Bibelens bok nummer 22 — Høysangen

Skribent: Salomo

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: ca. 1020 f.Kr.

1. I hvilken henseende er dette «sangenes sang»?

«VERDEN var ikke verdig til å oppleve den dag da denne opphøyde sang ble gitt til Israel.» Den jødiske rabbien Akiba, som levde i det første århundre av vår tidsregning, gav på denne måten uttrykk for sin verdsettelse av Høysangen. * Bokens tittel er hentet fra innledningsordene, «Salomos høysang». På hebraisk blir den ordrett kalt «sangenes sang», en betegnelse som angir at den er den ypperste av sanger, og som svarer til uttrykket «himlenes himler», som blir brukt om de høyeste himler. (5. Mos. 10: 14, EN) Den er ikke en samling av sanger, men én sang, «en sang av største fullkommenhet, en av de beste som har eksistert eller noensinne er blitt nedskrevet». *

2. a) Hvem skrev Høysangen, hvilke forutsetninger hadde han for å skrive den, og hvorfor kunne den bli kalt en sang om forsmådd kjærlighet? b) Hvor og når ble boken skrevet?

² Det var kong Salomo i Jerusalem som skrev denne sangen, slik det fremgår av innledningen. Han hadde de beste forutsetninger for å skrive dette enestående vakre eksempel på hebraisk poesi. (1. Kong. 4: 32) Det er et idyllisk og meningsfylt dikt og meget fargerikt i sin beskrivelse av skjønnheten. Den leseren som kan forestille seg den orientalske bakgrunnen, vil verdsette det enda mer. (Høys. 4: 11, 13; 5: 11; 7: 4) Det var en spesiell begivenhet som førte til at det ble nedskrevet. Den store kong Salomo, som hadde så umåtelig stor visdom og makt, som var omgitt av den blendende glansen fra sine materielle rikdommer, og som til og med vakte beundring hos dronningen av Saba, kunne ikke gjøre inntrykk på en enkel landsbypike som han forelsket seg i. På grunn av hennes trofaste kjærlighet til en hyrde ble kongen forsmådd. Boken kunne derfor med rette bli kalt Sangen om Salomos forsmådde kjærlighet. Jehova Gud inspirerte Salomo til å komponere denne sangen til gagn for bibellesere i senere tider. Den ble skrevet i Jerusalem, muligens omkring år 1020 f.Kr., noen år etter at templet var blitt fullført. Da Salomo skrev denne sangen, hadde han «seksti dronninger» og «åtti medhustruer», mens han ved slutten av sin regjeringstid hadde «sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer». — Høys. 6: 8; 1. Kong. 11: 3.

3. Hvilke beviser foreligger for at Høysangen er kanonisk?

³ At Høysangen er kanonisk, ble overhodet ikke dratt i tvil i gammel tid. Den ble betraktet som en uatskillelig, inspirert del av den hebraiske kanon lenge før vår tidsregning. Den ble innlemmet i den greske Septuaginta. Josefus tok den med i sin fortegnelse over hellige bøker. Det finnes derfor like mange beviser for at den er kanonisk, som for at en hvilken som helst annen bok i de hebraiske skrifter er det.

4. a) Er det at ordet «Gud» ikke forekommer i boken, noe bevis for at Høysangen ikke er kanonisk? b) På hvilken måte inntar den en spesiell plass i den bibelske kanon?

⁴ Noen har dratt i tvil at boken er kanonisk, fordi ordet «Gud» ikke forekommer i den. Det at ordet «Gud» ikke forekommer i boken, utelukker imidlertid ikke at den er kanonisk, like lite som det at ordet forekom i den, ville gjøre den kanonisk. Guds navn forekommer i sin forkortede form i kapittel 8, vers 6, hvor det sies at kjærligheten er «Jahs flamme» (NW). Boken utgjør uten tvil en del av de skrifter som Jesus Kristus anerkjente og henviste til da han sa: «Dere gransker Skriftene, for dere tror at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv.» (Joh. 5: 39) Bokens kraftfulle, vakre skildring av gjensidig kjærlighet, en slik kjærlighet som den som i åndelig forstand rår mellom Kristus og hans ’brud’, viser dessuten at Høysangen inntar en spesiell plass i den bibelske kanon. — Åp. 19: 7, 8; 21: 9.

BOKENS INNHOLD

5. a) Hvordan blir personene i dramaet identifisert? b) Hva er dets gripende tema?

⁵ Stoffet i boken er tilrettelagt som en rekke samtaler. De personene som har taleroller, er kong Salomo av Jerusalem, en hyrde, hans elskede pike fra Sjulam, hennes brødre, hoffdamer («Jerusalems døtre») og kvinner i Jerusalem («Sions døtre»). (Høys. 1: 5—7; 3: 5, 11) De blir identifisert ved det de sier om seg selv, eller ved det som blir sagt til dem. Dramaet utfolder seg i nærheten av  Sjunem eller Sjulam, hvor Salomo har slått leir med sitt hoffølge. Det har et gripende tema, nemlig den kjærlighet en pike fra landsbyen Sjulam har til sin venn, hyrden.

6. Hvilken samtale finner sted mellom piken og hoffdamene i Salomos leir?

⁶ Piken fra Sjulam i Salomos leir (1: 1—14). Piken viser seg i de kongelige teltene, som kongen har ført henne til, men det eneste hun ønsker, er å få se sin elskede hyrde. Fylt av lengsel etter sin elskede taler hun som om han var til stede. Hoffdamene, «Jerusalems døtre», som oppvarter kongen, ser med forundring på piken fra Sjulam fordi hun er så mørk i huden. Hun forklarer at hun er solbrent, fordi hun har voktet sine brødres vingårder. Hun snakker så til sin elskede som om hun var fri, og spør om hvor hun kan finne ham. Hoffdamene ber henne gå ut og vokte sin hjord ved gjeterbuene.

7. Hvilke tilnærmelser gjør Salomo, men med hvilket resultat?

⁷ Salomo kommer. Han vil ikke la henne gå. Han priser hennes skjønnhet og lover å pryde henne med «lenker av gull» og «lenker med sølvkuler på». Piken fra Sjulam motstår hans tilnærmelser og lar ham få vite at hennes elskede har all hennes kjærlighet. — 1: 11.

8. Hvordan oppmuntrer pikens elskede henne? Hva lengter hun etter?

⁸ Den elskede hyrden kommer (1: 15 til 2: 2). Pikens elskede tar seg fram til Salomos leir og oppmuntrer henne. Han forsikrer henne om sin kjærlighet til henne. Hun lengter etter å være i nærheten av sin elskede og etter den enkle glede å få være alene sammen med ham ute på markene og i skogene.

9. Hvordan blir hennes skjønnhet omtalt av henne selv og av hennes elskede?

⁹ Piken fra Sjulam er en beskjeden pike: «Jeg er bare en safrankrokus på sletten ved kysten,» sier hun. Hennes elskede hyrde sier at ingen kan måle seg med henne: «Som en lilje blant tornebusker, slik er min elskede blant piker.» — 2: 1, 2; vers 1 fra NW.

10. Hva husker piken i forbindelse med sin kjærlighet?

¹⁰ Piken lengter etter sin hyrde (2: 3 til 3: 5). Da piken fra Sjulam igjen er atskilt fra sin elskede, viser hun at hun setter ham høyere enn alle andre, og hun bønnfaller Jerusalems døtre om ikke å prøve å vekke i henne en uønsket kjærlighet til en annen. Hun husker den tiden da hennes hyrde oppfylte hennes ønske og tok henne med til fjellene om våren. Hun ser ham springe over heiene og hoppe bortover av fryd. Hun hører ham rope til henne: «Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike!» Hennes brødre var imidlertid ikke sikker på om hun ville være standhaftig, og de ble sinte og satte henne til å vokte vingårdene. Hun erklærer: «Min venn er min, og jeg er hans», og hun ber ham skynde seg å komme til henne. — 2: 13, 16.

11. Hva bønnfaller piken fra Sjulam igjen Jerusalems døtre om?

¹¹ Piken fra Sjulam forteller om sitt ufrivillige opphold i Salomos leir. På sitt leie om natten lengter hun etter sin hyrde. Igjen bønnfaller hun Jerusalems døtre om ikke å vekke en uønsket kjærlighet i henne.

12. Hvilken ytterligere oppmuntring kommer pikens elskede med da Salomo fører henne til Jerusalem?

¹² Piken fra Sjulam i Jerusalem (3: 6 til 5: 1). Salomo vender i kongelig prakt tilbake til Jerusalem, og folket beundrer hans følge. Hyrden svikter ikke piken fra Sjulam i denne kritiske stunden. Han følger etter sin venninne, som er tilslørt, og kommer i kontakt med henne. Han styrker sin elskede med varme og kjærlige ord. Hun sier til ham at hun ønsker å bli fri og forlate byen, og han utbryter henrykt: «Min elskede, alt ved deg er vakkert.» (4: 7) Bare et glimt av henne får hjertet hans til å slå fortere. Hennes kjærtegn (NW) er bedre enn vin, duften av henne er som angen fra Libanon, og hennes hud (NW) er som en park av granatepletrær. Piken ber sin elskede om å komme til «sin hage», og han gjør det. Vennlige kvinner i Jerusalem oppmuntrer dem: «Spis og drikk . . . la kjærligheten beruse dere!» — 4: 16; 5: 1.

13. Hvilken drøm har piken, og hvordan beskriver hun sin elskede for hoffdamene?

¹³ Pikens drøm (5: 2 til 6: 3). Piken fra Sjulam forteller hoffdamene om en drøm hvor hun hører noen som banker. Hennes elskede er utenfor og ber henne inntrengende om å lukke opp for ham. Men hun har lagt seg. Da hun endelig står opp for å åpne døren, har han forsvunnet ut i natten. Hun leter etter ham, men finner ham ikke. Vaktmennene mishandler henne. Hun ber hoffdamene om å si til hennes elskede — hvis de finner ham — at hun er syk av kjærlighet. De spør henne om hva som er så enestående ved ham. Hun kommer med en uforlignelig beskrivelse av ham og sier at han er «lys og rødlett, han skiller seg ut blant ti tusen menn». (5: 10) Hoffdamene spør henne om hvor han befinner seg. Hun sier at han har gått for å gjete i hagene.

14. Hvordan mislykkes Salomo, trass i alle sine knep?

¹⁴ Salomos siste tilnærmelser (6: 4 til 8: 4). Kong Salomo kommer til piken fra Sjulam. Igjen forteller han henne hvor vakker hun er, ja, vakrere enn hans «seksti dronninger» og «åtti medhustruer», men hun avviser ham. (6: 8) Hun befinner seg i nærheten av hans leir bare fordi et  oppdrag har ført henne dit. ’Hva ser du i meg?’ spør hun. Salomo utnytter hennes uskyldige spørsmål ved å fortelle henne om hennes skjønnhet, at hun er vakker fra fotsåle til isse, men piken motstår alle hans knep. Modig erklærer hun sin kjærlighet til sin hyrde, og hun roper på ham. For tredje gang bønnfaller hun Jerusalems døtre om ikke å vekke kjærligheten i henne mot hennes vilje. Salomo lar henne dra hjem. Han har forgjeves forsøkt å vinne hennes kjærlighet.

15. a) Med hvilken anmodning vender piken tilbake til sine brødre? b) Hvordan har den udelte hengivenhet seiret?

¹⁵ Piken fra Sjulam vender tilbake (8: 5—14). Brødrene hennes ser henne komme, men hun er ikke alene. Hun ’støtter seg til sin elskede’. Hun husker at hun har møtt sin elskede under et epletre, og erklærer at hennes kjærlighet til ham er ubrytelig. Noen av hennes brødres tidligere uttalelser om hvor bekymret de var for henne da hun var en «liten søster», blir omtalt, men hun erklærer at hun har vist seg å være en moden og karakterfast kvinne. (8: 8) Hennes brødre må nå la henne få gifte seg. Kong Salomo kan bare beholde sin rikdom! Hun er tilfreds med sin egen vingård, for hun elsker en som er henne meget kjær. I hennes tilfelle er kjærligheten så sterk som døden og dens glød som «Jahs flamme» (NW). Hennes vedvarende og udelte hengivenhet, som har vært «mektig som dødsriket [sjeol, NW]», har ført til seier og til at hun er blitt forent med sin elskede hyrde. — 8: 5, 6.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. Hva kan vi lære av denne sangen?

¹⁶ Hva kan vi så lære av denne kjærlighetssangen? Hvorfor er den nyttig for vår tids gudsmenneske? Trofasthet, lojalitet og ulastelighet når det gjelder guddommelige prinsipper, blir tydelig understreket. Sangen viser skjønnheten i dyd og uskyld hos en som nærer sann kjærlighet. Den viser at ekte kjærlighet er uovervinnelig og uforgjengelig og ikke lar seg kjøpe. Unge kristne menn og kvinner foruten ektemenn og hustruer kan dra nytte av dette gode eksemplet på troskap når de blir utsatt for fristelser og tilnærmelser.

17. a) Hvordan viser Paulus at denne sangen er blitt skrevet til veiledning for den kristne menighet? b) Hvorfor kan Paulus godt ha tenkt på den da han skrev til korinterne og efeserne? c) Hvilke interessante sammenligninger kan bli trukket mellom denne sangen og Johannes’ skrifter?

¹⁷ Men denne inspirerte sangen er også meget nyttig for den kristne menighet som et hele. Den ble anerkjent som en del av de inspirerte skrifter av de kristne i det første århundre, og en av dem skrev: «For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Rom. 15: 4) Den samme skribenten, Paulus, kan godt ha tenkt på den udelte kjærlighet piken fra Sjulam hadde til sin hyrde, da han under inspirasjon skrev til den kristne menighet: «For jeg er nidkjær for dere med en nidkjærhet som er av Gud, for jeg har personlig lovt dere bort til ekteskap med én mann for å kunne framstille dere som en ren jomfru for Kristus.» Paulus skrev også om Kristi kjærlighet til menigheten og sammenlignet den med den kjærlighet en mann har til sin hustru. (2. Kor. 11: 2; Ef. 5: 23—27) Jesus Kristus er ikke bare den gode hyrde for sine salvede etterfølgere, men han er også deres konge, som viser hvordan de kan få del i den ubeskrivelige glede det er å feire «bryllup» med ham i himmelen. — Joh. 10: 11; Åp. 19: 9.

18. I hvilken henseende har Kristi Jesu salvede etterfølgere mye å lære av piken fra Sjulam?

¹⁸ Disse salvede etterfølgere av Kristus Jesus har uten tvil mye å lære av piken i Sjulam. De må også være lojale i sin kjærlighet og ikke la seg lokke av denne verdens materialisme, men bevare sin troskap og en likevektig innstilling helt til de oppnår lønnen. De har sitt sinn festet på det som er der oppe, og ’søker først riket’. De gleder seg over den kjærlighet som deres elskede hyrde, Jesus Kristus, viser dem. De fryder seg over å vite at han er nær dem, selv om han er usynlig, og at han oppfordrer dem til å fatte mot og seire over verden. Når de har en slik uslokkelig kjærlighet, så sterk som «Jahs flamme», til sin hyrde og konge, vil de seire over verden og bli forent med ham som hans medarvinger i det herlige himmelske rike. Derved vil Jahs navn bli helliget! — Matt. 6: 33; Joh. 16: 33.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]