Bibelens bok nummer 39 — Malaki
Bibelens bok nummer 39 — Malaki
Skribent: Malaki
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: Etter 443 f.Kr.
1. Hva er det som viser at Malaki var fullstendig hengitt til Jehova?
HVEM var Malaki? Det blir ikke gitt en eneste opplysning om hans herkomst eller hvem han var. Hans profeti viser imidlertid helt tydelig at han var fullstendig hengitt til Jehova Gud. Han forsvarte Jehovas navn og den rene tilbedelse, og han var meget vred på dem som gav seg ut for å tjene Gud, men som bare tjente seg selv. Jehovas navn blir nevnt 48 ganger i de fire kapitlene som hans profeti består av.
2. Hva betyr muligens Malakis navn, og når levde han sannsynligvis?
2 Hans navn er på hebraisk Mal·ʼa·khiʹ, som muligens betyr «mitt sendebud». Både i de hebraiske skrifter og i den greske oversettelsen Septuaginta står Malakis bok oppført som den siste av de 12 såkalte små profeter, og kronologisk sett hører den også hjemme her. Ifølge Den store synagoges tradisjon levde Malaki etter profetene Haggai og Sakarja og samtidig med Nehemja.
3. Hva er det som tyder på at Malakis profeti må ha blitt skrevet etter 443 f.Kr.?
3 Når ble profetien skrevet? Det var mens jødene hadde en stattholder, noe som viser at det må ha vært i løpet av gjenoppbyggingen av Jerusalem, etter de 70 årene da Juda hadde ligget øde. (Mal. 1: 8) Men hvilken stattholder? Ettersom tempeltjenesten blir nevnt, men det ikke blir sagt noe om at det blir utført noe byggearbeid på templet, må det ha vært etter stattholderen Serubabels tid, for templet ble fullført mens han var stattholder. Det er bare én annen stattholder i denne tidsperioden som blir nevnt i skriftene, og det er Nehemja. Passer innholdet av profetien på Nehemjas tid? Det sies ikke noe i Malakis bok om gjenoppbyggingen av Jerusalem og dens mur, noe som utelukker at den kan ha blitt skrevet i den første delen av Nehemjas tid som stattholder. Det sies imidlertid mye om prestenes forsømmelser, noe som viser at Malaki kommer inn på de forhold som eksisterte da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang, etter at han var blitt kalt tilbake til Babylon av Artaxerxes i 443 f.Kr., det 32. året av kongens regjeringstid. (Mal. 2: 1; Neh. 13: 6) Uttalelser i Malakis bok og Nehemjas bok som ligner hverandre, taler for at profetien er blitt skrevet i denne spesielle tiden. — Mal. 2: 4—8, 11, 12 — Neh. 13: 11, 15, 23—26; Mal. 3: 8—10 — Neh. 13: 10—12.
4. Hva er det som viser at Malakis bok er autentisk og inspirert?
4 Jødene har alltid godtatt Malakis bok som autentisk. De kristne greske skrifter inneholder en rekke sitater fra den, og flere av disse påpeker hvordan dens profetier har gått i oppfyllelse. Dette viser at den er inspirert og hører med til den kanon av hebraiske skrifter som ble anerkjent av den kristne menighet. — Mal. 1: 2, 3 — Rom. 9: 13; Mal. 3: 1 — Matt. 11: 10 og Luk. 1: 76 og 7: 27; Mal. 4: 5, 6 — Matt. 11: 14 og 17: 10—13, Mark. 9: 11—13 og Luk. 1: 17.
5. Hvilken dårlig åndelig tilstand var foranledningen til at Malaki kom med sin profeti?
5 Malakis profeti viser at den religiøse nidkjærhet og begeistring som profetene Haggai og Sakarja hadde vakt på den tiden templet ble gjenoppbygd, var borte. Prestene var blitt likegyldige, stolte og selvrettferdige. Tempeltjenesten var blitt en parodi. Tienden og ofringen var blitt forsømt fordi jødene hadde den oppfatning at Gud ikke var interessert i Israel. De forhåpninger som knyttet seg til Serubabel, var ikke blitt virkeliggjort, og Messias hadde ikke kommet, slik som noen hadde ventet. Det stod meget dårlig til med jødene i åndelig henseende. Var det noe grunnlag for å gi folket oppmuntring og håp? Hvordan kunne de bli hjulpet til å bli klar over hvordan det egentlig stod til med dem, og til igjen å handle rettferdig? Malakis profeti gav svaret på dette.
6. Hvordan er Malakis stil?
6 Malaki skriver på en direkte og kraftfull måte. Først kommer han med en uttalelse, og deretter imøtegår han de innvendingene som kommer fra dem han taler til. Til slutt slår han fast at det han opprinnelig sa, er sant. Dette gir styrke til argumenteringen og gjør den livfull. I stedet for å stige opp til veltalenhetens høyder benytter han en sterkt argumenterende uttrykksmåte med brå overganger.
BOKENS INNHOLD
7. Hvilken kjærlighet og hvilken uvilje gir Jehova uttrykk for?
7 Jehovas bud til prestene (1: 1 til 2: 17). Jehova gir først uttrykk for sin kjærlighet til sitt folk. Han har hatt Jakob kjær og hatt uvilje mot Esau. Edom kan bare forsøke å bygge opp igjen det som sank i grus. Jehova vil rive det ned. De skal kalles «det gudløse landet», det folk Jehova er harm på, for Jehovas «velde når ut over Israels grenser». — 1: 4, 5.
8. Hvordan har prestene betraktet Jehovas bord som urent, og hvorfor skal det komme en forbannelse over dem?
8 Nå henvender Jehova seg direkte til de ’prester som ringeakter hans navn’. De forsøker å rettferdiggjøre seg selv, men Jehova peker på deres blinde, halte og syke offer og spør: Ville kanskje deres stattholder godta slike offer? Jehova godtar dem ikke. Hans navn må bli stort blant folkeslagene, men disse mennene vanhelliger ham ved å si: «[Jehovas] bord er urent.» Det skal komme en forbannelse over dem fordi de har vært bedragere og brutt sine løfter ved å frembære verdiløse offer. «For jeg er en stor konge, sier [Jehova], Allhærs Gud, og blant folkeslagene står det age av mitt navn.» — 1: 6, 12, 14.
9. Hva har prestene forsømt, og hvordan har de vanhelliget Jehovas helligdom?
9 Jehova gir nå et bud til prestene og sier at dersom de ikke tar hans råd og bud til hjertet, vil han gjøre deres velsignelse om til forbannelse. Han vil kaste avfall av offerdyr etter festene deres i ansiktet på dem fordi de har brutt Levi-pakten. «For en prests lepper tar vare på kunnskap, fra hans munn skal folk søke rettledning; for han er sendebud fra [Jehova], Allhærs Gud.» (2: 7) Malaki bekjenner Israels og Judas store synd. De har handlet troløst mot hverandre og har vanhelliget Jehovas, sin Fars og Skapers, helligdom ved å ta en kvinne til ekte som dyrker fremmede guder. De har gått for langt hva det å trette Jehova angår. De har til og med spurt: «Hvor er Gud som dømmer?» — 2: 17.
10. For å utføre hvilket domsarbeid kommer Herren til sitt tempel?
10 Den sanne Herre og sendebudet (3: 1—18). Profetien når nå et høydepunkt ved det som «hærstyrkenes Jehova» sier: «Se, jeg sender mitt sendebud, og han skal rydde vei foran meg. Og plutselig vil den sanne Herre, som dere søker, komme til sitt tempel, og paktens sendebud, som dere finner glede ved. Se, han skal visselig komme.» (3: 1, NW) Som en smelter skal han rense levittene og være rask til å vitne mot de onde, som ikke har fryktet ham. Jehova forandrer seg ikke, og fordi de er Jakobs sønner, vil han i sin barmhjertighet vende seg til dem hvis de vender tilbake til ham.
11. Hvordan bør de nå prøve Gud, og hvilke velsignelser skal de få del i?
11 De har røvet fra Gud, men la dem nå prøve ham ved å bringe sin tiende til forrådshuset, så det kan finnes mat i hans hus, i tillit til at han vil åpne himmelens luker og velsigne dem i rikt mål. Deres land skal bli et ønskeland, og alle folkeslag skal prise dem lykkelige. De som frykter Jehova, har talt sammen, og Jehova har lyttet og hørt hva de har sagt. «Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn.» (3: 16) Den dagen han gjør sitt verk, skal de være hans eiendom.
12. Hvilket løfte blir gitt angående Jehovas skremmende dag?
12 Jehovas store og skremmende dag (4: 1—6). Dette er den kommende dag som skal brenne opp de ugudelige, så verken rot eller gren blir igjen. Men rettferds sol skal renne med legedom for dem som frykter Jehovas navn. Jehova oppfordrer dem til å komme loven til Moses i hu. Jehova lover å sende profeten Elia før sin store og skremmende dag. «Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann [slå jorden og overgi den til ødeleggelse, NW].» — 4: 6.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
13. Hva sier Malaki angående a) Jehovas barmhjertighet og kjærlighet? b) det ansvar som påhviler dem som underviser ut fra Guds Ord? c) dem som krenker Guds lover og prinsipper?
13 Malakis bok bidrar til å gi oss en klarere forståelse av Jehova Guds uforanderlige prinsipper og hans barmhjertighet og kjærlighet. Allerede i begynnelsen understreker den Jehovas store kjærlighet til sitt folk, «Jakob». Han sa til Jakobs barn: «Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» Trass i folkets store ondskap var han innstilt på å vende seg til dem hvis de ville vende seg til ham. For en barmhjertig Gud! (Mal. 1: 2; 3: 6, 7; Rom. 11: 28; 2. Mos. 34: 6, 7) Gjennom Malaki understreket Jehova at en prests lepper skulle «ta vare på kunnskap». Alle som er betrodd den oppgave å undervise ut fra Guds Ord, må gi akt på dette og forvisse seg om at det er nøyaktig kunnskap de overbringer. (Mal. 2: 7; Fil. 1: 9—11; jevnfør Jakob 3: 1.) Jehova tåler ikke hyklere, som forsøker å gi inntrykk av at «alle som gjør ondt, er gode i [Jehovas] øyne». Ingen må tro at han kan føre Jehova bak lyset ved bare å foregi at han ofrer til den store Konge. (Mal. 2: 17; 1: 14; Kol. 3: 23, 24) Jehova skal være rask til å vitne mot alle som krenker hans rettferdige lover og prinsipper. Ingen må tro at det går an å handle galt og unngå å bli straffet. Jehova vil dømme ham. (Mal. 3: 5; Hebr. 10: 30, 31) De rettferdige kan være fullt ut forvisset om at Jehova vil huske deres gjerninger og lønne dem. De bør komme loven til Moses i hu, slik Jesus gjorde, for den inneholder mange ting som blir oppfylt på ham. — Mal. 3: 16; 4: 4; Luk. 24: 44, 45.
14. a) Hva peker Malakis bok særlig fram til? b) Hvordan ble Malaki 3: 1 oppfylt i det første århundre?
14 Som den siste boken i de inspirerte hebraiske skrifter peker Malakis bok fram til begivenheter som har tilknytning til Messias’ komme, som, da det fant sted over 400 år senere, tilveiebrakte grunnlaget for nedskrivningen av de kristne greske skrifter. Som det fortelles i Malaki 3: 1 (NW), sa «hærstyrkenes Jehova»: «Se, jeg sender mitt sendebud, og han skal rydde vei foran meg.» Da den gamle Sakarja talte under inspirasjon, viste han at dette ble oppfylt på hans sønn, døperen Johannes. (Luk. 1: 76) Jesus Kristus bekreftet dette, og han sa videre: «Blant dem som er født av kvinner, er det ikke blitt oppreist noen større enn døperen Johannes; men en som er en av de mindre i himlenes rike, er større enn han.» Johannes var blitt sendt, som Malaki forutsa, for å «rydde vei», og han var derfor ikke blant dem som Jesus senere gjorde en pakt med om et rike. — Matt. 11: 7—12; Luk. 7: 27, 28; 22: 28—30.
15. Hvem er den «Elia» som blir omtalt i Malakis profeti?
15 I Malaki 4: 5, 6 gir så Jehova følgende løfte: «Se, jeg sender profeten Elia til dere.» Hvem er denne «Elia»? Både Jesus og den engelen som viste seg for Sakarja, anvender disse ordene på døperen Johannes og viser at han var den som skulle «gjenopprette alt» og «gjøre klar et beredt folk for Jehova» som ville ta imot Messias. Malaki sier imidlertid også at «Elia» er forløperen for ’Jehovas store og skremmende dag’, noe som viser at dette også vil få en framtidig oppfyllelse på en dommens dag. — Matt. 17: 11; Luk. 1: 17; Matt. 11: 14; Mark. 9: 12.
16. Hvilken velsignet dag peker Malaki fram til, og hvilken oppmuntring kommer han med?
16 Jehova, Allhærs Gud, ser fram til den dagen og sier: «Fra lengst i øst til lengst i vest er mitt navn stort blant folkeslagene. . . . For jeg er en stor konge, . . . og blant folkeslagene står det age av mitt navn [mitt navn vil bli fryktinngytende, NW].» Ja, det vil i sannhet bli fryktinngytende! For ’dagen skal brenne som en ovn, og alle frekke og ugudelige skal da være som halm’. Men lykkelige er de som frykter Jehovas navn, for for dem «skal rettferds sol renne med legedom under sine vinger». Dette retter oppmerksomheten mot den lykkelige tiden da de lydige blant menneskene vil være fullstendig leget — i åndelig, følelsesmessig, mental og fysisk forstand. (Åp. 21: 3, 4) Idet Malaki peker fram til denne herlige og velsignede dagen, oppmuntrer han oss til av hele vårt hjerte å bringe våre offer inn i Jehovas hus: «Prøv meg på denne måten, sier [Jehova], Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål.» — Mal. 1: 11, 14; 4: 1, 2; 3: 10.
17. Hvilken optimisme gir Malaki uttrykk for foruten å komme med advarsler?
17 Samtidig som denne siste boken blant Profetene fortsetter å minne om at ’jorden skal bli overgitt til ødeleggelse’, gir den i samsvar med Jehovas ord til sitt folk grunn til optimisme og glede: «Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige, for da har dere et ønskeland.» — 4: 6, NW; 3: 12.
[Studiespørsmål]
