Bibelens bok nummer 55 — 2. Timoteus

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 65 e.Kr.

1. Hvilken forfølgelse brøt ut i Roma omkring år 64 e.Kr., og hva var øyensynlig bakgrunnen for den?

PAULUS var igjen fange i Roma. De forholdene han nå levde under, var imidlertid vanskeligere enn de forholdene han levde under første gang. Det var omkring år 65 e.Kr. En stor brann hadde herjet Roma i juli 64 og forårsaket store skader i ti av de 14 bydelene. Ifølge den romerske historieskriveren Tacitus kunne ikke keiser Nero «fortrenge det skjendige rykte at brannen var oppstått etter ordre. For å få slutt på folkesnakket diktet Nero opp noen som skulle være skyldige i brannen, og hjemsøkte dem med utsøkte straffer — det var folk som mengden kalte kristne og som var den forhatt ved sine skjenselsgjerninger. . . . så ble en svær mengde som var angitt av disse, funnet skyldig, ikke så meget i brannstiftelse, som i hat til menneskeslekten. Når de fant sin død, ble de også utsatt for forhånelse, idet de ble kledt i dyreskinn og omkom ved å bli bitt av hunder, eller de ble, når dagen var omme, satt i brann for å lyse i nattemørket. For slike skuespill hadde Nero stilt sin park til rådighet . . . Følgen av dette var at det ble vakt medlidenhet med de kristne, enda de var skyldige og fortjente den verste straff, da man syntes de gikk til grunne, ikke av hensyn til det felles vel, men som offer for en enkelts grusomhet». *

2. Under hvilke omstendigheter skrev Paulus 2. Timoteus, og hvorfor satte han så stor pris på Onesiforus?

² Det var sannsynligvis omkring tiden for denne voldsomme forfølgelsen av de kristne at Paulus igjen befant seg i Roma som fange. Denne gangen var han i lenker. Han regnet ikke med å bli løslatt, men ventet bare på å få sin endelige dom og så bli henrettet. Det var få som besøkte ham. Enhver som åpent bekjente at han var en kristen, risikerte å bli arrestert og torturert til døde. Det er grunnen til at Paulus satte så stor pris på at en av brødrene fra Efesos besøkte ham. Han skriver: «Måtte Herren skjenke Onesiforos’ husstand barmhjertighet, for han har ofte gitt meg ny styrke, og han skammet seg ikke over mine lenker. Tvert imot, da han var i Roma, lette han flittig etter meg og fant meg.» (2. Tim. 1: 16, 17) Paulus, som skriver i skyggen av døden, omtaler seg selv som «en Kristi Jesu apostel ved Guds vilje ifølge løftet om det liv som er i forening med Kristus Jesus». (1: 1) Paulus visste at han ville få liv i forening med Kristus. Han hadde forkynt i mange av de viktigste byene i den da kjente verden, fra Jerusalem til Roma, ja, muligens helt til Spania. (Rom. 15: 24, 28) Han hadde fullført løpet i trofasthet. — 2. Tim. 4: 6—8.

3. Når ble 2. Timoteus skrevet, og hvordan har brevet vært til hjelp for de kristne til alle tider?

³ Paulus skrev antagelig dette brevet i år 65, like før han led martyrdøden. Timoteus var sannsynligvis fremdeles i Efesos, for Paulus hadde oppmuntret ham til å bli der. (1. Tim. 1: 3) Men nå oppfordrer Paulus to ganger Timoteus til snart å komme til ham, og han ber ham ta med seg Markus og også den kappen og de bokrullene som Paulus hadde lagt igjen i Troas. (2. Tim. 4: 9, 11, 13, 21) Trass i at Paulus skrev dette brevet under så vanskelige forhold, var det til stor oppmuntring for Timoteus, ja, dets gagnlige veiledning har vært til oppmuntring for sanne kristne til alle tider.

4. Hva er det som viser at 2. Timoteus er autentisk og kanonisk?

⁴ Vi vet at 2. Timoteus er autentisk og kanonisk, av de grunner som er anført under behandlingen av  1. Timoteus. Dette brevet ble anerkjent og brukt av skribenter og kommentatorer i den første kristne tid, deriblant Polykarpos.

BREVETS INNHOLD

5. Hva slags tro har Timoteus, men hva må han likevel fortsette å gjøre?

⁵ ’Å holde fast ved mønstret av sunne ord’ (1: 1 til 3: 17). Paulus forteller Timoteus at han aldri glemmer ham i sine bønner, og at han lengter etter å se ham. Han minnes «den tro uten hykleri» som er i Timoteus, og som først bodde i Timoteus’ mormor, Lois, og i hans mor, Eunike. Timoteus bør igjen oppflamme i likhet med en ild den gaven som er i ham, ’for Gud har ikke gitt feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd’. Han må derfor ikke skamme seg over vitnesbyrdet eller ved at han må lide ondt for det gode budskap, for Guds ufortjente godhet er blitt gjort helt tydelig ved tilkjennegivelsen av vår Frelser, Kristus Jesus. Timoteus må ’fortsette å holde fast ved det mønster av sunne ord’ som han har hørt av Paulus, og vokte det som et gode som er ham betrodd. — 1: 5, 7, 13.

6. Hvilken veiledning gir Paulus i forbindelse med undervisning, og hvordan kan Timoteus være en godkjent arbeider og et kar som er til et ærefullt formål?

⁶ Timoteus skal overgi det som han har lært av Paulus, til «trofaste mennesker, som i sin tur vil være tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre». Han bør vise seg som en god Kristi Jesu soldat. En soldat skyr ervervsmessige gjøremål. Videre: Den som kjemper i idrettslekene, blir bare kronet hvis han kjemper etter reglene. Timoteus bør stadig tenke over hva Paulus sier, slik at han kan få innsikt i alle ting. Det som er viktig for ham å huske på og minne andre om, er at «Jesus Kristus ble oppreist fra de døde og var av Davids ætt», og at de utvalgte som holder ut, skal oppnå frelse og evig herlighet i forening med Kristus og bli belønnet med å få herske sammen med ham som konger. Timoteus må gjøre sitt ytterste for å fremstille seg som en godkjent arbeider for Gud og sky tomt snakk som krenker det som er hellig, og som sprer seg som koldbrann. I et stort hus blir de kar som er til et ærefullt formål, holdt atskilt fra de kar som ikke er til et ærefullt formål. Paulus formaner derfor Timoteus til å ’flykte fra de lyster som hører ungdommen til, og jage etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred, sammen med dem som påkaller Herren av et rent hjerte’. En Herrens slave må være mild mot alle og kvalifisert til å undervise, og han må veilede med mildhet. — 2: 2, 8, 22.

7. Hvorfor skulle Skriften være spesielt nyttig «i de siste dager»?

⁷ «I de siste dager» skal det være kritiske tider, som vil være vanskelige å mestre, og mennesker skal vise seg falske når det gjelder gudhengivenhet, idet de «alltid lærer og likevel aldri er i stand til å komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». Men Timoteus har nøye fulgt Paulus’ lære, hans livsførsel og hans forfølgelser, som Herren har utfridd ham av. «Ja,» sier Paulus videre, «alle de som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt.» Timoteus bør imidlertid bli i de ting som han har lært fra den spede barndom av, som kan gjøre ham vis til frelse, for «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig». — 3: 1, 7, 12, 16.

8. Hva oppfordrer Paulus Timoteus til å gjøre, og hva gleder Paulus seg over?

⁸ Om å fullføre tjenesten (4: 1—22). Paulus oppfordrer Timoteus til å ’forkynne ordet’ og holde iherdig på med det. (4: 2) Det skal komme en tid da menneskene ikke skal tåle den sunne lære, men vende seg til falske lærere. Timoteus må imidlertid være fornuftig, ’gjøre en evangelists gjerning og fullføre sin tjeneste’. Paulus vet at tiden for hans død er nær forestående, og han gleder seg over at han har stridd den gode strid, at han har fullført løpet og holdt seg til troen. Nå ser han fram til lønnen, «rettferdighetens krone». — 4: 5, 8.

9. Hvilken tillit til Herrens makt gir Paulus uttrykk for?

⁹ Paulus ber Timoteus inntrengende om å komme til ham snart og gir ham forskjellige instrukser i forbindelse med reisen. Paulus skriver at under hans første forsvar forlot alle ham. Men Herren stod hos ham og gav ham kraft, for at forkynnelsen skulle bli fullført blant nasjonene. Ja, han er viss på at Herren skal befri ham fra enhver ond gjerning og frelse ham til sitt himmelske rike.

HVORFOR DET ER NYTTIG

10. a) Hva blir det i 2. Timoteus særlig understreket at «hele Skriften» er nyttig til, og hva bør derfor de kristne bestrebe seg på å gjøre? b) Hvilken innflytelse bør vi unngå, og hvordan kan vi gjøre det? c) Hva er det fortsatt stort behov for?

¹⁰ «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» Nyttig til hva? Paulus sier i sitt andre brev til Timoteus: «Til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (3: 16, 17) Vi ser således at betydningen av «undervisning» blir understreket i dette brevet. Alle som i vår tid elsker rettferdighet, vil ønske å gi akt på de forstandige rådene som dette brevet inneholder, og bestrebe seg på å undervise i Ordet og legge vinn på å fremstille seg godkjente for Gud, som arbeidere som «behandler sannhetens ord på rette måte». Akkurat som tilfellet var i Efesos på Timoteus’ tid, finnes det i vår tid noen som beskjeftiger seg med «tåpelige og uforstandige stridsspørsmål», som «alltid lærer og likevel aldri er i stand til å komme til nøyaktig kunnskap om sannheten», og som forkaster «den sunne lære» til fordel for lærere som  klør dem i øret i samsvar med deres selviske ønsker. (2: 15, 23; 3: 7; 4: 3, 4) Hvis en skal kunne unngå denne besmittende, verdslige innflytelse, er det nødvendig å ’fortsette å holde fast ved mønstret av sunne ord’ i tro og kjærlighet. Det er dessuten stort behov for at stadig flere blir «tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre» både innenfor og utenfor menigheten, i likhet med Timoteus, «gudsmennesket». Lykkelige er de som påtar seg et slikt ansvar, som blir ’kvalifisert til å undervise med mildhet’, og som forkynner ordet «med all langmodighet og lærekunst»! — 1: 13; 2: 2, 24, 25; 4: 2.

11. Hvilket råd blir gitt med hensyn til de unge?

¹¹ Som Paulus sa, hadde Timoteus «fra den spede barndom av» kjent de hellige skrifter på grunn av den kjærlige opplæring han hadde fått av Lois og Eunike. Det at Paulus sier «fra den spede barndom av», viser også når den bibelske opplæringen av barn bør begynne i vår tid. Men hva bør en gjøre hvis den første nidkjærhets ild senere begynner å svekkes? Paulus gir det råd at en skal oppflamme «krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd» og sørge for å bevare troen uten hykleri. «I de siste dager,» sier han, skal det bli kritiske tider. Lovløsheten skal tilta, og det skal oppstå falske lærdommer. Det er grunnen til at det er så viktig for alle, både unge og gamle, å ’være fornuftige i alle ting og fullføre sin tjeneste’. — 3: 15; 1: 5—7; 3: 1—5; 4: 5.

12. a) Hvordan retter Paulus oppmerksomheten mot Rikets Ætt, og hvilket håp gir han uttrykk for? b) Hvordan kan Guds tjenere i vår tid legge den samme innstilling for dagen som Paulus?

¹² Prisen er verd å stride for. (2: 3—7) I denne forbindelse retter Paulus oppmerksomheten mot Rikets Ætt og sier: «Husk at Jesus Kristus ble oppreist fra de døde og var av Davids ætt, i samsvar med det gode budskap jeg forkynner.» Det var Paulus’ håp å forbli i forening med denne Ætt. Lenger ute i brevet taler han om at tiden for hans henrettelse nærmer seg, og sier så: «Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag, skjønt ikke bare meg, men også alle dem som har elsket hans tilkjennegivelse.» (2: 8; 4: 8) Alle de som kan se tilbake på mange års trofast tjeneste, og som kan si det samme, er i sannhet lykkelige! Dette krever imidlertid at de bevarer sin ulastelighet nå, at de elsker Jesu Kristi tilkjennegivelse og legger for dagen den samme tillit som Paulus gjorde da han skrev: «Herren skal fri meg fra enhver ond gjerning og skal frelse meg til sitt himmelske rike. Ham være æren for evig og alltid. Amen.» — 4: 18.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]