Bibelens bok nummer 19 — Salmene
Bibelens bok nummer 19 — Salmene
Skribenter: David og andre
Fullført: ca. 460 f.Kr.
1. Hva er Salmenes bok, og hva inneholder den?
SALMENES bok er den inspirerte sangbok som ble benyttet av de sanne tilbedere av Jehova i fortiden. Den er en samling av 150 hellige sanger eller salmer som det var satt musikk til, og som var arrangert med tanke på folkets tilbedelse av Jehova Gud i hans tempel i Jerusalem. Salmene er sanger til pris for Jehova, men de er noe mer enn det. De inneholder også bønner om barmhjertighet og hjelp og gir uttrykk for tro og tillit. De inneholder en overflod av takksigelser og lovprisninger og utbrudd av stor, ja, overveldende glede. Noen av dem er sammendrag av historiske begivenheter hvor Jehovas miskunnhet og hans store gjerninger blir fremhevet. De er fulle av profetier, og mange av disse har fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse. De inneholder mye veiledning som er nyttig og oppbyggende, og som er uttrykt i et slikt opphøyd språk og ved hjelp av slike malende bilder at det gjør et dypt inntrykk på leseren. Salmene er et overdådig, åndelig måltid som er tilberedt og satt fram for oss på en innbydende måte.
2. a) Hvilke titler har Salmene fått, og hva betyr de? b) Hva er en salme?
2 Hva er betydningen av bokens tittel, og hvem skrev Salmene? I den hebraiske bibel kalles boken Seʹfer Tehil·limʹ, som betyr «lovsangenes bok», eller bare Tehil·limʹ, som betyr «lovsanger». Dette er flertallsformen av Tehil·lahʹ, som betyr «en lovsang», som det står i overskriften til Salme 145. Navnet «Lovsanger» er meget passende, ettersom boken legger vekt på lovprisningen av Jehova. Benevnelsen «Salmene» kommer fra ordet Psal·moiʹ, som er benyttet i den greske oversettelsen Septuaginta, og som sikter til sanger som blir sunget til musikkakkompagnement. Ordet finnes også mange steder i de kristne greske skrifter, for eksempel i Lukas 20: 42 og Apostlenes gjerninger 1: 20. En salme er en hellig sang eller et dikt som blir brukt i lovprisningen og tilbedelsen av Gud.
3. Hva forteller overskriftene med hensyn til skribentene?
3 Mange av salmene har overskrifter, og disse oppgir ofte skribentens navn. I 73 av dem finner vi navnet David, «helten i Israels sanger». (2. Sam. 23: 1) Salmene 2, 72 og 95 ble uten tvil også skrevet av David. (Se Apostlenes gjerninger 4: 25, Salme 72: 20 og Hebreerne 4: 7.) Salmene 10 og 71 ser dessuten ut til å være fortsettelser av salmene 9 og 70 og kan derfor tilskrives David. Tolv salmer blir tilskrevet Asaf, og det siktes da tydeligvis til Asafs hus, ettersom noen av dem taler om begivenheter som fant sted etter Asafs tid. (Sal. 79; 80; 1. Krøn. 16: 4, 5, 7; Esra 2: 41) Elleve salmer er direkte tilskrevet Korahs sønner. (1. Krøn. 6: 31—38) Salme 43 ser ut til å være en fortsettelse av Salme 42 og kan derfor også tilskrives Korah-sønnene. Foruten å nevne «Korah-sangerne» nevner Salme 88 Heman i overskriften, og Salme 89 oppgir Etan som skribenten. Salme 90 er tilskrevet Moses, og Salme 91 er sannsynligvis også skrevet av Moses. Salme 127 er av Salomo. Over to tredjedeler av salmene er således tilskrevet forskjellige skribenter.
4. Hvilken tidsperiode omfatter det som er nedskrevet?
4 Salmenes bok er den største boken i Bibelen. Som det fremgår av Salmene 90, 126 og 137, ble boken skrevet over et langt tidsrom, i hvert fall fra den tiden Moses skrev (1513—1473 f.Kr.), og til etter hjemkomsten fra Babylon og muligens fram til Esras tid (537—ca. 460 f.Kr.). Nedskrivningen har derfor tydeligvis foregått over et tidsrom på om lag tusen år. Innholdet omfatter imidlertid et langt større tidsrom, fra tiden for skapelsen og helt fram til den tiden da den siste av salmene ble laget.
5. a) Hvordan vitner Salmenes bok om god organisering? b) Hvilke ytterligere opplysninger blir gitt i overskriftene? c) Hvorfor er det ikke nødvendig å uttale ordet «Sela» når man leser høyt fra Salmene?
5 Salmenes bok er en bok som vitner om god organisering. David selv taler om «min Guds og konges festtog opp til helligdommen. Sangerne går foran, siden kommer harpespillere og i midten piker som slår på tromme. Lovpris [Jehova] Gud i kor». (Sal. 68: 25—27) Dette forklarer både uttrykket «Til korlederen», som ofte forekommer i overskriftene, og de mange poetiske og musikalske uttrykkene. Noen overskrifter forklarer formålet med salmen eller antyder hva slags musikk som skal ledsage sangen. (Se overskriftene til Salmene 6, 30, 38, 60, 88, 102 og 120.) Overskriften til minst 13 av Davids salmer, for eksempel Salmene 18 og 51, forteller kort om de begivenhetene som førte til at de ble laget. Trettifire av salmene har overhodet ingen overskrift. Det er en alminnelig oppfatning at det lille ordet «Sela», som på hebraisk forekommer 71 ganger i selve teksten, er et faguttrykk som benyttes i forbindelse med musikk eller opplesning. Betydningen er ukjent. Noen mener at det angir en pause til stille meditasjon i sangen eller i både sangen og musikken. Det er derfor ikke nødvendig å uttale det når man leser høyt fra Salmene.
6. a) Hvilke atskilte bøker er Salmenes bok blitt inndelt i? b) Hvem har tydeligvis ordnet Salmenes bok i dens endelige form?
6 Salmenes bok har fra gammel tid vært inndelt i fem atskilte bøker, nemlig: (1) Salmene 1—41; (2) Salmene 42—72; (3) Salmene 73—89; (4) Salmene 90—106; (5) Salmene 107—150. Det ser ut til at den første samlingen er laget av David. Presten Esra, som var «en skriftlærd mann og hadde godt kjennskap til Moseloven», var tydeligvis den som Jehova brukte til å ordne Salmenes bok i dens endelige form. — Esra 7: 6.
7. Hvilke andre trekk ved Salmene er det verdt å merke seg?
7 Det at samlingene gradvis ble utvidet, kan forklare hvorfor noen av salmene er gjentatt i de forskjellige delene, for eksempel Salmene 14 og 53; 40: 14—18 og 70; 57: 8—12 og 108: 2—6. Hver av de fem delene slutter med en lovprisning av Jehova, en doksologi. De fire første av disse innbefatter folkets svar, og den siste er hele Salme 150. — Sal. 41: 14; se vers 13 i NW, 1984, fotnoten.
8. Forklar og illustrer hva et akrostikon er.
8 Ni salmer har en helt spesiell, alfabetisk, oppbygning, idet hver av dem er oppbygd som et akrostikon. (Salmene 9, 10, 25, 34, 37, 111, 112, 119 og 145) Ved en slik oppbygning begynner det første verset eller de første versene av den første strofen med den første bokstaven i det hebraiske alfabetet, ʼaʹlef (א), det neste verset (de neste versene) med den andre bokstaven, behth (ב), og så videre gjennom hele eller nesten hele det hebraiske alfabetet. Dette kan ha vært gjort som en hjelp for hukommelsen. Tenk bare på tempelsangerne, som skulle huske så lange sanger som Salme 119! Det er interessant å merke seg at det finnes et akrostikon av Jehovas navn i Salme 96: 11. Den første halvdelen av dette verset består på hebraisk av fire ord, og de første bokstavene i disse ordene, når de leses fra høyre mot venstre, er de fire hebraiske konsonantene i tetragrammet, JHWH (יהוה).
9. a) Hvilken bakgrunn er det som gjør at mange av salmene taler direkte til sinnet og hjertet? b) Hvilke andre ting bidrar til å gi salmene deres kraft og skjønnhet?
9 Disse hellige, lyriske diktene er skrevet på urimte hebraiske vers og er kjennetegnet ved en uttrykksform av uovertruffen skjønnhet og en rytmisk strøm av tanker. De taler direkte til sinnet og hjertet. De hendelsene som blir omtalt, står lys levende for leseren. Den enestående bredden og dybden i stoffet og de sterke følelsene som det blir gitt uttrykk for, skyldes delvis Davids usedvanlige opplevelser, som danner bakgrunnen for mange av salmene. Få menn har levd et så begivenhetsrikt liv. Han hadde vært gjetergutt, han hadde kjempet alene mot Goliat, han hadde vært hoffmusiker, han hadde vært fredløs blant lojale venner og blant forrædere, han hadde vært konge og erobrer og en kjærlig far som måtte kjempe med stridigheter innen sin egen husstand. To ganger fikk han erfare de smertelige følgene av en alvorlig synd, men han tilbad likevel alltid Jehova helhjertet og elsket hans lov. Mot en slik bakgrunn er det derfor ikke merkelig at Salmenes bok spenner over hele skalaen av menneskelige følelser. Noe som bidrar til å gi boken dens kraft og skjønnhet, er de poetiske parallellismene og kontrastene som er så karakteristiske for hebraisk poesi. — Sal. 1: 6; 22: 21; 42: 2; 121: 3, 4.
10. Hva er det som viser at Salmenes bok er autentisk?
10 At disse meget gamle sangene til Jehovas pris er autentiske, blir til overmål bevitnet ved at de stemmer fullstendig overens med resten av Bibelen. De som skrev de kristne greske skrifter, siterer fra Salmenes bok en rekke ganger. (Sal. 5: 10 [Rom. 3: 13]; Sal. 10: 7 [Rom. 3: 14]; Sal. 24: 1 [1. Kor. 10: 26]; Sal. 50: 14 [Matt. 5: 33]; Sal. 78: 24 [Joh. 6: 31]; Sal. 102: 26—28 [Hebr. 1: 10—12]; Sal. 112: 9 [2. Kor. 9: 9]) David selv sa i sin siste sang: «Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd, hans ord er på min tunge.» Det var denne ånd som hadde virket på ham fra den dagen han ble salvet av Samuel. (2. Sam. 23: 2; 1. Sam. 16: 13) Dessuten siterte apostlene fra Salmene. Peter henviste til «det skriftstedet . . . som den hellige ånd på forhånd talte gjennom Davids munn», og i Brevet til hebreerne blir en rekke sitater fra Salmenes bok omtalt som uttalelser som Gud har kommet med, eller presentert med ordene «som den hellige ånd sier». — Apg. 1: 16; 4: 25; Hebr. 1: 5—14; 3: 7; 5: 5, 6.
11. Hvordan har vi det kraftigste beviset i Jesu egne uttalelser?
11 Som det kraftigste beviset for at boken er autentisk, siterer vi det Jesus sa til sine disipler etter sin oppstandelse: «Dette er mine ord, som jeg talte til dere . . . at alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og Salmene, må bli oppfylt.» Jesus omtalte ved denne anledning alle de hebraiske skrifter på den måten som jødene godtok og var fortrolige med. Med Salmene siktet han til hele den tredje gruppen av skriftene, som ble kalt Hagiografene (eller de hellige skrifter), og hvor Salmene var den første boken. Dette blir bekreftet ved det han noen få timer tidligere sa til de to som var på vei til Emmaus, da han «forklarte for dem ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene». — Luk. 24: 27, 44.
BOKENS INNHOLD
12. Hvordan anslår Salmene helt fra begynnelsen av både temaet lykke og temaet Riket?
12 Første bok (Salmene 1—41). Med unntagelse av Salmene 1, 2, 10 og 33 er alle disse tilskrevet David. Salme 1 anslår allerede i begynnelsen grunntonen ved at den sier at salig eller lykkelig (NW) er den som har sin glede i Jehovas lov, og som i motsetning til ugudelige syndere grunner på den dag og natt for å følge den. Dette er den første lykkeligprisning i Salmene. Salme 2 begynner med et utfordrende spørsmål og forteller om hvordan alle jordens konger og fyrster i forening reiser seg «mot [Jehova] og hans salvede». Jehova spotter dem og taler så til dem i sin vrede, idet han sier: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Han er den som skal knuse og slå i stykker all motstand. Så nå, dere konger og herskere, «tjen [Jehova] med ærefrykt» og anerkjenn hans Sønn, for at dere ikke skal gå til grunne! (Versene 2, 6, 11) På den måten anslår Salmene helt fra begynnelsen det som er Bibelens tema, nemlig Riket.
13. Hva inntar også en fremtredende plass i den første samlingen av salmer?
13 I denne første samlingen inntar også bønn, både i form av anmodning og takksigelse, en fremtredende plass. Salme 8 stiller Jehovas storhet opp som en motsetning til menneskets litenhet, og Salme 14 avslører de uforstandige, som ikke vil underordne seg Guds myndighet. Salme 19 viser hvordan det vidunderlige skaperverket forkynner Jehova Guds herlighet, og versene 8 til 15 understreker hvor gagnlig det er å holde Guds fullkomne lov, et emne som senere blir utdypet i Salme 119. Salme 23 er alminnelig anerkjent som et litterært mesterverk, men innholdsmessig er den et enda større mesterverk på grunn av den vakre, men enkle måten den uttrykker lojal tillit til Jehova på. Ja, måtte vi alle få ’bo i den store Hyrdes, Jehovas, hus gjennom lange tider’! (23: 1, 6) Salme 37 gir gode råd til gudfryktige mennesker som lever blant de onde, og Salme 40 gir uttrykk for gleden ved å gjøre Guds vilje, en glede David hadde erfart.
14. Hva blir sagt om gjenløsning i den andre boken, og hvilke av Davids bønner blir fremhevet?
14 Andre bok (Salmene 42—72). Denne delen begynner med åtte salmer av Korah-sangerne. Salmene 42 og 43 er begge tilskrevet Korahs sønner, ettersom disse to salmene til sammen i virkeligheten utgjør ett dikt i tre strofer som er knyttet sammen med et gjennomgangsvers. (42: 6, 12; 43: 5) Salme 49 understreker at menneskene ikke er i stand til å skaffe til veie sin egen gjenløser, og viser til Gud som den som er mektig nok til å kunne utfri mennesket «av dødsrikets vold». (Vers 16) Salme 51 er en bønn David bad etter sin store synd med Batseba, hetitten Urias kone, og den viser hans oppriktige anger. (2. Sam. 11: 1 til 12: 24) Denne delen slutter med en salme «om Salomo» (NW), som er en bønn om fred under hans styre og om at Jehovas velsignelse må hvile over ham. — Sal. 72.
15. Hva sier den tredje boken med hensyn til Israels historie, Jehovas dommer og hans pakt med David?
15 Tredje bok (Salmene 73—89). Minst to av salmene i denne delen, Salmene 74 og 79, ble skrevet etter Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr. De inneholder klager over denne store katastrofen og en bønn til Jehova om at han må hjelpe sitt folk, ’så hans navn kan bli æret’. (79: 9) Salme 78 gjengir Israels historie fra Moses’ tid og fram til den tid da David «gjette dem med oppriktig hjerte» (vers 72), og Salme 80 viser til Jehova som den virkelige «Israels hyrde». (Vers 2) Salmene 82 og 83 er inntrengende bønner til Jehova om at han må fullbyrde sine dommer over sine og sitt folks fiender. Disse bønnene gir på ingen måte uttrykk for en hevngjerrig innstilling, men de blir bedt for at folk skal ’spørre etter ditt navn, Jehova’, og «skjønne at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden». (83: 17, 19) Sist i denne delen kommer Salme 89, som fremhever «de gjerninger som [Jehova] i sin nåde har gjort», og som i særlig grad kommer til uttrykk i hans pakt med David. Denne pakten gir løfte om en evig arving til Davids trone, en arving som skal herske til evig tid for Jehovas åsyn. — Versene 2, 35—38.
16. Hvordan blir Jehovas kongeverdighet og det at han holder sin pakt, fremhevet i den fjerde boken?
16 Fjerde bok (Salmene 90—106). I likhet med den tredje boken inneholder også denne boken 17 salmer. Den begynner med Moses’ bønn, som sterkt fremhever Guds evige eksistens som en kontrast til menneskets korte levetid. Salme 92 understreker Jehovas fremragende egenskaper. Deretter følger en gruppe meget storslagne salmer, Salmene 93 til 100, som begynner med det oppildnende ropet: ’Jehova er konge!’ «Hele jorden» blir derfor oppfordret til å ’synge for Jehova og prise hans navn’, for «stor og høylovet er [Jehova]». «Stor er [Jehova] på Sion.» (93: 1; 96: 1, 2, 4; 99: 2) Salmene 105 og 106 takker Jehova for de vidunderlige gjerninger han har gjort til gagn for sitt folk, og for at han trofast har holdt sin pakt med Abraham ved å gi hans etterkommere landet trass i at de utallige ganger knurret og falt fra.
17. Hvorfor er Salme 104 av spesiell interesse, og hvilket tema blir gjentatt fra da av?
17 Salme 104 er av spesiell interesse. Den lovpriser Jehova for den høyhet og herlighet han har ikledd seg, og beskriver hans visdom, som gir seg til kjenne ved hans mange gjerninger og alt det han har skapt på jorden. Deretter blir temaet i hele Salmenes bok understreket med full styrke i og med følgende oppfordring, som her forekommer for første gang: «Lovpris Jah!» (Vers 35, NW) Denne oppfordringen til sanne tilbedere om å gi Jehova den pris som tilkommer hans navn, består på hebraisk av et eneste ord, nemlig ha·lelu-Jahʹ eller «Halleluja». Den siste formen er folk over hele jorden i dag kjent med. Fra dette verset av forekommer uttrykket 24 ganger, og en rekke salmer både åpner og avslutter med det.
18. a) Hvilket omkved går igjen i Salme 107? b) Hva er de såkalte hallel-salmene?
18 Femte bok (Salmene 107—150). I Salme 107 har vi en beskrivelse av hvordan Jehova har utfridd sitt folk. Det velklingende omkvedet lyder: «De skal takke [Jehova] for hans miskunn, at han gjør under for menneskene.» (Versene 8, 15, 21, 31) Salmene 113 til 118 er de såkalte hallel-salmene. Ifølge Misjna ble de sunget av jødene i forbindelse med påsken, pinsen, løvhyttefesten og innvielsesfesten.
19. Hvilken kontrast er det mellom Salmene 117 og 119, og hva er noen av trekkene ved Salme 119?
19 Salme 117 er kraftfull i sin enkelhet; den er kortest av alle salmer og kapitler i Bibelen. Salme 119 er både den lengste av alle salmene og det lengste kapitlet i Bibelen. Den har i alt 176 vers fordelt på 22 alfabetiske strofer som hver er på åtte vers. Alle unntatt to av versene (90 og 122) henviser på en eller annen måte til Jehova Guds ord eller lov og gjentar i hver strofe flere av eller alle de uttrykkene (lov[er], lovbud, påbud, bud) som er nevnt i Salme 19: 8—15. Det er henvist til Guds ord over 170 ganger ved slike uttrykk som: bud, dommer, forskrifter, lov, lovbud, ord, påbud, rettferd, sti(er) og vei(er).
20, 21. a) Hva er ’sangene ved festreisene’? b) Hvordan gir de uttrykk for Davids verdsettelse av behovet for forent tilbedelse?
20 Deretter kommer vi til en annen gruppe salmer, de 15 ’sanger ved festreisene’ eller ’sanger ved oppstigningene’ (NW), nemlig Salmene 120—134. Oversettere har gjengitt dette uttrykket på forskjellige måter, for man er ikke helt sikker på betydningen av det. Noen sier at det sikter til disse salmenes opphøyde innhold, skjønt det ser ikke ut til at det er noen spesiell grunn til å opphøye dem framfor de andre salmene som er skrevet under inspirasjon. Mange kommentatorer antyder at tittelen skyldes at disse sangene ble sunget av tilbedere som drog eller ’steg opp’ til Jerusalem til de årlige høytidene, ettersom reisen til hovedstaden ble betraktet som en oppstigning fordi byen lå høyt oppe i Juda-fjellene. (Jevnfør Esra 7: 9, NW.) David forstod mer enn noen annen hvor viktig det er at Guds folk er forent i tilbedelsen. Han gledet seg når han hørte denne oppfordringen: «Vi vil gå til [Jehovas] hus.» Og stammene drog opp for å «prise [Jehovas] navn». Av den grunn bad han i oppriktighet om fred, sikkerhet og velstand for Jerusalem og sa: «Fordi [Jehova] vår Gud har sitt hus i deg, ber jeg at det må gå deg vel.» — Sal. 122: 1, 4, 9.
21 Salme 132 forteller om den ed David sverget på at han ikke ville unne seg ro før han hadde funnet et passende hvilested for Jehova, som ble representert ved paktkisten. Etter at paktkisten er blitt anbrakt på Sion, blir Jehova omtalt i et vakkert, poetisk språk som den som sier at han har utvalgt Sion: «Dette skal være mitt hvilested for alltid, her vil jeg bo, det er mitt ønske.» Han anerkjente dette sentrale sted for tilbedelse. «Der skjenker [Jehova] velsignelse.» «[Jehova] velsigne deg fra Sion.» — 132: 1—6, 13, 14; 133: 3; 134: 3; se også Salme 48.
22. a) Hvordan blir Jehova lovprist som den prisverdige Gud? b) Hvordan stiger bokens herlige tema til et crescendo i de avsluttende salmene?
22 Salme 135 lovpriser Jehova som den prisverdige Gud som gjør alt det han vil, i motsetning til de livløse og avmektige avgudene. De som lager dem, blir som dem. Salme 136 er laget med tanke på vekselsang, for hvert vers slutter med: «Evig varer hans miskunn!» Det er tydelig at slike omkved ble brukt ved mange anledninger. (1. Krøn. 16: 41; 2. Krøn. 5: 13; 7: 6; 20: 21; Esra 3: 11) Salme 137 forteller om hvordan jødene som var i landflyktighet i Babylon, lengtet etter Sion, og den viser også at de ikke glemte Sions sanger eller salmer selv om de var langt borte fra sitt hjemland. Salme 145 lovpriser Jehovas godhet og kongeverdighet og viser at han «verner alle som elsker ham, men alle ugudelige utrydder han». (Vers 20) Som en mektig avslutning tar deretter Salmene 146 til 150 igjen opp bokens herlige tema, for hver salme begynner og slutter med oppfordringen «Halleluja», «Lovpris Jah» (NW). Denne lovprisningen stiger til et storslagent crescendo i Salme 150, hvor hele skaperverket i løpet av seks vers hele 13 ganger blir oppfordret til å lovprise Jehova.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
23. a) Hvilket levende budskap inneholder Salmene? b) Hvordan blir Jehovas navn og overherredømme opphøyd?
23 På grunn av sin fullkomne skjønnhet og uttrykksmåte er Bibelens salmer blant den ypperste litteratur som finnes på et hvilket som helst språk. De er imidlertid ikke bare av stor litterær verdi. De er et levende budskap fra hele universets suverene Overherre, Jehova Gud selv. De gir et godt innblikk i Bibelens grunnleggende læresetninger og taler først og fremst om Jehova, dens Forfatter. Det blir tydelig vist at han er Skaperen av universet og alt i det. (8: 4—10; 90: 1, 2; 100: 3; 104: 1—5, 24; 139: 14) Navnet «Jehova» blir i sannhet opphøyd i Salmenes bok, hvor det forekommer omkring 700 ganger. I tillegg til dette forekommer den forkortede formen «Jah» 43 ganger, så alt i alt er det guddommelige navn nevnt omkring fem ganger i hver salme. Dessuten blir Jehova omkring 350 ganger omtalt som ʼElo·himʹ, Gud. Det blir vist til Jehovas suverene herredømme ved at han i en rekke salmer blir omtalt som «den suverene Herre». — 68: 21; 69: 7; 71: 5; 73: 28; 140: 8; 141: 8, samtlige ifølge NW.
24. Hva sier Salmene om mennesket, og hvilken sunn veiledning blir gitt?
24 Det blir vist at mennesket er født i synd og trenger en gjenløser, og at det er døende og blir til «støv» igjen og går ned i dødsriket, sjeol, hele menneskehetens felles grav, mens Gud er fra evighet til evighet. (6: 5, 6; 49: 8—21; 51: 7, 9; 89: 49; 90: 1—5; 115: 17; 146: 4) Salmenes bok understreker hvor nødvendig det er å gi akt på Guds lov og sette sin lit til Jehova. (1: 1, 2; 62: 9; 65: 6; 77: 13; 115: 11; 118: 8; 119: 97, 105, 165) Den advarer mot «skjulte synder» (NW) og overmodighet (19: 13—15; 131: 1) og råder til å søke god og sunn omgang. (15: 1—5; 26: 5; 101: 5) Den viser at rett oppførsel fører til Jehovas godkjennelse. (34: 14—16; 97: 10) Den holder fram et strålende håp ved å erklære at «hos [Jehova] er det frelse», og at hva angår dem som frykter ham, så vil han «fri dem fra døden». (3: 9; 33: 19) Dermed kommer vi inn på Salmenes profetiske betydning.
25. a) Hva er Salmenes bok full av? b) Hvordan gjorde Peter bruk av Salmene da han viste hvem som er den større David?
25 Salmenes bok er full av profetier som peker fram til Jesus Kristus, «Davids sønn», og den rolle han skulle spille som Jehovas salvede og konge. * (Matt. 1: 1) Da den kristne menighet fikk sin begynnelse på pinsedagen i år 33, begynte den hellige ånd å opplyse apostlene om oppfyllelsen av disse profetiene. Samme dag siterte Peter gjentatte ganger fra Salmene for å utdype temaet i sin berømte tale, som hadde med en bestemt person å gjøre, nemlig «Jesus, nasareeren». Den siste delen av hans bevisføring er så å si helt og holdent basert på sitater fra Salmene som viser at Kristus Jesus er den større David, og at Jehova ikke ville forlate hans sjel i hades, men ville oppreise ham fra de døde. Nei, «David steg i virkeligheten ikke opp til himlene», men som han forutsa i Salme 110: 1, gjorde hans Herre det. Hvem er Davids Herre? Peter når det store høydepunkt i sin tale og svarer med stor kraft: «Denne Jesus som dere pælfestet»! — Apg. 2: 14—36; Sal. 16: 8—11; 132: 11.
26. Hvordan viste Peters tale seg å være nyttig?
26 Var Peters tale, som var basert på Salmene, nyttig? Den kjensgjerning at om lag 3000 ble døpt og lagt til den kristne menighet den dagen, taler for seg. — Apg. 2: 41.
27. Hvordan forklarte «den hellige ånd» Salme 2?
27 På et spesielt møte litt senere bad disiplene til Jehova og siterte da Salme 2: 1, 2. De sa at dette var blitt oppfylt ved herskernes forente motstand mot Guds «hellige tjener Jesus, som [Gud] salvet». Og beretningen sier videre at «alle som én ble fylt med den hellige ånd». — Apg. 4: 23—31.
28. a) Hvilket argument framholder Paulus i Hebreerne, kapitlene 1 til 3, ved å gjøre bruk av Salmene? b) Hvordan utgjør Salme 110: 4 et grunnlag for Paulus’ drøftelse av det melkisedekske prestedømme?
28 La oss nå se på Brevet til hebreerne. I de to første kapitlene finner vi en rekke sitater fra Salmene som skal vise at Jesus i egenskap av Guds himmelske Sønn som er innsatt på tronen, står over englene. Paulus viser ut fra Salme 22: 23 og andre skriftsteder at Jesus har en menighet av «brødre», som tilhører Abrahams ætt og «har del i det himmelske kall». (Hebr. 2: 10—13, 16; 3: 1) Fra Hebreerne 6: 20 og til og med kapittel 7 redegjør så apostelen utførlig for det embete som Jesus også innehar som «øversteprest på Melkisedeks vis» for evig. Dette sikter til Guds edfestede løfte i Salme 110: 4, som Paulus gang på gang viser til for å bevise at Jesu prestedømme er større enn Arons. Paulus forklarer at Jesus Kristus i kraft av Jehovas ed er prest, ikke på jorden, men i himmelen, og at han er «prest for bestandig» — de gagnlige virkningene av hans prestetjeneste vil være evige. — Hebr. 7: 3, 15—17, 23—28.
29. Hvilket enestående eksempel på hengivenhet bør vi gi akt på, et eksempel som blir omtalt i Salmene og forklart i Hebreerne 10: 5—10?
29 I Hebreerne 10: 5—10 får vi videre vite at Jesus hadde en klar forståelse av at det var Guds vilje at han skulle lide offerdøden, og at han var fast besluttet på å gjøre denne vilje. Dette er basert på Davids ord i Salme 40: 7—9. Vi vil alle ha stort gagn av å tenke på og etterligne denne eksemplariske hengivenheten, slik at vi kan oppnå Guds godkjennelse. — Se også Salme 116: 14—19.
30. Hvordan ble det Jesus gjennomgikk, i detaljer forutsagt i Salmene, og hvilken trøst må han ha hentet fra dem?
30 Det som Jesus gjennomgikk, og som kulminerte i den ildprøven han måtte igjennom på torturpælen, ble på en bemerkelsesverdig måte forutsagt i detaljer i Salmene. Det heter der at de gav ham eddik å drikke, at de kastet lodd om kappen hans, at han ble påført fryktelige lidelser ved at hendene og føttene hans ble gjennomboret, og at han måtte utholde den enda frykteligere åndelige pine som kom til uttrykk i hans smerteskrik: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt. 27: 34, 35, 43, 46; Sal. 22: 2, 8, 9, 15—19; 69: 21, 22) Som det fremgår av Johannes 19: 23—30, må Jesus også i løpet av disse timene ha hentet mye trøst og veiledning fra Salmene, ettersom han var klar over at alle disse skriftstedene måtte oppfylles til minste detalj. Jesus visste at Salmene også talte om hans oppstandelse og opphøyelse. Han hadde uten tvil alle disse tingene i tankene da han førte an i å synge «lovsanger», salmer, sammen med sine apostler den siste kvelden før sin død. — Matt. 26: 30.
31. Hva forutsier Salmenes bok i forbindelse med Rikets Ætt og Jesu menighet?
31 Salmene viser således klart og tydelig at «Davids sønn» og Rikets Ætt er Kristus Jesus, som nå er opphøyd til både konge og prest i det himmelske Sion. Plassen tillater oss ikke å komme med en detaljert redegjørelse for alle de skriftstedene i Salmene som er sitert i de kristne greske skrifter for å vise at de ble oppfylt på Jehovas Salvede, men vi nevner noen få av dem her: Sal. 78: 2 — Matt. 13: 31—35; Sal. 69: 5 — Joh. 15: 25; Sal. 118: 22, 23 — Mark. 12: 10, 11 og Apg. 4: 11; Sal. 34: 21 — Joh. 19: 33, 36; Sal. 45: 7, 8 — Hebr. 1: 8, 9. Jesu menighet av sanne etterfølgere er også profetisk omtalt i Salmene, ikke som enkeltpersoner, men som en gruppe som oppnår Guds gunst, og som kommer fra alle folkeslag for å delta i lovprisningen av Jehovas navn. — Sal. 117: 1 — Rom. 15: 11; Sal. 68: 19 — Ef. 4: 8—11; Sal. 95: 7—11 — Hebr. 3: 7, 8; 4: 7.
32. a) Hva vil et studium av Salmene åpenbare med hensyn til helligelsen av Jehova og hans hensikter angående Riket? b) Hvordan bør vi vise lojalitet og takknemlighet som et uttrykk for verdsettelse av hans kongemakt?
32 Vårt studium av Salmene bidrar til å øke vår verdsettelse av Jehova Guds kongemakt, som han til sin ære og helligelse utøver gjennom løftets Ætt og Rikets Arving. Måtte vi alltid være blant de lojale (NW) som priser ’Jehovas herlighet og høye majestet’, og som blir omtalt i Salme 145, som er «en lovsang av David»: «De taler om ditt herlige kongedømme, forteller om din veldige kraft, for at menneskene skal få kjenne din velde og den strålende herlighet i ditt rike. Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.» (Sal. 145: 5, 11—13) I samsvar med denne profetiske salmen blir nå den herlighet som knytter seg til Guds opprettede rike ved Kristus, kunngjort for mennesker av alle folkeslag. Hvor takknemlige bør vi ikke være for dette rike og dets konge! Ja, de siste ordene i Salmene er i sannhet passende: «Alt som har ånde, skal love [Jehova]. Halleluja!» — 150: 6.
[Fotnote]
[Studiespørsmål]
