Bibelens bok nummer 20 — Ordspråkene
Bibelens bok nummer 20 — Ordspråkene
Talere: Salomo, Agur, Lemuel
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: ca. 717 f.Kr.
1. Hva slags visdom finner vi i Ordspråksboken?
DA SALOMO, Davids sønn, ble konge i Israel i 1037 f.Kr., bad han til Jehova om å få «visdom og forstand» til å «styre dette folket ditt som er så stort». Jehova bønnhørte ham ved å gi ham ’visdom og forstand og et vist og forstandig hjerte’. (2. Krøn. 1: 10—12; 1. Kong. 3: 12; 4: 30, 31) Som et resultat av dette ’laget Salomo tre tusen ordspråk’. (1. Kong. 4: 32) Noen av disse visdomsordene er gjengitt i den bibelske boken Ordspråkene. Ettersom Salomos visdom var den visdom som «Gud hadde lagt ned i hans hjerte», studerer vi i virkeligheten Jehova Guds visdom når vi studerer Ordspråkene. (1. Kong. 10: 23, 24) Disse ordspråkene uttrykker evige sannheter. De er like aktuelle nå som første gang de ble uttalt.
2. Hvorfor var det ikke tilfeldig at denne guddommelige veiledningen i Ordspråkene ble tilveiebrakt på Salomos tid?
2 Det var ikke tilfeldig at denne guddommelige veiledningen ble tilveiebrakt under Salomos styre. Det ble sagt om Salomo at han «satte seg på [Jehovas] trone». Israels teokratiske rike opplevde sin glanstid, og Salomo var begunstiget med en uovertruffen «kongelig verdighet». (1. Krøn. 29: 23, 25) Det var en tid med fred og velstand, en tid med trygge forhold. (1. Kong. 4: 20—25) Men selv under dette teokratiske styret hadde folket sine personlige problemer og vanskeligheter på grunn av sine menneskelige ufullkommenheter. Det er forståelig at de henvendte seg til den vise kong Salomo for at han skulle hjelpe dem til å løse problemene. (1. Kong. 3: 16—28) Han avsa dommer i alle disse sakene, og han kom da med ordspråk som passet til mange av de situasjonene som oppstod fra dag til dag. Disse korte, men virkningsfulle ordspråkene ble høyt verdsatt av dem som ønsket å innrette sitt liv i samsvar med Guds vilje.
3. Hvordan er Ordspråkene blitt samlet?
3 Beretningen sier ikke noe om at Salomo skrev Ordspråkene. Den sier imidlertid at han «laget» ordspråk, og at han også «grunnet og gransket omhyggelig, så han kunne ordne mange ordspråk», noe som viser at han var interessert i å bevare ordspråk til senere bruk. (1. Kong. 4: 32; Fork. 12: 9, NW) På Davids og Salomos tid var offisielle skrivere nevnt i fortegnelsene over hofftjenerne. (2. Sam. 20: 25; 2. Kong. 12: 10) Vi vet ikke om disse skriverne ved Salomos hoff skrev og samlet ordspråkene hans, men normalt ville de uttalelsene som en hersker av hans format kom med, bli høyt skattet og nedskrevet. Det er alminnelig enighet om at boken er en samling som er utarbeidet på grunnlag av andre samlinger.
4. a) Hvordan blir Ordspråksboken vanligvis inndelt? b) Hvem er opphavsmannen til de fleste ordspråkene?
4 Ordspråksboken kan deles i fem deler. Disse er: (1) kapitlene 1—9, som begynner med ordene «Ordspråk av Salomo, Davids sønn», (2) kapitlene 10—24, som blir omtalt som «Ordspråk av Salomo», (3) kapitlene 25—29, som begynner med «Også dette er ordspråk av Salomo; de er samlet av Juda-kongen Hiskias menn», (4) kapittel 30, som blir presentert som «Ord av Agur, sønn til Jake fra Massa», og (5) kapittel 31, som omfatter «Ord av Lemuel, konge i Massa, ord som hans mor hadde innprentet ham». Salomo var således opphavsmannen til de fleste ordspråkene. Vi vet ikke med sikkerhet hvem Agur og Lemuel var. Noen kommentatorer antyder at Lemuel kan ha vært et annet navn på Salomo.
5. Når ble Ordspråkene skrevet og samlet?
5 Når ble Ordspråkene skrevet og samlet? Størsteparten ble uten tvil skrevet ned i løpet av Salomos regjeringstid (1037—998 f.Kr.), før hans frafall. Ettersom det rår usikkerhet med hensyn til hvem Agur og Lemuel var, er det ikke mulig å tidfeste deres ordspråk. En av samlingene ble laget mens Hiskia regjerte (745—717 f.Kr.), og den endelige samling kan derfor ikke ha blitt foretatt før hans regjeringstid. Ble også de to siste delene samlet under oppsyn av kong Hiskia? Som svar på dette er det en opplysende fotnote til Ordspråkene 31: 31 i New World Translation of the Holy Scriptures—With References: «Noen utg[aver] av den heb[raiske] tekst har de tre bokstavene Chehth, Zaʹjin, Qohf (חזק), som står som kong Hiskias signatur under det avskrivningsarbeidet som ble utført av hans skrivere, for å tilkjennegi at arbeidet var blitt fullført.»
6. Hva er et ordspråk, og hvorfor er bokens hebraiske tittel passende?
6 I hebraiske bibler fikk boken først navn etter innledningsordene, nemlig misj·lehʹ, som betyr «ordspråk». Misj·lehʹ er flertall, status constructus, av det hebraiske substantivet ma·sjalʹ, som vanligvis antas å være avledet av et rotord som betyr «være lik» eller «svare til». Disse ordene er en god beskrivelse av bokens innhold, for ordspråk er treffende uttalelser som ofte spiller på likheter eller sammenligninger som har til hensikt å få tilhøreren til å tenke. Ordspråkenes korte uttrykksform bidrar til å gjøre dem interessante og lette å oppfatte, og den gjør at det også er lett å lære dem og huske dem. Tanken fester seg i sinnet.
7. Hva bør vi merke oss hva uttrykksmåten i Ordspråkene angår?
7 Bokens uttrykksmåte er også meget interessant. Boken er skrevet i hebraisk poetisk stil, og størsteparten består av poetiske parallellismer. Avslutningene på linjene eller versene rimer ikke og lyder ikke likt. Oppbygningen består i at rytmiske linjer inneholder parallelle tanker. Poesiens skjønnhet og makt til å undervise ligger i tankerytmen. Tankene kan være synonyme tanker eller kontraster, men parallellismens kraft bidrar til å utvide tanken, til å utdype den og sikre at den blir overbrakt. Eksempler på parallellismer som uttrykker synonyme tanker, finnes i Ordspråkene 11: 25; 16: 18 og 18: 15, og eksempler på de langt flere parallellismene som uttrykker kontraster, finnes i Ordspråkene 10: 7, 30; 12: 25; 13: 25 og 15: 8. En annen oppbygningsmåte finnes helt i slutten av boken. (Ordsp. 31: 10—31) Disse 22 versene er ordnet slik på hebraisk at den første bokstaven i hvert vers i rekkefølge danner det hebraiske alfabetet. Versene utgjør således et akrostikon, noe som også er tilfellet med en rekke av salmene. Hva skjønnhet angår, savner denne uttrykksmåten sitt sidestykke i fortidens skrifter.
8. Hvordan vitner de første kristnes bruk av Ordspråkene om at boken er autentisk?
8 At Ordspråksboken er autentisk, fremgår av at de første kristne i stor utstrekning gjorde bruk av den når de framholdt forskjellige regler for oppførsel. Jakob var tydeligvis godt kjent med Ordspråksboken og benyttet dens grunnleggende prinsipper i den gode veiledningen han gav med hensyn til kristen oppførsel. (Sammenlign Ordspråkene 14: 29; 17: 27 med Jakob 1: 19, 20; Ordspråkene 3: 34 med Jakob 4: 6; Ordspråkene 27: 1 med Jakob 4: 13, 14.) Direkte sitater fra Ordspråkene finnes også i følgende skriftsteder: Romerne 12: 20 — Ordspråkene 25: 21, 22; Hebreerne 12: 5, 6 — Ordspråkene 3: 11, 12; 2. Peter 2: 22 — Ordspråkene 26: 11.
9. Hvordan viser Ordspråkene seg å være i harmoni med resten av Bibelen?
9 Ordspråkene viser seg dessuten å være i harmoni med resten av Bibelen og er således en del av «hele Skriften». Det er en tydelig overensstemmelse mellom de tankene de gir uttrykk for, og de tankene som finnes i Moseloven, Jesu lære og Jesu disiplers og apostlers skrifter. (Se Ordspråkene 10: 16 — 1. Korinter 15: 58 og Galaterne 6: 8, 9; Ordspråkene 12: 25 — Matteus 6: 25; Ordspråkene 20: 20 — 2. Mosebok 20: 12 og Matteus 15: 4.) Også når de kommer inn på hvordan jorden ble beredt til bolig for menneskene, uttrykker de den samme tanke som andre av Bibelens bøker. — Ordsp. 3: 19, 20, NW; 1. Mos. 1: 6, 7; Job 38: 4—11; Sal. 104: 5—9.
10, 11. Hva er det som ytterligere vitner om at boken er inspirert av Gud?
10 Noe som også vitner om at boken er inspirert av Gud, er at den er så nøyaktig hva vitenskapelige spørsmål angår, enten ordspråket berører kjemiske, medisinske eller helsemessige prinsipper. Ordspråkene 25: 20 forteller øyensynlig om syre-base-reaksjonen. Ordspråkene 31: 4, 5 er i samsvar med nyere vitenskapelige oppdagelser som går ut på at alkohol sløver tenkeevnen. Mange leger og ernæringseksperter er enige om at honning er sunt, og det bringer tankene hen på ordspråket: «Spis honning, min sønn, for den er god.» (Ordsp. 24: 13) Mye av det som leger først i vår tid har oppdaget om det psykosomatiske prinsipp, er omtalt i Ordspråkene. «Glede i hjertet gir god helse.» — 17: 22; 15: 17.
11 Det at Ordspråkene så fullstendig berører ethvert menneskelig behov og forhold, har fått en autoritet til å si: «Det blir gitt god veiledning i forbindelse med alle livets forhold, og enhver god tilbøyelighet blir oppmuntret, mens enhver dårlig tilbøyelighet blir frarådet. Den menneskelige bevissthet blir overalt brakt i et umiddelbart forhold til det guddommelige, . . . og mennesket vandrer som i sin Skapers og Dommers nærvær . . . Alle mennesketyper er omtalt i denne gamle boken, og enda de er beskrevet for 3000 år siden, er de likevel så naturtro at beskrivelsen av dem like godt kunne ha vært av de nålevende mennesketyper.» — Smiths Dictionary of the Bible, 1890, bind III, side 2616.
BOKENS INNHOLD
12. a) Hvilket sammenhengende dikt utgjør første del av Ordspråkene? b) Hvilken lærdom gir boken angående visdom og oppførsel? c) Hvordan angir Ordspråkene 1: 7 temaet for hele boken?
12 Første del (1: 1 til 9: 18). Denne delen er et sammenhengende dikt som består av korte taler som fra en far til en sønn, og som handler om behovet for visdom, som kan lede hjertet, hele det indre menneske, og framelske rette ønsker. Den fremhever visdommens verdi og dens velsignelser, nemlig lykke, glede, fred og liv. (1: 33; 3: 13—18; 8: 32—35) Som en motsetning til dette stiller den opp mangelen på visdom og dens resultater, nemlig lidelse og til sist døden. (1: 28—32; 7: 24—27; 8: 36) Med tanke på livets mange muligheter og situasjoner gir den god veiledning angående oppførsel og redegjør for hvilke følger vår oppførsel vil få både nå og i framtiden. Ordene i Ordspråkene 1: 7 (EN) angir temaet for hele boken: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til kunnskap.» Alle våre handlinger må vise at vi tar Jehova i betraktning. Det blir til stadighet gjentatt hvor nødvendig det er ikke å glemme Guds lover, og hvor viktig det er å holde hans bud nøye og ikke forlate dem.
13. Hva blir det lagt størst vekt på i den første delen av Ordspråkene?
13 Det som det blir lagt størst vekt på i denne første delen, er visdom, kunnskap, frykt for Jehova, tukt og forstand. Det blir advart mot dårlig omgang og mot å forakte Jehovas tukt og innlate seg på utuktige forbindelser med fremmede kvinner. (1: 10—19; 3: 11, 12; 5: 3—14; 7: 1—27) To ganger blir det sagt at visdommen er å finne på offentlige steder; den er oppnåelig og tilgjengelig. (1: 20, 21; 8: 1—11) Den blir personifisert og taler inntrengende til de uerfarne (NW), ja, den kaster til og med noe lys over jordens skapelse. (1: 22—33; 8: 4—36) For en fantastisk bok dette er! Denne delen avslutter med sitt tema, som den også begynte med, nemlig at å «frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom». (9: 10, EN) Gjennom hele denne delen blir det framholdt at å anerkjenne Jehova på alle våre veier og holde oss til hans rettferdighet vil føre til liv og beskytte oss mot mye som er uønsket.
14. Hvilke parallellismer som uttrykker kontraster, viser at Ordspråksboken er av stor praktisk betydning?
14 Andre del (10: 1 til 24: 34). Her finner vi mange ypperlige leveregler som ikke har noen forbindelse med hverandre. De viser hvordan vi kan handle med visdom under de mange vanskelige forhold i livet. Denne delen viser oss hvordan vi på rette måte kan gjøre bruk av visdommen og oppnå større lykke og glede i livet. Parallellismer som uttrykker kontraster, får disse poengene til å feste seg i vårt sinn. Her er noen av de emnene som kapitlene 10, 11 og 12 behandler:
kjærlighet kontra hat
visdom kontra dårskap
ærlighet kontra bedrageri
trofasthet kontra baktalelse
sannhet kontra løgn
gavmildhet kontra gjerrighet
flid kontra latskap
å vandre ulastelig (NW) kontra å gå krokveier
gode råd kontra mangel på kyndig veiledning
god kone kontra dårlig kone
rettferdighet kontra ugudelighet
ydmykhet kontra overmot
Når vi ser hvordan disse emnene berører vårt daglige liv, blir vi overbevist om at Ordspråkene virkelig er en bok av stor praktisk betydning!
15. Nevn noen eksempler på hva Ordspråkene gir råd i forbindelse med.
15 Resten av denne delen (13: 1 til 24: 34) fortsetter med å minne om Jehovas normer, slik at vi kan få innsikt og forstand. En fortegnelse over de mange forskjellige ting som menneskene blir stilt overfor, vil vise hvor omfattende denne boken er. Det er til stor nytte for oss å få denne bibelske veiledningen angående hykleri, overmot, ordholdenhet, klokskap, rett omgang, tukt og opplæring av barn, menneskets syn på hva som er rett, det å være sen til vrede, det å hjelpe de fattige, bedrageri, bønn, spott, det å være tilfreds med de nødvendige ting til livets opphold, stolthet, urettferdig vinning, bestikkelse, trette, selvkontroll, det å isolere seg, taushet, partiskhet, strid, ydmykhet, overflod, omsorg for far og mor, sterke drikker, svindel, en hustrus egenskaper, gaver, lån, vennlighet, tillit, eiendomsrett, det å bygge opp sitt hus, misunnelse, gjengjeldelse, forfengelighet, mildt svar, meditasjon og sant vennskap. For en mengde gode råd som blir gitt til veiledning i det daglige liv! For noen kan en rekke av disse punktene synes å være ubetydelige, men her må vi merke oss at Bibelen ikke overser våre behov selv i tilsynelatende små ting. Ordspråkene er av uvurderlig verdi hva dette angår.
16. Hvilken oppbyggende veiledning blir gitt i tredje del av Ordspråkene?
16 Tredje del (25: 1 til 29: 27). Det blir gitt oppbyggende veiledning i saker som har å gjøre med ære, tålmodighet, fiender, opptreden overfor dårer, spøk, smiger, avindsyke, slag tildelt av en venn, sult, baktalelse, ansvarsbevissthet, rente, bekjennelse, resultater av et ugudelig styre, stolthet, velsignelser som følge av et rettferdig styre, barns ulydighet, behandling av tjenere, innsikt og åpenbaring.
17. a) Hvilket ’vektig budskap’ kommer Agur med? b) Hvilke grupper på fire beskriver han?
17 Fjerde del (30: 1—33). Denne delen er «det vektige budskap» (NW) som er tilskrevet Agur. Etter å ha kommet med en ydmyk innrømmelse av sin egen ubetydelighet viser skribenten hvor umulig det er at mennesket kan ha skapt jorden og det som er på den. Han sier at hvert ord fra Gud er rent og er et vern. Han ber om at løgn må holdes langt borte fra ham, og at han verken må få oppleve rikdom eller armod. Han beskriver en uren, stolt og grådig ætt som forbanner sine foreldre. Fire ting som aldri får «nok», blir identifisert, foruten fire ting som det er umulig å skjønne. (30: 15, 16) Det blir påpekt hvordan en troløs kvinne på en frekk måte nekter å innrømme sin skyld. Deretter kommer det en beskrivelse av fire ting som jorden ikke kan tåle, fire små skapninger som er instinktivt vise (NW), og fire som utmerker seg ved sin vakre gange. Ved å trekke noen passende sammenligninger viser skribenten at «trykk på vreden volder strid». — 30: 33.
18. Hva har kong Lemuel å si om a) en dårlig kvinne og b) en god kone?
18 Femte del (31: 1—31). Her kommer enda et ’vektig budskap’, nemlig kong Lemuels ord. Det blir benyttet to uttrykksmåter. Den første delen drøfter hvordan en dårlig kvinne kan ødelegge en mann, påpeker hvordan rusdrikk kan fordreie retten, og oppfordrer til å dømme rettferdig. Den siste delen er bygd opp som et akrostikon som inneholder en klassisk beskrivelse av en god kone. Det blir ganske detaljert redegjort for hva hun er verd, og det blir påpekt at mannen har full tillit til henne, og at hun gjør godt imot ham. Hennes gode egenskaper består også i at hun er flittig, står tidlig opp, foretar forstandige innkjøp, er god mot de fattige, er framsynt og taler klokt. Hun er også årvåken og blir respektert av sine barn og rost av sin mann. Men framfor alt frykter hun Jehova.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
19. Hvorfor gjør Ordspråkene selv kjent hva som er deres nyttige formål?
19 Det nyttige formålet med Ordspråkene blir nevnt i innledningsversene: «Ordspråkene gir visdom og lærdom, så en skjønner forstandig tale og tar imot tukt som gir fremgang, og lærer rettferd, rett og redelighet. De gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke.» (1: 2—4) I samsvar med dette erklærte formål fremhever boken kunnskap, visdom og forstand, som hver for seg er nyttig på sin spesielle måte.
20. Hva sier Ordspråkene om kunnskap?
20 1) Kunnskap er noe menneskene har stort behov for, for det er ikke godt for dem å være uvitende. Vi kan aldri tilegne oss nøyaktig kunnskap hvis vi ikke frykter Jehova, for kunnskapen begynner med en slik frykt. Kunnskap er å foretrekke framfor utsøkt gull. Hvorfor? Jo, for ved sin kunnskap utfris de rettferdige; den holder oss tilbake, slik at vi ikke styrter oss ut i synd. Hvor viktig er det ikke for oss å søke den og tilegne oss den! Den er kostbar. Så «vend øret til og hør vismenns ord, rett ditt sinn mot den kunnskap jeg gir»! — 22: 17; 1: 7, EN; 8: 10; 11: 9, EN; 18: 15; 19: 2, NW; 20: 15.
21. Hva er den guddommelige lærdom angående visdom?
21 2) Visdom, evnen til å bruke kunnskapen på rette måte til pris for Jehova, «er det viktigste». Skaff deg visdom. Visdommens kilde er Jehova. Begynnelsen til livgivende visdom er å kjenne og frykte Jehova Gud — det er visdommens store hemmelighet. Frykt derfor Gud, ikke mennesker. Den personifiserte visdom kommer med en kunngjøring og oppfordrer inntrengende alle til å forbedre seg. Visdommen roper høyt på gatene. Jehova oppfordrer alle som er uerfarne og uforstandige, til å vende om og spise av visdommens mat. Da vil de være lykkelige, selv om de eier lite, fordi de har frykt for Jehova. Visdommens velsignelser er mange; den gir meget gode resultater. Visdom og kunnskap utgjør selve grunnlaget for den tenkeevne som vil verne oss. Visdommen er i likhet med honning både nyttig og behagelig. Den er mer verdifull enn gull; den er et livstre. Folk forgår uten visdom, for den bevarer livet. Den betyr liv. — 4: 7, NW; 1: 7, 20—23, vers 7 og vers 22 fra NW; 2: 6, 7, 10, 11, NW; 3: 13—18, 21—26, vers 21 fra NW; 8: 1—36; 9: 1—6, 10, vers 10 fra NW; 10: 8, NW; 13: 14; 15: 16, 24; 16: 16, 20—24; 24: 13, 14.
22. Hvilken beskyttelse ligger i det å ha forstand?
22 3) Foruten kunnskap og visdom må vi ha forstand. Så «bruk alt du eier til å vinne forstand»! Forstand er evnen til å se en ting i den rette sammenheng; det er god dømmekraft, alltid med Gud i tankene, for mennesket kan ikke stole på sin egen forstand. Det er absolutt umulig å ha forstand eller god dømmekraft hvis en motarbeider Jehova. Vi må med iver søke forstand som om den er en skjult skatt, for å tilegne oss den. For å oppnå forstand må vi ha kunnskap. Den forstandiges søken etter kunnskap blir belønnet, og visdommen ligger foran ham. Han er beskyttet mot verdens utallige fallgruver, for eksempel mot de mange dårlige menneskene som forsøker å lokke ham til å vandre med dem på mørkets vei. Og det er han takket være Jehova Gud, Kilden til livgivende kunnskap, visdom og forstand! — 4: 7; 2: 3, 4; 3: 5, EN; 15: 14; 17: 24, EN; 19: 8, EN; 21: 30, EN.
23. Hvilke vise råd vil videre bli drøftet?
23 I samsvar med Ordspråkenes nyttige formål inneholder boken et rikt forråd av vise, inspirerte råd som hjelper oss til å vinne forstand og bevare vårt hjerte, «for livet går ut fra det». (4: 23) Her følger et utvalg av de forstandige rådene som det blir lagt vekt på i boken.
24. Hva blir sagt angående den ugudelige og den rettferdige?
24 Motsetningen mellom den ugudelige og den rettferdige: Den ugudelige kommer til å bli fanget på sine krokveier, og hans skatter vil ikke hjelpe ham på vredens dag. Den rettferdige kommer til å oppnå liv og bli belønnet av Jehova. — 2: 21, 22; 10: 6, 7, 9, 24, 25, 27—32; 11: 3—7, 18—21, 23, 30, 31; 12: 2, 3, 7, 28; 13: 6, 9; 14: 2, 11; 15: 3, 8, 29; 29: 16.
25. Hvordan advarer Ordspråkene mot umoral?
25 Behovet for en god moral: Salomo advarer til stadighet mot umoral. Utuktige mennesker vil få både skam og skade, og deres vanære vil ikke bli utvisket. «Stjålet vann» kan smake godt for en ung mann, men den prostituerte går nedover til døden og tar sine uerfarne offer med seg. De som faller ned i umoralens dype grav, blir fordømt av Jehova. — 2: 16—19; 5: 1—23; 6: 20—35; 7: 4—27; 9: 13—18; 22: 14; 23: 27, 28.
26. Hva blir sagt angående selvkontroll?
26 Behovet for selvkontroll: Drukkenskap og fråtseri blir fordømt. Alle som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, må vise måtehold i sine spise- og drikkevaner. (20: 1; 21: 17; 23: 21, 29—35; 25: 16; 31: 4, 5) En som er sindig eller sen til vrede (NW), er forstandig og bedre enn en helt som inntar en by. (14: 17, 29; 15: 1, 18; 16: 32; 19: 11; 25: 15, 28; 29: 11, 22) Selvkontroll er også noe vi må ha for å unngå misunnelse og avindsyke, som er som råttenskap i ben. — 14: 30; 24: 1, EN; 27: 4; 28: 22, EN.
27. a) Hva er det som er uforstandig bruk av taleevnen? b) Hvorfor er det så viktig å bruke leppene og tungen på en forstandig måte?
27 Forstandig og uforstandig bruk av taleevnen: Den som taler falskt, baktaleren, et falskt vitne og løgneren vil bli avslørt, for de er avskyelige i Jehovas øyne. (4: 24; 6: 16—19; 11: 13; 12: 17, 22; 14: 5, 25; 17: 4; 19: 5, 9; 20: 17; 24: 28; 25: 18) Hvis ens munn taler gode ting, er den en kilde til liv; men dårens munn styrter ham ut i ødeleggelse. «Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får nyte dens frukt.» (18: 21) Baktalelse, svikefull tale, smiger og uoverveide ord blir fordømt. En forstandig handlemåte er å tale sannhet, å ære Gud. — 10: 11, 13, 14; 12: 13, 14, 18, 19; 13: 3; 14: 3; 16: 27—30; 17: 27, 28; 18: 6—8, 20; 26: 28; 29: 20; 31: 26.
28. Hvilket dårlig resultat fører stolthet til, men hvilke gode resultater fører ydmykhet til?
28 Stolthetens dårskap og behovet for ydmykhet: Den stolte opphøyer seg til en stilling som han i virkeligheten ikke har, og han faller. Den hovmodige er en styggedom for Jehova, men den ydmyke gir han visdom, ære, rikdom og liv. — 3: 7; 11: 2; 12: 9; 13: 10; 15: 33; 16: 5, 18, 19; 18: 12; 21: 4; 22: 4; 26: 12; 28: 25, 26; 29: 23.
29. Hvordan bør latskap bli betraktet, og hvor verdifullt er det å vise flid?
29 Flid, ikke latskap: Det blir gitt mange beskrivelser av den late. Han bør gå til mauren og lære av den og bli vis. Men den flittige — ham går det godt! — 1: 32, NW; 6: 6—11; 10: 4, 5, 26; 12: 24; 13: 4; 15: 19; 18: 9; 19: 15, 24; 20: 4, 13; 21: 25, 26; 22: 13; 24: 30—34; 26: 13—16; 31: 24, 25.
30. Hvordan blir fordelen ved å ha rett omgang understreket i Ordspråkene?
30 Rett omgang: Det er dårskap å omgås slike som ikke frykter Jehova, gudløse eller dårer, hissige mennesker, sladderaktige mennesker eller fråtsere. Vi bør heller søke omgang med vise mennesker, for da vil vi bli enda visere. — 1: 10—19; 4: 14—19; 13: 20; 14: 7; 20: 19; 22: 24, 25; 28: 7.
31. Hvilke forstandige råd blir gitt angående irettesettelse?
31 Behovet for irettesettelse og tukt: «[Jehova] tukter den han elsker», og de som gir akt på hans tukt, går på veien til ære og liv. Den som hater irettesettelse, får skam. — 3: 11, 12; 10: 17; 12: 1; 13: 18; 15: 5, 31—33; 17: 10; 19: 25; 29: 1.
32. Hvilke gode råd blir gitt til hustruer?
32 Veiledning til hustruer: Ordspråkene sier gjentatte ganger at en gift kvinne ikke må være trettekjær og oppføre seg dårlig. En forstandig, dyktig, gudfryktig kone har vennlig rettledning på tungen. Den som finner en slik kone, har fått velvilje hos Jehova. — 12: 4; 18: 22, NW; 19: 13, 14; 21: 9, 19; 27: 15, 16; 31: 10—31.
33. Hvilke nyttige råd blir gitt angående barneoppdragelse?
33 Barneoppdragelse: Undervis barna regelmessig i Guds bud, slik at de ’ikke glemmer’ dem. Lær dem å følge Jehovas vei fra de er ganske små. Tukt dem når det er nødvendig. Tukt som blir gitt som et uttrykk for kjærlighet, gir en gutt visdom. De som oppdrar sine barn på Guds måte, vil få forstandige barn som vil være til stor glede for sine foreldre. — 4: 1—9; 13: 24; 17: 21; 22: 6, 15; 23: 13, 14, 22, 24, 25; 29: 15, 17.
34. Hvordan lønner det seg å hjelpe andre?
34 Plikten til å hjelpe andre: Denne plikten blir ofte understreket i Ordspråkene. Den vise må strø ut kunnskap til gagn for andre. Han må også være gavmild og hjelpe de fattige, og ved å gjøre det låner han i virkeligheten til Jehova, som forsikrer at han vil betale tilbake. — 11: 24—26; 15: 7; 19: 17; 24: 11, 12; 28: 27.
35. Hvordan trenger Ordspråkene inn til selve kjernen i problemene?
35 Tillit til Jehova: Ordspråkene trenger inn til selve kjernen i våre problemer ved å råde oss til å ha fullstendig tillit til Gud. Vi må gi akt på Jehova hvor vi enn ferdes. Et menneske kan planlegge sin handlemåte, men Jehova må styre dets gang. Jehovas navn er et festningstårn, som den rettferdige løper til og blir berget. Stol på Jehova og gå til hans Ord for å få veiledning. — 3: 1, 5, 6; 16: 1—9; 18: 10; 20: 22; 28: 25, 26; 30: 5, 6.
36. Ut fra hvilke synsvinkler kan Ordspråkene bli beskrevet som aktuelle, praktiske og nyttige?
36 Ordspråksboken er virkelig nyttig, for ved hjelp av den kan vi undervise og tukte både oss selv og andre. Ikke noe trekk ved menneskenes forhold later til å være oversett. Er det noen som isolerer seg fra sine medtilbedere av Gud? (18: 1, NW) Er det noen som innehar en høy stilling, og som trekker slutninger før han har hørt begge parter i en sak? (18: 17) Driver noen med farlige narrestreker? (26: 18, 19) Er det noen som er tilbøyelig til å gjøre forskjell på folk? (28: 21) Handelsmannen i forretningen, bonden på marken, ektemannen, konen og barnet — alle får sunn veiledning. Foreldre blir hjulpet til å være oppmerksom på de mange snarene som finnes på de unges vei. De forstandige kan undervise de uerfarne. Ordspråkene er praktiske uansett hvor vi lever; bokens veiledning og råd blir aldri foreldet. Den amerikanske pedagogen William Lyon Phelps sa en gang: «Ordspråksboken er mer dagsaktuell enn den siste morgenavisen.» * Ordspråksboken er aktuell, praktisk og nyttig til opplæring, for den er inspirert av Gud.
37. Hvordan er Ordspråkene i harmoni med den større Salomos lære?
37 Ordspråkene, som hovedsakelig er uttalt av Salomo, og som er nyttige til å bringe ting i rette skikk, vender menneskene til den allmektige Gud. Det gjorde også Jesus Kristus, som i Matteus 12: 42 blir omtalt som den som er «mer enn Salomo».
38. Hvordan bidrar Ordspråkene til å øke vår verdsettelse av Guds rike og dets rettferdige prinsipper?
38 Hvor takknemlige kan vi ikke være for at han som er så vis, er den som Jehova har utvalgt til å være Rikets Ætt! Hans trone skal ’stå fast ved rettferd’, og hans styre vil være et fredelig styre som er langt herligere enn kong Salomos styre. Det vil bli sagt om dette rikes styre: «Godhet og sannhet er et vern om kongen, han støtter sin trone på troskap.» Dette vil innlede en evighet med et rettferdig styre for menneskene, et styre som Ordspråkene også sier følgende om: «Når en konge dømmer de fattige rettferdig, står hans trone støtt for alltid.» Vi blir således klar over at Ordspråkene ikke bare lyser opp vår vei til kunnskap, visdom og forstand og til evig liv, men at de også — og det er viktigere — opphøyer Jehova som Kilden til sann visdom, som han tilveiebringer gjennom Kristus Jesus, Rikets arving. Ordspråkene bidrar til å øke vår verdsettelse av Guds rike og de rettferdige prinsippene som det nå styrer etter. — Ordsp. 25: 5; 16: 12; 20: 28; 29: 14.
[Fotnote]
^ avsn. 36 Treasury of the Christian Faith, 1949, redigert av Stuber og Clark, side 48.
[Studiespørsmål]
