Bibelens bok nummer 27 — Daniel

Skribent: Daniel

Sted skrevet: Babylon

Fullført: ca. 536 f.Kr.

Omspenner: 618—ca. 536 f.Kr.

1. Hva slags historie inneholder Daniels bok, og hva blir fremhevet i den?

NÅ I vår tid, da alle jordens nasjoner står på randen av en katastrofe, henleder Daniels bok vår oppmerksomhet på profetiske budskaper av meget stor betydning. Mens Samuelsbøkene, Kongebøkene og Krønikebøkene er basert på øyenvitners historiske beretninger om Guds forbilledlige rike (Davids dynasti), konsentrerer Daniel seg om verdens nasjoner og gir oss forhåndsglimt av de store dynastienes maktkamp helt fra Daniels tid og fram til «endetiden». Det er verdenshistorie skrevet på forhånd. Boken fører oss fram til et storslagent høydepunkt ved å vise oss hva som skal skje «i de siste dager». I likhet med Nebukadnesar vil nasjonene på en smertelig måte få føle «at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene», og at han til slutt gir det til ham ’som er lik en menneskesønn’, til Messias og Fyrsten, Kristus Jesus. (Dan. 12: 4; 10: 14; 4: 25; 7: 13, 14; 9: 25; Joh. 3: 13—16) Ved å gi nøye akt på de profetiske oppfyllelsene av Daniels inspirerte bok vil vi bedre kunne verdsette Jehovas evne til å profetere og hans forsikring om at han vil beskytte og velsigne sitt folk. — 2. Pet. 1: 19.

2. Hva er det som viser at Daniel må ha vært en virkelig person, og i hvilken begivenhetsrik tid profeterte han?

² Boken er oppkalt etter ham som har skrevet den. Navnet «Daniel» (hebraisk: Da·ni·jeʼlʹ) betyr «Gud er min dommer». Esekiel, som levde på den tiden da Daniels bok ble skrevet, bekrefter at Daniel var en virkelig person, for han nevner ham sammen med Noah og Job. (Esek. 14: 14, 20; 28: 3) Daniel daterer begynnelsen av sin bok til «det tredje året Jojakim var konge i Juda». Det var år 618 f.Kr., Jojakims tredje år som skattepliktig konge overfor Nebukadnesar. * Daniel fortsatte å få profetiske syner helt fram til Kyros’ tredje år, omkring 536 f.Kr. (Dan. 1: 1; 2: 1; 10: 1, 4) For en begivenhetsrik tid Daniel levde i! Den første tiden av sitt liv tilbrakte han i Juda. Som fyrste i tenårene ble han sammen med sine jødiske venner av fyrstelig ætt ført til Babylon, hvor han opplevde det tredje verdensrikes storhetstid og fall. Daniel levde så lenge at han kom til å tjene som embetsmann i det fjerde verdensrike, Medo-Persia. Daniel må ha blitt nesten 100 år.

3. Hva er det som viser at Daniels bok er kanonisk og autentisk?

³ Daniels bok er alltid blitt tatt med i den jødiske fortegnelsen over de inspirerte skrifter. Fragmenter av Daniels bok er blitt funnet sammen med fragmenter av de andre kanoniske bøkene i Dødehavsrullene, hvorav noen er blitt datert til første halvdel av det første århundre før Kristus. Et langt kraftigere bevis for at boken er autentisk, har vi imidlertid i henvisningene til den i de kristne greske skrifter. Jesus omtaler spesielt Daniel i sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning», hvor han flere ganger siterer fra Daniels bok. — Matt. 24: 3; se også Dan. 9: 27; 11: 31 og 12: 11 — Matt. 24: 15 og Mark. 13: 14; Dan. 12: 1 — Matt. 24: 21; Dan. 7: 13, 14 — Matt. 24: 30.

4, 5. Hvordan har arkeologiske funn bidratt til å gjendrive påstander fra tilhengere av historisk-kritisk bibelforskning?

⁴ Det er nok så at den historisk-kritiske bibelforskning har reist tvil med hensyn til hvorvidt Daniels bok er historisk nøyaktig, men kritikernes påstander er blitt fullstendig tilbakevist ved de arkeologiske funn som er blitt gjort i årenes løp. Kritikerne talte for eksempel hånlig om Daniels uttalelse om at Belsasar var konge i Babylon på et tidspunkt da man antok at det var Nabonid som hadde makten. (Dan. 5: 1) Arkeologene har nå tilveiebrakt ugjendrivelige beviser for at Belsasar er en historisk person, og at han var Nabonids medregent i det babylonske verdensrikes siste år. Som et eksempel kan vi nevne en gammel kileskrifttekst som kalles «Et polemisk dikt om Nabonid». Det bekrefter at Belsasar utøvde kongemakt i Babylon, og forklarer hvordan det gikk til at han ble Nabonids medregent. * Andre kileskrifttekster støtter det syn at Belsasar fungerte som regent. En tavle som er datert i Nabonids 12. år, gjengir en ed som ble gjort både i Nabonids, kongens, navn og i Belsasars, kongens sønns, navn, og viser følgelig at Belsasar var likestilt med sin far. * Det er også av  interesse å merke seg dette når man skal forklare hvorfor Belsasar tilbød seg å gjøre Daniel til «tredjemann i riket» hvis han kunne tyde skriften på veggen. Nabonid ville bli betraktet som den første og Belsasar som den andre i riket, og Daniel ville bli utropt som den tredje herskeren. (5: 16, 29) En forsker sier: «De hentydningene til Belsasar som finnes i forskjellige kileskrifttekster, har kastet så mye lys over den rollen han spilte, at hans plass i historien trer tydelig fram. Det er mange tekster som viser at Belsasar nesten kunne måle seg med Nabonid i makt og innflytelse. Det er en fastslått kjensgjerning at det var et dobbeltstyre i det siste nybabylonske rike det meste av tiden. Nabonid utøvde den øverste myndighet fra sitt hoff i Tema i Arabia, mens Belsasar hersket som medregent i hjemlandet med Babylon som sitt hovedsete. Det er innlysende at Belsasar ikke var en ubetydelig visekonge; ’kongedømmet’ var blitt betrodd ham.» *

⁵ Noen har dratt Daniels beretning om den glødende ovnen (kap. 3) i tvil og hevdet at den bare er en legende. Et gammelbabylonsk brev lyder i utdrag: «Så sier Rîm-Sin, din herre: Fordi han har kastet slavegutten i ovnen, kaster du slaven i ildovnen.» Det er interessant å se at G. R. Driver i en kommentar til denne teksten nevner at denne straffen «forekommer i beretningen om de tre hellige menn (Dan. III 6, 15, 19—27)». *

6. Hvilke to deler består Daniels bok av?

⁶ Jødene tok Daniels bok med blant Skriftene og ikke blant Profetene. I den vanlige norske bibeloversettelsen blir på den annen side Daniels bok anbrakt på samme sted som i den greske oversettelsen Septuaginta og den latinske oversettelsen Vulgata, nemlig mellom de store og de små profeter. Boken består i virkeligheten av to deler. Den første delen, kapitlene 1 til 6, gjengir i kronologisk rekkefølge de opplevelsene Daniel og hans venner hadde i statens tjeneste fra 617 til 538 f.Kr. (Dan. 1: 1, 21) Den andre delen, kapitlene 7 til 12, er skrevet i første person med Daniel selv som fortelleren og omhandler de synene og de samtalene han hadde med engler fra omkring 553 * til 536 f.Kr. (7: 2, 28; 8: 2; 9: 2; 12: 5, 7, 8) De to delene utgjør til sammen én harmonisk bok, Daniels bok.

BOKENS INNHOLD

7. Hva er det som fører til at Daniel og hans venner trer i den babylonske regjerings tjeneste?

⁷ Forberedelse til tjeneste for staten (1: 1—21). I 617 f.Kr. kommer Daniel til Babylon sammen med de fangne jødene. De hellige karene fra Jerusalems tempel blir også ført til Babylon, hvor de blir oppbevart i et hedensk skattkammer. Daniel og hans tre hebraiske venner er blant de unge judeerne av kongelig ætt som blir valgt ut til å få en tre år lang opplæring i kongens slott. Daniel har satt seg fore at han ikke vil gjøre seg uren med den hedenske kongens mat og vin, og han ber om at han og hans venner som en prøve skal få lov til å spise bare grønnsaker i ti dager. Prøven faller heldig ut for Daniel og hans venner, og Gud gir dem kunnskap og forstand. Nebukadnesar utnevner disse fire til sine rådgivere. Det siste verset i kapittel 1, som kan ha blitt tilføyd lenge etter at det foregående ble skrevet, viser at Daniel fremdeles var i kongelig tjeneste omkring 80 år etter at han var blitt ført til Babylon, det vil si omkring 538 f.Kr.

8. Hvilken drøm og uttydning åpenbarer Jehova for Daniel, og hvordan viser Nebukadnesar sin takknemlighet?

⁸ Drømmen om den veldige billedstøtten (2: 1—49). I det andre året Nebukadnesar er konge (sannsynligvis regnet fra Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr.), er han urolig på grunn av en drøm han har hatt. Spåmennene hans er ikke i stand til å fortelle ham drømmen og si hva den betyr. Han tilbyr dem store gaver, men de sier at det er ingen andre enn gudene som kan fortelle kongen det han vil vite. Kongen blir harm og sint og befaler at alle vismennene skal drepes. Ettersom denne befalingen også gjelder de fire hebreerne, ber Daniel om å få en frist, så han kan tyde drømmen. Daniel og hans venner ber til Jehova om veiledning. Jehova åpenbarer drømmen og dens betydning for Daniel, som så står fram for kongen og sier: «Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager.» (2: 28) Daniel forteller kongen drømmen. Det er en drøm om en veldig billedstøtte. Hodet på støtten er av gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av kobber, leggene av jern og føttene dels av jern og dels av leire. En stein treffer støtten og knuser den og blir til et stort fjell som fyller hele jorden. Hva betyr dette? Daniel forteller at Babylons konge er hodet av gull. Etter hans rike skal det komme et andre, et tredje og et fjerde rike. Til sist «skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet». (2: 44) Fylt av takknemlighet priser kongen Daniels Gud som en «gud over alle guder» og  gjør Daniel «til herre over hele provinsen Babylon og til øverste leder for alle vismennene der». Daniels tre venner blir satt til å styre i riket. — 2: 47, 48.

9. Hva blir resultatet av at de tre hebreerne så modig holder stand mot billeddyrkelse?

⁹ De tre hebreerne overlever oppholdet i den glødende ovnen (3: 1—30). Nebukadnesar stiller opp en stor billedstøtte av gull, nesten 27 meter høy, og gir befaling om at alle de fremste mennene i riket skal komme sammen til innvielsen av den. Ved lyden av en bestemt slags musikk skal alle falle ned og tilbe bildet. Enhver som ikke gjør det, skal kastes i ovnen med flammende ild. Det blir rapportert at Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, har nektet å etterkomme befalingen. De blir ført fram for den rasende kongen og sier frimodig: «Vår Gud som vi dyrker, [makter] å redde oss og frelse oss . . . vi [vil] . . . ikke tilbe gullbildet du har reist.» (3: 17, 18) Full av harme gir kongen befaling om at ovnen skal gjøres sju ganger hetere enn vanlig, og at de tre hebreerne skal bindes og kastes i den. De kongens menn som kaster dem i ovnen, blir selv drept av flammene. Nebukadnesar blir forferdet. Hva er det han ser i ovnen? Han ser fire menn gå uskadd omkring i ilden, og «den fjerde ser ut som en gudesønn». (3: 25) Kongen roper til de tre hebreerne at de skal komme ut av ilden. De kommer ut — og det lukter ikke engang brent av dem! Som følge av at de så modig har holdt fast ved den sanne tilbedelse, utroper Nebukadnesar religionsfrihet for alle jødene i riket.

10. Hvilken skremmende drøm i tilknytning til «sju tider» hadde Nebukadnesar, og ble den oppfylt på ham?

¹⁰ Drømmen om de «sju tider» (4: 1—37). Denne drømmen gjengis i beretningen som Daniels avskrift av et av Babylons statsdokumenter. Det ble skrevet av den ydmykede Nebukadnesar. Nebukadnesar anerkjenner først den høyeste Guds makt og rike. Deretter forteller han om en drøm som gjorde ham redd, og om hvordan den ble oppfylt på ham. Han så et tre som nådde helt til himmelen og gav alt liv ly og føde. En vokter ropte: ’Hogg treet ned! La bare rotstubben stå igjen, bundet med lenker av jern og kobber. Sju tider skal fare fram over ham, og det skal bli kjent at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og kan overlate det til den ringeste av alle mennesker.’ (4: 14—17) Daniel tydet drømmen og kunngjorde at treet symboliserte Nebukadnesar. Denne profetiske drømmen gikk snart i oppfyllelse. Da kongen ved en anledning viste stort hovmod, mistet han forstanden og levde i sju år som et dyr på marken. Deretter fikk han forstanden tilbake, og han anerkjente Jehovas overhøyhet.

11. Under hvilket tøylesløst gjestebud ser Belsasar den skjebnesvangre skriften på veggen, hvordan tyder Daniel den, og hvordan blir den oppfylt?

¹¹ Belsasars gjestebud: skriften på veggen tydes (5: 1 til 6: 1). Det er den skjebnesvangre natten den 5. oktober i 539 f.Kr. Kong Belsasar, sønn av Nabonid og dennes medregent i Babylon, holder et stort gjestebud for sine tusen stormenn. Under påvirkning av vinen befaler han at de hellige karene av gull og sølv fra Jehovas tempel skal hentes, og under den tøylesløse festingen drikker Belsasar og hans gjester av dem mens de priser sine hedenske guder. I samme stund kommer det til syne en hånd som skriver et gåtefullt budskap på veggen. Kongen blir forferdet. Vismennene hans kan ikke tyde skriften. Til slutt blir Daniel ført fram for kongen. Kongen sier at han skal gjøre ham til tredjemann i riket dersom han kan lese og tyde skriften, men Daniel sier at kongen kan beholde gavene sine selv. Deretter leser han skriften og forteller hva den betyr: «Mene, mene, tekel ufarsin. . . . ’tellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. . . . ’veid’ er du på vekten og funnet for lett. . . . ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.» (5: 25—28) Samme natt blir Belsasar drept, og mederen Dareios overtar riket.

12. Hvordan blir en sammensvergelse mot Daniel forpurret, og hvilket dekret utsteder så Dareios?

¹² Daniel i løvehulen (6: 2—29). Høye embetsmenn i Dareios’ rike forsøker å skade Daniel ved å få kongen til å vedta en lov om at det i 30 dager skal være forbudt å be til noen gud eller noe annet menneske enn kongen. Enhver som ikke adlyder denne ordren, skal kastes i løvehulen. Daniel nekter å adlyde denne loven, som berører hans tilbedelse, og han vender seg i bønn til Jehova. Han blir kastet i løvehulen. På mirakuløst vis lukker Jehovas engel løvenes gap, og neste morgen er kong Dareios glad for å finne Daniel uskadd. Fiendene blir nå kastet i løvehulen og fortært av løvene, og kongen utsteder et dekret om at alle skal frykte Daniels Gud, for «han er den levende Gud». (6: 27) Det går Daniel vel i regjeringens tjeneste både mens Dareios og Kyros er konger.

13. Hvilket syn får Daniel av fire dyr og Rikets herredømme?

¹³ Syner av dyrene (7: 1 til 8: 27). Vi vender tilbake til «det første året Belsasar var konge». Hans regjeringstid begynte etter alt å dømme i år 553 f.Kr. Daniel får en drøm som han skriver ned på arameisk. * Han ser fire store og fryktelige dyr vise seg, det ene etter det andre. Det fjerde er meget sterkt, og et lite horn skyter opp mellom dets andre horn og ’taler store ord’. (7: 8) En som  er gammel av dager, viser seg og inntar sin plass. «Tusen på tusen» tjener ham. ’En som er lik en menneskesønn’, trer fram for ham, og han får «herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham». (7: 10, 13, 14) Daniel får så vite hva synene av de fire dyrene betyr. De symboliserer fire konger eller riker. Mellom de ti hornene på det fjerde dyret skyter det opp et lite horn. Det blir mektig og fører krig mot de hellige. Den himmelske domstol griper imidlertid inn for å gi «kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen . . . til det folk som er Den Høyestes hellige». — 7: 27.

14. Hvilket syn har Daniel av en geitebukk og en vær? Hvordan forklarer Gabriel synet?

¹⁴ To år senere, lenge før Babylons fall, får Daniel et annet syn, som han skriver ned på hebraisk. En geitebukk med et stort horn i skallen kjemper mot og overvinner en stolt vær som har to horn. Geitebukkens store horn blir brukket av. Det vokser opp fire mindre horn, og av det ene av disse skyter det fram et lite horn som blir stort, ja, så stort at det til og med utfordrer himmelens hær. Det blir forutsagt at det skal gå 2300 dager inntil helligdommen igjen blir «brakt i sin rette tilstand». (8: 14, NW) Gabriel forklarer synet for Daniel. Væren står for kongene av Media og Persia. Bukken er kongen av Javan (Hellas), hvis rike skal bli delt i fire. Senere skal en konge med hardt ansikt reise seg «mot fyrstenes fyrste» (EN). Ettersom synet «gjelder en fjern fremtid», må Daniel gjemme på det inntil videre. — 8: 25, 26.

15. Hva får Daniel til å be til Jehova, og hva kunngjør Gabriel nå angående «sytti uker»?

¹⁵ Forutsigelse om Messias, Fyrsten (9: 1—27). ’I mederen Dareios’ første regjeringsår’ finner vi Daniel opptatt med å granske Jeremias profeti. Daniel er klar over at det nærmer seg slutten på de forutsagte 70 årene da Jerusalem skal ligge øde, og han ber til Jehova og bekjenner sine egne og Israels synder. (Dan. 9: 1—4; Jer. 29: 10) Gabriel kommer for å fortelle at det skal gå «sytti uker . . . til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning». Messias, Fyrsten, skal stå fram etter 69 uker, og etter den tid skal han utryddes. Pakten skal bli gjort fast for de mange inntil slutten av den 70. uken, og til slutt skal det komme ødeleggelse og tilintetgjørelse. — Dan. 9: 24, 27, EN.

16. Under hvilke forhold viser en engel seg igjen for Daniel?

¹⁶ Norden mot Syden; Mikael står fram (10: 1 til 12: 13). Det er ’det tredje året Kyros er konge’, med andre ord omkring 536 f.Kr., ikke lenge etter at jødene har vendt tilbake til Jerusalem. Etter en tre uker lang faste befinner Daniel seg ved bredden av elven Hiddekel (EN), Tigris. (Dan. 10: 1, 4; 1. Mos. 2: 14) En engel viser seg for ham og forklarer at «fyrsten over Perserriket» forsøkte å hindre ham i å komme til Daniel, men at «Mikael, en av de fremste høvdingene», hjalp ham. Han lar nå Daniel få et syn som gjelder «de siste dager». — Dan. 10: 13, 14.

17. Hvilken profetisk beretning om kongen i nord og kongen i sør nedskriver Daniel?

¹⁷ I begynnelsen av dette fengslende synet tales det om det persiske dynasti og en kommende kamp mot Hellas. Det skal komme en krigerkonge med stor makt, men hans rike skal bryte sammen og deles i fire. Til sist skal det bli to lange rekker av konger — kongen i sør og kongen i nord. Maktkampen mellom dem skal rase fram og tilbake. Disse onde og uforbederlige kongene skal tale løgn mens de sitter ved samme bord. «Til fastsatt tid» skal krigen blusse opp igjen. Guds helligdom skal bli vanhelliget, og «den ødeleggende styggedom» skal bli stilt opp. (11: 29—31) Kongen i nord skal tale uhørte ord mot Den Høyeste Gud og ære borgenes gud. Når kongen i sør «i endetiden» støter sammen med kongen i nord, skal kongen i nord dra inn i land etter land, også «inn i det fagre landet». Skremt av rykter fra øst og fra nord drar han ut i stor harme og slår opp «sitt kongetelt mellom havet og det fagre, hellige fjell». «Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.» — 11: 40, 41, 45.

18. Hva finner sted mens Mikael «står til beste for» Guds folks barn?

¹⁸ Det storslagne synet fortsetter: Mikael blir sett ’stående til beste for’ (NW) Guds folks barn. Det skal komme «en trengselstid» som vil savne sidestykke i menneskenes historie, men de som er skrevet opp i boken, skal bli frelst. Mange skal våkne opp fra jorden til evig liv, og ’de forstandige skal skinne som den strålende himmelhvelvingen’. De skal føre mange til rettferd. Daniel skal forsegle boken «inntil endetiden». «Hvor lenge varer det før disse underfulle ting har hendt?» Engelen nevner tidsperioder på tre og en halv tid, 1290 dager og 1335 dager, og sier at bare «de forstandige skal forstå». Ja, disse er lykkelige! Til slutt holder engelen fram for Daniel det oppmuntrende løfte at han skal hvile og deretter stå opp til sin lodd «ved dagenes ende». — 12: 1, 3, 4, 6, 10, 13.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

19. Hvilke enestående eksempler på ulastelighet og tillit til Jehova har vi i Daniels bok?

¹⁹ Alle som har bestemt seg for å bevare sin ulastelighet i en fiendtlig verden, gjør klokt i å betrakte det gode eksempel vi har i Daniel og hans tre venner. Uansett hvor mye de ble truet, fortsatte de å leve etter guddommelige prinsipper. Da deres liv var i fare, handlet Daniel ’klokt og forstandig’ og med respekt for kongens overordnede  myndighet. (2: 14—16) Da de tre hebreerne ble stilt på den største prøve, foretrakk de å bli kastet i den glødende ovnen framfor å utføre en avguderisk handling, og Daniel foretrakk å bli kastet i løvehulen framfor å gi avkall på det privilegium å be til Jehova. I hvert av disse tilfellene sørget Jehova for beskyttelse. (3: 4—6, 16—18, 27; 6: 11, 12, 24) Daniel selv er et enestående eksempel på en mann som stolte på Jehova Gud og bad til ham. — 2: 19—23; 9: 3—23; 10: 12.

20. Hvilke fire syner angående verdensrikene fortelles det om, og hvorfor er det trosstyrkende å lese om dem i vår tid?

²⁰ Det er spennende og trosstyrkende å lese om Daniels syner. La oss for det første ta de fire synene som gjaldt verdensrikene: (1) Først har vi synet av den veldige billedstøtten. Hodet av gull symboliserer det dynasti av babylonske konger som begynte med Nebukadnesar, og deretter framstår tre andre riker, som blir fremstilt ved de øvrige delene av støtten. Det er disse rikene som blir knust av «steinen», som i sin tur blir «et rike som aldri i evighet går til grunne», Guds rike. (2: 31—45) (2) Deretter følger de synene Daniel selv hadde, og det første er synet av de fire dyrene som symboliserer «fire konger». Det første ligner en løve, det andre en bjørn og det tredje en leopard med fire hoder, og det fjerde er et dyr med store tenner av jern og ti horn og senere et lite horn. (7: 1—8, 17—28) (3) Så følger synet av væren (Medo-Persia), geitebukken (Hellas) og det lille hornet. (8: 1—27) (4) Til slutt har vi synet av kongen i sør og kongen i nord. Daniel 11: 5—19 gir en nøyaktig beskrivelse av kappestriden mellom de egyptiske og selevkidske utløperne av Aleksanders greske verdensrike etter Aleksanders død i 323 f.Kr. Fra vers 20 fortsetter profetien å angi handlemåten til de nasjonene som skulle følge etter som kongen i sør og kongen i nord. Det at Jesus henviste til «den ødeleggende styggedom» (11: 31) i sin profeti om tegnet på hans nærvær, viser at maktkampen mellom disse to kongene fortsetter helt fram til «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3) Vi finner stor trøst i profetiens forsikring om at Mikael i den «trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod», skal stå fram for å fjerne ugudelige nasjoner og bringe fred til lydige mennesker! — Dan. 11: 20 til 12: 1.

21. Hvordan fikk Daniels profeti om de «sytti uker» en bemerkelsesverdig oppfyllelse?

²¹ Så har vi Daniels profeti om de «sytti uker». Det blir sagt at «en salvet, en fyrste», skulle stå fram etter 69 uker. Det er ganske bemerkelsesverdig at 483 år (69 X 7 år) etter at ’ordet utgikk’ om å gjenoppbygge Jerusalem i og med den tillatelsen som Artaxerxes gav i sitt 20. regjeringsår, et arbeid som Nehemja forestod i Jerusalem, ble Jesus fra Nasaret døpt i elven Jordan og salvet med hellig ånd, slik at han derved ble Kristus eller Messias (det vil si den salvede). * Det var i år 29 e.Kr. Som Daniel også hadde forutsagt, fant det deretter sted en «tilintetgjørelse», nemlig da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr. — Dan. 9: 24—27, EN; Luk. 3: 21—23; 21: 20.

22. Hva kan vi lære av det at Nebukadnesar ble ydmyket?

²² I Nebukadnesars drøm om det nedhogde treet, som er gjengitt av Daniel i det fjerde kapitlet, blir det fortalt at kongen, som skrøt av sine egne bedrifter og stolte på sin egen makt, ble ydmyket av Jehova Gud. Han måtte leve som et dyr på marken inntil han erkjente «at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil». (Dan. 4: 32) Vil vi som lever i dag, handle som Nebukadnesar ved å skryte av våre bedrifter og stole på menneskers makt, slik at Gud må straffe oss, eller vil vi handle forstandig ved å erkjenne at Gud har makt over kongedømmet blant menneskene, og sette vår lit til hans rike?

23. a) Hvordan blir håpet om Riket fremhevet i hele Daniels bok? b) Hva skulle denne profetiske boken oppmuntre oss til å gjøre?

²³ Håpet om Riket blir på en trosstyrkende måte fremhevet gjennom hele Daniels bok. Det blir vist at Jehova Gud er den suverene Overherre, som oppretter et rike som aldri skal gå til grunne, og som skal knuse alle de andre rikene. (2: 19—23, 44; 4: 25) Til og med de hedenske kongene Nebukadnesar og Dareios ble nødt til å anerkjenne Jehovas overherredømme. (3: 28, 29; 4: 2, 3, 37; 6: 26—28) Jehova blir opphøyd og æret som den gamle av dager som avgjør stridsspørsmålet i forbindelse med Riket og gir ham ’som er lik en menneskesønn’, det evige «herredømme, ære og rike» for at ’folk og stammer med ulike språk skal tjene ham’. Det er «Den Høyestes hellige» som skal få del i Riket sammen med Kristus Jesus, «Menneskesønnen». (Dan. 7: 13, 14, 18, 22; Matt. 24: 30; Åp. 14: 14) Han er Mikael, den store fyrsten, som utøver makt i sitt rike ved å knuse og gjøre ende på alle riker i denne gamle verden. (Dan. 12: 1; 2: 44; Matt. 24: 3, 21; Åp. 12: 7—10) Forståelsen av disse profetiene og synene skulle oppmuntre alle som elsker rettferdighet, til å granske Guds Ord for å bli klar over «underfulle ting» som knytter seg til Guds hensikter angående Riket, og som blir åpenbart for oss i Daniels bok, som er inspirert av Gud og nyttig. — Dan. 12: 2, 3, 6.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]