Bibelens bok nummer 18 — Job

Skribent: Moses

Sted skrevet: Ørkenen

Fullført: ca. 1473 f.Kr.

Omspenner: Over 140 år mellom 1657 og 1473 f.Kr.

1. Hva betyr Jobs navn, og hvilke spørsmål gir Jobs bok svar på?

DETTE er en av de eldste bøkene i de inspirerte skrifter. Det er en bok som er høyt verdsatt og ofte sitert, men likevel lite forstått. Hvorfor ble denne boken skrevet, og hvilken verdi har den for oss i dag? Svaret blir antydet i betydningen av Jobs navn, som er «gjenstand for fiendskap». Ja, denne boken tar opp to viktige spørsmål: Hvorfor lider de uskyldige? Hvorfor tillater Gud ondskapen på jorden? Vi har beretningen om Jobs lidelser og hans store utholdenhet som vi kan undersøke for å få svar på disse spørsmålene. Alt sammen er blitt nedskrevet, slik Job bad om. — Job 19: 23, 24.

2. Hva er det som viser at Job virkelig har levd?

² Job er blitt selve innbegrepet av tålmodighet og utholdenhet. Men har Job virkelig levd? Det gis bare ett svar på dette, trass i alle anstrengelser fra Djevelens side på å fjerne dette enestående eksempel på troskap fra historiens blad. Job har levd! Jehova nevner ham sammen med sine vitner Noah og Daniel, og Jesus bekreftet Noahs og Daniels eksistens. (Esek. 14: 14, 20; jevnfør Matteus 24: 15, 37.) Fortidens hebreere betraktet Job som en virkelig person. Den kristne skribenten Jakob viser til Jobs eksempel på utholdenhet. (Jak. 5: 11) Bare et eksempel fra det virkelige liv, ikke et oppdiktet eksempel, ville ha noen vekt og kunne overbevise tilbedere av Gud om at det er mulig å bevare sin ulastelighet under alle forhold. Den følelse og intensitet som preger de talene som er gjengitt i Jobs bok, viser dessuten at det som det fortelles om, er noe som virkelig har funnet sted.

3. Hvilke vitnesbyrd taler for at Jobs bok er inspirert?

³ At Jobs bok er autentisk og inspirert, fremgår også av den omstendighet at fortidens hebreere alltid tok den med i den bibelske kanon, noe som er bemerkelsesverdig i betraktning av at Job ikke var israelitt. I tillegg til at Job er omtalt i Esekiels bok og i Jakobs brev, siterer apostelen Paulus fra Jobs bok. (Job 5: 13; 1. Kor. 3: 19) Noe som også utgjør et kraftig bevis for at boken er inspirert, er at den i forbausende høy grad er i harmoni med vitenskapelige kjensgjerninger. Hvordan kunne man vite at Jehova har «hengt jorden opp over det tomme rom», når folk i oldtiden ellers hadde de mest fantastiske forestillinger med hensyn til hvordan jorden ble holdt oppe? (Job 26: 7) Noen trodde at den hvilte på elefanter som stod på en stor havskilpadde. Hvorfor finner vi ikke den slags fantasifulle skildringer i Jobs bok? Grunnen til det er tydeligvis at Jehova, Skaperen, ved inspirasjon sørget for at det var sannheten som kom fram. De mange andre beskrivelsene av jorden og dens under og av de ville dyrene og fuglene i deres naturlige omgivelser er så nøyaktige at det bare er Jehova Gud som kan ha forfattet og inspirert Jobs bok. *

4. Hvor og når ble dramaet utspilt, og når ble Jobs bok fullført?

⁴ Job bodde i Us, som ifølge noen geografer lå i det nordlige Arabia, i nærheten av det landet som var bebodd av edomittene, og øst for det landet som var blitt lovt Abrahams etterkommere. Sabeerne bodde i sør og kaldeerne i øst. (1: 1, 3, 15, 17) Jobs prøvelser fant sted lenge etter Abrahams tid. De fant sted på en tid da det ’ikke fantes Jobs make på jorden. Han var en hederlig og rettskaffen mann’. (1: 8) Det må ha vært i tidsperioden mellom Josefs død i 1657 f.Kr. (Josef var en mann med sterk tro) og det tidspunkt da Moses slo inn på ulastelighetens vei. Job utmerket seg ved å utøve en ren tilbedelse i en tid da Israel var besmittet av demondyrkelsen i Egypt. De skikkene som blir omtalt i det første kapitlet i Jobs bok, og det at Gud godtok Job som en sann tilbeder, viser dessuten at Job må ha levd på den tiden da det var en patriarkalsk ordning, og ikke senere, etter 1513 f.Kr., da Gud utelukkende handlet med Israel, som var under loven. (Am. 3: 2; Ef. 2: 12) Når vi tar Jobs lange liv i betraktning, ser det derfor ut til at boken omspenner en tidsperiode mellom 1657 f.Kr. og 1473 f.Kr., det året Moses døde; boken ble fullført av Moses på et eller annet tidspunkt etter Jobs død og mens israelittene befant seg i ørkenen. — Job 1: 8; 42: 16, 17.

5. Hva er det som tyder på at Jobs bok ble skrevet av Moses?

⁵ Hvorfor sier vi at det var Moses som skrev boken? Det er i overensstemmelse med den eldste tradisjon, både blant de jødiske lærde og de lærde  blant de første kristne. Den kraftige uttrykksmåten som særpreger hebraisk poesi, er benyttet i Jobs bok, og det viser at boken opprinnelig er blitt avfattet på hebraisk, Moses’ språk. Den kan ikke ha vært en oversettelse fra et annet språk, for eksempel arabisk. De delene som er skrevet i prosa, har også større likhet med Pentateuken enn noen av de andre skriftene i Bibelen. Skribenten må ha vært en israelitt, som Moses var, for «[jødene] ble betrodd Guds hellige utsagn». (Rom. 3: 1, 2) Da Moses hadde nådd moden alder, tilbrakte han 40 år i Midjan, ikke så langt fra Us, og der kan han ha skaffet seg de detaljerte opplysningene som Jobs bok inneholder. Da Moses senere under Israels 40-årige vandring i ørkenen drog gjennom traktene i nærheten av Jobs hjemland, kan han ha fått kjennskap til og nedskrevet de tingene som det fortelles om i slutten av boken.

6. I hvilke henseender er Jobs bok noe langt mer enn et litterært mesterverk?

⁶ Et oppslagsverk sier at Jobs bok ofte blir «regnet med blant verdenslitteraturens mesterverker». * Boken er imidlertid noe langt mer enn et litterært mesterverk. Jobs bok utmerker seg blant Bibelens bøker ved i særlig grad å fremheve Jehovas makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet. Den gjør klart og tydelig rede for det viktigste stridsspørsmålet i universet. Den kaster lys over mye av det som blir sagt i andre av Bibelens bøker, særlig 1. og 2. Mosebok, Forkynneren, Lukas’ evangelium, Romerne og Åpenbaringen. (Sammenlign Job 1: 6—12; 2: 1—7 med 1. Mosebok 3: 15; 2. Mosebok 9: 16; Lukas 22: 31, 32; Romerne 9: 16—19 og Åpenbaringen 12: 9; sammenlign også Job 1: 21; 24: 15; 21: 23—26; 28: 28 med henholdsvis Forkynneren 5: 15; 8: 11; 9: 2, 3; 12: 13.) Den gir svar på mange av livets spørsmål. Ja, den er en viktig del av Guds inspirerte Ord og er nyttig for oss fordi den hjelper oss til å forstå Guds Ord bedre.

BOKENS INNHOLD

7. Hva fortelles det om Job i innledningen til boken?

⁷ Innledningen til Jobs bok (1: 1—5). Den gjør oss kjent med Job, en «hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt». Job er lykkelig. Han har sju sønner og tre døtre. Han er rik i materiell henseende, for han er en stor jordeier og har en mengde storfe og småfe. Han har mange tjenere og er «den mektigste mannen i landet der øst». (1: 1, 3) Han er imidlertid ikke materialistisk, for han setter ikke sin lit til sine materielle eiendeler. Han er også rik i åndelig henseende, rik på gode gjerninger, alltid villig til å hjelpe den fattige og den nødstilte og til å gi et klesplagg til en som trenger det. (29: 12—16; 31: 19, 20) Alle respekterer ham. Job tilber den sanne Gud, Jehova. Han bøyer seg ikke for solen, månen og stjernene, slik de hedenske folkeslagene gjør, men er trofast mot Jehova ved å bevare sin ulastelighet og stå i et nært forhold til ham. (29: 7, 21—25; 31: 26, 27; 29: 4) Job tjener som prest for medlemmene av sin familie og frembærer regelmessig offer for dem i tilfelle de skulle ha syndet.

8. a) Hvordan drar Satan Jobs ulastelighet i tvil? b) Hvordan tar Jehova imot Satans utfordring?

⁸ Satan utfordrer Gud (1: 6 til 2: 13). På en forunderlig måte blir det teppet som skjuler det usynlige, trukket til side, slik at vi kan få et glimt av himmelske ting. Vi ser Jehova Gud føre forsetet ved en sammenkomst av hans sønner. Satan viser seg også blant dem. Jehova retter oppmerksomheten mot sin trofaste tjener Job, men Satan drar Jobs ulastelighet i tvil ved å hevde at Job tjener Gud på grunn av de materielle godene han får. Hvis Gud vil la Satan få ta disse godene fra Job, vil Job ikke lenger bevare sin ulastelighet. Jehova tar imot utfordringen, men med det forbehold at Satan ikke må røre Job selv.

9. a) Hvilke store prøvelser blir Job utsatt for? b) Hva er det som viser at han bevarer sin ulastelighet?

⁹ Den intetanende Job blir nå rammet av en mengde ulykker. Sabeerne og kaldeerne røver hans store rikdommer. En storm dreper sønnene og døtrene hans. Denne harde prøven får ikke Job til å forbanne Gud eller vende seg bort fra ham. Tvert imot sier han: «[Jehovas] navn være lovet!» (1: 21) Satan, som har lidd nederlag og har vist seg å være en løgner hva dette anklagepunktet angår, trer igjen fram for Jehova og framsetter en ny anklage: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv.» (2: 4) Satan hevder at hvis han får lov til å røre Jobs legeme, vil han få Job til å spotte Gud like opp i ansiktet. Satan får tillatelse til å gjøre hva som helst med Job bortsett fra å ta hans liv, og han slår ham med en fryktelig sykdom. Kroppen hans blir «dekket med verkesår og skorper», og både den og den illeluktende ånden hans byr hans kone og slektninger imot. (7: 5; 19: 13—20) Det er tydelig at Job ikke har gitt slipp på sin ulastelighet, for hans kone sier til ham: «Er du fremdeles like from [ulastelig, EN]? Spott heller Gud og dø!» Job irettesetter henne og ’synder ikke med sin munn’. — 2: 9, 10.

10. Hvilken stille «trøst» sørger deretter Satan for at Job får?

¹⁰ Satan sørger nå for at tre av Jobs venner kommer for å «trøste» Job. Det er Elifas, Bildad og Sofar. På avstand kjenner de ikke Job igjen, men så brister de i gråt og kaster støv over hodet på seg. Deretter sitter de foran ham på jorden uten å si et  ord til ham. Etter at Job er blitt ’trøstet’ på den måten i sju dager og sju netter, bryter han til slutt stillheten ved å innlede et langvarig ordskifte med sine såkalte trøstere. — 2: 11.

11—13. Hvordan innleder Job ordskiftet, hvilken beskyldning kommer Elifas med, og hva svarer Job?

¹¹ Ordskiftet: første omgang (3: 1 til 14: 22). Fra nå av utvikler dramaet seg i opphøyd hebraisk poesi. Job forbanner den dagen han ble født, og undres på hvorfor Gud har latt ham bli i live.

¹² Elifas svarer og beskylder Job for ikke å være ulastelig (EN). De rettskafne har aldri gått til grunne, sier han. Han minnes at han hadde nattsyner og hørte en stemme som fortalte ham at Gud ikke stoler på sine tjenere, særlig ikke på dem som er bare av jord, av jordens støv. Han antyder at de lidelsene Job må gjennomgå, skyldes at den allmektige Gud tukter ham.

¹³ Full av harme svarer Job Elifas. Han klager høyt, slik enhver skapning ville gjøre under forfølgelse og lidelse. Døden ville være en befrielse. Han bebreider sine venner at de har sammensverget seg mot ham, og sier: «Gi meg rettledning, så skal jeg tie, vis meg hvordan jeg har tatt feil!» (6: 24) Job kjemper for å bevise sin rettferdighet overfor Gud, han «som vokter på menneskene». — 7: 20.

14, 15. Hva er Bildads argument, og hvorfor frykter Job for at han vil tape sin sak overfor Gud?

¹⁴ Bildad framholder nå sitt argument. Han antyder at Jobs sønner har syndet, og at Job selv ikke er redelig, for ellers ville han ha blitt hørt av Gud. Han oppfordrer Job til å se hen til de framfarne ætter og gi akt på det som deres forfedre har funnet ut og hatt som sin rettesnor.

¹⁵ Job svarer og fastholder at Gud ikke er urettferdig. Gud behøver heller ikke å stå til regnskap overfor mennesket, for han «gjør storverk som ingen kan granske, og under som ingen kan telle». (9: 10) Job kan ikke vinne sin sak mot Jehova. Han kan bare be Gud om nåde. Er det egentlig til noen nytte å gjøre det som er rett? «Skyldfri eller skyldig — han utsletter begge.» (9: 22) Det er ingen rettferdig dom på jorden. Job frykter for at han vil tape sin sak selv overfor Gud. Han trenger en mellommann. Han spør om hvorfor han blir prøvd, og ber Gud huske at han har laget ham «av leire». (10: 9) Han verdsetter Guds tidligere godhet, men sier at Gud bare vil øke sin harme mot ham hvis han fortsetter å argumentere, selv om han har rett. Kunne han bare få dø!

16, 17. a) Hvilket råd gir den selvgode Sofar? b) Hvordan betrakter Job sine «trøstere», og hva gir han uttrykk for at han stoler på?

¹⁶ Sofar blander seg nå i ordskiftet. Han sier i virkeligheten: Er vi barn som skal lytte til tomme ord? Du sier at du er skyldfri, men hvis bare Gud ville åpne munnen, ville han forkynne deg din skyld. Han spør Job: «Kan du lodde dybdene i Gud?» (11: 7) Han råder Job til å slutte med å gjøre urette gjerninger, for den som slutter med det, skal bli velsignet, men «de onde får sløve øyne». — 11: 20.

¹⁷ Job sier så svært sarkastisk: «Ja, dere er sannelig noe til karer! Med dere dør nok visdommen ut.» (12: 2) Han kan nok være til latter, men han står ikke tilbake for dem. Hvis hans venner ville betrakte de ting Gud har skapt, ville selv disse kunne lære dem noe. Styrke og visdom hører Gud til, han som har alle ting under kontroll, ja, «han lar folkene vokse — og gjør ende på dem». (12: 23) Job vil gjerne framlegge sin sak for Gud, men hva hans tre «trøstere» angår, så sier han at «dere som smører på så tykt med løgn, kvaksalvere er dere alle sammen». (13: 4) De kunne regnes for vise, om de bare ville tie stille! Han gir uttrykk for at han stoler på at han vil få rett i sin sak, og ber Gud om at han må høre ham. Han kommer inn på at «mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro». (14: 1) Snart forsvinner det, som en blomst eller en skygge. Det kan ikke komme en ren av en uren. Job ber om at Gud må holde ham skjult i sjeol inntil hans vrede går over, og spør så: ’Kunne en som er død, få liv igjen?’ Som svar gir han uttrykk for et sterkt håp: «Da ville jeg holde ut i striden helt til min avløsning kom.» — 14: 13, 14.

18, 19. a) Hvordan innleder Elifas andre omgang av ordskiftet? b) Hvordan betrakter Job sine venners «trøst», og hvorfor setter han sitt håp til Jehova?

¹⁸ Ordskiftet: andre omgang (15: 1 til 21: 34). Elifas innleder andre omgang av ordskiftet med å latterliggjøre Jobs kunnskap og si at han har ’blåst seg opp med tomt snakk’. (15: 2) Han forsøker igjen å tilbakevise Jobs påstand om at han er ulastelig, og hevder at Jehova stoler verken på mennesker eller på de hellige engler i himmelen. Han anklager indirekte Job for å forsøke å trosse Gud og for å praktisere gudløshet og benytte seg av bestikkelser og svik.

¹⁹ Job svarer at hans venner er ’plagsomme trøstere med tomme ord’. (16: 2, 3) Hvis de var i hans sted, ville ikke han spotte dem. Han har et sterkt ønske om å bli funnet rettferdig og setter sitt håp til Jehova, som kjenner hans livsløp og vil avgjøre hans sak. Job finner ingen visdom hos sine venner. De tar fra ham ethvert håp. Deres «trøst» er som å si at natt er dag. Det eneste håp er å ’gå til dødsriket’, sjeol. — 17: 15, 16.

20, 21. Hvordan gir Bildad uttrykk for sin bitterhet, hva sier Job, og hva viser han at han stoler på?

²⁰ Ordskiftet blir nå mer heftig. Bildad er bitter, for han føler at Job har sammenlignet sine venner med fe som ikke har noen forstand. Han spør Job: «Skal jorden bli øde for din skyld?» (18: 4) Han  advarer Job om at han vil bli fanget i en fryktelig snare, som et advarende eksempel for andre. Han kommer ikke til å ha noen etterkommere.

²¹ Job svarer: «Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?» (19: 2) Han har mistet familie og venner, hans kone og hans husfolk har vendt seg fra ham, og hva ham selv angår, ’er bare tannhinnen urørt’. (19: 20, EN) Han stoler på at det vil stå fram en gjenløser som skal avgjøre saken til hans fordel, slik at han til sist får «skue Gud». — 19: 25, 26.

22, 23. a) Hvorfor føler Sofar seg såret, og hva sier han om Jobs formentlige synder? b) Hvilket kraftig argument svarer Job med?

²² Sofar føler seg i likhet med Bildad såret over å måtte høre på Jobs «refsende ord». (20: 3) Han gjentar at Jobs synder har innhentet ham. De ugudelige får alltid sin straff fra Gud, og de finner aldri ro i sitt indre, sier Sofar, selv ikke i sin rikdom.

²³ Job svarer med et kraftig argument: Hvis Gud alltid straffer de gudløse, hvordan kan det da ha seg at de får leve, bli gamle og øke sin makt og rikdom? De ender sine dager i lykke. Hvor ofte kommer ulykken over dem? Han viser at rike og fattige dør på samme måte. Ja, en gudløs mann dør ofte «fullstendig sorgløs og rolig», mens derimot en rettferdig mann «dør med bittert sinn». — 21: 23, 25.

24, 25. a) Hvordan lyver den selvrettferdige Elifas på Job? b) Hva svarer Job, og hvilken utfordring kommer han med?

²⁴ Ordskiftet: tredje omgang (22: 1 til 25: 6). Elifas tar igjen del i ordskiftet og kommer med nye angrep. Han latterliggjør Jobs påstand om at han er hel i sin ferd overfor den Allmektige. Han lyver på Job og sier at han er ond, at han har utnyttet den fattige, at han ikke har gitt den sultne brød, og at han har behandlet enker og farløse på en dårlig måte. Elifas sier at Job ikke har levd et så rent liv som han påstår, og det forklarer hvorfor det står så dårlig til med ham. Men «vender du om til Den Allmektige», messer Elifas, «vil han høre deg». — 22: 23, 27.

²⁵ I sitt svar gjendriver Job Elifas’ skammelige beskyldning ved å si at han ønsker å få sin sak behandlet av Gud, som vet at han har handlet rettferdig. Det finnes mennesker som undertrykker den farløse, enken og den fattige, og som gjør seg skyldige i mord, tyveri og ekteskapsbrudd. Det ser ut som om det for en tid går dem godt, men de vil få sin lønn. De skal bli til intet. «Er det ikke så? Kan noen si at jeg lyver?» lyder Jobs utfordring. — 24: 25.

26. Hva mer har Bildad og Sofar å si?

²⁶ Bildad kommer med et kort, skarpt svar og holder fast ved det argument at ingen er ren for Gud. Sofar tar ikke del i tredje omgang av ordskiftet. Han har ikke noe mer å si.

27. Hvordan opphøyer Job nå den Allmektiges storhet?

²⁷ Jobs avsluttende argument (26: 1 til 31: 40). I et sluttinnlegg bringer Job sine venner til fullstendig taushet. (32: 12, 15, 16) Meget sarkastisk sier han: «Hvor godt du har hjulpet en kraftløs mann . . . ! Du gav råd til den som manglet visdom.» (26: 2, 3) Ingenting, ikke engang sjeol, kan skjule noe for Gud. Job beskriver Guds visdom i verdensrommet og kommer inn på jorden, skyene, havet og vinden, som alt sammen er noe menneskene har kunnet iaktta, og som bare er randen av den Allmektiges verk. Det er bare som å høre et hviskende ord om den Allmektiges storhet.

28. Hvilken uttalelse kommer Job med angående sin ulastelighet?

²⁸ Overbevist om at han er uskyldig, erklærer han: «Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet!» (27: 5, NW) Nei, Job har på ingen måte gjort seg fortjent til det han har vært utsatt for. I motsetning til hva Jobs anklagere hevder, vil Gud lønne ulastelighet ved å la de rettferdige få arve det som de ugudelige har samlet seg i sin rikdom.

29. Hvordan beskriver Job visdommen?

²⁹ Menneskene vet hvor jordens rikdommer (sølv, gull, kobber) kommer fra, men «hvor kommer da visdommen fra»? (28: 20) De har søkt etter den blant de levende; de har sett ned i havet; den kan ikke kjøpes for gull eller sølv. Gud er den som kjenner veien til visdommen. Hans øye når til jordens og himmelens ender. Han gir vinden vekt, gir vannet det rette mål, gir en lov for regnet og gjør vei for tordenskyen. Jobs konklusjon er: «Å frykte [Jehova], det er visdom, å holde seg fra ondskap, det er forstand.» — 28: 28.

30. Hvilket forhold ønsker Job igjen å komme i, og hvilken stilling er han i nå?

³⁰ Den plagede Job forteller deretter sin livshistorie. Han ønsker å bli brakt i det fortrolige forhold han tidligere stod i til Gud, da han også ble respektert av byens ledende menn. Han hjalp de fattige og var øyne for de blinde. Hans råd var godt, og folk ventet på hans ord. Nå blir han ikke lenger æret. Det er tvert imot slik at de ler av ham, selv de som er yngre av år enn han. Deres fedre var ikke engang skikket til å være blant hans gjeterhunder. De spytter på ham og motarbeider ham. Nå da han er i sin dypeste nød, gir de ham ingen hvile.

31. Hvem stoler Job på vil dømme ham, og hva sier han med hensyn til den sanne beretningen om sitt liv?

³¹ Job omtaler seg selv som en innviet mann og ber om å bli dømt av Jehova. «La Gud bare veie meg på rettferds vekt, så skal han skjønne at jeg er hel i min ferd.» (31: 6) Job forsvarer sine tidligere handlinger. Han har ikke vært en ekteskapsbryter  og har heller ikke lagt opp onde råd mot andre. Han har ikke unnlatt å hjelpe de nødstilte. Han har ikke satt sin lit til materiell rikdom, selv om han var rik. Han har ikke tilbedt solen, månen og stjernene, for «det ville ha vært en misgjerning som fortjente straff; da hadde jeg fornektet Gud i det høye». (31: 28) Job oppfordrer sin motpart til å komme med et dokumentert innlegg mot den sanne beretningen om hans liv.

32. a) Hvem er det som nå taler? b) Hvorfor blir han harm på Job og hans venner, og hva er det som driver ham til å tale?

³² Elihu taler (32: 1 til 37: 24). Elihu, en etterkommer av Bus, Nakors sønn, og således en fjern slektning av Abraham, har lyttet til ordskiftet. Han har ventet med å tale, for han mente at de som er eldre enn han, burde ha større kunnskap. Det er imidlertid ikke alderen, men Guds ånd som gir visdom. Elihu blir brennende harm på Job fordi han ’mener at han har rett mot Gud’, men han blir enda mer harm på hans tre venner på grunn av den beklagelige mangel på visdom de legger for dagen ved å erklære Gud for å være ond (NW). Elihu «er full av ord», og Guds ånd driver ham til å tale, men uten å ta parti for noen eller «smigre et menneske». — Job 32: 2, 3, 18—22; 1. Mos. 22: 20, 21.

33. Hvilken synd har Job begått, men hvilken gunst vil Gud likevel vise ham?

³³ Elihu taler i oppriktighet og anerkjenner Gud som sin Skaper. Han påpeker at Job har vært mer interessert i å rettferdiggjøre seg selv enn Gud. Det var ikke nødvendig for Gud å svare på alle Jobs ord, som om han måtte rettferdiggjøre sine handlinger, og likevel har Job gått i rette med Gud. Da Jobs sjel nærmer seg døden, viser imidlertid Gud ham sin gunst ved å sende en engel eller en talsmann og ved å si: «’Fri ham fra å gå ned i graven! Jeg har fått løsepenger for ham.’ Nå blir kroppen sterk som da han var ung, han blir atter som i ungdommens dager.» (Job 33: 24, 25) Den rettferdige skal få oppreisning!

34. a) Hvilke ytterligere irettesettelser kommer Elihu med? b) Hva bør Job gjøre i stedet for å fremheve sin egen rettferdighet?

³⁴ Elihu oppfordrer de vise til å høre. Han irettesetter Job for at han sier at det er til ingen nytte å være ulastelig: «Gud gjør aldri noe ondt, Den Allmektige gjør ikke urett. Han gjengjelder mannen for hans gjerning.» (34: 10, 11) Han kan ta livspusten tilbake, og da vil hver levende skapning dø. Gud dømmer uten å ta parti for noen. Job har lagt for stor vekt på sin egen rettferdighet. Han har handlet overilt, ikke med overlegg, men «uten kunnskap», og Gud har vist ham langmodighet. (34: 35, NW) Det bør sies mer for å rettferdiggjøre Gud. Gud vil ikke ta sine øyne fra de rettferdige, men han vil irettesette dem. «De gudløse holder han ikke i live, men han lar de hjelpeløse få sin rett.» (36: 6) Ettersom Gud er den største Læremester, bør Job opphøye hans gjerninger.

35. a) Hva burde Job legge merke til? b) Hvem vil Jehova vise sin gunst?

³⁵ Mens det trekker opp til et fryktinngytende uvær, taler Elihu om de store ting Gud har gjort, og om hvordan han kontrollerer naturkreftene. Han sier til Job: «Stans og legg merke til Guds under!» (37: 14) Legg merke til det gylne skjæret og den skremmende lysglansen som omgir Gud; det er langt mer enn menneskene kan fatte. «Høy er hans makt, og stor er hans rettferd; og retten krenker han aldri.» Ja, Jehova vil ta seg av dem som frykter ham, men «han enser ikke dem som tror de er vise». — 37: 23, 24.

36. Ved hjelp av hvilken leksjon og hvilken rekke med spørsmål underviser Jehova nå Job?

³⁶ Jehova svarer Job (38: 1 til 42: 6). Job har bedt Gud om at han må tale til ham. Jehova svarer nå på en ærefryktinngytende måte ut av stormen. Han stiller Job en rekke spørsmål som i seg selv er en meget god leksjon i menneskets litenhet og Guds storhet. «Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? . . . og hvem la ned dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (38: 4, 6, 7) Dette var lenge før Jobs tid! Det blir stilt det ene spørsmålet etter det andre som Job ikke kan svare på, spørsmål i forbindelse med havet, som er kledd med skyer, med morgenrøden, dødens porter, lyset og mørket. «Vet du det fordi du ble født på den tiden, og fordi dine dager er mange i antall?» (38: 21, NW) Og hva med lagrene for snøen og haglet, stormen og regnet og duggdråpene, isen og rimet, de storslagne stjernebildene, lynene og skylagene (NW), dyrene og fuglene?

37. Hvilke ytterligere spørsmål ydmyker Job, og hva blir han nødt til å innrømme og gjøre?

³⁷ Job innrømmer ydmykt: «Nei, til det er jeg for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.» (39: 37) Jehova oppfordrer Job til å se saken i dens rette lys. Han stiller på ny en rekke utfordrende spørsmål som opphøyer hans glans, storhet og styrke, som kommer til uttrykk i hans skaperverk. Selv Behemot og Leviatan (EN) er langt sterkere enn Job! Fullstendig ydmyket innrømmer Job at han har hatt et urett syn på tingene, og bekjenner at han talte uten kunnskap (NW). Ettersom han nå ser Gud med forståelse og ikke bare dømmer etter det han har hørt, kaller han alt tilbake og viser sin anger «i støv og aske». — 42: 6.

38. a) Hvordan gjør Jehova opp med Elifas og hans venner? b) Hvilken gunst og velsignelse lar han Job få del i?

³⁸ Jehovas dom og velsignelse (42: 7—17). Jehova anklager deretter Elifas og hans to venner for ikke å ha talt rett om ham. De må frembære offer og få Job til å be for seg. Deretter gjør Jehova ende på Jobs ulykke og velsigner ham ved å gi ham dobbelt så mye som han har hatt før. Hans brødre,  søstre og tidligere venner kommer tilbake til ham med gaver, og han blir velsignet ved å få dobbelt så mange sauer, kameler, okser og eselhopper som han hadde tidligere. Han får igjen ti barn, og de tre døtrene hans er de vakreste kvinnene i hele landet. Hans liv blir på mirakuløst vis forlenget med 140 år, slik at han får se sine etterkommere i fire slektledd. Han dør «gammel og mett av dager». — 42: 17.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

39. På hvilke måter opphøyer og priser Jobs bok Jehova?

³⁹ Jobs bok opphøyer Jehova og er et vitnesbyrd om hans uutgrunnelige visdom og makt. (12: 12, 13; 37: 23) I denne ene boken blir Gud omtalt som «Den allmektige» 31 ganger (NW), flere ganger enn i hele resten av Bibelen. Beretningen priser hans evighet og hans opphøyde stilling (10: 5; 36: 4, 22, 26; 39: 35; 42: 2) og hans rettferdighet, trofasthet og barmhjertighet (36: 5—7; 10: 12; 42: 12). Den legger større vekt på herliggjørelsen av Jehova enn på menneskenes frelse. (33: 12; 34: 10, 12; 35: 2; 36: 24; 40: 3) Det blir vist at Jehova, Israels Gud, også er Jobs Gud.

40. a) Hvordan opphøyer og forklarer Jobs bok Guds skaperverk? b) Hvordan berører og harmonerer den med læresetninger i de kristne greske skrifter?

⁴⁰ Beretningen i Jobs bok opphøyer og forklarer Guds skaperverk. (38: 4 til 39: 33; 40: 10, 14, 20; 35: 10) Den bekrefter uttalelsen i 1. Mosebok om at mennesket er formet av jord og blir til jord igjen. (Job 10: 8, 9; 1. Mos. 2: 7; 3: 19) Den benytter uttrykkene «gjenløser», «løsepenger» og «få liv igjen» og berører således læresetninger som er fremtredende i de kristne greske skrifter. (Job 19: 25; 33: 24; 14: 13, 14) Profetene og de kristne skribenter bruker uttrykk som er avledet av eller tilsvarer mange av uttrykkene i Jobs bok. Foreta for eksempel følgende sammenligning: Job 7: 17 — Salme 8: 5; Job 9: 24 — 1. Johannes 5: 19; Job 10: 8 — Salme 119: 73; Job 12: 25 — 5. Mosebok 28: 29; Job 24: 23 — Ordspråkene 15: 3; Job 26: 8 — Ordspråkene 30: 4; Job 28: 12, 13, 15—19 — Ordspråkene 3: 13—15; Job 39: 33 — Matteus 24: 28, EN. *

41. a) Hvilke teokratiske normer er fremhevet i Jobs bok? b) I hvilke henseender er Guds tjener Job et særlig fint eksempel for oss i dag?

⁴¹ Jehovas rettferdige normer for livsførsel blir framholdt mange steder i boken. Den kommer med en kraftig fordømmelse av materialisme (Job 31: 24, 25), avgudsdyrkelse (31: 26—28), ekteskapsbrudd (31: 9—12), skadefryd (31: 29), urettferdighet og partiskhet (31: 13; 32: 21), selviskhet (31: 16—21) og uærlighet og løgn (31: 5) og viser at et menneske som praktiserer slike ting, ikke vil oppnå Guds gunst og evig liv. Elihu er et godt eksempel med hensyn til å vise dyp respekt, være beskjeden, frimodig og modig og opphøye Gud. (32: 2, 6, 7, 9, 10, 18—20; 33: 6, 33) Den måten Job tok ledelsen i sin familie på, hans omsorg for den og hans gjestfrihet utgjør også et godt eksempel. (1: 5; 2: 9, 10; 31: 32) Job blir imidlertid best husket for at han bevarte sin ulastelighet og la tålmodighet og utholdenhet for dagen og derved var et eksempel som har vist seg å styrke Guds tjeneres tro opp gjennom tidene, ikke minst i vår tid, da troen blir satt på en meget hard prøve. «Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» — Jak. 5: 11.

42. Hvilket viktig stridsspørsmål i forbindelse med Riket gir Jobs bok oss en økt forståelse av, og hvilke interessante sider ved dette stridsspørsmålet blir det redegjort for?

⁴² Job tilhørte ikke Abrahams ætt, som løftene om Riket ble gitt til, men beretningen om hans ulastelighet bidrar likevel i høy grad til å øke forståelsen av Jehovas hensikter i forbindelse med Riket. Jobs bok er en viktig del av den guddommelige beretning, for den åpenbarer det store stridsspørsmål mellom Gud og Satan, det stridsspørsmål som også gjelder menneskenes ulastelighet overfor Jehova som den Høyeste. (Job 36: 24) Den viser at englene, som ble skapt før jorden og mennesket, også iakttar det som skjer, og er meget interessert i jorden og utfallet av konflikten. (Job 1: 6—12; 2: 1—5; 38: 6, 7) Den viser at stridsspørsmålet eksisterte før Jobs tid, og at Satan er en virkelig åndeperson. Hvis det er så at Moses skrev Jobs bok, er det her uttrykket has·Sa·tanʹ for første gang blir brukt i Bibelens hebraiske tekst, noe som ytterligere hjelper oss til å identifisere «den opprinnelige slange». (Job 1: 6, NW, 1984, fotnoten; Åp. 12: 9) Boken viser også at det ikke er Gud som er skyld i at menneskene lider, blir syke og dør, og den forklarer hvorfor de rettferdige blir forfulgt, mens de onde og ondskapen får lov til å fortsette. Den viser at Jehova er interessert i å bringe stridsspørsmålet fram til en endelig avgjørelse.

43. Hva må alle som ønsker å få del i Guds rikes velsignelser, nå gjøre i samsvar med de guddommelige åpenbaringene i Jobs bok?

⁴³ Tiden er nå inne til at alle som ønsker å leve under Guds rikes styre, må svare ’anklageren’ Satan ved å leve ulastelig. (Åp. 12: 10, 11) Selv under ’underlige prøvelser’ må de som vil bevare sin ulastelighet, fortsette å be om at Guds navn må bli helliget, og at hans rike må komme og utrydde Satan og hele hans spottende ætt. Det vil finne sted på «en dag med krig og kamp», som skal bli etterfulgt av den befrielse og de velsignelser som Job håpet å få del i. — 1. Pet. 4: 12; Matt. 6: 9, 10; Job 38: 23; 14: 13—15.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]