Bibelens bok nummer 5 — 5. Mosebok

Skribent: Moses

Sted skrevet: Slettene i Moab

Fullført: 1473 f.Kr.

Omspenner: To måneder (1473 f.Kr.)

1. Hvilke spørsmål kan stilles i forbindelse med Israels inngang i det lovte land?

FEMTE MOSEBOK inneholder et dynamisk budskap til Jehovas folk. Etter å ha vandret 40 år i ørkenen stod nå israelittene på terskelen til det lovte land. Hva lå foran dem? Hvilke spesielle problemer ville de møte på den andre siden av Jordan? Hva ville Moses til slutt si til folket? Vi kan også spørre: Hvorfor er det nyttig for oss i dag å få vite svarene på disse spørsmålene?

2. Hvilken spesiell betydning har 5. Mosebok?

² Svarene finnes i de ord som Moses talte, og som han nedskrev i Bibelens femte bok, 5. Mosebok. Selv om boken gjentar mye fra de tidligere bøkene, har den en spesiell betydning. Hvordan det? Jo, den gir det guddommelige budskap større vekt, ettersom den ble tilveiebrakt på en tid i Jehovas folks historie da de virkelig trengte en dynamisk og fast og handlekraftig ledelse. Under en ny leder skulle de nå dra inn i det lovte land. De trengte oppmuntring til å dra videre, og de trengte guddommelig formaning for å handle på en måte som ville føre til Jehovas velsignelse.

3. Hva understreker Moses gjennom hele 5. Mosebok, og hvorfor er det av betydning for oss i dag?

³ I samsvar med dette behovet ble Moses drevet av Jehovas ånd til å komme med en direkte oppfordring til israelittene om å være lydige og trofaste. Gjennom hele boken understreker han at Jehova er den høyeste Gud, som krever udelt hengivenhet, og som vil at hans folk skal ’elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt’. Han er «Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser». Han tolererer ingen rivalisering. Å adlyde ham betyr liv; å unnlate å adlyde ham betyr død. Jehovas instrukser i 5. Mosebok var nettopp den veiledning Israel trengte for å kunne forberede seg til den viktige oppgaven som lå foran dem. Det er også en slik formaning vi trenger i dag, slik at vi kan fortsette å frykte Jehova og hellige hans navn midt i en fordervet verden. — 5. Mos. 5: 9, 10, NW; 6: 4—6; 10: 12—22.

4. Hva betyr navnet «Deuteronomium», og hva er formålet med boken?

⁴ Femte Mosebok blir også kalt Deuteronomium, som kommer fra tittelen i den greske oversettelsen Septuaginta, nemlig Deu·te·ro·noʹmi·on, som er sammensatt av deuʹte·ros, «andre», og noʹmos, «lov». Tittelen betyr altså «andre lov; gjentagelse av loven». Dette navnet kommer fra den greske gjengivelsen av det hebraiske uttrykket i 5. Mosebok 17: 18, misj·nehʹ hat·toh·rahʹ, som betyr ’avskrift av loven’. Men trass i betydningen av navnet «Deuteronomium» er denne bibelske boken ikke en andre lov eller en gjentagelse av loven. Den er en utlegning av loven. Den formaner israelittene til å elske og adlyde Jehova i det lovte land, som de snart skal gå inn i. — 1: 5.

5. Hva er det som viser at Moses har skrevet 5. Mosebok?

⁵ Ettersom 5. Mosebok var den femte av bøkene i Pentateuken, må den som har skrevet de foregående fire bøkene, nemlig Moses, også ha skrevet denne boken. Innledningsordene viser at 5. Mosebok er «de ord som Moses talte til hele Israel», og senere uttrykk, for eksempel «siden skrev Moses ned denne loven» og «Moses [skrev] opp dette kvadet», viser tydelig at han er skribenten. Hans navn forekommer nesten 40 ganger i boken, vanligvis for å gjøre uttalelsene mer autoritative. Boken er hovedsakelig skrevet i første person, og det er da Moses som taler. De avsluttende versene ble tilføyd etter Moses’ død, høyst sannsynlig av Josva eller av øverstepresten Elasar. — 1: 1; 31: 9, 22, 24—26.

6. a) Hvilken tidsperiode omspenner 5. Mosebok? b) Når var boken praktisk talt ferdig?

⁶ Når fant de begivenhetene sted som det fortelles om i 5. Mosebok? Det sies i begynnelsen av boken at ’i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, talte Moses til israelittene’. Josvas bok fortsetter der hvor beretningen i 5. Mosebok slutter, nemlig tre dager før israelittene gikk over Jordan, og det gjorde de på «den tiende dagen i den første måneden». (5. Mos. 1: 3; Jos. 1: 11; 4: 19) Dette viser at begivenhetene i 5. Mosebok fant sted innenfor en tidsperiode på to måneder og én uke. Tretti dager av denne tidsperioden på ni uker ble imidlertid brukt til å sørge over  Moses’ død. (5. Mos. 34: 8) Dette betyr at praktisk talt alle begivenhetene i 5. Mosebok må ha funnet sted i den 11. måneden i det 40. året. Ved slutten av denne måneden må også nedskrivningen av boken praktisk talt ha vært fullført, ettersom Moses’ død fant sted tidlig i den 12. måneden i det 40. året eller tidlig i 1473 f.Kr.

7. Hva er det som viser at 5. Mosebok er autentisk?

⁷ De bevisene som er blitt lagt fram for å fastslå at de fire første bøkene i Pentateuken er autentiske, gjelder også for den femte. Den er også en av de fire bøkene i de hebraiske skrifter som er oftest sitert i de kristne greske skrifter. De andre tre er 1. Mosebok, Salmene og Jesaja. Det forekommer 83 slike sitater, og det er bare i seks av bøkene i de kristne greske skrifter at det ikke er noen allusjoner eller hentydninger til den. *

8. Hvilket kraftig vitnesbyrd av Jesus viser at 5. Mosebok er autentisk?

⁸ Jesus kommer selv med det kraftigste vitnesbyrdet om at 5. Mosebok er autentisk. Da han skulle begynne sin tjeneste, ble han tre ganger fristet av Djevelen, og tre ganger svarte han: «Det står skrevet.» Skrevet hvor? Jo, i 5. Mosebok (8: 3; 6: 16, 13), som Jesus siterte som sin inspirerte autoritative kilde: «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.» «Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.» «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» (Matt. 4: 1—11) Senere, da fariseerne kom for å sette Jesus på prøve ved å stille spørsmål angående Guds bud, siterte han som svar «det største og første bud» fra 5. Mosebok 6: 5. (Matt. 22: 37, 38; Mark. 12: 30; Luk. 10: 27) Jesu vitnesbyrd viser avgjort at 5. Mosebok er autentisk.

9. Hvilke ytre vitnesbyrd bekrefter at 5. Mosebok er autentisk?

⁹ Begivenhetene og uttalelsene i boken er dessuten helt i samsvar med den historiske situasjonen og omgivelsene. Det som blir sagt om Egypt, Kanaan, Amalek, Ammon, Moab og Edom, er i full overensstemmelse med forholdene på den tiden, og stedsnavnene er nøyaktig gjengitt. * Arkeologene framlegger det ene beviset etter det andre for at Moses’ skrifter er autentiske. Henry H. Halley skriver: «Arkeologien har i den senere tid tilveiebrakt så kraftige vitnesbyrd at det har ført til at en har begynt å vende tilbake til den konservative oppfatning [at Moses skrev Pentateuken]. Den teori at skrivekunsten var ukjent på Moses’ tid, er blitt fullstendig motbevist. Hvert år blir det i Egypt, Palestina og Mesopotamia funnet beviser, både i innskrifter og i jordlagene, for at det som sies i de [hebraiske skrifter], er sanne historiske beretninger. Og ’de lærde’ får etter hvert avgjort større respekt for den tradisjon som sier at Moses er skribenten.» * Det finnes således også mange ytre vitnesbyrd som bekrefter at 5. Mosebok og hele Pentateuken er en ekte, autentisk beretning som er skrevet av Guds profet Moses.

BOKENS INNHOLD

10. Hva består 5. Mosebok av?

¹⁰ Boken består hovedsakelig av en rekke taler som Moses holdt for israelittene mens de oppholdt seg på slettene i Moab overfor Jeriko. Den første av disse talene avsluttes i kapittel 4, den andre strekker seg til og med kapittel 26, den tredje fortsetter til og med kapittel 28, og den fjerde avsluttes med kapittel 30. Etter at Moses, som er klar over at han nå skal dø, har truffet visse arrangementer, innbefattet å utnevne Josva som sin etterfølger, skriver han et svært vakkert kvad eller en sang til pris for Jehova og velsigner så Israels stammer.

11. Hvordan innleder Moses sin første tale?

¹¹ Moses’ første tale (1: 1 til 4: 49). Den danner en historisk innledning til det som følger etter. Moses kaster først et tilbakeblikk på Jehovas trofaste handlemåte overfor sitt folk. Han befaler dem å dra inn og innta det landet som var lovt deres forfedre Abraham, Isak og Jakob. Han minner dem om hvordan Jehova ved begynnelsen av deres ørkenvandring tilrettela virksomheten for dette teokratiske samfunnet ved å la ham, Moses, velge noen kloke, forstandige og kyndige menn til å tjene som førere, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti. De utgjorde et velorganisert samfunn som ble overvåket av Jehova, mens de «drog gjennom hele den store og uhyggelige ørkenen». — 1: 19.

12. Hvilke begivenheter i forbindelse med den første utspeidingen av Kanaan minner han deretter om?

¹² Moses minner dem nå om den synd de begikk ved å gjøre opprør da de hørte rapporten til speiderne som kom tilbake fra Kanaan, og ved å klage over at Jehova hatet dem fordi han, sa de, hadde ført dem ut av Egypt bare for å overgi dem til amorittene. Jehova sa at på grunn av den mangel på tro som denne onde slekt viste, ville ingen av dem, bortsett fra Kaleb og Josva, få se det gode landet. Da satte de seg igjen opp mot Jehova og var  overmodige nok til på egen hånd å rette et angrep mot fienden, noe som bare førte til at amorittene forfulgte dem som en sverm av bier og spredte dem.

13. På hvilket grunnlag kunne Moses forsikre Josva om at han ville seire?

¹³ De vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet, og i løpet av 38 år døde alle våpenføre menn av dette slektleddet. Jehova gav dem så befaling om å innta landet nord for Arnon og sa: «Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Bare de hører om deg, skal de skjelve av skrekk for deg.» (2: 25) Sihon og hans land falt i israelittenes hender, og deretter ble også Ogs land inntatt. Moses forsikret Josva om at Jehova ville kjempe for israelittene på samme måte når de skulle innta alle de andre kongerikene. Moses spurte så Jehova Gud om han ikke likevel kunne få dra over til det gode landet på den andre siden av Jordan, men Jehova sa fortsatt nei og sa at Moses skulle overgi sitt oppdrag til Josva og gjøre ham modig og sterk.

14. Hvilken vekt legger Moses på Guds lov og på udelt hengivenhet?

¹⁴ Moses legger nå stor vekt på Guds lov og advarer mot å legge noe til eller trekke noe ifra Guds bud. Ulydighet vil få de alvorligste følger: «Ta deg nå i vare og vokt deg vel, så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. La det aldri gå deg av minne så lenge du lever, men fortell [det til] dine barn og barnebarn.» (4: 9) De så ingen skikkelse da Jehova gav dem De ti bud under fryktinngytende forhold på Horeb. Det vil bli deres ødeleggelse om de nå vender seg til avgudsdyrkelse og tilber gudebilder, for, som Moses sa, «Jehova din Gud er en fortærende ild, en Gud som krever udelt hengivenhet». (4: 24, NW) Det var han som hadde elsket deres forfedre og hadde utvalgt dem. Det finnes ingen annen Gud oppe i himmelen eller nede på jorden. Adlyd ham, formaner Moses, så «du kan leve lenge i det landet [Jehova] din Gud gir deg for all fremtid». — 4: 40.

15. Hvilken ordning med tilfluktsbyer blir truffet på østsiden av Jordan?

¹⁵ Etter å ha avsluttet denne kraftfulle talen skiller Moses byene Beser, Ramot og Golan på østsiden av Jordan ut som tilfluktsbyer.

16. Hva blir understreket i Moses’ andre tale?

¹⁶ Moses’ andre tale (5: 1 til 26: 19). Denne talen er en oppfordring til israelittene om å lytte til Jehova, som talte med dem ansikt til ansikt på Sinai. Legg merke til hvordan Moses gjentar loven og foretar noen nødvendige endringer og på den måten tilpasser den til deres nye liv på den andre siden av Jordan. Det er ikke bare en oppramsing av bud og forskrifter. Hvert ord viser at Moses er full av nidkjærhet og hengivenhet for sin Gud. Han taler til gagn for folket. Det blir hele tiden lagt vekt på lydighet mot loven — lydighet som blir lagt for dagen av kjærlighet og ikke av tvang.

17. Hvordan bør Israel gjengjelde den kjærlighet Jehova har vist dem?

¹⁷ Moses gjentar først De ti bud og oppfordrer israelittene til å adlyde dem, til ikke å vike av fra dem, verken til høyre eller til venstre, for at de skal få bo lenge i landet og bli tallrike. «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én.» (6: 4) De må elske ham av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin makt, og de må undervise sine barn og fortelle dem om de store tegn og under Jehova gjorde i Egypt. De må ikke komme i svogerskap med de avguderiske kanaaneerne. Jehova har utvalgt israelittene til å være hans eiendomsfolk, ikke fordi de er større enn andre folk, men fordi han elsker dem og vil holde den ed han har sverget deres forfedre. De må unnfly den snare som demonreligionen innebærer, ødelegge avgudsbildene i landet og holde seg nær til Jehova, som i sannhet er «en stor og fryktinngytende Gud». — 7: 21.

18. Hva formaner nå Moses israelittene til å vokte seg for?

¹⁸ Jehova ydmyket dem i 40 år i ørkenen og gjorde det klart for dem at mennesket ikke lever bare av manna eller brød, men av hvert ord som kommer fra Jehovas munn. I løpet av alle disse tuktens år ble ikke klærne deres utslitt, og føttene deres hovnet ikke. Nå er det like før de skal dra inn i et land med rikdom og overflod! De må imidlertid vokte seg for materialismens snarer og for å bli selvrettferdige. De må huske at Jehova er den ’som gir kraft til å vinne rikdom’, og som driver ut de onde folkeslagene. (8: 18) Moses minner dem så om forskjellige anledninger da de vakte Guds harme. De må huske hvordan Jehovas vrede flammet opp mot dem i ørkenen og fortærte dem med pest, ild og sverd. De må huske hvordan deres tilbedelse av gullkalven vakte Jehovas brennende vrede og førte til at det måtte lages nye lovtavler. (2. Mos. 32: 1—10, 35; 17: 2—7; 4. Mos. 11: 1—3, 31—35; 14: 2—38) De må nå tjene Jehova og holde seg nær til ham, som har elsket dem for deres forfedres skyld og ’gjort dem like tallrike som stjernene på himmelen’. — 5. Mos. 10: 22.

19. Hvilket valg står de overfor, og hvilke lover blir folket gjort kjent med?

¹⁹ Israel må holde ’alle budene’, og de må adlyde Jehova og elske ham som sin Gud og tjene ham av hele sitt hjerte og av hele sin sjel. (11: 8, 13) Jehova vil støtte dem og belønne dem hvis de adlyder ham. De må imidlertid legge seg hans ord på hjerte og med iver gå inn for å undervise sine barn. Det blir gjort helt klart for israelittene at de  står overfor et valg. Lydighet fører til velsignelse; ulydighet fører til forbannelse. De må ikke ’holde seg til andre guder’. (11: 26—28) Moses nevner så noen spesielle lover som vil gjelde for Israel når de nå drar inn i det lovte land og tar det i eie. Det er (1) lover som berører religion og tilbedelse, (2) lover som har med rettsvesen, styresett og krigføring å gjøre, og (3) lover som regulerer folkets privatliv og samfunnslivet.

20. Hva er hovedpunktene i de lovene som har med tilbedelsen å gjøre?

²⁰ 1) Religion og tilbedelse (12: 1 til 16: 17). Når israelittene kommer inn i landet, må de ødelegge alt som minner om falsk religion — offersteder, altere, steinstøtter, Asjera-pæler og utskårne gudebilder. De må tilbe bare på det stedet som Jehova, deres Gud, velger ut for å la sitt navn bo der, og der skal de alle glede seg i ham. Det blir gitt lover om det å spise kjøtt og om offer, og disse lovene inneholder gjentatte påminnelser om at de ikke må spise blod. «Avhold deg bare fra å spise blodet! . . . Lar du være å spise det, skal det gå deg og dine barn vel, for da gjør du det som er rett i [Jehovas] øyne.» (12: 16, 23—25, 27; 15: 23) Moses kommer nå med en utvetydig fordømmelse av avgudsdyrkelse. Israelittene må ikke engang undersøke hvordan falsk religion blir utøvd. Hvis en profet viser seg å være en falsk profet, skal de drepe ham, og israelitter som har falt fra Jehova, skal de også utrydde, selv om det er nære slektninger eller venner eller til og med befolkningen i en hel by. Deretter blir det gitt lover angående ren og uren mat, betaling av tiende og levittenes underhold. Låntageres, de fattiges og trellenes interesser må beskyttes. Til slutt minner Moses om at de årlige høytidene er anledninger til å takke Jehova for hans velsignelse: «Tre ganger om året skal alle dine menn tre fram for [Jehova] din Gud på det stedet han velger ut: ved de usyrede brøds høytid, ukefesten og løvhyttefesten. Ingen må vise seg tomhendt for [Jehovas] åsyn.» — 16: 16.

21. Hvilke lover som har med rettsvesenet å gjøre, blir gitt, og hvilken viktig profeti kommer Moses med?

²¹ 2) Rettsvesen, styresett og krigføring (16: 18 til 20: 20). Moses gir først lover som angår dommere og tilsynsmenn. De må jage etter rettferdighet og ikke ta imot bestikkelser eller fordreie retten, for det er noe Jehova hater. Det blir redegjort for fremgangsmåten for bevisføring og saksbehandling. «Etter to eller tre vitners utsagn skal dødsdommen fullbyrdes.» (17: 6) Det blir gitt lover for konger. Det blir sørget for prestenes og levittenes underhold. Spiritisme blir stemplet som noe ’Jehova har avsky for’. (18: 12) Moses ser nå langt inn i framtiden og erklærer: «Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil [Jehova] din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.» (18: 15—19) En falsk profet skal imidlertid dø. Denne delen slutter med lover om tilfluktsbyer, blodhevn og fritagelse for krigstjeneste og med regler for krigføring.

22. Hvilke lover som angår privatlivet og samfunnslivet, blir nevnt?

²² 3) Privatliv og samfunnsliv (21: 1 til 26: 19). Det blir gitt lover som berører israelittenes daglige liv, deriblant lover om uoppklarte drap, ekteskap med kvinner som er tatt til fange, førstefødselsretten, trassige sønner, pælfesting av forbrytere, jomfrutegn, seksualforbrytelser, kastrering, uekte sønner (NW), behandling av fremmede, renslighet, betaling av renter, avleggelse av løfter, skilsmisse, kidnapping, lån, utbetaling av lønn og ettersanking. En mann må ikke straffes med mer enn 40 slag. Man skal ikke ha muleband på en okse som tresker. Det blir redegjort for fremgangsmåten ved inngåelse av svogerekteskap. Det må brukes rett mål og vekt, for Jehova avskyr urettferdighet.

23. Hva viser Moses vil bli resultatet når Guds folk adlyder hans bud?

²³ Før Moses avslutter denne inntrengende talen, minner han om hvordan amalekittene slo de trette israelittene som dannet baktroppen den gangen de drog ut av Egypt, og han påbyr Israel å «utslette minnet om amalekittene under himmelen». (25: 19) Når de kommer inn i landet, skal de med glede komme til Jehova med jordens førstegrøde, og de skal også gi tiende med følgende takksigelse til ham: «Se nå ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign Israel, ditt folk, og den jord du har gitt oss, slik du med ed lovte våre fedre, et land som flyter med melk og honning.» (26: 15) Hvis de holder disse budene av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, vil Jehova på sin side ’sette dem høyt over alle folk han har skapt, til pris og ære og pryd, og de skal være et hellig folk for Jehova sin Gud, som han har sagt’. — 26: 19.

24. Hvilke velsignelser og forbannelser blir forelagt Israel i den tredje talen?

²⁴ Moses’ tredje tale (27: 1 til 28: 68). De eldste i Israel og prestene er sammen med Moses mens han holder denne talen. Han redegjør utførlig for de forbannelser Jehova vil la komme over de ulydige, og de velsignelser han vil la komme over de trofaste. Den inneholder alvorlige advarsler om de fryktelige følger troløshet vil få. Hvis Israel som Jehovas hellige folk fortsetter å lytte til hans røst, vil de få del i storslagne velsignelser, og alle folkene på jorden skal se at Jehovas navn er nevnt over dem. Men hvis de ikke hører på Jehova, vil han la «forbannelse, forvirring og trussel» ramme dem. (28: 20) De skal bli slått med avskyelige  sykdommer, med tørke og med hungersnød, deres fiender skal forfølge dem og gjøre dem til sine treller, og de skal bli spredt og utryddet av landet. Både disse og flere forbannelser skal komme over dem hvis de «ikke legger vinn på å leve etter alle de lovbud som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, [Jehova]». — 28: 58.

25. a) Hvilken pakt slutter Jehova nå med Israel? b) Hvilket valg legger Moses fram for folket?

²⁵ Moses’ fjerde tale (29: 1 til 30: 20). Jehova slutter nå en pakt med Israel i Moab. I pakten inngår loven, som Moses har gjentatt og utlagt, og som skal være en rettesnor for Israel når de går inn i det lovte land. Den høytidelige eden som ledsager pakten, understreker at det påhviler folket et stort ansvar. Til slutt tar Moses himmelen og jorden til vitne på at han legger fram for folket liv og død, velsignelse og forbannelse, og kommer med følgende oppfordring: «Velg da livet, så du og din ætt kan få leve! Du skal elske [Jehova] din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet [Jehova] din Gud sverget at han ville gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.» — 30: 19, 20.

26. Hva er det siste Moses gjør før han dør?

²⁶ Josvas innsettelse; Moses’ sang (31: 1 til 32: 47). Kapittel 31 forteller at etter at Moses har skrevet loven og gitt instrukser om at den med jevne mellomrom skal leses opp for folket, innsetter han Josva og oppfordrer ham til å være modig og sterk. Moses skriver opp et kvad, en minnesang, og fullfører nedskrivningen av ordene i loven og påbyr at den skal legges ved siden av Jehovas paktkiste. Deretter framsier Moses sangen som en siste formaning til hele menigheten.

27. Hvilket kraftfullt budskap inneholder Moses’ sang?

²⁷ Innledningen til denne sangen uttrykker stor verdsettelse. Den viser hvem som er Kilden til Moses’ lære. «La min lære risle som regn, min tale dryppe som dugg, som regnskurer på det grønne gress, som regndråper over det som gror. [Jehovas] navn vil jeg forkynne.» Ja, gi ære til «vår Gud», «Klippen»! (32: 2—4) Gjør kjent hans fullkomne verk, hans rettferdige veier, hans trofasthet, rettferdighet og rettvishet. Det var skammelig at Israel handlet fordervelig, enda Jehova vernet om dem i den tomme ørkenen, voktet dem som sin øyesten og svevde over dem som en ørn over sine unger. Han gjorde sitt folk fett og kalte det Jesjurun, «den rettskafne», men de egget ham med fremmede guder og ble «barn som det ikke fins troskap i». (32: 20) Hevnen og gjengjeldelsen hører Jehova til. Han bringer død og gir liv. Når han kvesser sitt lynende sverd og rekker hånden ut til dom, tar han hevn over sine fiender. For en tillit burde ikke dette inngyte i hans folk! Som det sies i sangen som et klimaks, er det en tid til å ’være glade, dere nasjoner, med hans folk’. (32: 43, NW) Hvilken verdslig dikter ville kunne lage en sang med en slik opphøyd skjønnhet og kraft og med slike meningsfylte ord som i denne sangen til Jehova?

28. Hvordan blir Jehova opphøyd i Moses’ siste velsignelse?

²⁸ Moses’ avsluttende velsignelse (32: 48 til 34: 12). Moses får nå de siste instrukser angående sin død, men han har ennå ikke fullført sin teokratiske tjeneste. Først må han velsigne Israel, og når han gjør det, opphøyer han igjen Jehova, Kongen i Jesjurun, som den som strålte fram sammen med titusener av sine hellige. Stammene blir navngitt og mottar hver sin velsignelse, og Moses priser deretter Jehova for hans høyhet: «En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer.» (33: 27) Med dyp verdsettelse sier han så sine siste ord til folket: «Salig [lykkelig, NW] er du, Israel. Hvem er som du? Du er et folk som får hjelp fra [Jehova].» — 33: 29.

29. På hvilke måter stod Moses i en særstilling?

²⁹ Etter at Moses har skuet ut over det lovte land fra fjellet Nebo, dør han, og Jehova gravlegger ham i Moab. Til denne dag har ingen visst hvor graven er, så den er aldri blitt hedret på noen måte. Moses ble 120 år gammel, men «hans øyne [var] ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket». Jehova hadde brukt ham til å gjøre store tegn og under, og, som det sies i det siste kapitlet: «Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som [Jehova] gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt.» — 34: 7, 10.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

30. Hvordan utgjør 5. Mosebok en passende avslutning på Pentateuken?

³⁰ Som den siste boken i Pentateuken knytter 5. Mosebok sammen alt som er blitt sagt i de foregående bøkene om å kunngjøre og hellige Jehova Guds store navn. Han alene er Gud, og han krever udelt hengivenhet og tolererer ingen rivalisering av den falske religions demonguder. I vår tid må alle kristne rette sin fulle oppmerksomhet mot de viktige prinsippene som Guds lov hviler på, og de må adlyde Gud, slik at de ikke er under hans forbannelse når han kvesser sitt lynende sverd og tar hevn over sine fiender. Hans største og første bud må være deres rettesnor i livet: «Du skal elske [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» — 6: 5.

31. Nevn eksempler på andre inspirerte skrifter som henviser til 5. Mosebok.

³¹ I den øvrige del av Skriften henviser skribentene ofte til 5. Mosebok for å øke forståelsen og  verdsettelsen av Guds hensikter. Foruten at Jesus siterte fra 5. Mosebok da han svarte Fristeren, henviste han også mange andre ganger til den. (5. Mos. 5: 16 — Matt. 15: 4; 5. Mos. 17: 6 — Matt. 18: 16 og Joh. 8: 17) Ja, også i Åpenbaringen henviser den herliggjorte Jesus til 5. Mosebok når han til slutt advarer mot å legge noe til eller ta noe bort fra boken med Jehovas profetier. (5. Mos. 4: 2 — Åp. 22: 18) Peter siterer fra 5. Mosebok for å fastslå at Jesus er Kristus og den profet som er større enn Moses, og som Jehova lovte å la framstå i Israel. (5. Mos. 18: 15—19 — Apg. 3: 22, 23) Paulus siterer fra 5. Mosebok når han taler om arbeideres lønn, om flere vitners utsagn og om opplæring av barn. — 5. Mos. 25: 4 — 1. Kor. 9: 8—10 og 1. Tim. 5: 17, 18; 5. Mos. 13: 14 og 19: 15 — 1. Tim. 5: 19 og 2. Kor. 13: 1; 5. Mos. 5: 16 — Ef. 6: 2, 3.

32. I hvilke henseender er Josva, Gideon og profetene gode eksempler for oss?

³² Det var ikke bare de som skrev de kristne skrifter, som vendte seg til 5. Mosebok for å få opplæring og oppmuntring. Også Guds tjenere i den førkristne tid gjorde det. Vi gjør klokt i å følge deres eksempel. Tenk bare på den ubetingede lydighet Josva, Moses’ etterfølger, viste da han drog inn i Kanaan, ved å slå erobrede byer med bann og ikke ta noe bytte, slik Akan gjorde. (5. Mos. 20: 15—18 og 21: 23 — Jos. 8: 24—27, 29) Da Gideon lot de ’redde og engstelige’ i hæren dra hjem, handlet han i lydighet mot loven. (5. Mos. 20: 1—9 — Dom. 7: 1—11) Det var på grunn av troskap mot Jehovas lov at profetene i Israel og Juda åpent og modig fordømte nasjonenes frafall. Amos er et meget godt eksempel på det. (5. Mos. 24: 12—15 — Am. 2: 6—8) Ja, det kan i virkeligheten nevnes hundrevis av eksempler på hvordan 5. Mosebok er nøye knyttet til resten av Guds Ord, noe som viser at den utgjør en nødvendig og nyttig del av et harmonisk hele.

33. a) Hva er selve kjernen i 5. Mosebok? b) Hva viser oversikten på denne siden om de verdslige nasjoners anerkjennelse av prinsippene i Guds lov?

³³ Selve kjernen i 5. Mosebok er lovprisning av den høyeste Gud, Jehova. Det som blir understreket gjennom hele boken, er: ’Tilbe Jehova; vis ham udelt hengivenhet.’ Selv om loven ikke er bindende for de kristne, er ikke de prinsippene den hvilte på, blitt avskaffet. (Gal. 3: 19) De sanne kristne kan lære mye av denne dynamiske lovbokens fremadskridende lære, oppriktighet og enkle fremstilling. Ja, til og med verdens nasjoner har erkjent at Jehovas lov er suveren, og har tatt mange av forordningene i 5. Mosebok med i sine egne lovbøker. Oversikten på denne siden gir oss noen interessante eksempler på slike lover som er blitt anvendt direkte eller i prinsippet.

34. Hvilken tilknytning har 5. Mosebok til Guds rike?

³⁴ Denne utlegningen av loven peker dessuten fram mot Guds rike og bidrar til å øke vår verdsettelse av det. Hvordan det? Da den utpekte Kongen, Jesus Kristus, var på jorden, viste han ved sine henvisninger til boken at han var godt kjent med det som stod i den. Når han utøver sitt herredømme over hele jorden, vil han herske i samsvar med de rette prinsippene i denne «loven», og alle som ønsker å velsigne seg ved ham som Rikets «ætt», vil måtte adlyde disse prinsippene. (1. Mos. 22: 18, NW; 5. Mos. 7: 12—14) Det er nyttig og gagnlig å begynne å adlyde dem nå. Denne 3500 år gamle «loven» er langtfra gammeldags, men den taler til oss i dag i kraftfulle ordelag, og den vil også tale til oss i den nye verden under Guds rikes styre. Måtte Jehovas folk fortsette å hellige hans navn ved å gjøre bruk av all den nyttige veiledningen som blir gitt i Pentateuken, som på en så storslagen måte når sitt høydepunkt i 5. Mosebok — en bok som i sannhet er en inspirert og inspirerende del av «hele Skriften»!

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Oversikt på side 41]

LOVER I 5. MOSEBOK SOM HAR VÆRT MØNSTER FOR VERDSLIGE LOVER *

I. Lover for enkeltpersoner og familier Kapitler og vers

A. Personlige forhold

1. Foreldre og barn 5: 16

2. Ekteskapelige forhold 22: 30;

27: 20, 22, 23

3. Lover om skilsmisse 22: 13—19, 28, 29

B. Eiendomsrett 22: 1—4

II. Konstitusjonelle lover

A. Kongens kvalifikasjoner 17: 14—20

og plikter

B. Militære forordninger

1. Fritagelse for militærtjeneste 20: 1, 5—7; 24: 5

2. Befalingsmenn for 20: 9

underavdelinger

III. Rettsvesenet

A. Dommernes plikter 16: 18, 20

B. Høyeste appellrett 17: 8—11

IV. Straffelover

A. Forbrytelser mot staten

1. Bestikkelser, å fordreie retten 16: 19, 20

2. Mened 5: 20

B. Forbrytelser som krenker moralen

1. Ekteskapsbrudd 5: 18; 22: 22—24

2. Ulovlig ekteskap 22: 30;

27: 20, 22, 23

C. Forbrytelser mot enkeltpersoner

1. Mord og overfall 5: 17; 27: 24

2. Voldtekt og forførelse 22: 25—29

V. Humanitære lover

A. Godhet mot dyr 25: 4; 22: 6, 7

B. Omsorg for de dårlig stilte 24: 6, 10—18

C. Sikkerhetsforskrift for bygninger 22: 8

D. Omsorg for grupper som 15: 12—15;

ikke kan klare seg selv, 21: 10—14;

deriblant treller og fanger 27: 18, 19

E. Filantropisk omsorg for 14: 28, 29; 15: 1—11;

trengende 16: 11, 12; 24: 19—22

[Fotnote]