Bibelens bok nummer 4 — 4. Mosebok

Skribent: Moses

Sted skrevet: Ørkenen og slettene i Moab

Fullført: 1473 f.Kr.

Omspenner: 1512—1473 f.Kr.

1. Hvorfor ble 4. Mosebok nedskrevet, og hva gjør den helt klart for oss?

DE BEGIVENHETENE som fant sted under israelittenes ørkenvandring, er blitt omtalt i Bibelen til gagn for oss. * Som apostelen Paulus sa: «Disse er blitt eksempler for oss, for at vi ikke skal være mennesker som begjærer skadelige ting.» (1. Kor. 10: 6) Den levende beretningen i 4. Mosebok gjør det helt klart for oss at det bare er ved å hellige Jehovas navn, adlyde Jehova under alle forhold og vise respekt for hans representanter at vi kan ha håp om å bevare livet. Guds tjenere har ikke Guds gunst fordi de i seg selv er gode mennesker og har gjort seg fortjent til det, men fordi Gud viser dem barmhjertighet og ufortjent godhet.

2. Hva sikter navnet «Numeri» til, og hvilket mer passende navn gav jødene boken?

² Fjerde Mosebok blir også kalt «Numeri», som betyr «tallene». Dette navnet sikter til den opptelling av folket som fant sted først ved Sinai-fjellet og senere på slettene i Moab, og som det fortelles om i kapitlene 1—4 og 26. Dette navnet er bokens tittel i den latinske oversettelsen Vulgata og er avledet av ordet A·rith·moiʹ i den greske oversettelsen Septuaginta. Jødene gav imidlertid boken et mer passende navn, nemlig Bemidh·barʹ, som betyr «i ørkenen». Det hebraiske ordet midh·barʹ sikter til en åpen plass, uten byer og landsbyer. Det var i ørkenen sør og øst for Kanaan at de begivenhetene som det fortelles om i 4. Mosebok, fant sted.

3. Hva er det som viser at Moses har skrevet 4. Mosebok?

³ Fjerde Mosebok var tydeligvis opprinnelig en del av det verket som omfattet alle de fem Mosebøkene. Bokens første vers åpner med bindeordet «og» i grunnteksten, og det knytter den til det foregående. Den må derfor ha blitt skrevet av Moses, som er den som har skrevet de foregående beretningene. Dette fremgår også tydelig av uttalelsen om at ’Moses skrev opp’, og av følgende kolofon: «Dette er de bud og rettsregler som [Jehova] gav israelittene gjennom Moses.» — 4. Mos. 33: 2; 36: 13.

4. Hvilken tidsperiode omspenner 4. Mosebok, og når ble den fullført?

⁴ Israelittene hadde dratt ut av Egypt litt over et år tidligere. Fjerde Mosebok tar opp beretningen i den andre måneden i det andre året etter utgangen og omspenner de neste 38 år og ni måneder, tiden fra 1512 til 1473 f.Kr. (4. Mos. 1: 1; 5. Mos. 1: 3) De begivenhetene som det er fortalt om i 4. Mosebok 7: 1—88 og 9: 1—15, faller ikke innenfor denne tidsperioden, men de er tatt med som bakgrunnsopplysninger. De første delene av boken ble uten tvil nedskrevet etter hvert som begivenhetene fant sted, men det er tydelig at Moses ikke kan ha fullført 4. Mosebok før henimot slutten av det 40. år i ørkenen, tidlig i kalenderåret 1473 f.Kr.

5. Hva er det som viser at 4. Mosebok er autentisk?

 ⁵ Det er ikke tvil om at beretningen er autentisk. Moses sa om det hovedsakelig golde landområdet som israelittene vandret omkring i, at det var en ’stor og uhyggelig ørken’, og de spredte innbyggerne her er også i dag stadig på vandring for å finne beitemarker og vann. (5. Mos. 1: 19) De detaljerte instruksene med hensyn til hvordan folket skulle slå leir, i hvilken rekkefølge de skulle bryte opp, og hvilke trompetstøt som skulle brukes ved de forskjellige anledninger i leiren, viser også at beretningen ble skrevet «i Sinai-ørkenen». — 4. Mos. 1: 1.

6. Hvordan er beretningen blitt bekreftet av arkeologiske funn?

⁶ Den rapporten som de fryktsomme speiderne avla da de vendte tilbake etter å ha utspeidet Kanaan, og som blant annet gikk ut på at «byene er befestet og meget store», er blitt bekreftet av arkeologiske funn. (13: 28) Utgravninger i vår tid har vist at innbyggerne i Kanaan på den tiden hadde styrket sin stilling ved hjelp av en rekke festninger som lå på forskjellige steder i et område som strakte seg helt fra Jisre’el-sletten i nord til Gerar i sør. Det var ikke bare det at byene var befestet, men de var vanligvis også bygd på høyder eller fjell og hadde tårn som hevet seg høyt over murene, noe som gjorde dem til et imponerende syn for et slikt folk som israelittene, som i generasjoner hadde levd i det flate landet Egypt.

7. Hvilket preg av ærlighet har 4. Mosebok?

⁷ Nasjonene i verden er tilbøyelige til å dekke over sine nederlag og overdrive når det gjelder sine erobringer, men med en ærlighet som vitner om historisk nøyaktighet, sier beretningen i 4. Mosebok at Israel ble slått av amalekittene og kanaaneerne. (14: 45) Den sier rett ut at folket handlet troløst og foraktet Gud. (14: 11) Med bemerkelsesverdig oppriktighet forteller Guds profet Moses om de synder som ble begått av folket, av hans nevøer og av hans egen bror og søster. Han sparer heller ikke seg selv, for han forteller om den gangen da han unnlot å hellige Jehova da det ble skaffet vann ved Meriba, slik at han tapte det privilegium å få komme inn i det lovte land. — 3: 4; 12: 1—15; 20: 7—13.

8. Hvordan bekrefter andre bibelskribenter at 4. Mosebok er inspirert?

⁸ At beretningen er en ekte del av Skriften, som er inspirert av Gud og nyttig, fremgår av den kjensgjerning at nesten alle de større begivenhetene og mange av de detaljene den omtaler, blir direkte omtalt av andre bibelskribenter, som også ofte fremhever deres betydning. Både Josva (Jos. 4: 12; 14: 2), Jeremia (2. Kong. 18: 4), Nehemja (Neh. 9: 19—22), Asaf (Sal. 78: 14—41), David (Sal. 95: 7—11), Jesaja (Jes. 48: 21), Esekiel (Esek. 20: 13—24), Hosea (Hos. 9: 10), Amos (Am. 5: 25), Mika (Mi. 6: 5), Lukas, når han gjengir Stefanus’ tale (Apg. 7: 36), Paulus (1. Kor. 10: 1—11), Peter (2. Pet. 2: 15, 16), Judas (Jud. 11) og Johannes, når Johannes gjengir Jesu ord til menigheten i Pergamon (Åp. 2: 14), støtter seg til beretningen i 4. Mosebok, slik også Jesus Kristus selv gjorde. — Joh. 3: 14.

9. Hva understreker 4. Mosebok angående Jehova?

⁹ Hvilken hensikt tjener så 4. Mosebok? Dens beretning er så visst ikke bare av historisk verdi. Fjerde Mosebok understreker at Jehova er en ordens Gud, og at han krever udelt hengivenhet av sine skapninger. Vi får et levende inntrykk av dette når vi leser om opptellingen av israelittene og om hvordan de prøves og lutres, og vi ser hvordan folkets ulydige og opprørske handlemåte tjener til å understreke hvor absolutt nødvendig det er å adlyde Jehova.

10. Til gagn for hvem ble 4. Mosebok bevart, og hvorfor?

¹⁰ Beretningen ble bevart til gagn for kommende generasjoner for at de, som Asaf sa, skulle kunne «sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men nøye holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig ætt, en ætt som ikke var fast i sinn, og ikke var trofast mot Gud i sin ånd». (Sal. 78: 7, 8) Gang på gang ble de begivenhetene som det fortelles om i 4. Mosebok, omtalt i Salmene, jødenes hellige sanger, og disse ble ofte sunget fordi de var til gagn for folket. — Salmene 78, 95, 105, 106, 135 og 136.

BOKENS INNHOLD

11. Hvilke tre deler kan 4. Mosebok inndeles i?

¹¹ Fjerde Mosebok kan hva innholdet angår, inndeles i tre deler. Første del, som slutter med kapittel 10, vers 10, omspenner begivenheter som fant sted mens israelittene fremdeles lå i leir ved Sinai-fjellet. Den neste delen, som slutter med kapittel 21, forteller om det som skjedde i løpet av de neste 38 år og en måned eller to, mens de var i ørkenen, og før de kom til slettene i Moab. Den siste delen, fra kapittel 22 til og med kapittel 36, befatter seg med de begivenhetene som fant sted på slettene i Moab mens israelittene forberedte seg til å dra inn i det lovte land.

12. Hvor stor er israelittenes leir ved Sinai, og hvordan er leiren organisert?

¹² Begivenhetene ved Sinai-fjellet (1: 1 til 10: 10). Israelittene har allerede oppholdt seg et års tid i fjelltraktene ved Sinai. Her er de blitt til en godt sammensveist organisasjon. På Jehovas befaling blir det nå holdt manntall over alle menn som er 20 år eller mer. Stammene viser seg å variere i størrelse, fra 32 200 mann i Manasse til 74 600 i Juda, i alt 603 550 mann som er i stand til å tjene i Israels hær, foruten levittene og kvinnene og barna — en leir som kanskje teller tre millioner eller flere. Møteteltet og levittene har fått plass midt i leiren. De  andre israelittene slår leir på tildelte plasser på hver side, tre stammer på hver side, og alle stammene får instrukser om i hvilken rekkefølge de skal bryte opp. Jehova gir sine befalinger, og beretningen sier: «Slik gjorde israelittene. . . . nettopp slik som [Jehova] hadde pålagt Moses.» (2: 34) De adlyder Jehova og viser respekt for Moses, Guds synlige representant.

13. Ifølge hvilken ordning blir levittene tildelt sine tjenesteoppdrag?

¹³ Levittene blir så satt til side for å tjene Jehova, som en løsesum for Israels førstefødte. De blir inndelt i tre grupper etter hvilken av Levis tre sønner, Gersjon, Kehat og Merari, de stammer fra. Deres plassering i leiren og deres plikter blir bestemt på grunnlag av denne inndelingen. Fra de er 30 år gamle, skal de utføre det tunge arbeidet å transportere helligdommen. For at det lettere arbeidet skal bli gjort, blir det sørget for at andre kan få begynne å tjene når de er 25 år gamle. (På Davids tid fikk de begynne da de var 20 år gamle.) — 1. Krøn. 23: 24—32; Esra 3: 8.

14. Hvilke forskrifter blir gitt for at leiren skal bli bevart ren?

¹⁴ For at leiren skal bli bevart ren, blir det gitt forskrifter om å holde syke i karantene, om å gjøre soning for troløse handlinger, om behandling av saker hvor en mann mistenker sin hustru for utroskap, og om hvordan man kan sikre seg at de som ved å avlegge et høytidelig løfte setter seg til side for å tjene Jehova som nasireere, lever etter forskriftene. Ettersom folket skal bære sin Guds navn, må det leve i samsvar med hans bud.

15. a) Hvilke gaver ble gitt i forbindelse med vigslingen av alteret? b) Hvilket forhold må israelittene huske, og hva skal påsken minne dem om?

¹⁵ Moses tar nå med noen detaljer fra det som skjedde den foregående måned (4. Mos. 7: 1, 10; 2. Mos. 40: 17), idet han går over til å fortelle om de gavene som de 12 høvdingene over folket kom med i løpet av en periode på 12 dager etter vigslingen av alteret. Ingen av høvdingene forsøkte å overgå de andre eller fremheve seg selv; hver enkelt gav nøyaktig det samme som de andre gav. Alle må ha klart for seg at over disse høvdingene og over Moses selv står Jehova Gud, som gir Moses sine instrukser. De må aldri glemme det forhold de står i til Jehova. Påsken skal minne dem om at Jehova på en vidunderlig måte utfridde dem av Egypt, og de feirer den nå i ørkenen til fastsatt tid, et år etter at de forlot Egypt.

16. Hvordan leder Jehova folket, og hvilket formål tjener visse trompetsignaler?

¹⁶ På samme måte som Jehova hadde ledet Israel ut fra Egypt, fortsetter han nå å lede dem på deres vandring, om dagen ved en sky som legger seg over lovteltet, og om natten ved noe som er som en ild. Når skyen beveger seg, drar de videre. Så lenge skyen hviler over helligdommen, ligger de i leir, enten det bare er noen få dager, en måned eller lenger, for beretningen sier: «På [Jehovas] befaling slo de leir, og på [Jehovas] befaling brøt de opp. De rettet seg etter [Jehovas] påbud og gjorde som han hadde talt gjennom Moses.» (4. Mos. 9: 23) Da tiden for avreisen fra Sinai nærmer seg, blir det bestemt at visse trompetsignaler skal angi når folket skal komme sammen, og lede de forskjellige avdelingene i leiren på deres vandring gjennom ørkenen.

17. Beskriv hvordan vandringen foregår.

¹⁷ Begivenhetene i ørkenen (10: 11 til 21: 35). På den 20. dagen i den andre måneden lar så Jehova skyen løfte seg fra lovteltet, og han gir derved signalet til at Israel skal forlate Sinai-området. Med Jehovas paktkiste i sin midte begir de seg av sted til Kadesj-Barnea, som ligger 240 kilometer lenger nord. Jehovas sky er over dem på deres vandring om dagen. Hver gang kisten bryter opp, ber Moses Jehova om at han må reise seg og la sine fiender bli spredt, og hver gang den stanser, ber han Jehova om at han må vende tilbake til alle «titusener i Israels stammer». — 10: 36.

18. Hvorfor begynner folket å murre på veien til Kadesj-Barnea, og hvordan justerer Jehova den teokratiske ordning i leiren?

¹⁸ Det oppstår imidlertid vanskeligheter i leiren. På veien nordover til Kadesj-Barnea begynner folket å klage ved minst tre anledninger. For å kvele det første utbruddet av misnøye sender Jehova en ild som fortærer noen av dem. Så får «flokken av fremmede» Israel til å klage over at de ikke lenger har fisken, agurkene, melonene, purren, rødløken og hvitløken som de pleide å spise i Egypt, men bare manna. (11: 4) Moses blir så fortvilt at han ber Jehova om at han må la ham dø i stedet for å la ham fortsette å være som en amme for hele dette folket. I sin hensynsfullhet tar Jehova noe av den ånd som er over Moses, og legger den på 70 av de eldste, som skal hjelpe Moses som profeter i leiren. Så kommer det overflod av kjøtt. Som det skjedde en gang før, fører en storm fra Jehova vaktler inn fra havet, og folket forsyner seg begjærlig av dem i store mengder og sanker i sin selviskhet sammen et stort forråd. Jehovas vrede flammer opp mot dem, og han dreper mange på grunn av deres grådighet. — 2. Mos. 16: 2, 3, 13.

19. Hvordan setter Jehova en stopper for Mirjams og Arons kritikk?

¹⁹ Vanskelighetene fortsetter. Mirjam og Aron viser ikke den rette respekt for sin yngre bror Moses som Jehovas representant, men taler imot ham på grunn av hans kone, som nettopp har kommet til leiren. De forlanger å få større myndighet, lik den Moses har, enda «Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden». (4. Mos. 12: 3) Jehova selv ordner opp i  situasjonen. Han kunngjør at Moses innehar en spesiell stilling, og han slår Mirjam, som sannsynligvis er den som er opphav til klagen, med spedalskhet. Det er bare fordi Moses ber for henne, at hun senere blir helbredet.

20, 21. Hvorfor bestemmer Jehova at Israel skal vandre i ørkenen i 40 år?

²⁰ Israel kommer til Kadesj og slår leir ved terskelen til det lovte land. Jehova befaler nå Moses å sende ut speidere for å speide ut landet. De drar opp fra sør og kommer så langt nord som «bortimot Hamat» etter å ha tilbakelagt hundrevis av kilometer i løpet av 40 dager. (13: 21, EN) De kommer tilbake med noe av den fine frukten i Kanaan, men ti av speiderne viser mangel på tro ved å hevde at det vil være tåpelig å dra opp mot et så sterkt folk og så store, befestede byer. Kaleb forsøker å berolige folket ved å komme med en gunstig rapport, men forgjeves. De opprørske speiderne inngyter frykt i israelittene ved å hevde at det er et land som «gjør ende på dem som slår seg ned i det», og ved å si: «Alle mennene vi så der, var store og sterke.» En opprørsk murring brer seg over hele leiren, og Josva og Kaleb kommer med denne inntrengende oppfordringen til folket: «[Jehova] er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!» (13: 32; 14: 9) Hele forsamlingen truer imidlertid med å steine dem.

²¹ Jehova griper så direkte inn og sier til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem?» (14: 11) Moses bønnfaller Jehova om ikke å ødelegge folket, ettersom hans navn og ry er knyttet til det. Jehova bestemmer derfor at Israel skal fortsette å vandre i ørkenen inntil alle som ble mønstret av folket, hver mann fra 20-årsalderen og oppover, er døde. Av de mønstrede mennene skal bare Kaleb og Josva få komme inn i det lovte land. Folket forsøker forgjeves å dra opp dit på eget initiativ, men amalekittene og kanaaneerne påfører dem et knusende nederlag. For en høy pris folket må betale for sin forakt for Jehova og hans trofaste representanter!

22. På hvilke måter blir det understreket hvor viktig det er å være lydig?

²² Israelittene har i sannhet mye å lære når det gjelder lydighet. Det er derfor betimelig at Jehova gir dem flere lover som understreker hvor viktig det er å være lydig. Han gjør dem kjent med at når de kommer inn i det lovte land, må det gjøres soning for synder som blir begått av vanvare, men hver den som med forsett er ulydig, skal utryddes. Da noen kommer over en mann som sanker ved i strid med sabbatsloven, befaler Jehova derfor: «Mannen må dø.» (15: 35) For at folket skal huske Jehovas bud og hvor viktig det er å holde dem, gir Jehova befaling om at de skal lage seg dusker på kappeflikene.

23. Hva blir resultatet av Korahs, Datans og Abirams opprør?

²³ Ikke desto mindre er det igjen noen som gjør opprør. Korah, Datan og Abiram og 250 fremtredende menn i forsamlingen slår seg sammen mot Moses og Aron og opponerer mot deres myndighet. Moses legger saken fram for Jehova ved å si til opprørerne at de skal ta seg glopanner og røkelse og stå fram for Jehova, som så vil vise hvem han godkjenner. Jehovas herlighet viser seg nå for hele menigheten. Han fullbyrder straks sin dom ved å la jorden revne og sluke alle dem som hører Korah, Datan og Abiram til, og sender ut en ild som fortærer de 250 menn, deriblant Korah, som har båret fram røkelsen. Allerede dagen etter begynner folket å fordømme Moses og Aron for det Jehova har gjort, og igjen straffer Jehova dem ved å utrydde 14 700 av dem som murrer.

24. Hvilket tegn gjør Jehova for å få slutt på denne opprørske innstillingen?

²⁴ Som følge av det som har hendt, befaler Jehova at hver stamme skal legge fram en stav for ham, innbefattet en stav for Levis stamme med Arons navn på. Neste dag viser det seg at Aron er den Jehova har valgt til å inneha presteembetet, for det er bare hans stav som blomstrer og har fått modne mandler. Den skal oppbevares i paktkisten «som et tegn for de trassige». (4. Mos. 17: 10; Hebr. 9: 4) Etter at det så er blitt gitt instrukser om at prestene skal få sitt underhold ved å motta tiende, og at det skal lages renselsesvann av asken av en rød kvige, fører beretningen oss tilbake til Kadesj. Her dør Mirjam og blir gravlagt.

25. Hvordan unnlater Moses og Aron å hellige Jehova, og hva fører det til?

²⁵ På terskelen til det lovte land begynner folket igjen å trette med Moses fordi de mangler vann. Jehova betrakter det som om de tretter med ham, og han åpenbarer sin herlighet og befaler Moses å ta staven og la vann strømme fram fra klippen. Helliger nå Moses og Aron Jehova? Moses slår i stedet i sin vrede to ganger på klippen. Folket og buskapen får vann å drikke, men Moses og Aron unnlater å gi Jehova æren. Like før den slitsomme ørkenvandringen tar slutt, pådrar de seg således begge Jehovas mishag, og det blir sagt til dem at de ikke skal få komme inn i det lovte land. Aron dør senere på fjellet Hor, og hans sønn Elasar overtar hans plikter som øversteprest.

26. Hvilke begivenheter finner sted mens folket gjør en omvei utenom Edom?

²⁶ Israel vender seg mot øst og forsøker å dra gjennom Edom-landet, men blir avvist. Mens folket gjør en lang omvei utenom Edom, kommer de igjen i vanskeligheter, idet de begynner å murre mot Gud og Moses. De er lei av mannaen, og de er tørste. På grunn av deres opprørskhet sender Jehova giftslanger  inn blant dem, slik at mange av dem dør. Moses ber til slutt for dem, og Jehova befaler ham å lage en kobberslange og sette den på en stang. De som er blitt bitt, men som ser på kobberslangen, berger livet. Israelittene drar så nordover, og det blir lagt hindringer i veien for dem av to krigerske konger, amorittkongen Sihon og kongen i Basan, Og. Israel seirer over begge disse i kampen og tar i besittelse deres landområder, som ligger øst for Sprekkedalen.

27. Hvordan krysser Jehova Balaks planer i forbindelse med Bileam?

²⁷ Begivenhetene på slettene i Moab (22: 1 til 36: 13). Israelittene, som med iver ser fram til å dra inn i Kanaan, samler seg nå på de øde slettene i Moab, nord for Dødehavet og øst for Jordan, like overfor Jeriko. Det blir stor redsel blant moabittene da de får se denne svære leiren. Etter at deres konge, Balak, først har rådført seg med midjanittene, sender han bud til Bileam og ber ham benytte seg av sine spådomskunster og forbanne Israel. Enda den allmektige Gud direkte sier til Bileam: «Gå ikke med dem», ønsker han å gå likevel. (22: 12) Han trakter etter belønningen. Til slutt begir han seg av sted, men han blir stoppet av en engel og blir refset av sitt eget esel, som på mirakuløs måte taler til ham. Bileam kommer så med noen uttalelser om Israel, men Guds ånd kommer over ham, slik at han i sine fire kvad utelukkende forutsier velsignelser for Guds folk, ja, han forutsier til og med at en stjerne skal stige opp fra Jakob og en kongsstav løfte seg fra Israel for å underlegge seg fienden og utrydde den.

28. Hvilken snare blir lagt for Israel etter forslag fra Bileam, og hvordan blir den pesten de blir hjemsøkt av, stanset?

²⁸ Ettersom Bileam har gjort Balak helt rasende fordi han ikke forbanner Israel, prøver han nå å oppnå kongens gunst ved å foreslå at moabittene skal la sine egne kvinner forlede Israels menn til å ta del i de utuktige seremoniene som er knyttet til Ba’al-dyrkelsen. (31: 15, 16) Her, like ved grensen til det lovte land, gjør så israelittene seg skyldige i grov umoral og avgudsdyrkelse. Jehovas vrede flammer opp, og han slår folket med pest. Moses ber om at de som har handlet galt, må bli hardt straffet. Pinhas, øversteprestens sønn, ser at en høvding fører en midjanittisk kvinne inn i teltet sitt i leiren, og han går etter dem og stikker et spyd gjennom dem begge, slik at det går inn i livet på kvinnen. Da stanser pesten, men den har kostet 24 000 livet.

29. a) Hva viser den opptellingen som blir foretatt i slutten av det 40. år? b) Hvilke forberedelser blir nå gjort til innmarsjen i det lovte land?

²⁹ Jehova befaler nå Moses og Elasar å holde manntall over folket igjen, slik det ble gjort nesten 39 år tidligere ved Sinai-fjellet. Den siste opptellingen viser at det ikke har vært noen økning i deres rekker. Det blir tvert imot mønstret 1820 færre menn. Av dem som ble mønstret ved Sinai-fjellet for å tjene i hæren, er det bare Josva og Kaleb igjen. I samsvar med det Jehova hadde sagt ville skje, har de andre dødd i ørkenen. Jehova gir deretter instrukser om hvordan landet skal skiftes ut til arv. Han gjentar at Moses ikke vil få komme inn i det lovte land fordi han ikke helliget Jehova ved Meriba-kilden. (20: 13; 27: 14, NW, 1984, fotnotene) Josva blir utnevnt til å være Moses’ etterfølger.

30. Hvordan straffer Moses midjanittene, og hvem får tildelt land øst for Jordan?

³⁰ Gjennom Moses minner Jehova så Israel om betydningen av hans lover om offer og høytider og om hvor alvorlig det er å avgi løfter. Han lar også Moses straffe midjanittene fordi de var med på å forlede Israel til å holde seg til Ba’al-Peor. Alle mennene i Midjan og også Bileam blir drept i slaget. Bare jomfruene blir spart, og 32 000 av dem blir tatt til fange. Det blir dessuten tatt et krigsbytte som innbefatter 808 000 dyr. Ikke en eneste israelitt blir meldt savnet etter slaget. Ruben-sønnene og Gad-sønnene, som er kvegoppdrettere, ber om å få slå seg ned i området øst for Jordan, og etter at de har sagt seg villige til å være med på å erobre det lovte land, får de lov til det, slik at disse to stammene sammen med halvparten av stammen til Manasse får denne fruktbare høysletten i eie.

31. a) Hvordan må Israel fortsette å vise lydighet etter at de har kommet inn i landet? b) Hvilke instrukser blir gitt angående stammenes arvelodder?

³¹ Etter å ha nevnt de forskjellige leirplassene under den 40 år lange vandringen retter beretningen igjen oppmerksomheten mot nødvendigheten av å være lydig mot Jehova. Gud gir dem landet, men de må handle som hans domsfullbyrdere ved å drive bort de fordervede, demondyrkende innbyggerne og fjerne ethvert spor av deres avgudsdyrkelse. Grensene for deres gudgitte land blir nøyaktig fastsatt. Det skal deles mellom dem ved loddkasting. Levi stamme har ikke noen arvelodd, så levittene skal få 48 byer med tilhørende beitemarker, og seks av disse byene skal være tilfluktsbyer for dem som av vanvare dreper noen. En stammes områder skal for alltid tilhøre den og må ikke overføres til noen annen stamme ved ekteskap. Hvis det ikke er noen mannlig arving, må de døtre som mottar en arv — for eksempel Selofhads døtre — gifte seg innenfor sin egen stamme. (27: 1—11; 36: 1—11) Fjerde Mosebok slutter med at Jehova gir disse befalingene gjennom Moses, og Israel står nå klar til å dra inn i det lovte land.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

32. På hvilke måter blir Jesus og hans offer forbilledlig fremstilt i 4. Mosebok?

³² Jesus henviste ved flere anledninger til 4. Mosebok,  og både hans apostler og andre bibelskribenter viser tydelig hvor betydningsfull og nyttig dens beretning er. Apostelen Paulus sammenlignet Jesu trofaste tjeneste med Moses’ tjeneste, som 4. Mosebok forteller mye om. (Hebr. 3: 1—6) Dyreofrene og renselsesvannet med asken av den røde kvigen, som det fortelles om i 4. Mosebok 19: 2—9, utgjør enda et bilde på den langt større renselsesforanstaltning som er blitt truffet ved Kristi offer. — Hebr. 9: 13, 14.

33. Hvorfor er frembringelsen av vann i ørkenen av interesse for oss i dag?

³³ Paulus viste også at det at det ble frembrakt vann fra klippen i ørkenen, har en spesiell betydning for oss, da han sa: «De pleide å drikke av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen betydde Kristus.» (1. Kor. 10: 4; 4. Mos. 20: 7—11) Det var derfor ganske passende at Kristus sa: «Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst, men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som veller fram for å gi evig liv.» — Joh. 4: 14.

34. Hvordan viste Jesus at kobberslangen hadde profetisk betydning?

³⁴ Jesus henviste også direkte til noe som det fortelles om i 4. Mosebok, og som var et bilde på den enestående foranstaltning Gud skulle treffe gjennom ham. Han sa: «Og liksom Moses løftet opp slangen i ødemarken, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at enhver som tror på ham, skal ha evig liv.» — Joh. 3: 14, 15; 4. Mos. 21: 8, 9.

35. a) Hva må de kristne vokte seg for med tanke på det som skjedde med israelittene i ørkenen, og hvorfor? b) Hvilke eksempler på griskhet og opprør nevnte Judas og Peter i sine brev?

³⁵ Hvorfor ble israelittene dømt til å vandre 40 år i ørkenen? Fordi de manglet tro. Apostelen Paulus påpekte nettopp dette da han kom med denne inntrengende formaningen: «Vokt dere, brødre, så det aldri hos noen av dere utvikles et ondt hjerte som mangler tro, ved at han trekker seg bort fra den levende Gud; men fortsett å formane hverandre hver dag.» På grunn av sin ulydighet og sin vantro døde disse israelittene i ørkenen. «La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter det samme ulydighetsmønster.» (Hebr. 3: 7 til 4: 11; 4. Mos. 13: 25 til 14: 38) For å advare ugudelige mennesker som spotter hellige ting, henviste Judas til Bileams higen etter lønn og til Korahs opprør mot Jehovas tjener Moses. (Jud. 11; 4. Mos. 22: 7, 8, 22; 26: 9, 10) Peter omtalte også Bileam som en «som elsket lønnen for en urett handlemåte», og den herliggjorte Jesus nevnte ham i den åpenbaring han gav gjennom Johannes, og sa at han ’la en snublestein for Israels sønner — så de spiste ting som var ofret til avguder, og drev utukt’. Den kristne menighet i vår tid trenger virkelig å bli advart mot slike ugudelige mennesker. — 2. Pet. 2: 12—16; Åp. 2: 14.

36. Hvilke onde handlinger advarte Paulus mot, og hvordan kan vi i dag dra nytte av hans veiledning?

³⁶ Da det ble begått umoralske handlinger i menigheten i Korint, skrev Paulus til den om det å ’begjære skadelige ting’ idet han spesielt henviste til 4. Mosebok. Han kom med følgende formaning: «La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.» (1. Kor. 10: 6, 8; 4. Mos. 25: 1—9; 31: 16) * Hva så med det at israelittene klaget over at det medførte store vanskeligheter for dem å adlyde Guds bud, og at de var misfornøyd med at Jehova bare gav dem manna? Paulus sier om det: «La oss heller ikke sette Jehova på prøve, slik noen av dem satte ham på prøve, bare for å omkomme på grunn av slangene.» (1. Kor. 10: 9; 4. Mos. 21: 5, 6) Paulus sier videre: «Dere skal heller ikke murre, slik som noen av dem murret, bare for å omkomme på grunn av ødeleggeren.» Hvor sørgelige følger det fikk for israelittene at de murret mot Jehova, hans representanter og hans foranstaltninger! Disse ting, som ’fortsatte å skje med dem som eksempler’, bør stå som en tydelig advarsel for oss alle i dag, slik at vi kan fortsette å tjene Jehova i tro. — 1. Kor. 10: 10, 11; 4. Mos. 14: 2, 36, 37; 16: 1—3, 41; 17: 5, 10.

37. Vis hvordan 4. Mosebok hjelper oss til å forstå andre uttalelser i Bibelen.

³⁷ Fjerde Mosebok gir oss også bakgrunnsopplysninger som hjelper oss til bedre å forstå mange andre uttalelser i Bibelen. — 4. Mos. 28: 9, 10 — Matt. 12: 5; 4. Mos. 15: 38 — Matt. 23: 5; 4. Mos. 6: 2—4 — Luk. 1: 15; 4. Mos. 4: 3 — Luk. 3: 23; 4. Mos. 18: 31 — 1. Kor. 9: 13, 14; 4. Mos. 18: 26 — Hebr. 7: 5—9; 4. Mos. 17: 8—10 — Hebr. 9: 4.

38. I hvilke spesielle henseender er 4. Mosebok nyttig, og hva retter den vår oppmerksomhet mot?

³⁸ Det som er nedskrevet i 4. Mosebok, er i sannhet inspirert av Gud, og denne boken er nyttig fordi den lærer oss hvor viktig det er å adlyde Jehova og vise respekt for dem som han har satt til tilsynsmenn blant sitt folk. Ved hjelp av eksempler fordømmer boken urette handlinger, og ved hjelp av hendelser av profetisk betydning, retter den vår oppmerksomhet mot ham som Jehova har oppreist som frelser og leder for sitt folk i dag. Den utgjør et viktig og lærerikt ledd i den beretningen som fører oss fram til opprettelsen av Jehovas rettferdige rike ved Jesus Kristus, Jehovas Mellommann og Øversteprest.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]