Bibelens bok nummer 46 — 1. Korinter

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Efesos

Fullført: ca. 55 e.Kr.

1. Hva slags by var Korint på Paulus’ tid?

KORINT var «en berømt og en vellystig by, hvor Østens og Vestens laster møttes». * Korint lå på den smale landtangen mellom Peloponnes og det greske fastland og hadde kontroll over landveien til fastlandet. På apostelen Paulus’ tid hadde byen om lag 400 000 innbyggere, og det var bare Roma, Alexandria og Antiokia i Syria som hadde flere. Øst for Korint lå Egeerhavet, og i vest lå Korintbukta og Det joniske havet. Korint, som var hovedstaden i provinsen Akaia, hadde derfor med sine to havner, Kenkreai og Lekaion, en strategisk viktig beliggenhet i kommersiell henseende. Byen var også et senter for gresk lærdom. Det er blitt sagt at «dens rikdom var så lovprist at den var kjent vidt omkring, og det var også dens innbyggeres laster og ryggesløshet». * Dens hedenske religiøse skikker omfattet blant annet tilbedelsen av Afrodite (som tilsvarer romernes Venus). Gudsdyrkelsen i Korint hadde nær tilknytning til sanselige utskeielser.

2. Hvordan ble menigheten i Korint opprettet, og hvilket bånd var det derfor mellom den og Paulus?

² Det var denne velstående, men moralsk fordervede storbyen i den romerske verden apostelen Paulus reiste til omkring år 50. Han oppholdt seg i byen i 18 måneder, og i løpet av denne tiden ble det opprettet en kristen menighet der. (Apg. 18: 1—11) Paulus hadde stor kjærlighet til disse troende, som han hadde brakt det gode budskap om Kristus til. I sitt brev til dem minnet han dem om det åndelige bånd som var mellom dem: «Selv om dere kanskje har ti tusen oppdragere i Kristus, har dere så visst ikke mange fedre; for i Kristus Jesus er jeg blitt deres far ved det gode budskap.» — 1. Kor. 4: 15.

3. Hva var det som fikk Paulus til å skrive sitt første brev til korinterne?

³ Det var den store omsorg Paulus hadde for de kristne korinternes åndelige velferd, som fikk ham til å skrive sitt første brev til dem mens han var på sin tredje misjonsreise. Det hadde gått noen få år siden han hadde oppholdt seg i Korint. Det var nå omkring år 55, og han var i Efesos. Han hadde tydeligvis fått et brev fra denne forholdsvis nye menigheten i Korint, og det måtte besvares. Han hadde dessuten mottatt noen foruroligende meldinger. (7: 1; 1: 11; 5: 1; 11: 18) Så rystende var disse at apostelen ikke engang henviste til det de hadde spurt om, før i det første verset i det sjuende kapittel i sitt brev. Det var særlig på grunn av de meldingene Paulus hadde mottatt, at han følte at han måtte skrive til sine medkristne i Korint.

4. Hva er det som viser at Paulus skrev 1. Korinter i Efesos?

⁴ Men hvordan vet vi at Paulus skrev 1. Korinter i Efesos? Det kan for det første nevnes at i de hilsenene apostelen avslutter sitt brev med, tar han med hilsener fra Akvilas og Priska (Priskilla). (16: 19) Apostlenes gjerninger 18: 18, 19 viser at de hadde flyttet fra Korint til Efesos. Ettersom Akvilas og Priskilla bodde der og Paulus tok med dem i sine avsluttende hilsener i 1. Korinter, må han ha vært i Efesos da han skrev brevet. Noe som gjør det av med enhver tvil, er imidlertid Paulus’ uttalelse i 1. Korinter 16: 8: «Jeg blir i Efesos inntil pinsefesten.» Første Korinter ble følgelig skrevet av Paulus i Efesos, øyensynlig mot slutten av hans opphold der.

5. Hva er det som viser at brevene til korinterne er autentiske?

⁵ Det er hevet over enhver tvil at både 1. og 2. Korinter er autentiske. Disse brevene ble tilskrevet Paulus og godtatt som kanoniske av de første kristne, som tok dem med i sine samlinger. Ja, det sies at det blir henvist minst seks ganger til 1. Korinter i et brev fra Roma til Korint som er skrevet omkring år 95 e.Kr., og som er kalt 1. Clemensbrev. Skribenten hadde tydeligvis 1. Korinter i tankene da han oppfordret dem som mottok hans brev, til å «ta fram den velsignede apostel Paulus’ epistel». * Første Korinter blir også direkte sitert av Justinus martyr, Atenagoras, Irenaeus og Tertullianus. Det finnes sterke vitnesbyrd om at en samling av Paulus’ brev som innbefatter 1. og 2. Korinter, «ble utarbeidet og utgitt i det siste tiår av det første århundre». *

6. Hvilke problemer hadde menigheten i Korint å kjempe med, og hva var Paulus særlig interessert i?

⁶ Paulus’ første brev til korinterne gir oss anledning  til å få et innblikk i forholdene i menigheten i Korint. Disse kristne hadde problemer å kjempe med, og de hadde spørsmål som krevde en løsning. Det fantes partier innen menigheten, for det var noen som fulgte mennesker. Det hadde oppstått et rystende tilfelle av seksuell umoral. Noen levde i hjem som var splittet i religiøs henseende. Skulle de fortsette å bo sammen med sin vantro ektefelle eller forlate vedkommende? Og hvordan forholdt det seg med det å spise kjøtt som var blitt ofret til avguder? Kunne de gjøre det? Korinterne trengte veiledning med hensyn til ledelsen av møtene og feiringen av Herrens aftensmåltid. Hvordan var kvinnenes stilling i menigheten? Dessuten var det også noen blant dem som ikke trodde på oppstandelsen. Det var mange problemer. Apostelen var imidlertid særlig interessert i å hjelpe korinterne til å bli åndelig gjenreist.

7. Med hvilken sinnsinnstilling bør vi undersøke 1. Korinter, og hvorfor?

⁷ Ettersom forholdene både innen menigheten og i den gamle byen Korint med dens velstand og usedelighet har sine paralleller i vår tid, har vi all grunn til å gi nøye akt på den gode veiledning Paulus kom med under guddommelig inspirasjon. Det Paulus sa, er av så stor betydning for vår tid at vi avgjort vil ha stor nytte av å vie hans første brev til sine elskede korintiske brødre og søstre stor oppmerksomhet. La oss huske hvordan tidens og stedets ånd var. La oss nå, slik som de kristne korinterne må ha gjort, tenke grundig over tingene og ta for oss de inntrengende, tankevekkende og inspirerte ordene Paulus kom med til sine medtroende i det gamle Korint.

BREVETS INNHOLD

8. a) Hvordan avslører Paulus den dårskap som gjør seg gjeldende i menigheten i form av sektvesen? b) Hva viser Paulus er nødvendig for å forstå de ting som hører Gud til?

⁸ Paulus avslører sektvesenet og formaner til enhet (1: 1 til 4: 21). Paulus ønsker korinterne alt godt. Men hvorfor er det splid og stridigheter blant dem? «Kristus er blitt delt.» (1: 13) Apostelen er takknemlig for at han har døpt så få av dem, så de ikke kan si at de er blitt døpt i hans navn. Paulus forkynner Kristus pælfestet. Dette er en årsak til snubling for jødene og en dårskap for nasjonene. Men Gud utvalgte de dåraktige og svake ting i verden for å gjøre de vise og sterke ting til skamme. Paulus benytter seg således ikke av flotthet i tale, men han lar brødrene se Guds ånd og kraft gjennom hans ord, for at ikke deres tro skal være en tro på menneskers visdom, men på Guds kraft. Vi taler det som er åpenbart ved Guds ånd, sier Paulus, «for ånden utforsker alt, også Guds dype ting». Men det er bare det åndelige menneske og ikke det fysiske menneske som kan forstå dette. — 2: 10.

9. Hvilket argument framholder Paulus for å vise at ingen bør rose seg av mennesker?

⁹ De følger mennesker — noen følger Apollos, andre Paulus. Men hvem er de? Jo, bare tjenere ved hvem korinterne ble troende. Verken de som planter, eller de som vanner, er noe, for ’Gud får det til å vokse’, og de er hans «medarbeidere». Prøvelsens ild vil åpenbare hvem sitt verk som blir stående. Paulus sier til dem: «Dere er Guds tempel», som Guds ånd bor i. «Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» Ingen bør derfor rose seg av mennesker, for alt tilhører i sannhet Gud. — 3: 6, 9, 16, 19.

10. Hvorfor er det utilbørlig av korinterne å rose seg, og hvilke skritt tar Paulus for å råde bot på forholdet?

¹⁰ Paulus og Apollos er ydmyke forvaltere av Guds hellige hemmeligheter, og forvaltere bør bli funnet trofaste. Hvem er brødrene i Korint, at de skulle bli oppblåst, og hva har de som de ikke har fått? Er de blitt rike, har de begynt å herske som konger, er de blitt så kloke og sterke, mens derimot apostlene, som er blitt et skuespill både for engler og for mennesker, fremdeles er dårer og svake, alle tings avskum? Paulus sender Timoteus for å hjelpe dem til å huske hans fremgangsmåter i forbindelse med Kristus og til å bli hans etterlignere. Om Jehova vil, vil Paulus snart komme til dem og lære å kjenne, ikke bare de oppblåstes tale, men også deres kraft.

11. Hvilken umoralsk handling er blitt begått blant dem, hva må gjøres med det, og hvorfor?

¹¹ Om det å bevare menigheten ren (5: 1 til 6: 20). Paulus har fått høre om et rystende tilfelle av umoral blant korinterne. En mann har tatt sin fars hustru. Han må bli overgitt til Satan, for en liten surdeig syrer hele deigen. De må slutte med å omgås enhver som kalles en bror, men som er ond.

12. a) Hvilken innvending kommer Paulus med mot at brødre fører rettssaker mot hverandre? b) Hvorfor sier Paulus: «Flykt fra utukt»?

¹² Ja, korinterne har til og med ført rettssaker mot hverandre! Ville det ikke være bedre å la seg bedra? Ettersom de skal dømme verden og engler, kan de ikke da finne noen blant seg til å dømme mellom brødre? De må dessuten være rene, for utuktige, avgudsdyrkere og lignende mennesker skal ikke arve Guds rike. Dette er det noen av dem som har vært, men de er blitt vasket rene og er blitt helliget. «Flykt fra utukt,» sier Paulus. «For dere ble kjøpt for en pris. Ær da Gud i deres legeme.» — 6: 18, 20.

13. a) Hvorfor råder Paulus noen til å gifte seg? Hva bør de gjøre når de er blitt gift? b) Hvordan kan det sies at den ugifte «vil gjøre bedre»?

¹³ Veiledning om den ugifte stand og ekteskap (7: 1—40). Paulus besvarer et spørsmål om ekteskap. På grunn av den utbredte utukt kan det være tilrådelig for en mann eller en kvinne å gifte seg, og de som er gift, skal ikke unnlate å gjøre sin  ekteskapelige skyldighet mot hverandre. Det er godt for de ugifte og enkene at de forblir enslige i likhet med Paulus, men hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg. Når de er blitt gift, bør de bli hos sin ektefelle. Selv om ektefellen er ikke-troende, bør ikke den troende gå sin vei, for derved kan den troende kanskje frelse den ikke-troende ektefellen. Hva omskjærelse og slaveri angår, bør enhver være tilfreds med å være i den stilling han ble kalt i. Med hensyn til den gifte så er han delt, for han ønsker å oppnå sin ektefelles godkjennelse, mens derimot den ugifte bekymrer seg for de ting som hører Herren til. De som gifter seg, synder ikke, men de som ikke gifter seg, «vil gjøre bedre». — 7: 38.

14. Hva sier Paulus om «guder» og «herrer», men når vil det likevel være forstandig av en kristen å la være å spise mat som har vært ofret til avguder?

¹⁴ Å gjøre alt for det gode budskaps skyld (8: 1 til 9: 27). Hva så med mat som har vært ofret til avguder? En avgud er ikke noe! Det er mange «guder» og mange «herrer» i verden, men for de kristne er det bare «én Gud, Faderen», og «én Herre, Jesus Kristus». (8: 5, 6) Likevel kan det være at noen tar anstøt hvis han ser en kristen spise kjøtt som har vært ofret til en avgud. Under slike forhold gir Paulus det råd at en bør la være å spise kjøtt, så en ikke får sin bror til å snuble.

15. Hva gjør Paulus for tjenestens skyld?

¹⁵ Paulus nekter seg mange ting for tjenestens skyld. Som apostel har han rett til å «leve av det gode budskap», men han avstår fra å gjøre det. Det er imidlertid en nødvendighet for ham å forkynne, ja, «ve meg om jeg ikke forkynte det gode budskap!» sier han. Han har derfor gjort seg til alles slave ved å ’bli alt for alle slags mennesker’, for «i hvert fall å kunne frelse noen», og han gjør alt dette «for det gode budskaps skyld». For å vinne konkurransen og den uforgjengelige krone slår han løs på kroppen sin, for at han ikke, etter at han har forkynt for andre, «selv på en eller annen måte skal bli forkastet». — 9: 14, 16, 19, 22, 23, 27.

16. a) Hvilken lærdom bør de kristne ta av det som skjedde med ’forfedrene’? b) Hvordan kan de kristne i spørsmål som berører avgudsdyrkelse, gjøre alt til Guds ære?

¹⁶ Advarsel mot skadelige ting (10: 1—33). Hva så med ’forfedrene’? Disse var under skyen og ble døpt til Moses. De fleste av dem oppnådde ikke Guds godkjennelse, men de ble slått ned i ødemarken. Hvorfor? Fordi de begjærte skadelige ting. De kristne bør ta lærdom av dette og ta avstand fra avgudsdyrkelse og utukt, ikke sette Jehova på prøve og ikke murre. Den som mener at han står, må være forsiktig så han ikke faller. Fristelsene vil komme, men Gud vil ikke la sine tjenere bli fristet ut over det de kan tåle; han vil sørge for en utvei, slik at de kan utholde fristelsen. «Derfor,» skriver Paulus, «flykt fra avgudsdyrkelse.» (10: 1, 14) Vi kan ikke ha del i Jehovas bord og demoners bord. Hvis en spiser i et hjem, bør en imidlertid ikke stille spørsmål med hensyn til hvor kjøttet kommer fra. Hvis noen forteller en at det har vært frembåret som offer til avguder, bør en unnlate å spise det for vedkommendes samvittighets skyld. «Gjør alt til Guds ære,» skriver Paulus. — 10: 31.

17. a) Hvilket prinsipp framholder Paulus angående lederskap? b) Hvordan knytter han spørsmålet om splittelse i menigheten til en drøftelse av Herrens aftensmåltid?

¹⁷ Lederskap; Herrens aftensmåltid (11: 1—34). «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er det av Kristus,» oppfordrer Paulus, og deretter framholder han det guddommelige prinsipp om lederskap: Kvinnens hode er mannen, mannens hode er Kristus, og Kristi hode er Gud. Kvinnen bør derfor ha «et myndighetstegn» på hodet når hun ber eller profeterer i menigheten. Paulus kan ikke rose korinterne, for det er splittelser blant dem når de kommer sammen. Hvordan kan de i en slik tilstand med rette forsyne seg av Herrens aftensmåltid? Han minner dem om hva som fant sted da Jesus innstiftet minnet om sin død. Enhver må ransake seg selv før han forsyner seg, for ellers vil han føre dom over seg selv for ikke å ha skjelnet «legemet». — 11: 1, 10, 29.

18. a) Hvorfor bør det ikke være noen splittelse i legemet selv om det er forskjell på gaver og tjenester? b) Hvorfor står kjærligheten i en særklasse?

¹⁸ Åndelige gaver; kjærligheten og det å jage etter den (12: 1 til 14: 40). Det er forskjellige gaver, men det er den samme ånd. Det er forskjellige tjenester og virksomheter, likevel er det den samme Herre og den samme Gud. Likeledes er det mange lemmer på Kristi forente legeme, og hvert lem trenger de andre, akkurat slik som det er i menneskekroppen. Gud har satt alle lemmene på legemet slik som det behager ham, og hvert av dem har sin oppgave, «slik at det ikke skulle være noen splittelse i legemet». (12: 25) Det å ha åndelige gaver er ikke noe hvis en ikke har kjærlighet. Kjærligheten er langmodig og vennlig, er ikke skinnsyk og blir ikke oppblåst. Den gleder seg bare ved sannheten. «Kjærligheten faller aldri bort.» (13: 8) Åndelige gaver, for eksempel det å profetere og tale i tunger, skal opphøre, men tro, håp og kjærlighet forblir. Den største av disse er kjærligheten.

19. Hvilken veiledning gir Paulus til menighetens oppbyggelse og for at alt skal skje på en ordnet måte?

¹⁹ «Jag etter kjærlighet,» formaner Paulus. De åndelige gaver må i kjærlighet brukes til menighetens oppbyggelse. Av den grunn er det å profetere å foretrekke framfor det å tale i tunger. Han vil heller tale fem ord med forstand for å undervise andre enn ti tusen ord på et ukjent språk. Tungene er et tegn for de ikke-troende, men det å profetere er for de troende. De bør ikke være «små barn» hva forståelsen av dette angår. Når det gjelder kvinnene,  bør de underordne seg i menigheten. «La alt skje sømmelig og med orden.» — 14: 1, 20, 40.

20. a) Hvilket bevis kommer Paulus med for at Kristus er oppreist? b) I hvilken rekkefølge skal de døde bli oppreist, og hvilke fiender skal bli tilintetgjort?

²⁰ Vissheten om oppstandelseshåpet (15: 1 til 16: 24). Den oppstandne Kristus viste seg for Kefas, for de 12, for over 500 brødre på én gang, for Jakob, for alle apostlene og aller sist for Paulus. «Hvis Kristus ikke er blitt oppreist,» skriver Paulus, ’da er jo vår forkynnelse og vår tro forgjeves.’ (15: 14) Hver og en blir oppreist i sin egen orden. Kristus er førstegrøden, og deretter blir de som hører ham til, oppreist under hans nærvær. Til slutt overgir han Riket til sin Far etter at alle fiender er blitt lagt under hans føtter. Til og med døden, den siste fiende, skal bli gjort til intet. Hvorfor skulle Paulus til stadighet sette sitt liv på spill hvis det ikke var noen oppstandelse?

21. a) Hvordan oppstår de som skal arve Guds rike? b) Hvilken hellig hemmelighet åpenbarer Paulus, og hva sier han om seieren over døden?

²¹ Men hvordan skal de døde bli oppreist? For at en plante skal kunne vokse opp, må såkornet dø. Noe lignende finner sted i forbindelse med de dødes oppstandelse. «Det blir sådd et fysisk legeme, det blir oppreist et åndelig legeme. . . . kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.» (15: 44, 50) Paulus forteller en hellig hemmelighet: Ikke alle skal sovne inn i døden, men under den siste trompet skal de bli forvandlet i et øyeblikk. Når dette dødelige ikler seg udødelighet, vil døden være oppslukt for evig. «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» Paulus utbryter av hele sitt hjerte: «Men Gud være takk, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!» — 15: 55, 57.

22. Hvilken veiledning og formaning gir Paulus til slutt?

²² Til slutt gir Paulus råd angående innsamlingen av de bidragene som skal sendes til Jerusalem som en hjelp til fattige brødre. Han forteller dem at han skal besøke dem etter at han har dratt gjennom Makedonia, og nevner at Timoteus og Apollos muligens også vil besøke dem. «Hold dere våkne,» formaner Paulus, «stå fast i troen, oppfør dere som menn, bli sterke. La alt hos dere skje med kjærlighet.» (16: 13, 14) Paulus sender hilsener fra menighetene i Asia, og til slutt skriver han en hilsen med sin egen hånd hvor han gir uttrykk for sin kjærlighet til dem.

HVORFOR DET ER NYTTIG

23. a) Hvordan illustrerer Paulus de uheldige følger det vil få å begjære skadelige ting og å være selvsikker? b) Hvilken autoritet viser Paulus til når han gir råd om Herrens aftensmåltid og mat som kan spises?

²³ Dette brevet av apostelen Paulus er meget nyttig når det gjelder å utvide vår forståelse av de hebraiske skrifter, som det har mange sitater fra. I det tiende kapittel peker Paulus på at israelittene under Moses drakk av en åndelig klippe, som betydde Kristus. (1. Kor. 10: 4; 4. Mos. 20: 11) Deretter går han over til å beskrive de uheldige følger det vil få å begjære skadelige ting, slik det fikk for israelittene under Moses, og han tilføyer: «Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler, og de ble skrevet ned som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til.» La oss aldri bli selvsikre og tro at vi ikke kan falle! (1. Kor. 10: 11, 12; 4. Mos. 14: 2; 21: 5; 25: 9) Igjen henter han et eksempel fra Loven. Han henviser til fellesskapsofrene i Israel for å vise hvordan de som har del i Herrens aftensmåltid, bør forsyne seg av Jehovas bord på en verdig måte. For å støtte sitt argument om at alt som blir solgt på kjøttorget, kan spises, siterer han så fra Salme 24: 1 ved å si: «Jorden og det som fyller den, hører Jehova til.» — 1. Kor. 10: 18, 21, 26; 2. Mos. 32: 6; 3. Mos. 7: 11—15.

24. Hvilke andre henvisninger til de hebraiske skrifter kommer Paulus med til støtte for sine argumenter?

²⁴ Ved å vise hvor storslagne de ting er som «Gud har beredt for dem som elsker ham», og hvor verdiløse «de vises resonnementer» i denne verden er, retter Paulus igjen oppmerksomheten mot de hebraiske skrifter. (1. Kor. 2: 9; 3: 20; Jes. 64: 3; Sal. 94: 11) Som autoritet for sine instrukser i kapittel 5 om å utstøte den som har handlet galt, siterer han Jehovas lov om å ’rydde ut det onde hos seg’. (5. Mos. 17: 7) Da han redegjør for den rett han har til å leve av tjenesten, henviser han igjen til Moseloven, som sa at man ikke skulle binde munnen til på dyr som arbeidet, for å hindre dem i å ete, og at de levittene som gjorde tjeneste i templet, hadde rett til å få sin del fra alteret. — 1. Kor. 9: 8—14; 5. Mos. 25: 4; 18: 1.

25. Nevn noen av de fremtredende trekkene i den nyttige veiledningen som blir gitt i 1. Korinter.

²⁵ Hvor stort gagn kan vi ikke høste av de inspirerte instruksene i Paulus’ første brev til de kristne korintere! Tenk over den veiledningen som blir gitt angående splittelser og det å følge mennesker. (Kapitlene 1—4) Tenk på det spesielle tilfellet av umoral og hvordan Paulus understreket nødvendigheten av å bevare et ærbart og rent forhold innen menigheten. (Kapitlene 5, 6) Grunn på hans inspirerte veiledning angående det å leve ugift, det å gifte seg og det å forlate sin ektefelle. (Kapittel 7) Tenk også over apostelens redegjørelse for mat som har vært ofret til avguder, og hvordan det blir kraftig understreket at det er nødvendig å vokte seg for å få andre til å snuble og å bli et offer for avgudsdyrkelse. (Kapitlene 8—10) Råd angående den rette form for underordning, en redegjørelse for de åndelige gaver og en meget praktisk drøftelse av den fortreffelige egenskapen kjærlighet, som aldri faller bort — alt dette er også tatt med. Og hvor tydelig understreket ikke apostelen nødvendigheten  av at alt foregår på en ordnet måte på kristne møter! (Kapitlene 11—14) For et enestående forsvar for oppstandelsen han ble inspirert til å nedskrive! (Kapittel 15) Alt dette og mer til er vår oppmerksomhet blitt rettet mot — ting som er av stor verdi for de kristne i vår tid!

26. a) Hvilken gjerning som for lenge siden er blitt forutsagt, skal den oppstandne Kristus fullføre når han hersker som konge? b) Hvilken stor oppmuntring gir Paulus på grunnlag av oppstandelseshåpet?

²⁶ Dette brevet bidrar i høy grad til å øke vår forståelse av det herlige bibelske temaet om Guds rike. Det kommer med en kraftig advarsel om at de urettferdige ikke vil få komme inn i Riket, og det omtaler mange av de lastene som vil gjøre et menneske uskikket. (1. Kor. 6: 9, 10) Men noe som er meget viktig, er at det forklarer forholdet mellom oppstandelsen og Guds rike. Det viser at Kristus, «førstegrøden» av de oppstandne, må «herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter». Når han har underlagt seg alle fiender, døden innbefattet, «overgir [han] riket til sin Gud og Far, . . . for at Gud kan være alt for alle». Som en oppfyllelse av det løftet om Riket som ble gitt i Eden, vil Kristus og hans oppstandne åndelige brødre til slutt knuse Slangens hode fullstendig. For et storslagent håp om oppstandelse de har som skal få del i uforgjengelighet sammen med Kristus Jesus i det himmelske rike! Det er på grunnlag av dette oppstandelseshåpet Paulus kommer med følgende formaning: «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» — 1. Kor. 15: 20—28, 58; 1. Mos. 3: 15; Rom. 16: 20.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]