Bibelens bok nummer 59 — Jakob

Skribent: Jakob

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: Før 62 e.Kr.

1. Av hvilken grunn er det noen som tviler på at det er Jesu halvbror Jakob som har skrevet Jakobs brev?

«HAN er gått fra forstanden,» sa Jesu slektninger om Jesus. Mens han var her på jorden, ’viste hans brødre i virkeligheten ikke tro på ham’, og verken Jakob eller Josef, Simon eller Judas ble regnet med blant hans opprinnelige disipler. (Mark. 3: 21; Joh. 7: 5; Matt. 13: 55) Hvordan kan vi så hevde at det var Jesu halvbror Jakob som skrev Jakobs brev i Bibelen?

2. Hva er det som viser at Jesu halvbror har skrevet Jakobs brev?

² Beretningen viser at den oppstandne Jesus viste seg for Jakob, og det har uten tvil overbevist ham fullstendig om at Jesus var Messias. (1. Kor. 15: 7) Apostlenes gjerninger 1: 12—14 sier at til og med før pinsedagen var Maria og Jesu brødre sammen med apostlene i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem, hvor de hadde kommet sammen for å be. Men kan det ikke være en av de apostlene som het Jakob, som har skrevet brevet? Nei, for i innledningen presenterer skribenten seg ikke som apostel, men som ’en Herren Jesu Kristi slave’. I de innledende ordene i Judas’ brev, som minner om innledningen i Jakobs brev, omtaler dessuten Judas seg selv som «en Jesu Kristi slave, men Jakobs bror». (Jak. 1: 1; Jud. 1) Ut fra dette kan vi med sikkerhet vite at det var Jesu kjødelige halvbrødre Jakob og Judas som skrev de to bibelske bøkene som bærer deres navn.

3. Hvilke forutsetninger hadde Jakob for å kunne skrive dette brevet?

³ Jakob hadde spesielt gode forutsetninger for å kunne skrive et brev med veiledning til den kristne menighet. Han var i høy grad respektert som tilsynsmann i menigheten i Jerusalem. Paulus omtaler «Jakob, Herrens bror», som en av ’søylene’ i menigheten sammen med Kefas og Johannes. (Gal. 1: 19; 2: 9) At Jakob innehadde en fremtredende stilling, fremgår av at Peter straks sendte bud til «Jakob og brødrene» da han var blitt løslatt fra fengslet. Og var det ikke Jakob som førte ordet for «apostlene og de eldste» da Paulus og Barnabas drog til Jerusalem for å få avgjort et spørsmål angående omskjærelsen? Denne avgjørelsen og Jakobs brev blir for øvrig innledet med den samme hilseformen, «vær hilset!» — enda et tegn på at de ble skrevet av den samme skribenten. — Apg. 12: 17; 15: 13, 22, 23; Jak. 1: 1.

4. Hva er det som tyder på at Jakobs brev ble skrevet kort tid før år 62 e.Kr.?

⁴ Historieskriveren Josefus forteller at det var øverstepresten Ananus (Ananias), en saddukeer, som var ansvarlig for at Jakob ble steinet til døde. Dette var etter den romerske landshøvdingen Festus’ død, omkring år 62, og før hans etterfølger, Albinus, overtok embetet. * Men når skrev Jakob sitt brev? Jakob skrev sitt brev i Jerusalem og stilte det til «de tolv stammer som er spredt omkring», bokstavelig «de i atspredelsen». (Jak. 1: 1, NW, 1984, fotnoten) Etter at den hellige ånd var blitt utgytt i år 33, må det nødvendigvis ha gått en viss tid før kristendommen var blitt utbredt, og før de foruroligende forholdene som omtales i brevet, hadde utviklet seg. Dessuten viser brevet at de kristne ikke lenger utgjorde små grupper, men at de var organisert i menigheter med modne «eldste», som kunne be for og hjelpe de svake. Det hadde også gått tilstrekkelig lang tid til at en god del selvtilfredshet og formalisme hadde kunnet snike seg inn blant de kristne. (2: 1—4; 4: 1—3; 5: 14; 1: 26, 27) Det er derfor mest sannsynlig at Jakob skrev  sitt brev på et sent tidspunkt, kanskje like før år 62, hvis Josefus’ beretning om begivenhetene omkring Festus’ død og kildematerialet som sier at Festus døde omkring år 62, er korrekt.

5. Hva er det som viser at Jakobs brev er autentisk?

⁵ Med hensyn til ektheten av Jakobs brev kan det nevnes at brevet finnes i Det vatikanske manuskript nr. 1209, Det sinaittiske manuskript og Det alexandrinske manuskript. Det finnes dessuten i minst ti gamle kataloger fra tiden før kirkemøtet i Kartago i 397. * Det ble i stor utstrekning sitert av tidlige kirkelige skribenter. Jakobs brev er fullstendig i harmoni med den øvrige delen av de inspirerte skrifter.

6. a) Hvilke forhold fikk Jakob til å skrive dette brevet? b) Hvordan utfyller Jakob det Paulus sier om tro, i stedet for å motsi ham, slik som noen hevder?

⁶ Hvorfor skrev Jakob dette brevet? En omhyggelig undersøkelse av brevet viser at visse forhold i menighetene skapte vanskeligheter blant brødrene. De kristne normer var i ferd med å bli senket, ja, til og med ignorert, med den følge at noen var blitt åndelige ekteskapsbrytersker ved å slutte vennskap med verden. Enkelte, som har vært ivrige etter å finne selvmotsigelser i Bibelen, har hevdet at Jakobs brev, som oppmuntrer til å vise tro ved hjelp av gjerninger, er i strid med det Paulus skriver om frelse ved tro og ikke ved gjerninger. Sammenhengen i Jakobs brev viser imidlertid tydelig at Jakob sikter til tro som blir underbygd av gjerninger og ikke bare av ord, mens det Paulus sier, viser at han taler om lovgjerninger. Jakob utfyller i virkeligheten det Paulus sier, ved at han går et skritt videre og viser hvordan troen kommer til uttrykk. Jakobs veiledning er ytterst praktisk, for den tar opp de kristnes problemer i det daglige liv.

7. Hvordan etterligner Jakob Jesu undervisningsmetoder, og hvilken virkning har det?

⁷ Illustrasjoner fra det daglige liv, med dyr, båter, bønder og planter, gir beretningen farge og understreker det Jakob sier om tro, tålmodighet og utholdenhet. Det at Jakob på denne måten etterligner Jesu effektive undervisningsmetoder, gjør hans veiledning meget kraftfull. Brevet viser hvor klart Jakob forstod hvilke motiver som driver menneskene.

BREVETS INNHOLD

8. Hva vil tålmodig utholdenhet føre til, men hva vil urett begjær føre til?

⁸ Tålmodig utholdenhet som «ordets gjørere» (1: 1—27). Jakob innleder sitt brev med noen oppmuntrende ord: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser.» Ved tålmodig utholdenhet vil de bli gjort fullstendige. Hvis en person mangler visdom, bør han i tro fortsette å be Gud om visdom, uten å tvile. Den som tviler, er som en bølge på havet, som drives av vinden og blåses omkring. Den ringe skal bli opphøyd, men den rike skal visne bort som en blomst som forgår. Lykkelig er den mann som holder ut under prøvelse, for «han [skal] få livets krone, som Jehova har lovt dem som fortsetter å elske ham». Gud frister ikke menneskene med onde ting for å få dem til å falle. Det er vårt eget urette begjær som blir fruktbart og føder synd, noe som igjen frembringer død. — 1: 2, 12, 22.

9. Hva innbefatter det å være «ordets gjørere», og hvilken form for gudsdyrkelse godkjenner Gud?

⁹ Hvor kommer alle gode gaver fra? Fra «himmellysenes Far», som aldri forandrer seg. Jakob sier: «Fordi han ville det, frambrakte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.» De kristne skal derfor være snare til å høre, sene til å tale og sene til vrede, og de bør avlegge all urenhet og all ondskap og ta imot innplantingen av frelsens ord. «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere.» For den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, som i et speil og fortsetter med det, han skal «være lykkelig». Et menneskes gudsdyrkelse er forgjeves hvis det ikke holder sin tunge i tømme, men «den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden». — 1: 17, 18, 22, 25, 27.

10. a) Hvilken forskjell bør ikke gjøres i menigheten? b) Hvilken forbindelse er det mellom tro og gjerninger?

¹⁰ Troen gjøres fullkommen ved gjerninger (2: 1—26). Brødrene gjør forskjell på folk og foretrekker de rike framfor de fattige. Men er det ikke slik at «Gud [har] utvalgt dem som er fattige hva verden angår, til å være rike i tro og arvinger til riket»? Er det ikke de rike som undertrykker dem? Brødrene bør oppfylle den kongelige lov: «Du skal elske din neste som deg selv», og sky favorisering. De bør også øve barmhjertighet, for i forbindelse med Loven er det slik at den som feiler på ett punkt, har forbrutt seg mot dem alle. Tro uten gjerninger er nytteløs. En slik tro kan sammenlignes med det å si til en bror eller søster som er i nød: ’Hold deg varm og vær mett’, uten å gi ham eller henne noen praktisk hjelp. Kan tro vises uten gjerninger? Ble ikke Abrahams tro gjort fullkommen ved gjerninger da han ofret Isak på alteret? På lignende måte ble skjøgen Rahab «erklært rettferdig ved gjerninger». Troen er følgelig død uten gjerninger. — 2: 5, 8, 16, 19, 25.

11. a) Hvilke illustrasjoner benytter Jakob når han advarer om bruken av tungen? b) Hvordan kan de kristne legge visdom og forstand for dagen?

¹¹ Tungen bør styres, slik at den kan lære andre visdom (3: 1—18). Brødrene skal være varsomme med å bli lærere, for at de ikke skal få en strengere dom. Alle snubler mange ganger. Akkurat som et bissel styrer en hests kropp og et lite ror styrer en stor båt, har tungen, som er et lite lem, stor makt.  Den er som en ild som kan sette en stor skog i brann! Det er lettere å temme ville dyr enn å temme tungen. Med den lover menneskene Jehova, og med den forbanner de sine medmennesker. Dette er ikke rett. Gir samme kilde både friskt og bittert vann? Kan et fikentre frembringe oliven eller et vintre fikener? Eller kan saltvann frembringe ferskvann? Jakob spør: «Hvem er vis og forstandig blant dere?» La ham vise sine gjerninger med saktmodighet og unngå stridslyst og dyrisk skryt mot sannheten. For «visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk». — 3: 13, 17.

12. a) Hvilke urette forhold eksisterer i menigheten, og hva er årsaken til dem? b) Hvilken innstilling bør unngås, og hvilken egenskap må vi framelske for å oppnå Jehovas godkjennelse?

¹² Sky sanselig nytelse og vennskap med verden (4: 1—17). «Hvorfra kommer stridighetene blant dere?» Jakob besvarer selv sitt spørsmål: «Fra deres begjær etter sanselig nytelse»! Noen har urette motiver. De som vil være venner av verden, er «ekteskapsbrytersker», og de blir Guds fiender. Jakob sier derfor: «Stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere. Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» Jehova skal opphøye de ydmyke. De kristne må derfor holde opp med å dømme hverandre. Og ettersom ingen kan være sikker på hvordan hans liv vil være fra den ene dagen til den andre, bør de si: «Om Jehova vil, skal vi leve og også gjøre det eller det.» Stolthet er av det onde. Og det er en synd å vite hvordan en skal gjøre det som er rett, og ikke gjøre det. — 4: 1, 4, 7, 8, 15.

13. a) Hvorfor blir det ropt ve over de rike? b) Hvordan illustrerer Jakob behovet for tålmodighet og utholdenhet, og hva vil det å ha disse egenskapene føre til?

¹³ Lykkelige er de som holder ut i rettferdighet! (5: 1—20) ’Gråt og hyl, dere rike!’ sier Jakob. ’Rusten av deres rikdom skal være til et vitnesbyrd mot dere. Hærstyrkenes Jehova har hørt ropene om hjelp fra høstfolkene, som dere har holdt lønnen tilbake for. Dere har levd i luksus og sanselig nytelse, og dere har fordømt og myrdet den rettferdige.’ I betraktning av Herrens nær forestående nærvær bør brødrene imidlertid vise tålmodighet, akkurat som bonden som venter på høsten, og ta profetene, «som talte i Jehovas navn», til forbilde. Lykkelige er de som har holdt ut! Brødrene bør huske på Jobs utholdenhet og hvordan Jehova lot det ende, «at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig». — 5: 1—6, 10, 11.

14. Hvilken avsluttende veiledning blir gitt angående det å bekjenne synder og om bønn?

¹⁴ De bør slutte med å sverge. I stedet bør deres «ja bety ja og deres nei nei». De bør åpent bekjenne sine synder og be for hverandre. Som Elias bønn viser, ’har et rettferdig menneskes påkallelse stor kraft’. Hvis noen blir villedet fra sannheten, vil den som får ham til å vende om, «frelse hans sjel fra døden og dekke over en mengde synder». — 5: 12, 16, 20.

HVORFOR DET ER NYTTIG

15. Hvordan anvender Jakob de hebraiske skrifter? Nevn eksempler.

¹⁵ Selv om Jakob bare nevner Jesu navn to ganger (1: 1; 2: 1), benytter han ofte på en praktisk måte Mesterens lære, noe en omhyggelig sammenligning av Jakobs brev med Bergprekenen viser. Samtidig forekommer Jehovas navn 13 ganger (New World Translation), og Jehovas løfter blir fremhevet som belønninger for de kristne som bevarer sin tro. (4: 10; 5: 11) Jakob bruker gang på gang illustrasjoner og passende sitater fra de hebraiske skrifter i sin praktiske veiledning. Han viser hvor sitatene er hentet fra, ved å bruke slike uttrykk som «i samsvar med skriftstedet», «skriftstedet ble oppfylt» og «Skriften sier», og så anvender han disse skriftstedene på de kristnes livsførsel. (2: 8, 23; 4: 5) Når Jakob skal forklare forskjellige punkter i sin veiledning og bygge opp troen på Guds Ord som et harmonisk hele, henviser han på en passende måte til beretningene om Abrahams troshandlinger, om hvordan Rahab viste sin tro ved gjerninger, om Jobs trofaste utholdenhet og om Elia, som satte sin lit til bønn. — Jak. 2: 21—25; 5: 11, 17, 18; 1. Mos. 22: 9—12; Jos. 2: 1—21; Job 1: 20—22; 42: 10; 1. Kong. 17: 1; 18: 41—45.

16. Hvilke råd og advarsler kommer Jakob med, og hvor stammer denne praktiske visdommen fra?

¹⁶ Det vil være til uvurderlig hjelp å studere Jakobs veiledning om å være Ordets gjørere og ikke bare dets hørere, om å fortsette å bevise sin tro ved rettferdige gjerninger, om å finne glede ved å utholde forskjellige prøvelser, om å fortsette å be Gud om visdom, om alltid å gå til Gud i bønn og om å følge den kongelige lov: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Jak. 1: 22; 2: 24; 1: 2, 5; 4: 8; 5: 13—18; 2: 8) Jakob kommer med kraftige advarsler mot å lære villfarelse, å misbruke tungen, å gjøre forskjell på menighetens medlemmer, å trakte etter sanselige nytelser og å sette sin lit til den forgjengelige rikdom. (3: 1, 8; 2: 4; 4: 3; 5: 1, 5) Jakob gjør det meget klart at vennskap med verden er åndelig ekteskapsbrudd og fører til fiendskap mot Gud, og han definerer den praktiske form for tilbedelse som er ren fra Guds synspunkt: «å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» (4: 4; 1: 27) En slik praktisk og lettforståelig veiledning er nettopp hva en kunne vente at en ’søyle’ i den første kristne menighet ville gi. (Gal. 2: 9) Den vennlige veiledningen brevet inneholder, er også til hjelp for de kristne i disse urolige tidene, for det er «visdommen ovenfra» som frembringer «rettferdighets frukt». — 3: 17, 18.

17. Hvilken sterk grunn til å være utholdende og gjøre troens gjerninger framholder Jakob?

¹⁷ Jakob var ivrig etter å hjelpe sine brødre til å  nå sitt mål, liv i Guds rike. Derfor ber han dem inntrengende: «Vis tålmodighet, dere også; gjør deres hjerter faste, for Herrens nærvær er kommet nær.» De vil være lykkelige dersom de fortsetter å holde ut under prøvelse, for det at de oppnår Guds godkjennelse, betyr at de vil «få livets krone, som Jehova har lovt dem som fortsetter å elske ham». (5: 8; 1: 12) Guds løfte om livets krone — enten udødelig liv i himlene eller evig liv på jorden — blir framholdt som en sterk grunn til å være utholdende i troens gjerninger. Dette brevet oppmuntrer alle til å gripe det evige liv enten i himmelen eller i Jehovas nye verden, hvor Herren Jesus Kristus, Rikets Ætt, skal være konge. — 2: 5.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]