Bibelens bok nummer 16 — Nehemja

Skribent: Nehemja

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: Etter 443 f.Kr.

Omspenner: 456—etter 443 f.Kr.

1. Hvilken betrodd stilling hadde Nehemja, men hva var det han først og fremst tenkte på?

NEHEMJA, hvis navn betyr «Jah trøster», var en jødisk tjener for perserkongen Artaxerxes (Longimanus). Han var kongens munnskjenk. Dette var en meget betrodd og ærefull stilling. Det var også en ettertraktet stilling, for den som hadde den, hadde adgang til kongen når han var glad til sinns og innstilt på å vise andre sin gunst. Nehemja var imidlertid en av de trofaste landflyktige som satte Jerusalem høyere enn sin «største glede». (Sal. 137: 5, 6) Det var ikke en posisjon eller materiell rikdom Nehemja først og fremst tenkte på. Nei, han tenkte på gjenopprettelsen av tilbedelsen av Jehova.

2. Hvilken ynkverdig tilstand gjorde Nehemja bedrøvet, men hvilken fastsatt tid nærmet seg?

² I 456 f.Kr. stod det ikke bra til med dem som hadde ’sluppet fra fangenskapet’, det vil si den jødiske rest som hadde vendt tilbake til Jerusalem. De befant seg i en ynkverdig tilstand. (Neh. 1: 3) Bymuren var revet ned, og folket ble spottet av motstanderne som de til enhver tid var omgitt av. Nehemja var bedrøvet. Men nå var Jehovas tid inne til at noe skulle bli gjort med Jerusalems mur. Uansett hva fiendene ville gjøre, måtte Jerusalem med sin beskyttende mur bygges opp til fastsatt tid, for dette skulle tjene som en tidsangivelse i forbindelse med en profeti som Jehova hadde gitt Daniel angående Messias’ komme. (Dan. 9: 24—27, EN) Jehova ledet derfor begivenhetenes gang og brukte den trofaste og nidkjære Nehemja til å gjennomføre sin vilje.

3. a) Hva er det som viser at Nehemja har skrevet boken, og hvordan kom den til å bli kalt Nehemja? b) Hvor stort tidsrom skiller begivenhetene i denne boken fra begivenhetene i Esra, og hvilken tidsperiode omspenner Nehemja?

³ Nehemja har uten tvil skrevet den boken som bærer hans navn. Selve innledningsordene: «Dette forteller Nehemja, sønn av Hakalja», og det at boken er skrevet i første person, er et tydelig bevis for dette. (Neh. 1: 1) Bøkene Esra og Nehemja var opprinnelig én bok, som ble kalt «Esra». Senere delte jødene den inn i 1. og 2. Esra, og enda senere ble 2. Esra kalt Nehemja. Det ligger et tidsrom på om lag 12 år mellom de siste begivenhetene som blir omtalt i Esras bok, og de første begivenhetene som det fortelles om i Nehemjas bok. Nehemjas historiske beretning omspenner tidsperioden fra slutten av 456 til etter 443 f.Kr. — 1: 1; 5: 14; 13: 6.

4. Hvordan er boken i harmoni med resten av Bibelen?

⁴ Nehemjas bok er i harmoni med de øvrige inspirerte skrifter, som den med rette tilhører. Den inneholder en rekke allusjoner eller hentydninger til Moseloven. Den omtaler for eksempel ekteskap med mennesker av fremmede folkeslag (5. Mos. 7: 3; Neh. 10: 30), lån (3. Mos. 25: 35—38; 5. Mos. 15: 7—11; Neh. 5: 2—11) og løvhyttefesten (5. Mos. 31: 10—13; Neh. 8: 14—18). Boken markerer dessuten begynnelsen til oppfyllelsen av Daniels profeti om at Jerusalem skulle bli gjenoppbygd, men ikke uten motstand; «tidene skal være harde». — Dan. 9: 25.

5. a) Hvilke vitnesbyrd viser at Artaxerxes’ tiltredelsesår var 475 f.Kr.? b) Hvilket år vil da være hans 20. regjeringsår? c) Hvordan stemmer Nehemjas bok og Lukas’ evangelium med oppfyllelsen av Daniels profeti om Messias?

⁵ Hvordan kan vi vite at det var i 455 f.Kr. at Nehemja reiste til Jerusalem for å gjenoppbygge bymuren? Ifølge pålitelige historiske vitnesbyrd fra greske, persiske og babylonske kilder var Artaxerxes’ tiltredelsesår 475 f.Kr., og hans første regjeringsår var 474 f.Kr. * Hans 20. regjeringsår ville følgelig bli 455 f.Kr. Nehemja 2: 1—8 viser at det var om våren det året, i den jødiske måneden nisan, at den kongelige munnskjenken Nehemja fikk kongens tillatelse til å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem, bymuren og portene. Daniels profeti viste at det skulle gå 69 årsuker, det vil si 483 år, ’fra ordet om å gjenreise og ombygge Jerusalem utgikk, inntil en salvet, en fyrste, stod fram’ — og denne profetien fikk en bemerkelsesverdig oppfyllelse da Jesus ble salvet i år 29 e.Kr., et årstall som kan bli brakt til å harmonere med både den verdslige og den bibelske historie. * (Dan. 9: 24—27, EN; Luk. 3: 1—3, 23) Ja, Nehemjas og Lukas’ skrifter stemmer på en bemerkelsesverdig måte overens med Daniels profeti og viser at Jehova Gud er den som kommer med og oppfyller de sanne profetier! Nehemjas bok hører avgjort med til de inspirerte skrifter.

 BOKENS INNHOLD

6. a) På grunn av hvilken rapport vender Nehemja seg til Jehova i bønn, og hvilket ønske som Nehemja gir uttrykk for, oppfyller kongen? b) Hvordan reagerer jødene på Nehemjas plan?

⁶ Nehemja blir sendt til Jerusalem (1: 1 til 2: 20). Nehemja blir meget bedrøvet på grunn av det han får vite av Hanani, som har vendt tilbake til Susa fra Jerusalem med opplysninger om at jødene der befinner seg i stor nød, og at muren og portene er ødelagt. Han faster og ber til Jehova, ’himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud’. (1: 5) Han bekjenner Israels synder og ber Jehova om at han må huske sitt folk for sitt navns skyld, slik han lovte Moses. (5. Mos. 30: 1—10) Da kongen spør Nehemja om hvorfor han ser så bedrøvet ut, forteller Nehemja om Jerusalems tilstand og ber om å få lov til å dra tilbake og gjenoppbygge byen og dens mur. Kongen gir ham lov til det, og Nehemja tar straks fatt på reisen til Jerusalem. Etter at han om natten har undersøkt bymuren for å gjøre seg kjent med det arbeidet som må utføres, forteller han jødene om sine planer og understreker at Gud har holdt sin gode hånd over ham. Jødene sier da: «Vi vil gå i gang med å bygge!» (Neh. 2: 18) Da de omkringboende samaritanene og andre får høre at arbeidet har begynt, begynner de å håne og spotte jødene.

7. Hvordan skrider arbeidet fram, og hva er det som gjør det nødvendig å reorganisere det?

⁷ Muren blir gjenoppbygd (3: 1 til 6: 19). Arbeidet på muren begynner den tredje dagen i den femte måneden, og både prestene, høvdingene og folket tar del i arbeidet. Byportene og murene mellom dem blir hurtig reparert. Sanballat fra Bet-Horon spotter jødene og sier: «Hva er det disse usle jødene driver på med? Skal de få . . . fullføre verket i dag?» Til dette føyer Tobia fra Ammon sin spott: «La dem bygge så mye de vil! Bare en rev hopper opp på steinmuren deres, river han den ned.» (4: 2, 3) Da muren er blitt bygd i halv høyde, blir de forente motstanderne brennende harme og slår seg sammen for å dra opp og kjempe mot Jerusalem. Men Nehemja oppmuntrer jødene til å tenke på «[Jehova], han som er stor og fryktinngytende», og kjempe for sine familier og sine hjem. (4: 14) Arbeidet blir reorganisert for at de skal kunne mestre den spente situasjonen, og noen står vakt med spydene, mens andre arbeider med sverd ved lend.

8. Hvordan tar Nehemja seg av de problemene som oppstår blant jødene selv?

⁸ Det er imidlertid også problemer blant jødene. Noen av dem krever i strid med Jehovas lov rente av sine medtilbedere. (2. Mos. 22: 25) Nehemja retter på dette forholdet ved å advare mot materialismen, og folket gjør som han sier. I alle de 12 årene Nehemja er stattholder, fra 455 til 443 f.Kr., gjør han aldri krav på det underhold som stattholderen har rett til, på grunn av den tunge byrden som hviler på folket.

9. a) Hvordan forpurrer Nehemja fiendens listige planer om å stanse byggearbeidet? b) Hvor lang tid tar det å bygge muren ferdig?

⁹ Fiendene forsøker nå å gå mer listig til verks for å stanse byggearbeidet. De innbyr Nehemja til å komme ned til dem for å ha et møte med dem, men han svarer at han ikke kan ta seg fri fra det store arbeidet han holder på med. Sanballat beskylder nå Nehemja for å tenke på opprør og planlegge å gjøre seg selv til konge i Judea, og han leier i hemmelighet en jøde som skal skremme Nehemja til å skjule seg i templet, noe som er ulovlig. Nehemja lar seg ikke skremme og fortsetter rolig og lydig å utføre sin gudgitte oppgave. Muren blir bygd ferdig på «femtito dager». — Neh. 6: 15.

10. a) Hvor bor folket, og hvilken innføring blir foretatt? b) Hvilken sammenkomst blir nå holdt, og hvordan er den første dagens program?

¹⁰ Folket undervises (7: 1 til 12: 26). Det er bare få mennesker og hus inne i byen, for de fleste av israelittene bor på sine arvelodder utenfor. Gud leder Nehemja til å samle stormennene og hele folket for å få dem innført i ættelister. Han rådfører seg med fortegnelsen over dem som vendte tilbake fra Babylon. Deretter blir det holdt en åtte dagers sammenkomst på plassen foran Vannporten. Esra innleder programmet. Han går opp på en forhøyning av tre og lovpriser Jehova og leser så fra boken med Moseloven fra tidlig om morgenen til midt på dagen. Han får god hjelp av andre levitter, som forklarer loven for folket og ’leser opp av Guds lovbok, stykke for stykke, og tolker det som blir lest, så folket skjønner det’. (8: 8) Nehemja oppfordrer folket til å holde høytid og glede seg og erfare sannheten i følgende ord: «Gleden i [Jehova] er deres styrke.» — 8: 10.

11. Hvilket spesielt møte blir holdt den andre dagen, og hvordan fortsetter sammenkomsten under stor glede?

¹¹ På sammenkomstens andre dag har folkets overhoder et spesielt møte med Esra for å få innsikt i loven. De får høre om løvhyttefesten som skulle ha blitt holdt i denne sjuende måneden, og de sørger straks for at det blir bygd løvhytter, slik at de kan holde denne festen for Jehova. De er «jublende glade» over å bo i løvhytter i sju dager og dag etter dag få høre at det blir lest opp fra loven. På den åttende dagen holder de en høytidssamling, ’som foreskrevet er’. — Neh. 8: 17, 18; 3. Mos. 23: 33—36.

12. a) Hvilken sammenkomst blir holdt senere i den samme måneden, og hva er dens tema? b) Hvilken resolusjon blir vedtatt? c) Hva blir gjort for at Jerusalem skal bli befolket?

¹² På den 24. dagen i den samme måneden kommer  israelittene igjen sammen og skiller seg fra alle de fremmede. De lytter først til en spesiell opplesning av loven og deretter til en gripende redegjørelse for Guds gjerninger overfor Israel, fremført av en gruppe levitter. Temaet for redegjørelsen er: «Stå opp, pris [Jehova] deres Gud, han som er fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all lovprisning.» (Neh. 9: 5) De bekjenner sine forfedres synder og ber i ydmykhet om Jehovas velsignelse. Dette blir gjort i form av en resolusjon eller en avtale som blir forsynt med segl og underskrevet av folkets representanter. Hele gruppen lover at den ikke skal gifte seg med noen av folkene i landet, og at den skal holde sabbatene og sørge for tempeltjenesten og tempelarbeiderne. En tiendedel av jødene blir ved loddkasting valgt ut til å bosette seg for godt i Jerusalem, innenfor muren.

13. Hvilket program blir gjennomført i forbindelse med innvielsen av muren, og hvilke tiltak blir truffet?

¹³ Muren blir innviet (12: 27 til 13: 3). Innvielsen av den nyoppførte muren gir anledning til sang og glede. Det blir holdt enda en sammenkomst. Nehemja stiller opp to store lovsangskor og festtog (EN) som skal gå mot hverandre oppå muren og til slutt i fellesskap frembære offer i Jehovas hus. Det blir ordnet med materielle bidrag til støtte for prestene og levittene i templet. En ny opplesning av Skriften viser at ingen ammonitt eller moabitt noen gang må få være med i menigheten, og de skiller derfor alle de fremmede ut fra Israel.

14. Redegjør for den urette handlemåte jødene følger under Nehemjas fravær, og hva Nehemja gjør da han kommer tilbake.

¹⁴ Urenhet blir fjernet (13: 4—31). Etter å ha oppholdt seg i Babylon en tid vender Nehemja tilbake til Jerusalem og finner at jødene igjen har begynt å følge en urett handlemåte. Hvor hurtig har ikke tingene forandret seg! Øverstepresten Eljasjib har til og med gjort i stand et lagerrom i forgårdene til templet til bruk for Tobia, en ammonitt, en av Guds fiender. Nehemja nøler ikke med å gå til handling. Han kaster ut alle Tobias eiendeler og sørger for at alle rommene blir renset. Han finner også at det ikke lenger blir gitt materielle bidrag til levittene, slik at de må dra utenfor Jerusalem for å tjene til livets opphold. Handelsvirksomheten i byen tar overhånd. Sabbaten blir ikke holdt. «Dere [øker] Guds vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten,» sier Nehemja til dem. (13: 18) Han stenger byportene på sabbaten for å holde kjøpmennene ute og gir dem ordre om å holde seg borte fra bymuren. Men jødene har gjort seg skyldige i noe som er verre enn dette, noe som de høytidelig lovte at de aldri skulle gjøre igjen. De har ført fremmede, hedenske kvinner inn i byen som sine koner. De som er blitt født i disse ekteskapene, snakker ikke lenger det jødiske språk. Nehemja minner dem om at Salomo syndet fordi han giftet seg med fremmede kvinner. På grunn av denne synden jager Nehemja øverstepresten Eljasjibs sønnesønn bort. * Deretter bringer han orden i prestedømmet og levittenes arbeid.

15. Hvilken ydmyk anmodning kommer Nehemja med?

¹⁵ Nehemja avslutter sin bok med denne enkle og ydmyke anmodningen: «Min Gud, kom meg i hu, og regn meg dette til gode!» — 13: 31.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. Hvilket utmerket eksempel er Nehemja for alle som elsker den sanne tilbedelse?

¹⁶ Den gudsfrykt og hengivenhet Nehemja viste, burde virke inspirerende på alle som elsker den sanne tilbedelse. Han forlot en fordelaktig stilling for å bli en ydmyk tilsynsmann blant Jehovas folk. Han gav til og med avkall på det materielle bidrag som han hadde rett til å motta, og kom med en åpen fordømmelse av materialismen og sa at den var en snare. Det som Nehemja oppfordret hele folket til, var at de med iver skulle gå inn for tilbedelsen av Jehova og støtte den. (5: 14, 15; 13: 10—13) Nehemja er et utmerket eksempel for oss, for han var en mann som var fullstendig uselvisk og handlet forstandig, en handlingens mann, en mann som fryktløst kjempet for rettferdighetens sak, også når han var i fare. (4: 14, 19, 20; 6: 3, 15) Han hadde den rette frykt for Gud og var interessert i å bygge opp sine medtjeneres tro. (13: 14; 8: 9) Han gikk med nidkjærhet inn for å handle i samsvar med Jehovas lov, særlig når det gjaldt å bevare den sanne tilbedelse og unngå enhver fremmed innflytelse, for eksempel gjennom ekteskap med hedninger. — 13: 8, 23—29.

17. Hvordan er Nehemja et eksempel også når det gjelder å kjenne og anvende Guds lov?

¹⁷ Hele boken viser tydelig at Nehemja var godt kjent med Jehovas lov, og at han gjorde god bruk av den. Han bad om Jehova Guds velsignelse i samsvar med løftet i 5. Mosebok 30: 1—4, og han hadde full tillit til at Jehova ville handle trofast til gagn for ham. (Neh. 1: 8, 9) Han arrangerte en rekke sammenkomster, i første rekke for å gjøre jødene kjent med det som var blitt nedskrevet tidligere. Ved opplesningen av loven gikk både Nehemja og Esra med iver inn for å forklare Guds Ord for folket og få dem til å handle i samsvar med det. — 8: 8, 13—16; 13: 1—3.

18. Hva kan alle tilsynsmenn lære av den ydmyke innstilling Nehemja hadde?

 ¹⁸ Det at Nehemja hadde fullstendig tillit til Jehova og i ydmykhet vendte seg til ham i bønn, burde tilskynde oss til å framelske en lignende innstilling og tillitsfullt vende oss til Jehova i bønn. Legg merke til hvordan Nehemja i sine bønner lovpriste Gud, innrømmet sitt folks synder og bad om at Jehovas navn måtte bli helliget. (1: 4—11; 4: 14; 6: 14; 13: 14, 29, 31) At denne nidkjære tilsynsmannen var en kilde til styrke for Guds folk, fremgår av hvor rede de var til å følge hans forstandige veiledning, og av den glede de fant i å gjøre Guds vilje sammen med ham. Ja, han var i sannhet et inspirerende eksempel! Men hvor snart begynte ikke materialisme, forderv og et åpenlyst frafall å gjøre seg gjeldende under denne forstandige tilsynsmanns fravær! Dette burde gjøre det klart for alle tilsynsmenn blant Guds folk i dag hvor viktig det er at de er aktive, våkne og nidkjære for å tjene sine kristne brødres interesser, og at de med forstand og med en fast hånd leder dem på den sanne tilbedelses vei.

19. a) Hvordan benyttet Nehemja Guds Ord til å styrke tilliten til løftene om Riket? b) Hvordan blir Guds tjenere i dag styrket av håpet om Riket?

¹⁹ Nehemja hadde en sterk tillit til Guds Ord. Han ikke bare underviste med nidkjærhet ut fra skriftene, men han brukte dem også til å fastslå de forskjellige stammenes arvelodder og prestenes og levittenes tjeneste blant Guds gjenreiste folk. (Neh. 1: 8; 11: 1 til 12: 26; Jos. 14: 1 til 21: 45) Dette må ha vært til stor oppmuntring for den jødiske rest. Det styrket dens tro på de storslagne løftene som tidligere var blitt gitt angående Ætten, og på den større gjenopprettelse som skulle finne sted under hans rike. Det er håpet om denne gjenopprettelsen som ansporer Guds tjenere til modig å kjempe for Rikets interesser og fremme den sanne tilbedelse over hele jorden.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]