Bibelens bok nummer 31 — Obadja

Skribent: Obadja

Fullført: ca. 607 f.Kr.

1. Hva er det som viser at det er budskapet, ikke budbæreren, som er av betydning?

MED bare 21 vers kunngjør Obadjas bok, den korteste boken i de hebraiske skrifter, en dom fra Gud som førte til at en nasjon gikk til grunne. Samtidig forutsier den Guds rikes endelige seier. Innledningsordene lyder ganske enkelt: «Dette er Obadjas syner.» Det fortelles ikke noe om når og hvor Obadja ble født, eller hvilken stamme han tilhørte, og det blir ikke gitt noen opplysninger om hans liv. Det er tydelig at det ikke er profetens identitet, men budskapet som er av betydning, og det er det med rette, for, som Obadja selv erklærte, det er ’en tidende fra Jehova’.

2. Hvilket land henleder Obadjas profeti oppmerksomheten på, og hva var det som fikk dets innbyggere til å føle seg sikre?

² Tidenden henleder i første rekke oppmerksomheten på Edom. Edom-landet, også kalt Se’ir-fjellene, ligger sør for Dødehavet langs Araba og er et kupert land med høye fjell og dype kløfter. Noen steder når fjellrekken øst for Araba en høyde på 1700 meter. Befolkningen i Teman var berømt for sin visdom og sitt mot. Edom-landets beliggenhet, med dets naturlige forsvarsverker, fikk dets innbyggere til å føle seg sikre og stolte. *

3. Hadde edomittene oppført seg som Israels brødre?

³ Edomittene var etterkommere av Esau, Jakobs bror. Jakobs navn ble forandret til Israel, og edomittene var derfor nær knyttet til israelittene, ja, de ble betraktet som deres «brødre». (5. Mos. 23: 7) Edoms oppførsel var imidlertid alt annet enn broderlig. Like før israelittene drog inn i det lovte land, sendte Moses bud til Edoms konge og bad om å få dra på en fredelig måte igjennom landet hans, men edomittene nektet dem på en kald og fiendtlig måte å gjøre det og understreket sitt avslag ved en maktdemonstrasjon. (4. Mos. 20: 14—21) David underla seg edomittene, men senere, på Josjafats tid, slo de seg sammen med Ammon og Moab mot Juda. De gjorde også opprør mot Josjafats sønn, kong Joram, overtok israelittiske fanger fra Gasa og Tyrus og overfalt Juda på kong Akas tid for å ta enda flere fanger. — 2. Krøn. 20: 1, 2, 22, 23; 2. Kong. 8: 20—22; Am. 1: 6, 9; 2. Krøn. 28: 17.

4. a) Hvilken foraktelig handlemåte var det som tydeligvis utgjorde grunnlaget for Obadjas fordømmelse av Edom? b) Hva er det som viser at boken sannsynligvis ble skrevet i 607 f.Kr.?

⁴ Denne fiendtligheten nådde et høydepunkt i 607 f.Kr., da Jerusalem ble ødelagt av de babylonske horder. Det var ikke bare det at edomittene så med anerkjennelse på dette, men de tilskyndte også erobrerne til å gjøre ødeleggelsen fullstendig. «Riv ned! Ja, riv ned til grunnen!» ropte de. (Sal. 137: 7) Da det ble kastet lodd om krigsbyttet, var de med på å dele det, og da unnslopne jøder forsøkte å flykte ut av landet, sperret de veiene og overgav dem til fienden. Det var tydeligvis de voldshandlingene som edomittene gjorde seg skyldige i på den tiden da Jerusalem ble ødelagt, som utgjorde grunnlaget for den fordømmelsen Obadjas bok inneholder. Den ble uten tvil skrevet mens man fremdeles hadde Edoms foraktelige handlemåte i frisk erindring. (Ob. 11, 14) Ettersom Edom selv øyensynlig ble beseiret og plyndret av Nebukadnesar mindre enn fem år etter at Jerusalem ble ødelagt, må boken ha blitt skrevet før den tiden, og 607 f.Kr. er blitt nevnt som det mest sannsynlige årstallet.

5. a) Hva er det som viser at Obadjas beretning er autentisk og sann? b) Hvordan oppfylte Obadja de krav som stilles til en sann profet, og hvorfor er hans navn betegnende?

⁵ Obadjas profeti mot Edom fikk sin oppfyllelse til minste detalj. Som et høydepunkt i profetien sies det: «Esaus ætt skal bli til halm, som settes i brann og fortæres. Av Esaus ætt blir ingen tilbake. [Jehova] har talt.» (V. 18) Edom levde av sverdet og døde for sverdet, og det finnes ingen spor av dets etterkommere. Beretningen viste seg således å være autentisk og sann. Obadja oppfylte alle de krav som stilles til en sann profet: Han talte i Jehovas navn, hans profeti æret Jehova, og den fikk sin oppfyllelse, noe den senere historie viser. Hans navn betyr «Jehovas tjener», og det er et meget betegnende navn.

 BOKENS INNHOLD

6. Hvordan omtaler Jehova Edom, og hvorfra ville han styrte det ned?

⁶ Dom over Edom (v. 1—16). På Jehovas befaling gjør Obadja kjent sine syner. Folkene blir oppfordret til å slutte seg sammen for å gå til krig mot Edom. «Stå opp, la oss reise oss til strid mot Edom!» lyder Guds befaling. Han retter så sine ord til Edom selv og vurderer dets stilling. Edom er lite og foraktet blant folkene, men det er likevel hovmodig. Det føler at det har et trygt sted høyt oppe i fjellkløftene, og er sikker på at ingen kan styrte det ned derfra. Ikke desto mindre erklærer Jehova at selv om dets bolig skulle ligge like høyt som ørnens, ja, om det skulle legge sitt rede blant stjernene, vil han styrte det ned derfra. Det skal få sin straff. — V. 1.

7. I hvor stor utstrekning skal Edom bli røvet?

⁷ Hva skal skje med det? Om det kom tyver for å røve Edom, ville de bare stjele det de trengte. Til og med vinhøstere lar det bli en etterhøst tilbake. Men det som venter Esaus barn, er verre enn dette. De skal bli fullstendig plyndret for sine skatter. Edoms paktsfeller skal være de som vender seg imot det. De som har vært dets nære venner, skal fange det i sin snare som en fanger noen som er uten forstand. Dets menn, som er kjent for sin visdom, og dets krigere, som er kjent for sin tapperhet, vil ikke kunne hjelpe det når ulykken rammer det.

8. Hvorfor er Edoms straff så streng?

⁸ Men hvorfor skal det få en slik streng straff? Det er på grunn av Edoms barns voldsverk mot Jakobs barn, dets brødre! De frydet seg over Jerusalems fall og var til og med blant dem som delte krigsbyttet med angriperne. Som om Obadja er vitne til de skammelige handlingene, sier han i en kraftig fordømmelse av Edom: Du skulle ikke ha gledet deg over din brors nød. Du skulle ikke ha hindret hans flyktninger i å komme seg unna og overgitt dem til fienden. Jehovas dag er nær, og du skal bli krevd til regnskap. Som du har gjort, skal det gjøres med deg.

9. Hvilken gjenreisning blir forutsagt?

⁹ Jakobs ætt skal gjenreises (v. 17—21). Jakobs ætt skal derimot bli gjenreist. Mennesker kan vende tilbake til Sion-fjellet. De skal fortære Esaus ætt som ilden fortærer halm. De skal ta landet i sør, Negev, i eie og dessuten Esaus fjell og Sjefela (NW), og i nord skal de ta i eie Efraim-bygdene, Samaria-bygdene og landet helt til Sarepta. I øst skal de ta Gileads område i eie. Det hovmodige Edom skal ikke være mer, Jakob skal bli gjenreist, og «riket skal høre [Jehova] til». — V. 21.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

10. Hvilke andre profetier forutsa Edoms skjebne, og hvorfor er det nyttig for oss å undersøke både dem og Obadjas profeti?

¹⁰ Som en bekreftelse på hvor sikkert det var at dette domsbudskapet skulle få sin oppfyllelse, lot Jehova andre av sine profeter komme med lignende uttalelser. Slike profetier er gjengitt i Joel 3: 24; Amos 1: 11, 12; Jesaja 34: 5—7; Jeremia 49: 7—22; Esekiel 25: 12—14; 35: 2—15. De tidligere uttalelsene sikter tydeligvis til fiendtlige handlinger før i tiden, mens de av senere dato øyensynlig er anklager som blir rettet mot Edom for dets utilgivelige handlemåte da babylonerne inntok Jerusalem, noe som blir omtalt av Obadja. Vi vil styrke vår tro på Jehovas evne til å profetere hvis vi undersøker hvordan den forutsagte ulykken rammet Edom. Vi vil også styrke vår tillit til Jehova som den Gud som alltid gjennomfører sin erklærte hensikt. — Jes. 46: 9—11.

11, 12. a) Hvordan gikk det til at de som Edom «hadde fred med», kom til å få overtaket på det? b) Hvordan utviklet tingene seg for Edom, slik at det til sist ble ’utryddet for alltid’?

¹¹ Obadja hadde forutsagt at Edoms «paktsfeller», de som det «hadde fred med», skulle få overtaket på det. (Ob. 7) Babylons fred med Edom ble kortvarig. I det sjette århundre før Kristus ble Edom erobret av babylonske hærstyrker under kong Nabonid. * Hundre år etter at Nabonid hadde trengt inn i Edom, håpet ikke desto mindre de selvsikre edomittene fremdeles på at de skulle komme seg opp igjen, og Malaki 1: 4 sier angående dette: «Når edomittene sier: ’Vi er knust, men vil bygge opp igjen det som sank i grus,’ da sier [Jehova], Allhærs Gud: ’La dem bygge, men jeg river ned.’» Trass i Edoms bestrebelser for å komme på fote igjen hadde nabateerne fått et sikkert fotfeste i landet i det fjerde århundre før Kristus. Etter å ha blitt jaget ut av sitt eget land slo edomittene seg ned i den sørlige delen av Juda, som fikk navnet Idumea. De klarte aldri å gjenerobre landet Se’ir.

¹² Ifølge Josefus ble de som var igjen av edomittene, undertrykt av den jødiske kongen Johannes Hyrkanus I i det andre århundre før Kristus; de ble tvunget til å la seg omskjære og ble gradvis opptatt i det jødiske rike under en jødisk stattholder. Etter at romerne hadde ødelagt Jerusalem i år 70 e.Kr., forsvant deres navn fra historien. * Det var som Obadja hadde forutsagt: «Du skal utryddes for alltid. . . . Av Esaus ætt blir ingen tilbake.» — Ob. 10, 18.

13. Hva skjedde med jødene i motsetning til med edomittene?

 ¹³ I motsetning til edomittene vendte jødene tilbake til sitt hjemland i 537 f.Kr. med Serubabel som sin stattholder, og de gjenoppbygde templet i Jerusalem og bosatte seg i landet.

14. a) Hvordan utgjør det som skjedde med Edom, en advarsel? b) Hva bør alle i likhet med Obadja erkjenne, og hvorfor?

¹⁴ Hvor tydelig er det ikke at stolthet og hovmod fører til ulykke! Måtte alle som i stolthet opphøyer seg og i sin ondskap fryder seg over de vanskeligheter som kommer over Guds tjenere, ta lærdom av det som skjedde med Edom. Måtte de i likhet med Obadja erkjenne at «riket skal høre [Jehova] til». De som kjemper mot Jehova og hans folk, skal bli fullstendig utryddet for bestandig, men Jehovas herlige rike og evige kongedømme skal bli opphøyd for alltid! — V. 21.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]