Bibelens bok nummer 57 — Filemon

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 60—61 e.Kr.

1. Nevn noen av de ting som kjennetegner brevet til Filemon.

DETTE meget taktfulle og kjærlige brevet fra Paulus er av stor interesse for de kristne i vår tid. Det er det korteste brevet som er bevart av de brevene ’apostelen for nasjonene’ har skrevet, og i hele Bibelen er det bare Johannes’ andre og tredje brev som er kortere enn det. Det er også det eneste «private» av Paulus’ brev; det henvender seg ikke offisielt til en menighet eller en ansvarlig tilsynsmann, men til en privatperson, og det omhandler utelukkende det spesielle problemet som Paulus ønsket å drøfte med denne kristne broren, den tydeligvis velstående Filemon, som bodde i den frygiske byen Kolossai i selve hjertet av Lilleasia. — Rom. 11: 13.

2. Hva var bakgrunnen for eller hensikten med brevet til Filemon?

² Hensikten med brevet kommer tydelig fram: Da Paulus første gang var fange i Roma (i 59—61), hadde han stor frihet til å forkynne om Guds rike. Blant dem som lyttet til hans forkynnelse, var Onesimus, en slave som hadde rømt fra Filemon,  som var en venn av Paulus. Resultatet var at Onesimus ble en kristen, og Paulus besluttet, med Onesimus’ samtykke, å sende denne tilbake til Filemon. Det var også på dette tidspunkt at Paulus skrev brevene til menighetene i Efesos og Kolossai. I begge disse brevene gav han gode råd til kristne slaver og slaveeiere med hensyn til hvordan de skulle oppføre seg overfor hverandre. (Ef. 6: 5—9; Kol. 3: 22 til 4: 1) I tillegg til dette skrev imidlertid Paulus et brev til Filemon hvor han personlig bad for Onesimus. Det var et brev som Paulus hadde skrevet med sin egen hånd, noe som var meget uvanlig. (Filem. 19) Dette personlige preg var noe som i høy grad bidrog til å gi hans anmodning vekt.

3. Når ble brevet til Filemon sannsynligvis skrevet, og hvem ble det sendt med?

³ Brevet ble sannsynligvis skrevet i år 60 eller 61, da Paulus antagelig hadde forkynt i Roma lenge nok til at noen kunne gå over til kristendommen. Ettersom han i vers 22 gir uttrykk for at han håper å bli satt fri, kan vi også trekke den slutning at det hadde gått en tid etter at han var blitt fengslet. Det ser ut til at disse tre brevene, brevet til Filemon og brevene til menighetene i Efesos og Kolossai, ble sendt med Tykikus og Onesimus. — Ef. 6: 21, 22; Kol. 4: 7—9.

4. Hva er det som viser at brevet til Filemon er skrevet av Paulus, og at det er autentisk?

⁴ At det var Paulus som skrev brevet til Filemon, fremgår tydelig av det første verset. Både Origenes og Tertullianus anerkjenner Paulus som den som har skrevet brevet. * At brevet er autentisk, blir også bestyrket av at det sammen med andre av Paulus’ brev er tatt med i Muratoris fragment fra det andre århundre.

BREVETS INNHOLD

5. a) Hvem hilser Paulus innledningsvis til, og hva roser han Filemon for? b) Hva forteller Paulus Filemon om Filemons slave Onesimus?

⁵ Onesimus blir sendt tilbake til sin herre «som mer enn en slave» (v. 1—25). Paulus sender kjærlige hilsener til Filemon, til Appia, «vår søster», til Arkippus, «vår medsoldat», og til menigheten i Filemons hus. Han roser Filemon (hvis navn betyr «kjærlig») for hans tro og kjærlighet til Herren Jesus og til de hellige. Det Paulus har hørt om Filemons kjærlighet, har gitt ham stor glede og trøst. Paulus, en gammel mann og nå også en fange, uttaler seg med stor frimodighet om sitt «barn» Onesimus, som han er blitt «far» til i sine lenker. Onesimus (hvis navn betyr «nyttig») hadde tidligere vært unyttig for Filemon, men nå er han nyttig både for ham og for Paulus. — V. 2, 10.

6. Hvordan ber Paulus at Onesimus må bli tatt imot, og hvordan argumenterer han på en taktfull måte?

⁶ Apostelen kunne tenke seg å beholde Onesimus for at han skulle fortsette å tjene ham i fengslet, men han vil ikke gjøre det uten Filemons samtykke. Han sender ham derfor tilbake, «ikke lenger som en slave, men som mer enn en slave — som en elsket bror». Paulus ber om at Onesimus må bli tatt vennlig imot, som han selv ville ha blitt tatt imot. Hvis Onesimus har gjort Filemon noen urett, ber Paulus om at Filemon må sette det på hans, Paulus’, regning, for, sier han, «du . . . skylder meg endog deg selv». (V. 16, 19) Paulus håper at han snart må bli satt fri, og at han kan besøke Filemon, og han slutter så med hilsener.

HVORFOR DET ER NYTTIG

7. Hvordan holdt Paulus seg til sitt høye kall som apostel i forbindelse med Onesimus?

⁷ Som det fremgår av dette brevet, forkynte ikke Paulus et «sosialt evangelium». Han prøvde ikke å avskaffe den bestående samfunnsordning og det som hørte med til den, for eksempel slaveriet. Han opptrådte ikke egenmektig ved å sette kristne slaver fri, men sendte tvert imot den rømte slaven Onesimus direkte tilbake til Filemon, hans herre, den over 1400 kilometer lange veien fra Roma til Kolossai. Paulus holdt seg således til sitt høye kall som apostel. Han fulgte nøye den guddommelige befaling og «forkynte Guds rike . . . og underviste om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus». — Apg. 28: 31; Filem. 8, 9.

8. Hvordan er brevet til Filemon et praktisk eksempel på hvordan de kristne prinsipper kan settes ut i livet?

⁸ Av brevet til Filemon fremgår det tydelig hvilken kjærlighet og enhet som rådde blant de kristne i det første århundre. Vi får vite at de første kristne kalte hverandre «bror» og «søster». (Filem. 2, 20) Brevet viser dessuten hvordan de kristne i vår tid kan anvende de kristne prinsipper blant sine kristne brødre. Vi ser her hvordan Paulus gir uttrykk for broderkjærlighet, hvordan han viser respekt for borgerlige rettigheter og andres eiendom, og hvordan han legger taktfullhet og prisverdig ydmykhet for dagen. Paulus benyttet seg ikke av sin autoritet i egenskap av en ledende tilsynsmann i den kristne menighet for å få Filemon til å tilgi Onesimus, men appellerte ydmykt til hans kristne kjærlighet og henvendte seg til ham som en personlig venn. Tilsynsmenn i vår tid kan ta lærdom av den taktfulle måten Paulus henvendte seg til Filemon på.

9. Hvilket godt eksempel ville Filemon være for de kristne i vår tid ved å følge Paulus’ råd?

⁹ Det er tydelig at Paulus ventet at Filemon ville etterkomme hans anmodning. Ved å gjøre det ville Filemon sette Jesu ord i Matteus 6: 14 og Paulus’ ord i Efeserne 4: 32 ut i livet. Det ventes på lignende  måte at de kristne i vår tid skal være gode mot hverandre og tilgi hverandre. Hvis Filemon kunne tilgi en slave som han eide, og som han etter Loven var fri til å behandle på en dårlig måte hvis han ønsket det, skulle det være betydelig lettere for en kristen i vår tid å tilgi en bror som har fornærmet ham.

10. Hva er det som viser at brevet til Filemon er skrevet under Jehovas ånds ledelse?

¹⁰ Det er tydelig at dette brevet til Filemon er skrevet under Jehovas ånds ledelse. Det fremgår av den mesterlige måten Paulus behandler et meget ømtålig spørsmål på. Det fremgår tydelig av den omsorg og kjærlighet Paulus legger for dagen overfor en av sine medkristne, og den tillit han har til ham. Ja, det fremgår av at brevet til Filemon, i likhet med de øvrige greske skrifter, framholder kristne prinsipper, oppmuntrer til kristen enhet og lovpriser den tro og kjærlighet som finnes blant «de hellige», som ser fram til Guds rike og har en oppførsel som gjenspeiler Jehovas kjærlige godhet. — V. 5.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]