 26, 27; se også NW, 1984, fotnotene.

13. Hvordan går Esra fram for å få fjernet urenhet blant jødene?

13 Rensingen av presteskapet (9: 1 til 10: 44). Men ikke alt har gått som det skal, i de 69 årene de har bodd i det gjenopprettede landet. Esra får høre om foruroligende tilstander. Folket, prestene og levittene har giftet seg med hedenske, kanaaneiske kvinner. Den trofaste Esra er sjokkert. Han legger saken fram for Jehova i bønn. Folket bekjenner sin synd og ber Esra om å ’være ved godt mot og gå til verket’. (10: 4) Han får jødene til å sende fra seg de fremmede kvinnene som de i ulydighet mot Guds lov har giftet seg med, og urenheten blir fjernet i løpet av om lag tre måneder. — 10: 10—12, 16, 17.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

14. Hva viser Esras bok med hensyn til Jehovas profetier?

14 Esras bok er for det første nyttig ved at den viser hvor nøyaktig Jehovas profetier blir oppfylt. Jeremia, som så nøyaktig hadde forutsagt Jerusalems ødeleggelse, forutsa også at byen skulle bli gjenoppbygd etter at det hadde gått 70 år. (Jer. 29: 10) Nøyaktig til fastsatt tid viste Jehova sin miskunnhet ved å føre sitt folk, en trofast rest, tilbake til det lovte land for at de skulle gjenoppta den sanne tilbedelse der.

15. a) Hvordan tjente det gjenoppbygde templet Jehovas hensikt? b) I hvilke henseender manglet det det første templets herlighet?

15 Det gjenoppbygde templet bidrog til at tilbedelsen av Jehova igjen ble opphøyd blant hans folk, og det stod som et vitnesbyrd om at han på en vidunderlig måte og i sin barmhjertighet velsigner dem som vender seg til ham med et ønske om å utøve sann tilbedelse. Selv om det ikke hadde den samme herlighet som Salomos tempel, tjente det sin hensikt i samsvar med Guds vilje. Det hadde ikke lenger så stor ytre prakt. Det hadde heller ikke så mange rikdommer i åndelig henseende; en av de ting som manglet, var paktkisten. * Innvielsen av Serubabels tempel kunne heller ikke sammenlignes med innvielsen av templet på Salomos tid. Antall storfe og sauer som ble ofret, utgjorde under én prosent av det antall som ble ofret i forbindelse med innvielsen av Salomos tempel. Det siste huset ble ikke fylt med en skylignende herlighet, slik det første ble, og det kom heller ikke noen ild ned fra Jehova som fortærte brennofrene. Begge templene tjente imidlertid sin viktige hensikt, som var å opphøye tilbedelsen av Jehova, den sanne Gud.

16. Hvilket annet tempel er imidlertid langt herligere enn jordiske templer?

16 Det templet Serubabel bygde, det møteteltet Moses reiste, og de templene Salomo og Herodes oppførte, og alt som hadde tilknytning til dem, hadde en symbolsk eller billedlig betydning. De symboliserte «det sanne telt, som Jehova og ikke et menneske har satt opp». (Hebr. 8: 2) Dette åndelige tempel er den ordning som gir mennesker mulighet til å nærme seg Jehova ved å tilbe ham på grunnlag av Kristi sonoffer. (Hebr. 9: 2—10, 23) Jehovas store, åndelige tempel er overmåte herlig og uforlignelig i skjønnhet og verdi; dets prakt er uvisnelig og overgår enhver jordisk bygnings prakt.

17. Hvilke verdifulle ting i Esras bok kan vi ta lærdom av?

17 Esras bok inneholder mange verdifulle ting som de kristne i vår tid kan ta lærdom av. Vi leser i den om hvordan Jehovas folk gav frivillige gaver til hans gjerning. (Esra 2: 68; 2. Kor. 9: 7) Vi blir oppmuntret ved å lese om hvordan Jehova alltid sørget for og velsignet dem som kom sammen for å prise ham. (Esra 6: 16, 22) Vi har et godt eksempel i tempeltjenerne og andre troende fremmede som drog av sted sammen med den jødiske rest for helhjertet å støtte tilbedelsen av Jehova. (2: 43, 55) Legg også merke til hvordan folket i ydmykhet viste anger da de ble gjort oppmerksom på at de hadde handlet galt ved å gifte seg med hedninger. (10: 2—4) Dårlig omgang førte til at de pådrog seg Guds mishag. (9: 14, 15) Det at de med glede og iver gjorde hans gjerning, førte til at de fikk hans godkjennelse og velsignelse. — 6: 14, 21, 22.

18. Hvorfor var gjenopprettelsen et viktig skritt fram mot Messias’, Kongens, komme?

18 Selv om det ikke lenger satt en konge på Jehovas trone i Jerusalem, skapte gjenopprettelsen en forventning om at Jehova til fastsatt tid ville la sin lovte konge framstå i Davids slektslinje. Det gjenreiste folket var nå i den stilling at de kunne bevare Guds hellige uttalelser og tilbedelsen av ham inntil Messias stod fram. Hvis denne resten ikke hadde vist tro og ikke hadde vendt tilbake til sitt land, hvem skulle Messias da ha kommet til? De begivenhetene som det fortelles om i Esras bok, er i sannhet en viktig del av den historiske beretning som fører fram til Messias’, Kongens, komme! Det er meget nyttig for oss å studere denne boken i dag.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]