Bibelens bok nummer 21 — Forkynneren
Bibelens bok nummer 21 — Forkynneren
Skribent: Salomo
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: før 1000 f.Kr.
1. For å tjene hvilket opphøyd formål ble Forkynneren skrevet?
FORKYNNEREN ble skrevet for at den skulle tjene et opphøyd formål. Som leder for et folk som var innviet til Jehova, var Salomo forpliktet til å holde dette folket sammen i trofasthet mot deres innvielsesløfte. Han søkte å oppfylle denne forpliktelsen ved hjelp av de vise rådene i Forkynneren.
2. Hvordan blir dette formålet uttrykt i bokens hebraiske navn, som er et mer passende navn enn det greske og det norske navnet på boken?
2 I Forkynneren 1: 1 omtaler han seg selv som «Forkynneren» eller «forsamleren» (NW). Det ordet som er brukt på hebraisk, er Qo·heʹleth, og i den hebraiske bibel har boken fått det navnet. Den greske oversettelsen Septuaginta bruker tittelen Ek·kle·si·a·stesʹ, som betyr «et medlem av en ecclesia (menighet; forsamling)». Qo·heʹleth kan imidlertid mer treffende gjengis med «forsamleren», og det er også en mer passende benevnelse på Salomo. Den viser hva som var Salomos hensikt med å skrive boken.
3. I hvilken forstand var Salomo en forsamler?
3 I hvilken forstand var kong Salomo en forsamler, og hva var formålet med hans samlingsarbeid? Han samlet både sitt eget folk, israelittene, og deres venner, de midlertidige innbyggerne. Han samlet alle disse om tilbedelsen av hans Gud, Jehova. Tidligere hadde han bygd Jehovas tempel i Jerusalem, og da det ble innviet, hadde han kalt dem sammen eller samlet dem alle om tilbedelsen av Gud. (1. Kong. 8: 1) Ved hjelp av Forkynneren søkte han nå å samle sitt folk om det å gjøre verdifulle gjerninger og få dem bort fra denne verdens nytteløse og ufruktbare gjerninger. — Fork. 12: 8—10.
4. Hvordan kan vi fastslå at Salomo er skribenten?
4 Salomo er riktignok ikke spesielt nevnt, men det er flere skriftsteder som ganske tydelig viser at han er skribenten. Forsamleren introduserer seg selv som «sønn av David» og som «konge over Israel, i Jerusalem». Dette kunne bare passe på kong Salomo, for hans etterfølgere i Jerusalem var bare konger over Juda. Dessuten skriver forsamleren: «Jeg har fått større og rikere visdom enn noen annen som har hersket i Jerusalem før meg. Mye har jeg lært å kjenne av visdom og kunnskap.» (1: 1, 12, 16) Dette passer på Salomo. Forkynneren 12: 9 sier at han «grunnet og gransket og laget mange ordspråk». Kong Salomo laget 3000 ordspråk. (1. Kong. 4: 32) Forkynneren 2: 4—9 forteller om skribentens byggeprogram, hans vingårder, hager og parker, vanningsanlegg, at han hadde treller og trellkvinner, at han samlet seg sølv og gull, og om andre av hans bedrifter. Alt dette var tilfellet med Salomo. Da dronningen av Saba så Salomos visdom og rikdom, sa hun: «De [har ikke] fortalt meg halvparten.» — 1. Kong. 10: 7.
5. Hvor og når må Forkynneren ha blitt skrevet?
5 Det fremgår av selve boken hvor den må ha blitt skrevet, for det sies at forsamleren var konge «i Jerusalem». Nedskrivningen må ha funnet sted før år 1000 f.Kr., et godt stykke ut i Salomos 40-årige regjeringstid, etter at han hadde utført alle de ting som boken omtaler, men før han ble en frafallen avgudsdyrker. På det tidspunkt ville han ha tilegnet seg en omfattende kunnskap om denne verdens beskjeftigelser og dens streben etter materiell vinning, og på det tidspunkt ville han fremdeles ha Guds gunst og være inspirert av Gud.
6. Hvilke innvendinger er blitt reist mot den oppfatning at Forkynneren er inspirert, men hvordan kan disse bli gjendrevet?
6 Hvordan kan vi være sikker på at Forkynneren er «inspirert av Gud»? Noen vil kanskje betvile at boken er inspirert, fordi den ikke en eneste gang nevner Guds navn, Jehova. Den fremmer imidlertid den sanne tilbedelse av Gud og bruker gjentatte ganger uttrykket ha·ʼElo·himʹ, «den sanne Gud» (NW). En annen innvending kan være at det ikke er noen direkte sitater fra Forkynneren i de andre bibelske bøkene. Den lære og de prinsipper som blir framholdt i boken, er imidlertid i full harmoni med resten av Skriften. Clarkes Commentary, bind III, side 799, sier: «Boken, som kalles Koheleth, eller Forkynneren, er alltid blitt godtatt både av den jødiske og den kristne menighet som en bok som er skrevet under inspirasjon av den Allmektige; og den ble ansett for å være en rettmessig del av den hellige kanon.»
7. Hvilke opplysninger om Salomo viser at han fullt ut var kvalifisert til å skrive Forkynneren?
7 Den verdsligvise «historisk-kritiske bibelforskning» har hevdet at Forkynneren ikke er skrevet av Salomo, eller at den ikke er en ekte del av «hele Skriften», ved å si at dens språk og dens filosofi hører en senere tid til. Man ser bort fra det vell av opplysninger som Salomo ville kunne tilegne seg både som følge av hans utvikling av industrien og den internasjonale handel, den kontakt han hadde med reisende av høy rang, og andre kontakter med utenverdenen. (1. Kong. 4: 30, 34; 9: 26—28; 10: 1, 23, 24) Som F. C. Cook skriver i Bible Commentary, bind IV, side 622: «Den store hebraiske konges daglige gjøremål og foretrukne interesser må ha ført ham langt utenfor det område som hebraisk liv, tenkemåte og språk i sin alminnelighet omfattet.»
8. Hva er det kraftigste beviset for at Forkynneren er kanonisk?
8 Men er det egentlig nødvendig å gå til kilder utenom selve boken for å fastslå at Forkynneren er kanonisk? En undersøkelse av boken vil vise at den ikke bare bærer preg av indre harmoni, men at den også er i harmoni med resten av Skriften, som den avgjort er en del av.
BOKENS INNHOLD
9. Hvilken slutning trekker forsamleren angående menneskenes plagsomme strev?
9 Tomheten ved menneskenes levemåte (1: 1 til 3: 22). Innledningsordene angir bokens tema: «Alt er tomhet, sier Forkynneren, ja, alt er bare tomhet.» Hva har menneskene igjen for alt sitt strev og slit? Slekter kommer og går, naturens kretsløp på jorden gjentar seg, og «det fins ikke noe nytt under solen». (1: 2, 3, 9) Forsamleren har satt seg fore å granske og utforske med visdom menneskenes plagsomme strev, men han finner at enten det er visdom eller uforstand, store bedrifter eller hardt arbeid, drikking eller spising, så er alt sammen «tomhet og jag etter vind». Han blir «lei av livet», et liv i elendighet og jag etter materiell vinning. — 1: 14; 2: 11, 17.
10. Hva er Guds gave, men hvordan går det til slutt med syndige mennesker?
10 Alt har sin faste tid. Ja, Gud har ’skapt alt vakkert i sin tid’. Han ønsker at hans skapninger skal glede seg over å leve på jorden. «Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud.» Men akk! Det går syndige mennesker som det går dyrene: «Den ene skal dø som den andre, samme livsånde har de alle. Mennesker har ingen fortrinn framfor dyr. For alt er tomhet.» — 3: 1, 11—13, 19.
11. Hvilke forstandige råd gir forsamleren dem som frykter Gud?
11 Forstandige råd til dem som frykter Gud (4: 1 til 7: 29). Salomo priser de døde, for de unngår «den urett som blir gjort under solen». Deretter fortsetter han å beskrive nytteløse og onde gjerninger. Han gir også det forstandige råd at det er «bedre å være to enn én», og at «en tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av». (4: 1, 2, 9, 12) Han kommer med et godt råd til Guds folk som de bør følge når de kommer sammen: «Vokt din fot når du går til Guds hus!» Og han sier at de må ’komme dit for å høre’. Vær ikke for snar når du vil tale et ord for Guds ansikt; ’la dine ord være få’ og gjør det du lover Gud. «Du skal ha age for Gud.» Når den fattige blir undertrykt, så husk at «én styresmakt vokter på den andre, og over dem begge står en som er høyere». En arbeidsmann kan sove godt, sier han, men den rike er altfor bekymret til å få sove. Også den rike har kommet naken til verden, og han har ingen ting igjen for sitt strev, ingen ting som han kan ta med seg fra verden. — 4: 17; 5: 1, 3, 6, 7, 11, 14.
12. Hvilket råd blir gitt angående de viktige spørsmål i livet og om visdommens fortrinn framfor penger?
12 Et menneske kan få rikdom og ære, men hva nytter det å ha «levd i to ganger tusen år» hvis en ikke har fått oppleve lykken? Det er bedre å legge seg på hjerte de alvorlige spørsmål som angår liv og død, enn å være sammen med dårer «i gledens hus», ja, det er bedre å få skjenn av en vismann, for «som tornebusker spraker under gryten, slik lyder dårenes latter». Visdommen er nyttig. «Å være i visdommens skygge er som å være beskyttet av penger, og fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live.» Hvorfor har da menneskene begynt å gå på onde veier? «Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» — 6: 6; 7: 4, 6, 12, 29.
13. Hvilket råd gir forsamleren, hva priser han, og hva sier han om det sted menneskene går til?
13 Det går alle likedan (8: 1 til 9: 12). Forsamleren gir dette rådet: «Gjør som kongen befaler!» Han sier imidlertid at om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, «får menneskene mot til å gjøre det onde». (8: 2, 11) Han priser gleden, men det finnes en ond ting! Alle slags mennesker går samme vei — til de døde. De levende vet at de skal dø, «men de døde vet slett ingen ting . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [sjeol, NW], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom». — 9: 5, 10.
14. a) Hvilken visdom fremhever forsamleren? b) Hvordan kan det hele oppsummeres?
14 Visdom og menneskenes ansvar (9: 13 til 12: 14). Forsamleren taler om andre onde ting, for eksempel at «dårer blir satt i høysetet». Han kommer også med mange ordspråk som inneholder praktisk visdom, og han erklærer at til og med «ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust» med mindre en legger sann visdom for dagen. Han sier: «Tenk på din skaper i ungdommens år.» Hvis en ikke gjør det, vil en som gammel bli lagt i graven til akkompagnement av forsamlerens ord: «Alt er tomhet, . . . alt er bare tomhet.» Han selv har til stadighet gitt folket kunnskap, for «ord av vismenn er som brodder», som ansporer til rette gjerninger, men han advarer mot verdslig visdom ved å si at «det er ingen ende på de bøker som skrives. Mye gransking gjør kroppen trett». Forsamleren fører så boken til dens storslåtte høydepunkt ved å oppsummere alt det han har redegjort for angående tomhet og visdom: «Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» — 10: 6; 11: 1, 10; 12: 1, 8—14.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
15. Hvordan skiller Salomo mellom onde gjerninger og verdifulle gjerninger?
15 Forkynneren er på ingen måte en pessimistisk bok. Den er full av perler i form av guddommelig visdom. Når Salomo regner opp alle de gjøremålene som han omtaler som tomhet, tar han ikke med byggingen av Jehovas tempel på Moria-fjellet i Jerusalem og heller ikke den rene tilbedelse av Jehova. Han omtaler ikke livets gave som tomhet, men han viser at menneskene skulle glede seg og gjøre godt. (3: 12, 13; 5: 17—19; 8: 15) Onde gjerninger er de gjerninger som blir gjort av dem som ignorerer Gud. En far kan samle rikdom til sin sønn, men alt kan gå tapt ved et uhell, og så blir det ikke noe igjen til sønnen. Det ville være langt bedre å sørge for en varig arv i form av åndelige rikdommer. Det er en ulykke å eie mange ting og ikke få nyte godt av dem. Ulykken rammer alle som er rike på verdslig gods, når de ’går bort’ i døden uten å kunne ta noe med seg. — 5: 12—14; 6: 1, 2.
16. Hvordan er Qo·heʹleth eller Forkynneren i overensstemmelse med Jesu lære?
16 I Matteus 12: 42 omtalte Kristus Jesus seg selv som en som var «mer enn Salomo». Når Salomo var et bilde på Jesus, skulle vi ikke da vente at Salomos ord i boken Qo·heʹleth ville være i overensstemmelse med Jesu lære? Jo, og vi finner da også mange paralleller. Jesus understreket for eksempel hvor omfattende Guds verk er, da han sa: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.» (Joh. 5: 17) Salomo taler også om Guds verk: «Da så jeg at menneskene ikke kan fatte hele Guds verk, alt det som skjer under solen. Hvor mye de enn strever og gransker, finner de ikke ut av det. Selv om den vise sier han vet det, fatter han det ikke.» — Fork. 8: 17.
17. Hvilke andre paralleller kan trekkes mellom Jesu ord og Salomos ord?
17 Både Jesus og Salomo oppmuntret de sanne tilbedere til å komme sammen. (Matt. 18: 20; Fork. 4: 9—12, 17) Jesu uttalelser angående «avslutningen på tingenes ordning» og «nasjonenes fastsatte tider» er i harmoni med Salomos uttalelse om at «alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid». — Matt. 24: 3; Luk. 21: 24; Fork. 3: 1.
18. Hvilke advarsler kommer Jesus og disiplene med som viser at de samstemmer med Salomo?
18 Framfor alt samstemmer Jesus og hans disipler med Salomo i å advare mot materialismens fallgruver. Visdommen er den sanne beskyttelse, for den «holder sin mann i live,» sier Salomo. «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg,» sier Jesus. (Fork. 7: 12; Matt. 6: 33) I Forkynneren 5: 9 står det: «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet.» Det rådet Paulus gir i 1. Timoteus 6: 6—19, ligner på dette, for der sier han at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». Det finnes lignende parallelle uttalelser angående andre punkter som har med bibelsk veiledning å gjøre. — Fork. 3: 17 — Apg. 17: 31; Fork. 4: 1 — Jak. 5: 4; Fork. 4: 17; 5: 1 — Jak. 1: 19; Fork. 6: 12 — Jak. 4: 14; Fork. 7: 20 — Rom. 3: 23; Fork. 8: 17 — Rom. 11: 33.
19. Med hvilke framtidsutsikter kan vi derfor i dag samle oss om tilbedelsen av Jehova?
19 Guds rikes styre ved Guds elskede Sønn, Jesus Kristus, som etter kjødet var en etterkommer av den vise kong Salomo, vil opprette et nytt jordisk samfunn. (Åp. 21: 1—5) Det som Salomo skrev til veiledning for sine undersåtter i sitt forbilledlige rike, er av største interesse for alle som nå setter sitt håp til Guds rike ved Kristus Jesus. Under dets styre vil menneskene leve i samsvar med de samme vise prinsipper som forsamleren framholdt, og for bestandig kunne glede seg over den Guds gave som et lykkelig liv er. Nå er tiden inne til å samle seg om tilbedelsen av Jehova, så vi fullt ut kan få erfare de gleder som livet under hans rikes styre vil bringe. — Fork. 3: 12, 13; 12: 13, 14.
[Studiespørsmål]
