Bibelens bok nummer 32 — Jona

Skribent: Jona

Fullført: ca. 844 f.Kr.

1. Hvilke spørsmål blir besvart i Jonas bok, og hva viser den med hensyn til Jehovas barmhjertighet?

JONA — en misjonær i et fremmed land i det niende århundre før vår tidsregning! Hvordan betraktet han sitt oppdrag fra Jehova? Hvilke nye opplevelser hadde han? Fant han at menneskene i hans tildelte distrikt hørte på ham? Brakte hans forkynnelse gode resultater? Den dramatiske beretningen i Jonas bok besvarer disse spørsmålene. Denne profetiske beretningen, som ble skrevet på en tid da Jehovas utvalgte folk hadde brutt sin pakt med ham og hadde begynt å drive avgudsdyrkelse, viser at Guds barmhjertighet ikke er begrenset til et bestemt folk, ikke engang til Israel. Den opphøyer dessuten Jehovas store barmhjertighet og miskunnhet, som utgjør en motsetning til den mangel på barmhjertighet, tålmodighet og tro som så ofte kjennetegner ufullkomne mennesker.

2. Hva vet vi om Jona, og omkring hvilket tidspunkt profeterte han?

² Navnet Jona (hebraisk: Joh·nahʹ) betyr «due». Jona var sønn av profeten Amittai fra Gat-Hefer i Galilea i Sebulons område. I 2. Kongebok 14: 23—25 leser vi at Israels konge Jeroboam utvidet landets grenser i samsvar med det ord Jehova hadde talt gjennom Jona. Det viser at Jona må ha virket som profet omkring år 844 f.Kr., som var det året da Jeroboam II av Israel besteg tronen, og mange år før Assyria med sin hovedstad, Ninive, begynte å herske over Israel.

3. Hva er det som viser at Jonas beretning er autentisk?

³ Det er ingen tvil om at hele Jonas beretning er autentisk. ’Vår tros Fullender, Jesus’, omtalte Jona som en historisk person og kom med en inspirert fortolkning av to av de profetiske hendelsene som det fortelles om i Jonas bok, og viste derved at boken inneholder sanne profetier. (Hebr. 12: 2; Matt. 12: 39—41; 16: 4; Luk. 11: 29—32) Jødene har alltid tatt Jonas bok med blant sine kanoniske bøker og betraktet den som historisk. Det at Jona oppriktig taler om sine egne feil og svakheter, uten noe forsøk på å bortforklare dem, viser også at beretningen er sann.

4. Hva slags fisk kan ha slukt Jona? Hva er det imidlertid tilstrekkelig for oss å vite?

⁴ Hva så med den ’store fisken’ som slukte Jona? Det har vært mange spekulasjoner med hensyn til hva slags fisk dette kan ha vært. Spermasetthvalen er fullt ut i stand til å sluke en mann hel. Det samme gjelder den store hvithaien. Men Bibelen sier ganske enkelt: «[Jehova] sendte en stor fisk som slukte Jona.» (Jona 2: 1) Det sies ikke noe om hva slags fisk det var. Vi kan ikke si med sikkerhet om det var en spermasetthval, en hvithai eller en annen, ikke nærmere angitt skapning i havet. * Det er tilstrekkelig for oss å vite at det var «en stor fisk», som Bibelen sier.

BOKENS INNHOLD

5. Hvordan reagerer Jona på sitt oppdrag, og med hvilket resultat?

⁵ Jona får i oppdrag å forkynne i Ninive, men rømmer (1: 1—16). «[Jehovas] ord kom til Jona, sønn av Amittai, og det lød så: ’Stå opp, gå til  storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!» (1: 1, 2) Liker Jona dette oppdraget? Overhodet ikke! Han drar av sted i motsatt retning og går om bord i et skip som skal til Tarsis, muligens vår tids Spania. Jonas skip kommer ut for en sterk storm. Sjømennene blir redde og roper om hjelp, «hver på sin gud», mens Jona sover i skipets lasterom. (1: 5) Etter å ha vekt Jona kaster de lodd i et forsøk på å finne ut hvem det er som er ansvarlig for deres vanskeligheter. Loddet faller på Jona. Han forteller nå at han er hebreer, en tilbeder av Jehova, og at han har rømt fra sin gudgitte oppgave. Han oppfordrer dem til å kaste ham i havet. Etter å ha gjort seg ytterligere anstrengelser for å komme gjennom stormområdet kaster de til slutt Jona over bord. Da holder havet opp å rase.

6. Hva opplever Jona i forbindelse med «en stor fisk»?

⁶ Slukt av «en stor fisk» (2: 1—11). «[Jehova] sendte en stor fisk som slukte Jona; og han var i fiskens buk i tre dager og tre netter.» (2: 1) Han ber inntrengende til Jehova fra fiskens buk. «Fra dødsrikets [sjeols, NW] dyp» roper han om hjelp og erklærer at han vil holde det han har lovt, for «frelsen kommer fra [Jehova]». (2: 3, 10) På Jehovas befaling spyr fisken Jona opp på land.

7. Hvilke resultater bringer Jonas forkynnelse i Ninive?

⁷ Forkynnelse i Ninive (3: 1 til 4: 11). Jehova gjentar sin befaling til Jona. Jona forsøker ikke lenger å unndra seg sitt oppdrag, men går til Ninive. Der går han gjennom byens gater og roper: «Om førti dager skal Ninive legges i grus!» (3: 4) Hans forkynnelse bringer gode resultater. Ninives innbyggere omvender seg og tror på Gud. Kongen påbyr at mennesker og dyr skal faste og kle seg i botsdrakt. I sin barmhjertighet sparer Jehova byen.

8. Hvordan reagerer Jona på at Jehova viser byen barmhjertighet, og hvordan påpeker Jehova hvor inkonsekvent profeten er?

⁸ Dette er mer enn hva Jona kan tåle. Han sier til Jehova at han hele tiden visste at Han ville vise barmhjertighet, og at det er grunnen til at han ville rømme til Tarsis. Han ønsker at han kunne dø. Meget fortørnet slår han seg ned på østsiden av byen for å se hva som vil skje. Jehova lar en ricinus-busk vokse opp og kaste skygge over sin nedtrykte profet. Jonas glede over dette blir kortvarig. Neste morgen lar Jehova en orm stikke busken, så den visner. Jona blir prisgitt en brennende østavind og en stikkende sol. Igjen ønsker han at han kunne dø. I sin selvrettferdighet forsøker han å rettferdiggjøre sin harme. Jehova påpeker hvor inkonsekvent han er: Han er bedrøvet over en ricinus-busk, men er harm fordi Jehova nå er bedrøvet over storbyen Ninive.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

9. Hvorfor bør Jonas innstilling og handlemåte tjene som en advarsel for oss?

⁹ Jonas handlemåte og de følgene den fikk, bør tjene som en advarsel for oss. Jona unndrog seg en gudgitt gjerning. Han burde ha gitt seg i kast med sin oppgave og stolt på at Gud ville støtte ham. (Jona 1: 3; Luk. 9: 62; Ordsp. 14: 26; Jes. 6: 8) Da han begav seg av gårde i gal retning, viste han en negativ innstilling ved å unnlate å si direkte til sjømennene at han var en tilbeder av «[Jehova], himmelens Gud». Han hadde mistet frimodigheten. (Jona 1: 7—9; Ef. 6: 19, 20) Det at Jona var så selvopptatt, fikk ham til å betrakte Jehovas barmhjertighet overfor Ninive som en personlig fornærmelse. Han forsøkte å redde ansikt ved å si til Jehova at han hele tiden hadde visst hvordan det ville gå, så hvorfor skulle han bli sendt av sted som profet? Han ble irettesatt for denne respektløse, klagende holdningen. Vi kan dra nytte av hans opplevelse og la være å klandre Jehova for at han viser barmhjertighet, eller for den måten han gjør tingene på. — Jona 4: 1—4, 7—9; Fil. 2: 13, 14; 1. Kor. 10: 10.

10. Hvordan blir Jehovas miskunnhet og barmhjertighet illustrert i Jonas bok?

¹⁰ Noe som overskygger alt annet i Jonas bok, er dens skildring av Jehovas storslagne egenskaper miskunnhet og barmhjertighet. Jehova viste miskunnhet mot Ninive ved å sende sin profet for å advare om den forestående ødeleggelsen, og han var rede til å vise barmhjertighet da byens innbyggere omvendte seg — en barmhjertighet som gjorde det mulig for Ninive å få eksistere i over 200 år til, helt til byen ble ødelagt av mederne og babylonerne omkring år 632 f.Kr. Han viste barmhjertighet mot Jona ved å redde ham fra det stormpiskede havet og skaffe til veie ricinus-busken for å «fri ham fra hans mismot». Ved først å skaffe til veie den beskyttende ricinus-busken og deretter ta den bort gjorde Jehova det klart for Jona at han viser barmhjertighet og miskunnhet alt etter som det behager ham. — Jona 1: 2; 3: 2—4, 10; 2: 11; 4: 6, 10, 11.

11. Hva er «Jonas tegn»?

¹¹ I Matteus 12: 38—41 sa Jesus til de religiøse lederne at det eneste tegnet som ville bli gitt dem, var «Jonas tegn». Etter at Jona hadde vært tre dager og tre netter i «dødsrikets [sjeols, NW] dyp», gikk han og forkynte for Ninive og ble derved et «tegn» for ninivittene. (Jona 2: 1, 3; 3: 1—4) På lignende måte var Jesus i graven i deler av tre dager og ble så oppreist. Da disiplene vitnet om denne begivenheten, ble Jesus et tegn for den generasjonen. Ifølge den jødiske måten å regne tiden på og den måten profetien ble oppfylt på i  Jesu tilfelle, kan denne perioden på «tre dager og tre netter» utgjøre mindre enn tre hele døgn. *

12. a) Hva mer sier Jesus om ninivittene og om de jødene som tilhørte hans generasjon? b) Hva mente Jesus med ordene «mer enn Jona», og hvilken tilknytning hadde dette til Jehovas rike og hans frelse?

¹² I samme forbindelse stiller Jesus det at ninivittene omvendte seg, opp som en motsetning til det at jødene forherdet sitt hjerte og forkastet ham da han forkynte for dem. Han sier: «Menn fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte, men se, her er mer enn Jona.» (Se også Matteus 16: 4 og Lukas 11: 30, 32.) «Mer enn Jona» — hva mente Jesus med disse ordene? Han siktet til seg selv som den største profet av alle, som den som var blitt sendt av Jehova for å forkynne: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matt. 4: 17) Men de fleste jødene i den generasjonen forkastet «Jonas tegn». Hvordan er det i dag? De fleste bryr seg ikke om Jehovas advarselsbudskap, men verden over er det likevel tusener som får høre det gode budskap om Guds rike som først ble forkynt av Jesus, «Menneskesønnen». I likhet med de angrende ninivittene, som ble velsignet ved Jonas forkynnelse, kan de dra nytte av den barmhjertige foranstaltning Jehova har truffet for å gi menneskene evig liv, for «frelsen kommer fra [Jehova]». — Jona 2: 10.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]