Bibelens bok nummer 17 — Ester

Skribent: Mordekai

Steder skrevet: Susa, Elam

Fullført: ca. 475 f.Kr.

Omspenner: 493—ca. 475 f.Kr.

1. Hva fortelles det om i Esters bok?

I DENNE boken leser vi om Ahasverus (EN), kongen i Persia, som noen mener er den samme som Xerxes I. Hans ulydige hustru, Vasjti, blir skiftet ut med jødinnen Ester, Mordekais kusine. Haman av Agag-ætten legger planer om å drepe Mordekai og alle andre jøder. Han blir imidlertid hengt i sin egen galge, mens Mordekai blir forfremmet til statsminister og jødene blir berget.

2. a) Hvorfor mener noen at Esters bok ikke er inspirert? b) I hvilken form later det imidlertid til at Guds navn forekommer i Esters bok?

² Det finnes naturligvis dem som sier at Esters bok verken er inspirert eller nyttig, men bare et vakkert sagn. De hevder dette fordi Guds navn ikke er nevnt i boken. Men selv om Gud ikke blir direkte nevnt, ser det ut til at det på fire forskjellige steder i den hebraiske tekst forekommer et akrostikon av tetragrammet, det vil si at begynnelsesbokstavene til fire ord som følger etter hverandre, til sammen danner JHWH (hebraisk: יהוה) eller Jehova. Disse bokstavene er særlig fremtredende i minst tre gamle hebraiske håndskrifter, og de er også avmerket i den massoretiske tekst ved at de er skrevet med rødt. I Ester 7: 5 er det dessuten tydeligvis et akrostikon av den guddommelige uttalelsen: «Jeg skal vise meg å være.» — Se fotnotene til Ester 1: 20; 5: 4, 13 og 7: 7 foruten 7: 5 i NW, 1984.

3. Hva er det som viser at Mordekai og Ester trodde på Gud og bad til ham, og at Gud ledet begivenhetenes gang?

³ Gjennom hele beretningen fremgår det tydelig at Mordekai både godtok og adlød Jehovas lov. Han nektet å falle på kne for å ære en mann som sannsynligvis var amalekitt; Gud hadde bestemt at amalekittene skulle utryddes. (Est. 3: 1, 5; 5. Mos. 25: 19; 1. Sam. 15: 3) Mordekais uttalelse i Ester 4: 14 viser at han ventet på redning fra Jehova Gud, og at han trodde at han ville lede begivenhetenes gang. Det at Ester fastet sammen med de andre jødene i tre døgn før hun gikk inn til kongen, viser at hun satte sin lit til Gud. (Est. 4: 16) At Gud ledet begivenhetenes gang, synes også å fremgå av at Ester vant velvilje hos Hegai, haremsvokteren, og av at kongen en natt ble liggende søvnløs og bad om å få krøniken brakt til seg og oppdaget at Mordekai ikke var blitt æret for den gode gjerningen han hadde gjort. (Est. 2: 8, 9;  6: 1—3; jevnfør Ordspråkene 21: 1.) Det er uten tvil bønn det siktes til med ordene «faste og klagerop på de dagene». — Est. 9: 31.

4. Hvordan kan det fastslås at Esters bok er autentisk?

⁴ Det er mange kjensgjerninger som viser at beretningen er autentisk. Den ble godtatt av det jødiske folk, som ganske enkelt kalte boken Meghil·lahʹ, som betyr «bokrull; skriftrull». Det ser ut til at den ble tatt med i den hebraiske kanon av Esra, som ganske sikkert ikke ville ha gjort det hvis den hadde vært et sagn. Jødene høytideligholder den dag i dag purimfesten (purim betyr «lodd») til minne om den store utfrielsen på Esters tid. Boken gir en levende beskrivelse av persiske seder og skikker og er i harmoni med det vi vet fra historien og arkeologiske funn. Esters bok kommer for eksempel med en nøyaktig beskrivelse av den måten perserne hedret en mann på. (6: 8) Arkeologiske utgravninger har vist at bokens beskrivelser av kongens slott er nøyaktige til minste detalj. * — 5: 1, 2.

5. Hvordan viser beretningens nøyaktighet at Esters bok er ekte, og hvilken tidsperiode er språket i harmoni med?

⁵ Denne nøyaktigheten går også igjen i selve beretningen. Den oppgir omhyggelig navnene på hoffmenn og tjenere, ja, til og med navnene på Hamans ti sønner. Mordekais og Esters slektslinje blir ført tilbake til Kisj fra Benjamins stamme. (2: 5—7) Det blir henvist til den persiske regjerings offisielle krøniker. (2: 23; 6: 1; 10: 2) Språket i boken er senhebraisk, og boken inneholder mange persiske og arameiske ord og uttrykk og har en stil som svarer til stilen i Krønikebøkene, Esras bok og Nehemjas bok, noe som viser at den er i full harmoni med forholdene på den tiden da den ble skrevet.

6. a) Hvilken tidsperiode mener man at Esters bok omspenner? b) Hva viser de foreliggende vitnesbyrd med hensyn til hvem som har skrevet boken, hvor den ble skrevet, og når den ble skrevet?

⁶ Man mener at de begivenhetene som det fortelles om i Esters bok, fant sted da det mektige persiske verdensriket stod på høyden av sin makt, og at de omspenner om lag ti år av Ahasverus’ (Xerxes Is) regjeringstid. Denne tidsperioden, som strekker seg fram til 475 f.Kr., kan fastslås ved hjelp av vitnesbyrd fra greske, persiske og babylonske kilder. * Det er sannsynligvis Mordekai, som var øyenvitne til begivenhetene og en nøkkelperson i beretningen, som har skrevet boken; den inngående og detaljerte beretningen viser at skribenten må ha opplevd de begivenhetene som fant sted i borgen Susa. * Selv om Mordekai ikke er nevnt i noen annen bibelsk bok, er det ikke tvil om at han virkelig har levd. Det er interessant å merke seg at det er blitt funnet en udatert kileinnskrift som tyskeren A. Ungnad sier omtaler Mardukâ (Mordekai?) som en høy embetsmann ved hoffet i Susa i Xerxes Is regjeringstid. * Det var uten tvil i Susa Mordekai fullførte beretningen i Esters bok like etter at begivenhetene hadde funnet sted, det vil si omkring 475 f.Kr.

BOKENS INNHOLD

7. Hvilken krise oppstår under Ahasverus’ gjestebud, og hvilket skritt går kongen til som følge av dette?

⁷ Dronning Vasjti blir avsatt (1: 1—22). Det er Ahasverus’ tredje regjeringsår. Han holder et stort gjestebud for embets- og tjenestemennene i sitt rike, og i 180 dager viser han dem sin kongelige herlighet og rikdom. Deretter blir det i sju dager holdt et stort gjestebud for alle som er i Susa. Dronning Vasjti holder samtidig et gjestebud for kvinnene. Kongen skryter av sin rikdom og herlighet, og da han har kommet i godlag av vinen, sender han bud etter Vasjti for at hun skal komme og la folkene og stormennene få se hennes skjønnhet. Men dronning Vasjti nekter å komme. Etter råd fra stormennene, som påpeker at dette dårlige eksemplet kan føre til at kongen taper ansikt i hele riket, avsetter Ahasverus Vasjti som dronning og sender ut brev hvor alle hustruer blir oppfordret til å «vise sine ektemenn ære» og hver mann blir oppfordret til å «være herre i sitt hus». — 1: 20, 22.

8. a) Hvilke begivenheter fører til at Ester blir dronning? b) Hvilken mordplan oppdager Mordekai, og hva blir nedskrevet som følge av det?

⁸ Ester blir dronning (2: 1—23). Senere utnevner kongen menn som skal lete etter de vakreste jomfruene i alle de 127 provinsene i riket og føre dem til Susa, hvor de skal gjennomgå en skjønnhetskur før de blir ført fram for kongen. Blant de unge kvinnene som blir valgt ut, er Ester. Ester er en jødisk, foreldreløs pike, «velskapt og vakker». Hun er blitt oppfostret av sin fetter Mordekai, en embetsmann i borgen Susa. (2: 7) Esters jødiske navn, Hadassa, betyr «myrte». Ester vinner haremsvokteren Hegais velvilje, og han gir henne spesiell behandling. Ingen vet at hun er jødinne, for Mordekai har pålagt henne å holde det hemmelig. De unge kvinnene blir etter tur ført inn til kongen. Han velger Ester som sin nye dronning, og det blir holdt et gjestebud for å feire hennes kroning. Kort tid etter får Mordekai høre om en  sammensvergelse som går ut på at kongen skal snikmyrdes, og får Ester til å si det til kongen «på hans vegne». (2: 22) Mordplanen blir avslørt, sammensvergerne blir hengt, og det blir skrevet en beretning om dette i de kongelige annaler.

9. Hvordan gjør Mordekai Haman brennende harm, og hvilket skriv som er rettet mot jødene, sørger Haman for at kongen utferdiger?

⁹ Hamans sammensvergelse (3: 1 til 5: 14). Det går om lag fire år. Haman, tydeligvis en etterkommer av amalekittenes konge Agag, som Samuel drepte, blir statsminister. (1. Sam. 15: 33) Kongen opphøyer Haman og befaler at alle kongens tjenere i slottsporten skal falle på kne for ham. Dette gjelder også Mordekai. Mordekai nekter imidlertid å gjøre det og forteller kongens embetsmenn at han er jøde. (Jevnfør 2. Mosebok 17: 14, 16.) Haman blir brennende harm, og da han får vite at Mordekai er jøde, ser han i dette en enestående anledning til å bli kvitt Mordekai og alle de andre jødene én gang for alle. Det blir kastet lodd (pur) for å få avgjort hvilken dag det passer best å utrydde jødene. Haman benytter seg av den gunst han nyter hos kongen, og beskylder jødene for lovløshet og ber om at det må bli gitt skriftlig befaling om at de skal utryddes. Han tilbyr seg dessuten å gi et bidrag på 10 000 talenter sølv (tilsvarende omkring 400 millioner kroner) til dekning av omkostningene i forbindelse med nedslaktingen. Kongen gir sitt samtykke, og et skriv som er forseglet med kongens seglring, blir sendt til alle deler av riket med kunngjøring om at den 13. adar er den dagen da folkemordet på jødene skal finne sted.

10. Hva gjør så Mordekai og Ester i tro på Jehovas makt?

¹⁰ Da Mordekai og alle de andre jødene får høre om denne forordningen, viser de sin sorg ved å kle seg i sørgedrakt og strø på seg aske. De ’faster og gråter og jamrer’. (Est. 4: 3) Da Ester blir underrettet av Mordekai om jødenes vanskelige situasjon, nøler hun først med å gripe inn. Det er nemlig dødsstraff for å gå inn til kongen uten å være innbudt. Mordekai viser imidlertid sin tro på Jehovas makt ved å erklære at dersom Ester svikter dem, vil hun likevel komme til å dø, og ’jødene får nok hjelp og redning fra en annen kant’. Og kan det dessuten ikke være at det nettopp er «med tanke på en tid som denne» at Ester er blitt dronning? (4: 14) Da hun nå blir klar over hva saken gjelder, går hun med på å sette sitt liv på spill, og alle jødene i Susa faster med henne i tre dager.

11. Hvordan benytter Ester seg av at kongen får godvilje for henne, men hva planlegger Haman å få gjort med Mordekai?

¹¹ Ester trer så fram for kongen, kledd i sitt dronningskrud. Han får godvilje for henne og rekker gullseptret ut mot henne som tegn på at han vil spare hennes liv. Hun innbyr nå kongen og Haman til et gjestebud. Mens de sitter og drikker vin, ber kongen henne om å komme med sitt ønske, og han forsikrer henne om at han skal oppfylle det, om det så er «halve riket» hun ønsker. Hun ber dem da om å komme til et nytt gjestebud dagen etter. (5: 6) Haman går glad derfra. Men der i slottsporten sitter Mordekai! Han nekter igjen å vise Haman noen aktelse eller å reise seg for ham. Hamans glede vender seg til harme. Hans kone og venner foreslår at han skal få laget en galge som er 50 alen (22,3 meter) høy, og så be kongen om at Mordekai må bli hengt i den. Haman får straks laget galgen.

12. Hvordan vender bladet seg, slik at Ahasverus opphøyer Mordekai, til ydmykelse for Haman?

¹² Bladet vender seg (6: 1 til 7: 10). Den natten får ikke kongen sove. Han får krøniken brakt inn til seg og opplest for seg og oppdager at han ikke har belønnet Mordekai for at han reddet livet hans. Senere spør kongen om hvem det er som står ute i gården. Det er Haman, som har kommet for å be om kongens fullmakt til å henrette Mordekai. Kongen spør Haman om hva som bør gjøres med en mann som kongen gjerne vil hedre. Haman, som tror det er han kongen har i tankene, legger opp et flott program med mange æresbevisninger. Kongen gir ham imidlertid følgende befaling: «Gjør dette med jøden Mordekai.» (6: 10) Haman har ikke noe valg — han må kle Mordekai i kongelig skrud, sette ham på kongens hest, la ham ri over bytorget og rope ut foran ham. Ydmyket og sorgfull skynder Haman seg hjem. Hans kone og venner har ingen trøst å gi ham. Hans skjebne er beseglet!

13. Hva avslører Ester under gjestebudet, og hva fører det til for Haman?

¹³ Tiden er nå inne til at Haman skal ta del i gjestebudet sammen med kongen og Ester. Dronningen erklærer at hun og hennes folk er blitt solgt til å bli utryddet. Hvem er det som har våget seg til å gjøre noe så ondt? Ester sier: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» (7: 6) Kongen reiser seg i harme og går ut i hagen. Alene med dronningen ber Haman henne om å spare hans liv. Da kongen kommer tilbake, blir han enda mer rasende da han får se Haman på dronningens benk. Han gir straks befaling om at Haman skal henges i den galgen han har reist for Mordekai. — Sal. 7: 17.

14. Hvordan belønner kongen Ester og Mordekai, og hvilken ny lov lar han bli utferdiget til fordel for jødene?

¹⁴ Mordekai blir forfremmet, og jødene blir berget (8: 1 til 10: 3). Kongen gir Ester alle Hamans eiendeler. Ester forteller Ahasverus om sitt slektskapsforhold til Mordekai, som kongen forfremmer ved å gi ham Hamans tidligere stilling og  sin seglring. Ester setter igjen livet på spill ved å gå inn til kongen og be ham om å tilbakekalle skrivet om at jødene skal utryddes. «Persernes og medernes lover» kan imidlertid ikke oppheves! (1: 19) Kongen gir derfor Ester og Mordekai myndighet til å utferdige en ny lov og forsegle den med kongens ring. Denne skriftlige bestemmelsen, som blir sendt til alle deler av riket på samme måte som den tidligere, gir jødene lov til å ’slå seg sammen og verge sitt liv. De kan ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som går til angrep på dem. De kan også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer’ på den samme dag som Hamans lov trer i kraft. — 8: 11.

15. a) Hva blir resultatet av kampen, og hvilken fest innfører Mordekai? b) Hvilken stilling blir Mordekai opphøyd til, og hvordan gjør han bruk av sin myndighet?

¹⁵ Da den fastsatte dagen, den 13. adar, kommer, er det ingen som kan stå seg mot jødene. Etter at Ester har anmodet kongen om det, fortsetter kampen på den 14. dagen i Susa. Alt i alt blir 75 000 av jødenes fiender drept rundt om i riket, foruten 810 i borgen Susa. Blant disse er Hamans ti sønner, som blir drept den første dagen og hengt i galgen dagen etter. Det blir ikke tatt noe bytte. På den 15. adar hviler jødene ut, og de holder gjestebud og gleder seg. Mordekai gir nå jødene skriftlig beskjed om at de hvert år den 14. og 15. adar skal holde en fest til minne om at det ble kastet «’pur’, det vil si lodd», og det gjør de den dag i dag. (9: 24) Mordekai blir opphøyd i riket og bruker sin stilling som den som er nest etter kong Ahasverus i makt, til å ’sørge for sitt folks beste og tale til gagn for hele sin ætt’. — 10: 3.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. Hvilke guddommelige prinsipper og verdifulle eksempler kan de kristne finne i Esters bok?

¹⁶ Selv om ikke noen av de andre bibelskribentene direkte siterer fra Esters bok, er den fullstendig i harmoni med de øvrige inspirerte skrifter. Ja, den inneholder noen meget gode eksempler på bibelske prinsipper som senere blir framholdt i de kristne greske skrifter, og som gjelder for Jehovas tilbedere til alle tider. En undersøkelse av følgende skriftsteder vil ikke bare vise at det forholder seg slik, men vil også bidra til å bygge opp de kristne i troen: Ester 4: 5 — Filipperne 2: 4; Ester 9: 22 — Galaterne 2: 10. Den beskyldningen som ble rettet mot jødene, og som gikk ut på at de ikke adlød kongens lover, svarer til den anklagen som ble rettet mot de første kristne. (Est. 3: 8, 9; Apg. 16: 21; 25: 7) Jehovas sanne tjenere møter slike beskyldninger uten frykt. De vender seg til Gud i bønn og stoler på hans makt til å frelse dem, noe de blir oppmuntret til ved å gi akt på det eksempel som Mordekai, Ester og deres jødiske brødre var. — Est. 4: 16; 5: 1, 2; 7: 3—6; 8: 3—6; 9: 1, 2.

17. Hvordan foregikk Mordekai og Ester med det rette eksempel med hensyn til det å underordne seg under Gud og de «høyere myndigheter»?

¹⁷ Som kristne må vi være klar over at den stilling vi befinner oss i, på mange måter er lik den som Mordekai og Ester befant seg i. Vi lever også under «de høyere myndigheter» i en fremmed verden. Vi ønsker å være lovlydige borgere uansett hvilket land vi bor i, men vi ønsker samtidig å trekke den rette grense mellom det å betale «til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er». (Rom. 13: 1; Luk. 20: 25) Statsminister Mordekai og dronning Ester foregikk med et godt eksempel ved å legge hengivenhet og lydighet for dagen i forbindelse med sine verdslige plikter. (Est. 2: 21—23; 6: 2, 3, 10; 8: 1, 2; 10: 2) Mordekai gikk imidlertid ikke for langt, for han nektet å adlyde kongens befaling om å bøye kne for den foraktelige agagitten Haman. Han sørget også for at det ble gjort henvendelser til kongen for å oppnå rettslig støtte da Haman planla å utrydde jødene. — 3: 1—4; 5: 9; 4: 6—8.

18. a) Hva er det som viser at Esters bok er «inspirert av Gud og nyttig»? b) Hvordan oppmuntrer den de kristne til å forsvare Guds rikes interesser?

¹⁸ Alle vitnesbyrd taler for at Esters bok er en del av Bibelen, at den er «inspirert av Gud og nyttig». Selv om den ikke direkte nevner Gud eller hans navn, inneholder den eksempler på mennesker som viste en urokkelig tro. Mordekai og Ester er ikke bare produkter av en eller annen historiefortellers fantasi. De var virkelige tjenere for Jehova Gud, mennesker som hadde sterk tro på Jehovas makt til å frelse. De levde riktignok under «høyere myndigheter» i et fremmed land, men de benyttet seg av ethvert lovlig middel til å forsvare Guds folks interesser og sin tilbedelse. Vi som lever i dag, kan følge deres eksempel ved å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap» om utfrielse ved hjelp av Guds rike. — Fil. 1: 7.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]