Bibelens bok nummer 24 — Jeremia

Skribent: Jeremia

Steder skrevet: Juda og Egypt

Fullført: 580 f.Kr.

Omspenner: 647—580 f.Kr.

1. Når og av hvem fikk Jeremia sitt oppdrag?

PROFETEN JEREMIA levde i en farefull og urolig tid. Han fikk sitt oppdrag av Jehova i 647 f.Kr., det 13. regjeringsåret til den gudfryktige kong Josjia i Juda. Mens Jehovas hus ble satt i stand, ble boken med Jehovas lov funnet og lest opp for kongen. Han gjorde seg store anstrengelser for å håndheve den, men klarte i beste fall bare midlertidig å holde tilbake frafallet til avgudsdyrkelse. Josjias farfar, Manasse, som hadde regjert i 55 år, og hans far, Amon, som var blitt snikmyrdet etter å ha regjert i bare to år, hadde begge fulgt en ond handlemåte. De hadde tilskyndt folket til å gi seg av med urene orgier og avskyelige ritualer, slik at de var blitt vant til å ofre røkelse til «Himmeldronningen» og frembære menneskeoffer til demonguder. Manasse hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod. — Jer. 1: 2; 44: 19; 2. Kong. 21: 6, 16, 19—23; 23: 26, 27.

2. Hva var Jeremias oppgave, og hvilke begivenhetsrike år strakte hans profetiske virksomhet seg over?

² Jeremia hadde ingen lett oppgave. Han skulle tjene som Jehovas profet og forutsi at Juda og Jerusalem skulle legges øde, at Jehovas praktfulle tempel skulle bli brent ned, og at hans folk skulle bli ført i fangenskap — nesten utrolige katastrofer! Han skulle profetere i Jerusalem i 40 år, i regjeringstiden til de onde kongene Joakas, Jojakim, Jojakin (Konja) og Sidkia. (Jer. 1: 2, 3) Senere, mens han var i Egypt, skulle han profetere om den avgudsdyrkelsen som de jødiske flyktningene der gjorde seg skyldig i. Hans bok ble fullført omkring år 580 f.Kr. og omspenner således en begivenhetsrik tidsperiode på 67 år. — 52: 31.

3. a) Hvordan ble det på de hebraiske skrifters tid fastslått at Jeremias bok var kanonisk og autentisk? b) Hvordan blir dette ytterligere bekreftet i de kristne greske skrifter?

³ Det hebraiske navnet på profeten og hans bok er Jir·mejahʹ eller Jir·mejaʹhu, som muligens betyr «Jehova opphøyer; eller Jehova løser [sannsynligvis fra morslivet]». Boken forekommer i alle fortegnelser over de hebraiske skrifter, og den er alminnelig anerkjent som kanonisk. Den dramatiske oppfyllelsen av en rekke av profetiene på Jeremias egen tid viser fullt ut at den er autentisk. Jeremias navn er dessuten nevnt flere ganger i de kristne greske skrifter. (Matt. 2: 17, 18; 16: 14; 27: 9) Det er tydelig at Jesus hadde studert Jeremias bok, for da han renset templet, knyttet han uttalelsen i Jeremia 7: 11 til uttalelsen i Jesaja 56: 7. (Mark. 11: 17; Luk. 19: 46) På grunn av den frimodighet og det mot Jesus la for dagen, trodde noen til og med at han var Jeremia. (Matt. 16: 13, 14) Jeremias profeti om en ny pakt (Jer. 31: 31—34) blir omtalt av Paulus i Hebreerne 8: 8—12 og 10: 16, 17. Paulus siterer Jeremia 9: 24 når han sier: «Den som roser seg, la ham rose seg i Jehova.» (1. Kor. 1: 31) I Åpenbaringen 18: 21 finner vi den samme illustrasjonen av Babylons fall som den Jeremia brukte (Jer. 51: 63, 64), men uttrykt på en enda mer kraftfull måte.

4. Hvordan blir beretningen underbygd av arkeologiske funn?

⁴ Jeremias beretning blir også underbygd av arkeologiske funn. En babylonsk krønike forteller for eksempel om Nebukadnesars (Nebukadressars) erobring av Jerusalem i 617 f.Kr., da han tok kongen (Jojakin) til fange og innsatte en konge som han selv valgte (Sidkia). — 24: 1; 29: 1, 2; 37: 1. *

5. a) Hva vet vi om Jeremia? b) Hva kan sies om stilen i hans bok?

⁵ Vi har en mer fullstendig biografi av Jeremia enn av noen av de andre av fortidens profeter, med unntagelse av Moses. Jeremia forteller mye om seg selv og sine følelser som viser at han var uforferdet og modig, men samtidig ydmyk og medfølende. Han var ikke bare profet, men også prest, skriftsamler og en nøyaktig historieskriver. Han var sønn av presten Hilkia i Anatot, en presteby i landområdet nord for Jerusalem, «i Benjamin-landet». (1: 1) Stilen i Jeremias bok er klar, direkte og lett å forstå. Boken er full av illustrasjoner og billedlige uttrykk, og den består av både prosa og poesi.

BOKENS INNHOLD

6. Hvordan er stoffet ordnet?

⁶ Stoffet er ikke ordnet i kronologisk rekkefølge, men etter de emnene som blir behandlet. Beretningen hopper derfor fram og tilbake. Ødeleggelsen av Jerusalem og Juda blir til slutt detaljert  beskrevet i kapittel 52. Det viser ikke bare hvordan mange av profetiene fikk sin oppfyllelse, men gir også den rette bakgrunn for Klagesangene, som følger etter Jeremias bok.

7. Hvordan ble Jeremia profet, og hvilken forsikring gir Jehova ham?

⁷ Jehova gir Jeremia hans oppdrag (1: 1—19). Var det fordi Jeremia ønsket å være profet, eller fordi han kom fra en prestefamilie, at han fikk sitt oppdrag? Jehova selv gir følgende forklaring: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Det er et oppdrag fra Jehova. Er Jeremia villig til å påta seg det? I ydmykhet unnskylder han seg ved å si: «Jeg er så ung!» Jehova gir ham denne forsikringen: «Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.» Jeremia skal ikke være redd. «De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg, lyder ordet fra [Jehova].» — 1: 5, 6, 9, 10, 19.

8. a) I hvilken henseende har Jerusalem vært troløst? b) Hvordan vil Jehova la ulykke komme over byen?

⁸ Jerusalem, en troløs hustru (2: 1 til 6: 30). Hvilket budskap inneholder så Jehovas ord til Jeremia? Jerusalem er som en kvinne som har glemt sin første kjærlighet. Hun har forlatt Jehova, Kilden med levende vann, og drevet utukt med fremmede guder. Hun var et edelt vintre, men er blitt til «villskudd, et uekte vintre». (2: 21) Hennes kappefliker er blitt tilsølt med blod av uskyldige fattigfolk. Til og med det utuktige Israel har vist seg rettferdigere enn Juda. Gud oppfordrer disse frafalne sønner til å vende om, for han er herre over dem. Men de har vært som en troløs hustru. De kan vende om dersom de vil fjerne sine avskyelige guder og omskjære sitt hjerte. «Løft banneret og før det til Sion», for Jehova vil sende en ulykke fra nord! (4: 6) Ødeleggelse på ødeleggelse! Jehovas domsfullbyrder skal komme som en løve som stiger opp fra krattet, som en vind som dirrer av hete på vei gjennom ørkenen, og som vogner som farer fram som en virvelvind.

9. a) Hvilket ord har Jeremia fått i oppdrag å overbringe til det trassige Jerusalem? b) Til hvilken nytte er deres rop om fred?

⁹ Gå omkring i Jerusalem. Hva er det du ser? Bare overtredelser og troløshet! Folket har fornektet Jehova, og hans ord i Jeremias munn må bli til en ild som fortærer dem som ved. Fordi de har forlatt Jehova for å dyrke fremmede guder, skal Jehova la dem tjene fremmede i et fremmed land. For et trassig folk! De har øyne, men ser ikke, og de har ører, men hører ikke. Så forferdelig! Profeter og prester profeterer i virkeligheten løgn, «og mitt folk vil ha det slik,» sier Jehova. (5: 31) Ulykke truer fra nord, men «alle sammen, små og store, søker urett vinning». De sier: «’Fred, fred!’ — og så er det ingen fred.» (6: 13, 14) Men brått skal han som herjer, komme over dem. Jehova har satt Jeremia til å prøve dem lik en som prøver gull, men de er ikke annet enn slagg og vraket sølv. De er helt igjennom fordervet.

10. Hvorfor må det gå med Jerusalem som det gikk med Sjilo og Efraim?

¹⁰ Varsel om at templet ikke gir noen beskyttelse (7: 1 til 10: 25). Jehovas ord kommer til Jeremia, og han skal rope ut sin kunngjøring i tempelporten. Hør hvordan han roper til dem som går inn i templet: ’Dere skryter av Jehovas tempel, men hva er det dere holder på med? Dere undertrykker farløse og enker, lar det flyte uskyldig blod, holder dere til andre guder, stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt og tenner offerild for Ba’al! Dere hyklere! Dere har gjort Jehovas hus til en «røverhule». Glem ikke hva Jehova gjorde med Sjilo. Han vil gjøre det samme med deres hus, Juda, og han vil støte dere bort, likesom han støtte fra seg Efraim (Israel) i nord.’ — Jer. 7: 4—11; 1. Sam. 2: 12—14; 3: 11—14; 4: 12—22.

11. Hvorfor nytter det ikke å be for Juda?

¹¹ Det nytter ikke å be for Juda. Folket baker til og med offerkaker til «Himmeldronningen»! Ja, «dette er det folket som ikke adlød [Jehova] sin Gud og ikke tok imot tukt. Det er slutt på ærligheten». (Jer. 7: 18, 28) Juda har stilt opp avskyelige gudebilder i Jehovas hus og har brent sine sønner og døtre på offerstedet Tofet i Ben-Hinnom-dalen. Se, den skal hete «Drapsdalen», og likene av folket skal bli til føde for fuglene og for dyrene. (7: 32) Rop av fryd og glede skal forstumme i Juda og Jerusalem.

12. Hva vil Juda og dets guder få oppleve i stedet for fred?

¹² De ventet på fred og legedom, men se, det er redsel som rår! Atspredelse, utryddelse og klagesang vil bli resultatet av at de har fulgt sitt harde hjerte. ’Jehova er en levende Gud og en evig konge.’ Hva angår de gudene som ikke skapte himmel og jord, så er det ikke ånd i dem. De er gagnløse, et verk som spottes, og det er ute med dem. (10: 10—15) Jehova skal slenge bort dem som bor i landet. Hør! Et kraftig drønn fra landet i nord som skal gjøre Judas byer til ørken. Profeten erkjenner: ’Vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt’, og han ber om å bli tuktet for at han ikke skal bli utslettet. — 10: 23.

13. Hvorfor skal ikke Jeremia be for Juda, og hvordan styrker Jehova Jeremia i en kritisk situasjon?

¹³ Paktsbryterne blir fordømt (11: 1 til 12: 17).  Judas innbyggere har ikke adlydt ordene i den pakten de inngikk med Jehova. Det nytter ikke at folket roper om hjelp. Jeremia skal ikke be for Juda, for Jehova ’setter i brann’ dette en gang så frodige oliventre. (11: 16) Da Jeremias landsmenn i Anatot sammensverger seg mot ham for å drepe ham, vender profeten seg til Jehova og ber ham om styrke og hjelp. Jehova lover å hevne seg på Anatot. Jeremia spør: «Hvorfor har de onde lykken med seg?» Jehova forsikrer ham: ’Jeg vil rykke opp dette ulydige folket og gjøre ende på det.’ — 12: 1, 17.

14. a) Ved hjelp av hvilke illustrasjoner viser Jehova at Jerusalem ikke kan forandre seg, og at dommen over det ikke kan omstøtes? b) Hva fører det til for Jeremia at han eter Jehovas ord?

¹⁴ Jerusalem er uforbederlig og er dømt til ødeleggelse (13: 1 til 15: 21). Jeremia forteller at Jehova befalte ham å spenne et belte av lin om livet og deretter å gjemme det i en bergkløft ved Eufrat. Da Jeremia kom for å grave det opp, var det blitt ødelagt. ’Det dugde ikke til noe.’ På den måten illustrerte Jehova sin beslutning om å gjøre ende på «Judas og Jerusalems store stolthet». (13: 7, 9) Han vil knuse dem mot hverandre i deres drukne tilstand, som krukker som er fylt med vin. «Kan en neger [kusitt, NW] skifte hud eller en leopard sine flekker?» (13: 23) På lignende måte kan heller ikke Jerusalem forandre seg. Jeremia må ikke be for dette folket. Om så Moses og Samuel skulle tre fram for Jehovas åsyn for å be for dem, ville han ikke høre, for han har besluttet å ødelegge Jerusalem. Jehova gir Jeremia styrke til å stå imot sine forfølgere. Jeremia finner og eter Jehovas ord, noe som blir til ’glede og fryd for hjertet’. (15: 16) Dette er ikke tiden til å sitte i lag med lystige menn, men til å stole på Jehova, som har lovt å gjøre Jeremia til en festningsmur av bronse mot folket.

15. a) Hvor kritisk er tiden, og med hvilken befaling understreker Jehova dette? b) Hvordan vil folket få sanne at hans navn er Jehova, og hvorfor kan de ikke føre ham bak lyset?

¹⁵ Jehova vil sende fiskere og jegere (16: 1 til 17: 27). Med tanke på den forestående ødeleggelsen gir Jehova Jeremia følgende befaling: «Du skal ikke ta deg noen kone og ikke få sønner og døtre på dette sted.» (16: 2) Det er verken tiden til å sørge eller til å gå i gjestebud med folket, for Jehova vil kaste dem bort fra landet. Jehova lover dem deretter at han skal ’sende bud etter fiskere som skal fiske dem, og jegere som skal jage dem’, og ved at han gjør alt dette, ’skal de sanne at hans navn er Jehova’. (16: 16, 21) Judas synd er risset inn på folkets hjerter med en griffel av jern, ja, med diamantstift. «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges», men Jehova kan ransake det. Ingen kan føre ham bak lyset. De som vender seg bort fra Jehova, «har forlatt [Jehova], kilden med levende vann». (17: 9, 13) Hvis Judas innbyggere ikke vil holde hviledagen hellig, vil Jehova fortære portene og borgene med ild.

16. Hva illustrerer Jehova ved å tale om pottemakeren og hans leirkar?

¹⁶ Pottemakeren og leiren (18: 1 til 19: 15). Jehova gir Jeremia befaling om å gå ned til pottemakerens hus. Der legger Jeremia merke til at pottemakeren gjør om igjen et mislykket leirkar til et kar som er slik han vil ha det. Jehova erklærer så at han for Israels hus er som en pottemaker som har makt til å rive ned og bygge opp. Han sier deretter til Jeremia at han skal ta en krukke som han har kjøpt hos pottemakeren, og gå til Ben-Hinnom-dalen og forkynne at det skal komme en ulykke fra Jehova, fordi folket har fylt stedet med blod av uskyldige ved å brenne sine sønner i ilden som brennoffer for Ba’al. Jeremia skal så knuse krukken som et symbol på hvordan Jehova skal knuse Jerusalem og Judas folk.

17. Hvilken prøvelse blir Jeremia utsatt for, men klarer han å tie?

¹⁷ Jeremia gir ikke opp på grunn av forfølgelse (20: 1—18). Øverste tilsynsmann i templet, Pasjkur, som er irritert på grunn av Jeremias frimodige forkynnelse, setter Jeremia i blokken, og der må han være natten over. Da Jeremia blir løslatt, forutsier han at Pasjkur skal bli tatt til fange og ført til Babylon og dø der. Jeremia blir nedslått på grunn av all den hån og spott han blir utsatt for, og overveier å gi opp. Han klarer imidlertid ikke å tie. Jehovas ord ’blir som flammende ild i hans indre, innestengt i hans ben’, og han er nødt til å tale. Selv om han forbanner den dagen da han kom til verden, utbryter han: «Syng for [Jehova], lovpris [Jehova], for han berger den fattiges liv og frir ham fra ugjerningsmenn.» — 20: 9, 13.

18. Hva kunngjør Jeremia for Sidkia?

¹⁸ Jehova er vred på herskerne (21: 1 til 22: 30). Som svar på et spørsmål fra Sidkia kunngjør Jeremia at Jehova vil kjempe mot byen og utøse sin vrede over den: Babylonerkongen skal kringsette den, og den skal bli ødelagt ved pest, sverd, hungersnød og ild. Sjallum (Joakas) skal dø i fangenskap, Jojakim skal få gravferd som et esel, og hans sønn Konja (Jojakin) skal bli kastet bort fra Juda og dø i Babylon.

19. Hva profeterer Jeremia om «en rettferdig spire», og hva blir vist ved de to kurvene med fiken?

¹⁹ Håpet om «en rettferdig spire» (23: 1 til 24: 10). Jehova gir det løfte at sanne hyrder skal tre i stedet for de falske hyrdene, og at det skal vokse fram «en rettferdig spire» i Davids ætt, en konge  som skal «styre med visdom og gjøre rett og rettferd i landet». Hva er hans navn? ’Dette er navnet han skal få: Jehova, vår rettferdighet.’ Han skal samle den atspredte resten. (23: 5, 6) Hvis profetene hadde vært med i Jehovas råd, ville de ha fått folket til å høre og vende om fra sin onde handlemåte. I stedet, sier Jehova, fører de «mitt folk på villspor med sine løgner». (23: 22, 32) Deretter får Jeremia i et syn se «to kurver med fiken». Han bruker de gode og de dårlige fikenene for å vise at en trofast rest skal gjenvinne Guds gunst og vende tilbake til sitt land, og at en annen klasse skal bli utryddet. — 24: 1, 5, 8—10.

20. Hvordan bruker Jehova Babylon som sin tjener, men hva skal i sin tid skje med Babylon?

²⁰ Jehovas strid med folkene (25: 1—38). I dette kapitlet finner vi et sammendrag av dommer som blir mer utførlig beskrevet i kapitlene 45 til 49. Ved hjelp av tre parallelle profetier erklærer nå Jehova at alle folk på jorden skal bli rammet av en ulykke. Først blir Nebukadnesar omtalt som Jehovas tjener som skal ødelegge Juda og de omkringboende folkeslagene, og de «skal trelle under babylonerkongen i sytti år». Deretter kommer turen til Babylon, som skal bli til «ørken for alltid». — 25: 1—14.

21. Hvem skal drikke av begeret med Jehovas vrede? Med hvilket resultat?

²¹ Den andre profetien beskriver synet av begeret med Jehovas vredes vin. Jeremia skal la folkene drikke av dette begeret, og «de skal drikke og rave og rase» fordi Jehova sender ødeleggelse over dem. Først skal han gi det til Jerusalem og Juda, deretter til Egypt, så skal han vende tilbake for å gi det til Filisterlandet, deretter til Edom, så opp til Tyrus og videre til landene nær og landene langt borte, til «alle kongerikene som finnes utover jorden. Sist skal også kongen av Sjesjak drikke». De skal ’drikke og spy og falle’. Ingen skal bli spart. — 25: 15—29.

22. Hvordan vil Jehovas brennende vrede komme til uttrykk?

²² I den tredje profetien uttrykker Jeremia seg i et storslagent poetisk språk. «[Jehova] skal tordne fra det høye . . . til alle som bor på jorden.» Larmen blir ledsaget av ulykke og et veldig uvær! «Den dagen skal folk som [Jehova] har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre.» Det blir ingen sørgehøytid over dem, og de blir ikke gravlagt. De skal bli til gjødsel på marken. De falske hyrdene skal slaktes sammen med dem som er herrer over flokken. De skal ikke slippe unna. Hør hvor de skriker! Jehova selv «herjer deres beiter», for han er «brennende vred». — 25: 30—38.

23. a) Hvilken sammensvergelse blir Jeremia utsatt for, hvilket forsvar kommer han med, og hvilke profeter blir det vist til for å få ham frifunnet? b) Hvordan fremstiller Jeremia det forestående babylonske fangenskap, og hvilken profeti om Hananja får sin oppfyllelse?

²³ Jeremia får oppreisning (26: 1 til 28: 17). Herskerne og folket legger planer om å ta Jeremias liv. Jeremia kommer med sitt forsvar. Det er Jehovas ord han har talt. Hvis de dreper ham, dreper de en uskyldig mann. Dommen lyder: ikke skyldig. Noen av de eldste minner om det profetene Mika og Uria gjorde, i forbindelse med at Jeremias sak blir drøftet. Jehova gir deretter Jeremia befaling om å lage seg rep og åk, legge dem over nakken og så sende dem til folkene rundt omkring som tegn på at de skal tjene Babylons konge i løpet av den tid tre generasjoner av herskere har makten. Hananja, en av de falske profetene, motstår Jeremia. Han erklærer at Babylons åk skal bli brutt innen to år, og illustrerer dette ved å bryte treåket i stykker. Jehova understreker sin profeti ved å få Jeremia til å lage åk av jern og forutsi at Hananja skal dø samme året. Hananja dør.

24. a) Hvilket budskap sender Jeremia til dem som er blitt bortført til Babylon? b) Hvem vil Jehova inngå en ny pakt med, og hvordan vil den vise seg å være herligere enn den første pakten?

²⁴ Trøst for de bortførte i Babylon (29: 1 til 31: 40). Jeremia skriver til dem som er bortført til Babylon sammen med Jekonja (Jojakin): Slå dere ned der, for det vil gå 70 år før Jehova fører dere tilbake fra fangenskapet. Jehova byder Jeremia å skrive om deres tilbakekomst i en bok: Jehova skal bryte deres åk, og «de skal tjene [Jehova] sin Gud og David, sin konge, som jeg [Jehova] vil oppreise blant dem». (30: 9) Rakel må holde opp med å gråte, for hennes barn «skal komme hjem fra fiendeland». (31: 16) Og nå kommer Jehova med en trøsterik forsikring. Han skal slutte en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt. Den vil bli langt herligere enn den pakten de har brutt. Jehova skal skrive sin lov i deres indre, i deres hjerte. «Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Alle, både små og store, skal kjenne Jehova, og han vil tilgi deres misgjerning. (31: 31—34) Byen deres skal bygges opp igjen og være innviet til Jehova.

25. Hvordan blir det understreket at Israel skal bli gjenreist, og hvilket budskap inneholder nå Jehovas ord til Jeremia?

²⁵ Jehovas pakt med David står fast (32: 1 til 34: 22). Under Nebukadnesars siste beleiring av Jerusalem sitter Jeremia i fengsel. Som et tegn på at Jehova skal gjenreise Israel, kjøper Jeremia et jordstykke i Anatot og legger kjøpekontrakten i en leirkrukke. Jehovas ord til Jeremia inneholder nå et godt budskap: Juda og Jerusalem skal glede  seg igjen, og Jehova skal holde den pakten han har inngått med David. Men du, Sidkia, skal vite at babylonerkongen skal brenne byen opp, og du selv skal bli ført i fangenskap til Babylon. Ve dem som gikk med på å gi sine treller fri, men som har brutt avtalen!

26. Hvilket løfte gir Jehova rekabittene, og hvorfor?

²⁶ Jehovas løfte til Rekab (35: 1—19). På kong Jojakims tid sender Jehova Jeremia til rekabittene, som søkte til Jerusalem da babylonerne første gang nærmet seg. Jeremia tilbyr dem vin, men de vil ikke drikke på grunn av det bud som deres forfader Jonadab gav over 250 år tidligere. I sannhet en slående kontrast til det troløse Judas handlemåte! Jehova gir dem følgende løfte: «Jonadab, Rekabs sønn, [skal] aldri mangle menn som står i min tjeneste.» — 35: 19.

27. Hvorfor blir det nødvendig å skrive Jeremias profetier om igjen?

²⁷ Jeremia skriver boken om igjen (36: 1—32). Jehova befaler Jeremia å skrive ned alle de profetiske ordene han har talt inntil nå. Jeremia dikterer disse ordene til Baruk, som så leser dem opp i Jehovas hus på en fastedag. Kong Jojakim lar boken bli hentet, og hver gang han har hørt et avsnitt, skjærer han det av i vrede og kaster det på ilden. Han gir befaling om at Jeremia og Baruk skal kastes i fengsel, men Jehova skjuler dem og sier til Jeremia at han skal skrive en ny rull.

28. a) Hvilke vedvarende profetier kommer Jeremia med? b) Hvordan er Ebed-Meleks handlemåte forskjellig fra stormennenes?

²⁸ Jerusalems siste dager (37: 1 til 39: 18). Beretningen beskjeftiger seg nå igjen med Sidkias regjeringstid. Kongen vil at Jeremia skal be til Jehova for Juda. Profeten vil ikke det, for det er sikkert at Jerusalem skal ødelegges. Jeremia forsøker å dra til Anatot. Han blir imidlertid grepet og beskyldt for å ville løpe over til fienden, og han blir slått og kastet i fengsel, hvor han blir sittende i mange dager. Sidkia sender så bud etter ham. Er det kommet noe ord fra Jehova? Ja, det skal være sikkert! «Du skal overgis i babylonerkongens hånd.» (37: 17) Stormennene, som er fortørnet på grunn av Jeremias vedvarende profetier om ødeleggelse, kaster ham i en brønn med gjørme. Nubieren Ebed-Melek, en hoffmann i kongens gård, går i sin godhet i forbønn for Jeremia, slik at han blir reddet fra en langsom død. Han blir imidlertid holdt i forvaring i vaktgården. Sidkia kaller igjen Jeremia til seg, men Jeremias ord lyder: ’Overgir du deg ikke til babylonerkongen, kommer du til å bli tatt til fange og bli vitne til Jerusalems ødeleggelse.’ — 38: 17, 18.

29. Hvilken ulykke rammer nå Jerusalem, men hvordan går det med Jeremia og Ebed-Melek?

²⁹ Etter å ha beleiret Jerusalem i 18 måneder bryter så fienden inn i byen i Sidkias 11. regjeringsår. Kongen flykter sammen med sin hær, men blir innhentet. Sønnene hans og alle de ledende menn blir drept mens han ser på, og han selv blir blindet og ført i lenker til Babylon. Byen blir brent og lagt i ruiner, og alle med unntagelse av noen få fattige blir bortført til Babylon. På Nebukadnesars befaling blir Jeremia sluppet ut fra vaktgården. Før han blir løslatt, forteller han Ebed-Melek at Jehova har lovt å redde ham, ’fordi han satte sin lit til Jehova’. — 39: 18.

30. Hvordan unnlater de av folket som er blitt tilbake, å gi akt på Jeremias råd, og hvilken dom om ødeleggelse kunngjør Jeremia i Egypt?

³⁰ De siste begivenhetene i Mispa og i Egypt (40: 1 til 44: 30). Jeremia blir i Mispa sammen med Gedalja, som babylonerne gjør til styresmann over dem som er igjen av folket. Etter to måneder blir Gedalja drept. Folket søker råd hos Jeremia, og han overbringer Guds ord til dem: ’Jehova vil ikke rykke dere opp fra dette landet. Frykt ikke babylonerkongen. Hvis dere derimot drar til Egypt, kommer dere til å dø!’ De drar imidlertid til Egypt og tar Jeremia og Baruk med seg. I Takpanhes i Egypt kunngjør Jeremia Jehovas dom om ødeleggelse: Babylonerkongen skal sette sin tronstol i Egypt. Det er til ingen nytte for Israel å tilbe Egypts guder og ofre til «Himmeldronningen». Har de glemt hvordan Jehova la Jerusalem øde på grunn av folkets avgudsdyrkelse? Jehova skal la ulykken komme over dem i Egypts land, og de skal ikke komme tilbake til Juda. Som et tegn skal Jehova gi farao Hofra i hendene på hans fiender.

31. Hvilken forsikring får Baruk?

³¹ Baruks lodd (45: 1—5). Baruk blir bedrøvet over å høre Jeremias gjentatte profetier om ødeleggelse. Det blir sagt til ham at han skal tenke på Jehovas gjerning med hensyn til å bygge opp og rive ned i stedet for å ’trå etter store ting’ for seg selv. (45: 5) Hans liv skal bli spart når ulykken kommer.

32. Hvem skal «[Jehovas] sverd» komme mot?

³² Jehovas sverd mot folkene (46: 1 til 49: 39). Jeremia forteller om Babylons seirer over Egypt ved Karkemisj og andre steder. Folkeslagene skal bli ødelagt, men det skal ikke bli gjort ende på Jakob. Jakob skal imidlertid ikke helt slippe straff. «[Jehovas] sverd» skal komme mot filisterne, mot det hovmodige Moab og det skrytende Ammon og mot Edom, Damaskus, Kedar og Hasor. (47: 6) Elamittenes bue skal bli knekt.

33. a) Hva skal skje med gullbegeret, Babylon? b) Hva må derfor Guds folk gjøre?

³³ Jehovas sverd mot Babylon (50: 1 til 51: 64). Jehova taler om Babylon: Forkynn blant folkene.  Legg ikke skjul på noe. Babel er inntatt, og gudebildene står med skam. Dra bort fra det! Denne hammer som har knust alle jordens folk, er selv blitt knekt. «Den uforskammede», det fangne Israels og Judas undertrykker, skal vite at Jehova, Allhærs Gud, er deres Gjenløser. Babylon skal bli et tilholdssted for ville dyr. «Det skal bli som da Gud gjorde ende på Sodoma . . . [og] Gomorra . . . Ikke et menneske skal bo der.» (50: 31, 40) Babylon var et gullbeger i Jehovas hånd som gjorde folkeslagene drukne, men brått er hun falt og knust. Bryt ut i klagerop over henne! Jehova har tilskyndt mederkongen, for han akter å ødelegge henne. Krigerne i Babylon har holdt opp å kjempe. De er blitt som kvinner. Babels datter skal bli trampet hard som en treskeplass. «De faller i en evig søvn, som de ikke skal våkne av.» Havet har steget opp over Babylon og dekket landet med sine larmende bølger. «Mitt folk, dra ut av byen! Enhver må berge sitt liv for [Jehovas] brennende vrede.» (51: 39, 45) Hør skriket og se den store ødeleggelsen som kommer over Babylon! Babylons stridsvåpen skal bli knekt, for Jehova er en Gud som gjør gjengjeld. Han gir igjen i fullt mål.

34. Hvilket tegn illustrerer at Babylon skal falle?

³⁴ Jeremia befaler Seraja: ’Dra til Babylon og les opp disse profetiske ordene mot Babylon. Bind så en stein til boken og kast den ut i Eufrat og si: «Slik skal Babylon synke og aldri komme opp igjen.» For jeg sender ulykke over byen.’ — 51: 61—64.

35. Hvilken beretning følger nå?

³⁵ Beretning om Jerusalems fall (52: 1—34). Denne beretningen er så å si identisk med den som tidligere er gjengitt i 2. Kongebok 24: 18—20; 25: 1—21, 27—30.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

36. a) Hvordan er Jeremia et eksempel på mot og nidkjærhet? b) I hvilke henseender er også Baruk, rekabittene og Ebed-Melek gode eksempler for oss?

³⁶ Hele denne inspirerte profetien er oppbyggende og nyttig. Se på det eksemplariske mot profeten Jeremia la for dagen. Han forkynte fryktløst et upopulært budskap for et gudløst folk. Han ønsket ikke å ha omgang med de ugudelige. Han var klar over hvor viktig Jehovas budskap var, og han gikk helhjertet inn for å gjøre Jehovas gjerning og gav aldri opp. Han fant at Guds ord var som en ild i hans ben, og at de var til fryd og glede for hans hjerte. (Jer. 15: 16—20; 20: 8—13) Måtte vi alltid vise den samme nidkjærhet for Jehovas ord! Måtte vi også gi vår lojale støtte til Guds tjenere, slik Baruk lojalt støttet Jeremia! Den oppriktighet og lydighet som rekabittene la for dagen, er også et godt eksempel for oss, og det samme kan sies om den kjærlige omsorg som Ebed-Melek viste den forfulgte profeten. — 36: 8—19, 32; 35: 1—19; 38: 7—13; 39: 15—18.

37. Hvordan blir vår tro på Jehovas evne til å profetere styrket ved at vi studerer Jeremias bok?

³⁷ Jehovas ord som kom til Jeremia, ble oppfylt med forbløffende nøyaktighet. Dette styrker i sannhet vår tro på Jehovas evne til å profetere. Vi kan for eksempel nevne de profetiene som Jeremia selv fikk se oppfyllelsen av. Noen av dem var Sidkias fangenskap og Jerusalems ødeleggelse (21: 3—10; 39: 6—9), kong Sjallums (Joakas’) avsettelse og hans død i landflyktighet (Jer. 22: 11, 12; 2. Kong. 23: 30—34; 2. Krøn. 36: 1—4), kong Konjas (Jojakins) bortførelse til Babylon (Jer. 22: 24—27; 2. Kong. 24: 15, 16) og den falske profeten Hananjas død før det var gått et år (Jer. 28: 16, 17). Alle disse profetiene og enda flere ble oppfylt nøyaktig slik Jehova hadde forutsagt. Senere profeter og tjenere for Jehova fant også at Jeremias profetier var pålitelige og nyttige. Daniel ble for eksempel ut fra Jeremias skrifter klar over at Jerusalem skulle ligge øde i 70 år, og Esra henledet oppmerksomheten på oppfyllelsen av Jeremias ord mot slutten av de 70 årene. — Dan. 9: 2; 2. Krøn. 36: 20, 21; Esra 1: 1; Jer. 25: 11, 12; 29: 10.

38. a) Hvilken pakt som Jesus også taler om, blir fremhevet i Jeremias profeti? b) Hvilket håp om Riket blir kunngjort?

³⁸ Da Jesus innstiftet feiringen av Herrens aftensmåltid sammen med sine disipler, viste han til oppfyllelsen av Jeremias profeti om den nye pakt. Han omtalte således «den nye pakt i kraft av mitt blod», som skulle bevirke at deres synder ble tilgitt, og at de ble samlet som Jehovas åndelige folk. (Luk. 22: 20; Jer. 31: 31—34) Det er de åndsavlede som har del i den nye pakt, Kristus inngår en pakt om Riket med, for at de skal herske sammen med ham i himmelen. (Luk. 22: 29; Åp. 5: 9, 10; 20: 6) Dette riket er omtalt på en rekke steder i Jeremias profeti. Blant alle fordømmelsene av det troløse Jerusalem kom Jeremia med noen ord som kunne gi et glimt av håp: «Se, dager skal komme, lyder ordet fra [Jehova], da jeg lar en rettferdig spire vokse fram i Davids ætt. Han skal være konge og styre med visdom og gjøre rett og rettferd i landet», ja, en konge som kalles «[Jehova], vår rettferdighet». — Jer. 23: 5, 6.

39. Hva utgjør Jeremias forutsigelse om at en rest skulle vende tilbake fra Babylon, en forsikring om?

³⁹ Jeremia taler på ny om en gjenopprettelse: «De skal tjene [Jehova] sin Gud og David, sin konge, som jeg vil oppreise blant dem.» (30: 9) Til slutt kommer han inn på det gode ord Jehova har talt om Israel og Juda, og som innebærer at «i de  dager, når den tid kommer, lar [Jehova] en rettferdig spire vokse fram for Davids ætt», for at hans ætt skal bli tallrik, og for at det skal framstå en «sønn som kan sitte på hans kongetrone». (33: 15, 21) Like sikkert som at en rest vendte tilbake fra Babylon, skal denne rettferdige ’spires’ rike gjøre rett og rettferdighet over hele jorden. — Luk. 1: 32.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]