Bibelens bok nummer 6 — Josva

Skribent: Josva

Sted skrevet: Kanaan

Fullført: ca. 1450 f.Kr.

Omspenner: 1473—ca. 1450 f.Kr.

1. Hvilken situasjon står Israel overfor i 1473 f.Kr.?

VI BEFINNER oss i året 1473 f.Kr. Det er spenning i luften. Israelittene ligger i leir på slettene i Moab og er rede til å dra inn i Kanaan, det lovte land. Området på den andre siden av Jordan er oppdelt i mange små riker, som har hver sin hær. De er splittet seg imellom og svekket som følge av det fordervede styre som Egypt har utøvd over dem i mange år. Men for Israels folk fortoner de seg som en overmektig fiende. De har mange befestede byer, for eksempel Jeriko, Ai, Hasor og Lakisj, som israelittene må innta hvis de skal underlegge seg landet. Guds folk går en kritisk tid i møte. Avgjørende slag må bli utkjempet og vunnet, slag hvor Jehova selv vil gripe inn og utføre kraftige under til gagn for sitt folk for å oppfylle sitt løfte om at de skal få slå seg ned i landet. Det skal naturligvis nedskrives en beretning om disse dramatiske begivenhetene, som er et enestående eksempel på hva Jehova gjør til gagn for sitt folk, og det må være en øyenvitneberetning. Hvilken mann kan være bedre skikket til å skrive den enn Josva, som Jehova har utnevnt til Moses’ etterfølger? — 4. Mos. 27: 15—23.

2. Hvorfor er det naturlig at Josva blir valgt både til å være leder og til å være skribent?

² Det er ganske naturlig at Josva blir valgt både til å være leder og til å nedskrive beretningen om de begivenhetene som nå skal finne sted. Han har vært meget nær knyttet til Moses i de forløpne 40 år i ørkenen. Han har «tjent Moses siden han var ung», og har vist seg å være kvalifisert både som åndelig og militær leder. (4. Mos. 11: 28; 2. Mos. 24: 13; 33: 11; Jos. 1: 1) I det året Israel drog ut av Egypt, i 1513 f.Kr., var han hærfører for Israels styrker da de beseiret amalekittene. (2. Mos. 17: 9—14) Det var helt naturlig at han som Moses’ lojale medarbeider og en fryktløs hærfører ble valgt til å representere Efraims stamme da det ble valgt én mann fra hver stamme til å utføre det farefulle oppdrag å utspeide Kanaan. Hans mot og trofasthet ved denne anledning førte til at han fikk det løfte at han skulle få komme inn i det lovte land. (4. Mos. 13: 8; 14: 6—9, 30, 38) Ja, Josva, Nuns sønn, er «en mann som det er ånd i», en mann som ’trofast har fulgt Jehova’, en mann som er «fylt av visdoms ånd». Det er ikke så merkelig at «israelittene tjente [Jehova] så lenge Josva levde». — 4. Mos. 27: 18; 32: 12; 5. Mos. 34: 9; Jos. 24: 31.

3. Hva er det som viser at Josva virkelig har levd og tjent Jehova, og at han var den som nedskrev den boken som bærer hans navn?

³ I betraktning av Josvas erfaring og opplæring og hans prøvde egenskaper var han som en sann tilbeder av Jehova uten tvil skikket til å være en av dem som ble brukt til å nedskrive de inspirerte skrifter. Josva er ikke en mytisk skikkelse. Han har virkelig levd og vært en tjener for Jehova. Han er nevnt ved navn i de kristne greske skrifter. (Apg. 7: 45; Hebr. 4: 8) Akkurat som Moses ble brukt til å nedskrive en beretning om begivenheter som fant sted i hans levetid, ville naturlig nok hans etterfølger, Josva, bli brukt til å nedskrive en beretning om de begivenhetene han var vitne til. At boken er skrevet av en som var vitne til begivenhetene, fremgår av Josva 6: 25. Ifølge den jødiske tradisjon er det Josva som har skrevet boken, og boken selv sier: «Josva . . . skrev disse ordene opp i Guds lovbok.» — Jos. 24: 25, 26.

4. Hvordan er det blitt bevist at Josvas bok er autentisk, både ved oppfyllelsen av en profeti og ved senere bibelskribenters vitnesbyrd?

⁴ Da Jeriko ble ødelagt, lyste Josva en profetisk forbannelse over dem som våget å gjenoppbygge byen, og profetien fikk en bemerkelsesverdig oppfyllelse på Israels konge Akabs tid, om lag 500 år senere. (Jos. 6: 26; 1. Kong. 16: 33, 34) At Josvas bok er autentisk, blir også bekreftet av at senere bibelskribenter ofte henviser til de begivenhetene som er omtalt i den. Salmistene henviser gang på gang til dem (Sal. 44: 2—4; 78: 54, 55; 105: 42—45; 135: 10—12; 136: 17—22), og det samme gjør Nehemja (Neh. 9: 22—25), Jesaja (Jes. 28: 21), apostelen Paulus (Apg. 13: 19; Hebr. 11: 30, 31) og disippelen Jakob (Jak. 2: 25).

5. a) Hvilken tidsperiode omspenner Josvas bok? b) Hvorfor er navnet «Josva» passende?

⁵ Josvas bok omspenner en tidsperiode på over 20 år, fra israelittene drog inn i Kanaan i 1473, til omkring 1450 f.Kr., som sannsynligvis var det året da Josva døde. Selve navnet «Josva» (hebraisk: Jehoh·sjuʹaʽ), som betyr «Jehova er frelse», er meget  passende i betraktning av at Josva var Israels synlige leder under erobringen av landet. Han gav all ære til Jehova som Befrieren. I Septuaginta er boken kalt I·e·sousʹ (den greske formen av Jehoh·sjuʹaʽ), som navnet «Jesus» er avledet av. Ved å legge slike edle egenskaper som mot, lydighet og trofasthet for dagen var Josva et godt profetisk forbilde på «vår Herre Jesus Kristus». — Rom. 5: 1.

BOKENS INNHOLD

6. I hvilke deler kan Josvas bok inndeles?

⁶ Boken kan naturlig inndeles i fire deler: (1) overgangen over Jordan inn i det lovte land, (2) erobringen av Kanaan, (3) utskiftingen av landet og (4) Josvas siste formaninger. Hele beretningen er fortalt på en levende måte og er fylt av spenning.

7. Hvilken oppmuntring og veiledning gir Jehova Josva?

⁷ Overgangen over Jordan inn i det lovte land (1: 1 til 5: 12). Ettersom Jehova er klar over hvilke prøver israelittene kommer til å bli stilt på, oppmuntrer han Josva helt fra begynnelsen av og gir ham sunn veiledning: «Vær bare modig og sterk! . . . Du skal alltid ha denne loven på tungen og grunne på den både dag og natt, så du legger vinn på å leve etter alt det som er skrevet i lovboken. Da skal du ha hell med deg hvor du ferdes, og alt skal lykkes for deg. Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk . . . For [Jehova] din Gud er med deg i all din ferd.» (1: 7—9) Josva gir Jehova æren som den som er den virkelige leder og hærfører, og han går straks i gang med å forberede overgangen over Jordan, slik han har fått befaling om. Israelittene godtar ham som Moses’ etterfølger og lover ham troskap. Så sett i gang med erobringen av Kanaan!

8. a) Hvordan viser Rahab tro? b) Hvordan viser Jehova seg å være «den levende Gud» midt iblant israelittene?

⁸ To menn blir sendt av sted for å utspeide Jeriko. Skjøgen Rahab benytter anledningen til å vise sin tro på Jehova ved at hun med fare for sitt liv skjuler speiderne. Til gjengjeld sverger speiderne at hun skal bli spart når Jeriko blir ødelagt. Speiderne vender tilbake og forteller at alle landets innbyggere skjelver av frykt for israelittene. Ettersom rapporten er gunstig, drar Josva straks til elven Jordan, hvor det er flom. Jehova gir nå et synlig bevis for at han støtter Josva, og at «den levende Gud» er midt iblant israelittene, akkurat som han var det på Moses’ tid. (3: 10) Så snart prestene som bærer paktkisten, stiger ut i Jordan, stanser det vannet som strømmer til ovenfra, og blir stående som en voll, så israelittene kan gå tørrskodd over. Josva tar med 12 steiner fra midten av elveleiet som et minne, og han reiser 12 andre steiner i elven på det stedet hvor prestene står. Deretter går prestene over, og vannet vender tilbake til sitt leie og går som før over sine bredder.

9. Hva skjer deretter ved Gilgal?

⁹ På den andre siden av Jordan slår folket leir ved Gilgal, som ligger mellom Jordan og Jeriko, og her reiser Josva de 12 minnesteinene for at de skal tjene som et vitnesbyrd for de kommende slekter, og «for at alle folk på jorden skulle skjønne at [Jehovas] hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte [Jehova] deres Gud». (4: 24) (Josva 10: 15 antyder at leiren ved Gilgal deretter kan ha blitt brukt som hovedkvarter en tid.) Her blir israelittene omskåret, ettersom det ikke er blitt foretatt noen omskjærelse under ørkenvandringen. Påsken blir feiret, mannaen tar slutt, og Israel begynner til slutt å spise av landets grøde.

10. Hvordan veileder Jehova Josva angående erobringen av Jeriko, og hvilken dramatisk hendelse finner deretter sted?

¹⁰ Erobringen av Kanaan (5: 13 til 12: 24). Det første målet ligger nå like foran dem. Men hvordan skal de kunne innta Jeriko, en by som ’er lukket og låst’? (6: 1) Jehova selv gir en detaljert redegjørelse for hvordan det skal gjøres, ved at han sender «høvdingen over [Jehovas] hær» for at han skal veilede Josva. (5: 14) I seks dager skal Israels væpnede styrker én gang hver dag marsjere rundt byen. Stridsmennene skal gå i spissen, fulgt av en prosesjon av prester som blåser i bukkehorn, og andre prester som bærer paktkisten. Den sjuende dagen skal de gå sju ganger rundt byen. Josva overbringer trofast ordrene til folket. Nøyaktig som befalt marsjerer Israels hærstyrker rundt Jeriko. Ikke et ord blir sagt. Det eneste som høres, er trampingen av føtter og lyden av prestenes horn. Etter at de den siste dagen har gått rundt byen for sjuende gang, gir Josva signal til at de skal rope. Og de setter i «et kraftig rop», og Jerikos murer styrter sammen! (6: 20) Som én mann stormer de inn i byen, inntar den og stikker den i brann. Bare den trofaste Rahab og hennes familie blir spart.

11. Hvordan blir det rådet bot på det første nederlaget ved Ai?

¹¹ Og nå vestover for å innta Ai! Israelittenes forvissning om at de vil vinne enda en lett seier, vender seg til forferdelse da mennene i Ai jager på flukt de 3000 israelittiske stridsmennene som blir sendt ut for å innta byen. Hva har hendt? Har Jehova forlatt dem? Josva spør engstelig Jehova om grunnen. I sitt svar gjør Jehova kjent at stikk i strid med hans befaling om at alt i Jeriko skulle ødelegges, har noen i leiren vært ulydig og stjålet noe og skjult det. Denne urenheten må bli fjernet fra leiren før Jehova igjen vil velsigne Israel med fremgang. Under guddommelig ledelse blir Akan, ugjerningsmannen, oppdaget, og han og hans husstand blir steinet i hjel. Jehovas gunst hviler nå igjen over israelittene, og de drar mot Ai. Enda en gang gjør Jehova selv kjent hvilken strategi de skal  benytte. Mennene i Ai blir lokket ut av sin befestede by og blir overrumplet ved et bakholdsangrep. Byen blir inntatt, og både den og dens innbyggere blir slått med bann og utslettet. (8: 26—28) Israelittene må ikke inngå noe kompromiss med fienden!

12. Hvilken guddommelig befaling utfører Josva deretter?

¹² I lydighet mot Jehovas befaling gjennom Moses bygger Josva deretter et alter på Ebal-fjellet og skriver på det en ’avskrift av loven’. (8: 32) Deretter leser han opp alt det som står i loven, sammen med velsignelsen og forbannelsen, for hele folket, idet den ene halvparten av dem står vendt mot Garisim-fjellet og den andre halvparten mot Ebal-fjellet. — 5. Mos. 11: 29; 27: 1—13.

13. Hva fører det til for gibeonittene at de griper til «en list»?

¹³ I forferdelse over israelittenes hurtige fremgang slår en rekke av de små rikene i Kanaan seg sammen i et forsøk på å stanse Josva. Men ’da gibeonittene hører hva Josva har gjort med Jeriko og Ai, griper de til en list’. (Jos. 9: 3, 4) Under foregivende av at de kommer fra et land langt borte fra Kanaan, inngår de en pakt med Josva, som lover at de skal «få leve». Da listen blir oppdaget, respekterer israelittene pakten, men setter gibeonittene til å «hogge ved og bære vann», som ’de ringeste treller’. Derved blir den forbannelsen Noah ble inspirert til å uttale over Kanaan, Kams sønn, delvis oppfylt. — Jos. 9: 15, 27; 1. Mos. 9: 25.

14. Hvordan viser Jehova ved Gibeon at han strider for Israel?

¹⁴ Det at gibeonittene svikter disse rikene, er ingen ubetydelig sak, for «Gibeon var en stor by, . . . større enn Ai, og alle mennene der var djerve krigere». (Jos. 10: 2) Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, ser dette som en trussel mot seg selv og de andre rikene i Kanaan. Noe må gjøres for at ikke flere skal gå over til fienden. Adoni-Sedek og fire andre konger (kongene i byrikene Hebron, Jarmut, Lakisj og Eglon) slår seg derfor sammen og går til krig mot Gibeon. Josva, som holder den pakten han har inngått med gibeonittene, marsjerer hele natten for å komme dem til unnsetning, og han jager de fem kongenes hærer på flukt. Enda en gang tar Jehova del i kampen, idet han benytter seg av overmenneskelige krefter og overveldende tegn. Store haglsteiner faller ned fra himmelen og dreper flere av fienden enn israelittene dreper med sverd. Og så, under over alle under, ’blir solen stående midt på himmelen og dryger nesten en hel dag før den går ned’. (10: 13) På denne måten kan opprenskingsaksjonene fullføres. Det kan nok være at verdsligvise mennesker ikke tror at denne mirakuløse begivenheten har funnet sted, men de som har tro, godtar den guddommelige beretning i visshet om at Jehova har makt til å kontrollere universets krefter og gjøre bruk av dem i samsvar med sin vilje. Det var ingen tvil om at «[Jehova] kjempet for Israel». — 10: 14.

15. Beskriv framrykningen og dens høydepunkt ved Hasor.

¹⁵ Etter å ha drept de fem kongene bannlyser Josva Makkeda. Deretter drar han i hast mot sør og ødelegger fullstendig Libna, Lakisj, Eglon, Hebron og Debir, byer som ligger i høydedragene mellom Saltsjøen og Storhavet. Nå har nyhetene om israelittenes framrykning spredt seg over hele Kanaan. Nord i landet slår Jabin, kongen i Hasor, alarm. Han sender bud til kongene på begge sider av Jordan om at de alle må samle seg til en forent aksjon mot israelittene. Da den samlede fiendehæren slår leir ved Merom-elven, ved foten av Hermon-fjellet, er den «så tallrik som sanden på havets strand». (11: 4) Jehova forsikrer igjen Josva om at han skal vinne seier, og gjør ham kjent med hvilken strategi han skal benytte. Og hva blir så resultatet? Jo, et nytt knusende nederlag for Jehovas folks fiender! Hasor blir brent opp med ild, og de andre byene og deres konger blir slått med bann. Josva utvider således israelittenes område i Kanaan. Hele 31 konger er blitt beseiret.

16. Hvilke tildelinger av land blir foretatt?

¹⁶ Utskiftingen av landet (13: 1 til 22: 34). Trass i at israelittene har vunnet alle disse seirene, trass i at mange viktige befestede byer er blitt ødelagt og den organiserte motstanden inntil videre er blitt brutt, «er det [ennå] mye land igjen å ta». (13: 1) Men Josva er nå snart 80 år gammel, og det er også en annen stor oppgave han må utføre, nemlig å skifte ut landet og gi det til de ni hele stammene og den ene halvparten av Manasses stamme. Rubens, Gads og den andre halvparten av Manasses stamme har allerede fått landet på østsiden av Jordan til odel og eie, og Levi stamme får ikke noe land, for «[Jehova], Israels Gud, er deres arv». (13: 33) Med presten Elasars hjelp deler nå Josva ut landet på vestsiden av Jordan. Den 85 år gamle Kaleb, som er ivrig etter å kjempe mot Jehovas fiender til det siste, ber om å få og får Hebron til odel og eie, det området hvor anakittene holder til. (14: 12—15) Etter at stammene ved loddkasting har fått sine arvelodder, ber Josva om å få byen Timnat-Serah i Efraims fjelland til eiendom, og den blir gitt ham, «som [Jehova] hadde sagt». (19: 50) Møteteltet blir reist i Sjilo, som også ligger i Efraims fjelland.

17. Hvordan blir det ordnet med tilfluktsbyer og byer til levittene?

¹⁷ Det blir skilt ut seks tilfluktsbyer, tre på hver side av Jordan, som de som har slått noen i hjel av vanvare, kan rømme til. Tilfluktsbyene på vestsiden av Jordan er Kedesj i Galilea, Sikem i Efraim og  Hebron i Judas fjelland. Tilfluktsbyene på østsiden er Beser i Rubens stammes område, Ramot i Gilead og Golan i Basan. Disse byene blir «helliget». (20: 7, EN) Stammene gir ved loddkasting 48 av sine byer med tilhørende beitemarker til levittene for at de skal bo i dem. Disse byene innbefatter de seks tilfluktsbyene. Slik gikk det til at Israel «inntok landet og bosatte seg der». Det gikk nøyaktig slik som Jehova hadde forutsagt; «alt ble oppfylt». — 21: 43, 45.

18. Hvilken krise utvikler seg mellom stammene på østsiden og stammene på vestsiden av Jordan, men hvordan blir den løst?

¹⁸ Stridsmennene fra Rubens, Gads og halve Manasses stamme, som hele tiden har fulgt Josva, drar nå tilbake til sine arvelodder på den andre siden av Jordan, og Josva formaner dem til å være trofaste og velsigner dem. På veien bygger de et stort alter i nærheten av Jordan. Dette foranlediger en kritisk situasjon. Ettersom møteteltet i Sjilo er utpekt som sentret for tilbedelsen av Jehova, frykter stammene på vestsiden av Jordan forræderi og troløshet, og de forbereder seg på å kjempe mot de angivelige opprørerne. Det blir imidlertid ingen blodsutgytelse, for det blir forklart at alteret ikke er blitt bygd for at det skal ofres på det, men bare for at det skal tjene som «et vitne for oss [israelittene på østsiden og på vestsiden av Jordan] om at [Jehova] er Gud». — 22: 34.

19, 20. a) Hva går Josvas siste formaninger ut på? b) Hvilket valg holder han fram for Israel, og hvordan understreker han hva de bør velge?

¹⁹ Josvas siste formaninger (23: 1 til 24: 33). ’Lang tid er gått, og Jehova har latt Israel få ro for alle sine fiender rundt omkring. Josva, som nå er gammel og langt oppe i årene’, kaller hele Israel sammen for å gi dem sine siste inspirerende formaninger. (23: 1) Ydmyk til det siste gir han Jehova æren for de store seirene over folkene. Nå må alle fortsette å vandre trofast! «Vær nå sterke og faste! Legg vinn på å leve etter alt det som er skrevet i Mose lovbok. Vik ikke av til høyre eller venstre!» (23: 6) De må sky de falske gudene og ’ta seg vel i vare, så sant de har livet kjært, og elske Jehova, sin Gud’. (23: 11) De må ikke inngå noe kompromiss med de kanaaneere som fremdeles bor der, verken ved å inngå ekteskap med dem eller ved å dyrke deres guder, for da vil Jehovas vrede flamme mot dem.

²⁰ Josva samler deretter alle Israels stammer i Sikem og oppfordrer deres tilsynsmenn til å tre fram for Jehovas ansikt. Han gjengir deretter Jehovas egen beretning om hvordan han har handlet med sitt folk helt fra den gang han kalte Abraham og førte ham inn i Kanaan, og til de inntok og bosatte seg i det lovte land. Igjen advarer Josva mot falsk religion og oppfordrer Israel til å ’frykte Jehova og tjene ham helhjertet og trofast’. Ja, de må «tjene [Jehova]»! Så legger han klart og tydelig følgende valg fram for dem: «Velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket . . . eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene [Jehova].» Med den samme sterke overbevisning som Moses hadde, minner han Israel om at Jehova «er en hellig Gud; han er en Gud som krever udelt hengivenhet» (NW). Bort med de fremmede gudene! Dette får folket til å erklære som én mann: «[Jehova] vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.» (24: 14, 15, 19, 24) Før Josva lar folket dra hver til sitt, slutter han en pakt med dem, skriver disse ordene i Guds lovbok og reiser opp en stor stein som et vitne. Så dør Josva i den høye alder av 110 år og blir gravlagt i Timnat-Serah.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

21. Hvilke forstandige formaninger i Josvas bok er til meget stor nytte i dag?

²¹ Blir du ikke oppmuntret når du leser Josvas siste formaninger til trofast tjeneste? Samstemmer du ikke i de ordene Josva uttalte for over 3400 år siden: «Jeg og min ætt, vi vil tjene [Jehova]»? Hvis du tjener Jehova under vanskelige forhold eller på et sted hvor du er isolert fra andre trofaste, blir du ikke da inspirert av de ordene Jehova sa til Josva da han skulle til å dra inn i det lovte land: «Vær bare modig og sterk»? Har du dessuten ikke uvurderlig gagn av å gi akt på hans formaning om å ’grunne på [Guds Ord] både dag og natt, så du kan ha hell med deg hvor du ferdes’? Alle som følger denne fine veiledningen, vil uten tvil finne at de vil ha svært stor nytte av den. — 24: 15; 1: 7—9.

22. Hvilke viktige trekk ved den sanne tilbedelse blir understreket?

²² De levende beretningene i Josvas bok er noe mer enn gammel historie. De understreker de guddommelige prinsipper og viser i særlig grad at urokkelig tro og lydighet er en betingelse for å oppnå Jehovas velsignelse. Apostelen Paulus sier at «ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde gått rundt dem i sju dager», og «ved tro unngikk skjøgen Rahab å omkomme sammen med dem som handlet ulydig». (Hebr. 11: 30, 31) Jakob nevner likeledes Rahab som et eksempel på hvordan de kristne kan gjøre troens gjerninger. — Jak. 2: 24—26.

23. Hvilke kraftige påminnelser inneholder Josvas bok?

²³ De enestående, overnaturlige begivenhetene som det fortelles om i Josva 10: 10—14 — at solen og månen stod stille — og de mange andre miraklene Jehova utførte til gagn for sitt folk, er kraftige påminnelser om at Jehova både kan og vil utslette alle sine onde motstandere. Jesaja forbinder Gibeon, som var en slagmark både på Josvas og  Davids tid, med denne utslettelsen og sier at Jehova skal reise seg i vrede for å «gjøre sin gjerning — underlig er hans gjerning. Han vil fullføre sitt verk — selsomt er hans verk». — Jes. 28: 21, 22.

24. Hvilken sammenheng er det mellom Josvas bok og løftene om Riket, og hvilken forsikring gir den oss om at ’alt skal bli oppfylt’?

²⁴ Har de begivenhetene som det fortelles om i Josvas bok, noen tilknytning til Guds rike? Ja, det har de. Apostelen Paulus viste at erobringen av det lovte land og bosettingen i det har tilknytning til noe langt større: «For hvis Josva hadde ført dem til et hvilested, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså står det en sabbatshvile tilbake for Guds folk.» (Hebr. 4: 1, 8, 9) De som hører til Guds folk, gjør sitt ytterste for at det skal bli gitt dem «adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike». (2. Pet. 1: 10, 11) Som det fremgår av Matteus 1: 5, ble Rahab en av Jesu Kristi aner. Josvas bok utgjør således også et viktig ledd i den beretningen som fører fram til frembringelsen av Rikets Ætt. Den gir oss forvissning om at Jehovas løfter om Riket vil bli oppfylt. Etter at beretningen har nevnt Guds løfte til Abraham, Isak og Jakob, et løfte som senere ble gjentatt overfor israelittene, deres etterkommere, sies det videre om Josvas tid: «Av alt det gode [Jehova] hadde sagt til Israels ætt, var det ingen ting som slo feil. Alt ble oppfylt.» (Jos. 21: 45; 1. Mos. 13: 14—17) Slik er det også med «alt det gode» Jehova har lovt angående det rettferdige himlenes rike — det skal bli oppfylt alt sammen!

[Studiespørsmål]