Bibelens bok nummer 37 — Haggai
Bibelens bok nummer 37 — Haggai
Skribent: Haggai
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: 520 f.Kr.
Omspenner: 112 dager (520 f.Kr.)
1, 2. Hvilke opplysninger blir gitt om profeten Haggai, og i hvilke to henseender var han en profet?
HANS navn var Haggai, og han var profet og «[Jehovas] sendebud». Men hvor kom han fra? (Hag. 1: 13) Hvem var han? Haggai er den tiende i rekken av de såkalte små profetene, og han var den første av de tre som tjente etter at jødene vendte tilbake til sitt hjemland i 537 f.Kr. De andre to var Sakarja og Malaki. Haggais navn (hebraisk: Chag·gaiʹ) betyr «[født under en] høytid». Dette kan tyde på at han ble født på en høytidsdag.
2 Ifølge det den jødiske tradisjon sier, er det rimelig å trekke den slutning at Haggai ble født i Babylon og reiste til Jerusalem sammen med Serubabel og øverstepresten Josva. Haggai tjente side om side med profeten Sakarja, og i Esra 5: 1 og 6: 14 blir det vist at disse to oppmuntret dem som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, til å gjenoppta byggingen av templet. Haggai var profet for Jehova i to henseender; han både formante jødene til å utføre sine plikter overfor Gud og forutsa blant annet at alle folkeslagene skulle rystes. — Hag. 2: 6, 7.
3. Hva var det som hadde hindret jødene i å gjennomføre det som var hensikten med at de vendte tilbake fra landflyktigheten?
3 Hvorfor gav Jehova Haggai hans oppdrag? Jo, av følgende grunn: I 537 f.Kr. hadde Kyros utstedt det dekretet hvor han gav jødene lov til å vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge Jehovas hus. Men nå var det år 520 f.Kr, og templet var langt fra fullført. I alle disse årene hadde jødene latt motstand fra fienden, materialisme og sin egen likegyldighet hindre dem i å gjennomføre det som var den egentlige hensikten med at de vendte tilbake. — Esra 1: 1—4; 3: 10—13; 4: 1—24; Hag. 1: 4.
4. Hva hadde hindret tempelbyggingen, men hvordan utviklet tingene seg da Haggai begynte å profetere?
4 Beretningen viser at ikke før var grunnvollen til templet blitt lagt (i 536 f.Kr.), så gjorde «folket i landet . . . judeerne motløse og skremte dem bort fra arbeidet. . . . de [betalte] noen kongelige rådgivere for at de skulle forhindre Juda-folket i å gjennomføre sine planer». (Esra 4: 4, 5) I 522 f.Kr. lyktes det til slutt disse ikke-jødiske motstanderne å få vedtatt et formelt forbud mot arbeidet. Det var i perserkongen Dareios Hystaspes’ andre regjeringsår, det vil si i år 520 f.Kr., at Haggai begynte å profetere, og dette oppmuntret jødene til å gjenoppta byggingen av templet. Det førte til at embetsmennene der omkring sendte et brev til Dareios og bad om en uttalelse i saken. Dareios fornyet Kyros’ dekret og støttet jødene mot deres fiender.
5. Hva er det som viser at Haggais bok hører med til den bibelske kanon?
5 Det har aldri vært noen tvil blant jødene om at Haggais profeti hører med til den hebraiske kanon, og bokens ekthet blir også bekreftet ved at Esra 5: 1 omtaler Haggai som en som profeterte «i Israels Guds navn». (Se også Esra 6: 14.) At denne profetien er en del av ’hele Skriften som er inspirert av Gud’, fremgår også av at Paulus siterer fra den i Hebreerne 12: 26: «Nå har han lovt og sagt: ’Enda en gang vil jeg sette ikke bare jorden, men også himmelen i bevegelse.’» — Hag. 2: 6.
6. Hva består Haggais profeti av, og hvilken vekt blir lagt på Jehovas navn?
6 Haggais profeti består av fire budskaper som han kom med i løpet av 112 dager. Hans stil er enkel og direkte, og det er spesielt verdt å merke seg at han legger så stor vekt på Jehovas navn. I sine 38 vers nevner han Jehovas navn 35 ganger, derav 14 ganger i uttrykket «hærstyrkenes Jehova» (NW). Han lar det ikke herske noen tvil om at hans budskap er fra Jehova: «Med oppdrag fra [Jehova] sa Haggai, [Jehovas] sendebud, til folket: ’Jeg er med dere, lyder ordet fra [Jehova].’» — 1: 13.
7. Hva oppmuntret Haggai jødene til å gjøre, og hva var hans hovedtema?
7 Dette var en meget betydningsfull tid i Guds folks historie, og Haggais gjerning viste seg å være til stor nytte. Han var ikke sen til å utføre sin oppgave som profet, og han la ikke fingrene imellom når han snakket til jødene. Han sa rett ut til dem at det var på tide at de sluttet å somle og satte i gang med arbeidet. Tiden var inne til å gjenoppbygge Jehovas hus og til å gjenopprette den sanne tilbedelse hvis de ønsket å få nyte godt av Jehovas gunst. Hele innholdet av Haggais budskap viser at hvis en ønsker å få del i de velsignelser som kommer fra Jehova, må en tjene ham og gjøre den gjerning han befaler.
BOKENS INNHOLD
8. Hvorfor blir jødene ikke velsignet i materiell henseende av Jehova?
8 Det første budskapet (1: 1—15). Dette budskapet er rettet til stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva, men i folkets påhør. Folket har sagt: «Ennå er ikke tiden inne til å bygge [Jehovas] hus.» Jehova stiller et ransakende spørsmål gjennom Haggai: «Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus så lenge templet ligger i grus?» (1: 2, 4) De har sådd mye i materiell henseende, men det har vært til liten nytte for dem med hensyn til å skaffe dem mat, drikke og klær. «Legg merke til hvordan det går dere!» formaner Jehova. (1: 7) Det er på høy tid å hente tømmer og bygge templet til ære for Jehova. Jødene tar godt vare på sine egne hus, men Jehovas tempel ligger i grus. Derfor har Jehova holdt tilbake himmelens dugg og jordens grøde og ikke velsignet deres arbeid.
9. Hvordan får Jehova jødene til å ta fatt på arbeidet?
9 Men de forstår poenget! Haggai har ikke profetert forgjeves. Herskerne og folket begynner å ’høre på det Jehova deres Gud har talt’. Menneskefrykt viker plassen for frykt for Jehova. Jehova kommer med følgende forsikring gjennom sitt sendebud Haggai: «Jeg er med dere.» (1: 12, 13) Det er Jehova selv som vekker iveren hos stattholderen, øverstepresten og resten av Jehovas folk. De tar fatt på arbeidet, bare 23 dager etter at Haggai begynte å profetere, og trass i at den persiske regjering har nedlagt forbud mot det.
10. Hva mener noen jøder om det templet de holder på å bygge, men hvilket løfte gir Jehova?
10 Det andre budskapet (2: 1—9). Det går knapt en måned etter at byggearbeidet er blitt gjenopptatt, før Haggai kommer med sitt andre inspirerte budskap. Det er rettet til Serubabel, Josva og dem som er igjen av folket. Noen av jødene som vendte tilbake fra landflyktigheten, og som hadde sett Salomos tempel, mente tydeligvis at det gjenoppbygde templet på ingen måte kunne måle seg med det. Men hva er det hærstyrkenes Jehova sier? ’Vær frimodig og arbeid! For jeg er med dere.’ (2: 4) Jehova minner dem om sin pakt med dem og sier at de ikke skal frykte. Han styrker dem med det løfte at han vil ryste alle folkeslag og la deres skatter komme til templet, og at han vil fylle sitt hus med herlighet. Det nye huset skal bli enda herligere enn det første, og han vil på dette sted gi fred.
11. a) Ved hvilken billedlig fremstilling påpeker Haggai prestenes forsømmelighet? b) Hva har deres forsømmelighet ført til?
11 Det tredje budskapet (2: 10—19). To måneder og tre dager senere henvender Haggai seg til prestene. Han benytter seg av en billedlig fremstilling for å understreke sitt punkt. Vil en prest som bærer hellig kjøtt, kunne gjøre annen mat han kommer i berøring med, hellig? Svaret er nei. Om en kommer nær noe urent, for eksempel et lik, vil da det gjøre en uren? Svaret er ja. Haggai forklarer så det bildet han har brukt. Folket i landet er urent fordi det har forsømt den rene tilbedelse. Uansett hva de ofrer, er det urent for Jehova Gud. Jehova har på grunn av dette ikke velsignet deres arbeid, og han har også slått dem med kornbrann, rust og hagl. Så snart de forandrer sin handlemåte, vil Jehova velsigne dem.
12. Hvilket budskap retter Haggai til slutt til Serubabel?
12 Det fjerde budskapet (2: 20—23). Haggai kommer med dette budskapet på den samme dagen som han kommer med det tredje, men dette fjerde er rettet til Serubabel. Jehova taler igjen om å «ryste himmelen og jorden», men denne gangen utvider han dette temaet til også å omfatte den fullstendige tilintetgjørelse av folkeslagenes kongeriker. Mange skal falle, «den ene . . . for den andres sverd». (2: 21, 22) Haggai avslutter sin profeti med en forsikring om at Jehova vil vise Serubabel sin gunst.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
13. Til hvilken nytte var Haggais profeti på hans egen tid?
13 De fire budskapene Jehova overbrakte gjennom Haggai, var til stor nytte for jødene på den tiden. De ble oppmuntret til å ta fatt på arbeidet med én gang, og innen det hadde gått fire og et halvt år, var templet fullført og kunne brukes til å fremme den sanne tilbedelse i Israel. (Esra 6: 14, 15) Jehova velsignet deres nidkjære virksomhet. Det var i løpet av denne tiden da templet ble bygd, at perserkongen Dareios gransket riksarkivene og stadfestet Kyros’ dekret. Tempelarbeidet ble således fullført med hans støtte. — Esra 6: 1—13.
14. Hvilke vise råd har Haggai til oss som lever nå?
14 Profetien inneholder også vise råd til oss som lever nå. Hvordan det? For det første understreker den hvor nødvendig det er for menneskene å sette de interesser som knytter seg til tilbedelsen av Gud, foran sine personlige interesser. (Hag. 1: 2—8; Matt. 6: 33) Den understreker også at den som handler selvisk, skader seg selv, og at det er nytteløst å følge en materialistisk handlemåte. Det er Jehovas fred og velsignelse som gir rikdom. (Hag. 1: 9—11; 2: 9; Ordsp. 10: 22) Den fremhever også at tjenesten for Gud ikke i seg selv gjør et menneske rent med mindre tjenesten er ren og helhjertet, og at den ikke må bli besmittet av uren oppførsel. (Hag. 2: 10—14; Kol. 3: 23; Rom. 6: 19) Den viser at Guds tjenere ikke må være pessimistiske og se tilbake på «de gode gamle dager», men at de må se framover og ’legge merke til hvordan det går dem’, og bestrebe seg på å bringe ære til Jehova. Da vil Jehova være med dem. — Hag. 2: 3, 4; 1: 7, 8, 13; Fil. 3: 13, 14; Rom. 8: 31.
15. Hva viser Haggais bok at nidkjærhet og lydighet vil føre til?
15 Så snart jødene var travelt opptatt med tempelarbeidet, ble de begunstiget og velsignet av Jehova. Hindringene forsvant. Arbeidet ble raskt fullført. En fryktløs, nidkjær virksomhet for Jehova vil alltid bli belønnet. Vanskeligheter, virkelige eller innbilte, kan bli overvunnet ved at en legger mot og tro for dagen. Lydighet mot «[Jehovas] ord» bringer gode resultater. — Hag. 1: 1.
16. Hvilken tilknytning har Haggais profeti til håpet om Riket, og hvilken tjeneste burde den tilskynde oss til å utføre?
16 Hva så med profetien om at Jehova skal «ryste himmelen og jorden»? Apostelen Paulus anvender Haggai 2: 6 på følgende måte: «Men nå har [Gud] lovt og sagt: ’Enda en gang vil jeg sette ikke bare jorden, men også himmelen i bevegelse.’ Men uttrykket ’enda en gang’ betegner at de ting som rystes, som ting som er blitt dannet, skal bli fjernet, for at de ting som ikke blir rystet, skal forbli. Derfor, ettersom vi skal få et rike som ikke kan rystes, måtte vi da fortsatt ha ufortjent godhet, hvorved vi på en antagelig måte kan yte Gud hellig tjeneste med gudsfrykt og ærefrykt. For vår Gud er også en fortærende ild.» (Hebr. 12: 26—29) Haggai viser at denne rystelsen skal finne sted for å «styrte kongetroner og gjøre ende på mektige kongeriker blant folkeslagene». (Hag. 2: 21, 22) Når Paulus siterer profetien, taler han som en motsetning til dette om Guds rike, «som ikke kan rystes». La oss da, idet vi setter vårt håp til Guds rike, være ’frimodige og arbeide’ og yte Gud hellig tjeneste. La oss også ha klart for oss at før Jehova styrter jordens nasjoner, skal noe verdifullt bli skilt ut og komme ut fra dem for å overleve: «Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit. Og jeg fyller dette hus med herlighet, sier [Jehova], Allhærs Gud.» — 2: 4, 7.
[Studiespørsmål]
