Bibelens bok nummer 61 — 2. Peter

Skribent: Peter

Sted skrevet: Babylon (?)

Fullført: ca. 64 e.Kr.

1. Hva er det som viser at Peter har skrevet Peters andre brev?

DA PETER skrev sitt andre brev, var han klar over at han snart skulle dø. Han nærte et sterkt ønske om å minne sine medkristne om betydningen av nøyaktig kunnskap for å hjelpe dem til å holde ut i forkynnergjerningen. Er det noen grunn til å betvile at apostelen Peter har skrevet det andre brevet som bærer hans navn? Brevet selv fjerner enhver tvil som måtte ha oppstått med hensyn til hvem som har skrevet det. Skribenten sier at det er «Simon Peter, en Jesu Kristi slave og apostel». (2. Pet. 1: 1) Han omtaler dette brevet som «det andre brevet jeg skriver til dere». (3: 1) Han sier at han hadde vært øyenvitne til Jesu Kristi forvandling, et privilegium som Peter delte med Jakob og Johannes, og han skriver om dette med hele den innlevelse man finner hos et øyenvitne. (1: 16—21) Han nevner at Jesus hadde forutsagt hans død. — 2. Pet. 1: 14; Joh. 21: 18, 19.

2. Hva taler for at Peters andre brev er kanonisk?

² Noen bibelkritikere har imidlertid pekt på at stilen i de to brevene er forskjellig, og hevdet at det er et bevis for at Peter ikke har skrevet det andre brevet. Denne forskjellen i stilen skulle imidlertid ikke by på noe virkelig problem, ettersom det også er forskjell på brevenes innhold og formål. Peter skrev dessuten sitt første brev «gjennom Silvanus, en trofast bror», og hvis Silvanus fikk en viss frihet med hensyn til utformingen av setningene, kan det forklare forskjellen i stilen i de to brevene, ettersom Silvanus øyensynlig ikke var med på å skrive det andre brevet. (1. Pet. 5: 12) At dette brevet er kanonisk, er også blitt dratt i tvil fordi «kirkefedrenes vitnesbyrd er svakt». Som det fremgår av oversikten «Viktige gamle fortegnelser over de kristne greske skrifter», ble Peters andre brev imidlertid betraktet som en del av Bibelens kanon av en rekke autoriteter forut for det tredje kirkemøtet i Kartago. *

3. Når og hvor ser det ut til at Peters andre brev ble skrevet, og hvem ble det stilt til?

³ Når ble så Peters andre brev skrevet? Det ble høyst sannsynlig skrevet omkring år 64, i eller i nærheten av Babylon, kort tid etter at det første brevet ble skrevet, men det finnes ikke noe direkte vitnesbyrd om dette, spesielt ikke hva stedet angår. Da Peter skrev dette brevet, var de fleste av Paulus’ brev i omløp i menighetene og var kjent av Peter, som betraktet dem som inspirert av Gud og stilte dem i klasse med «resten av Skriftene». Peters andre brev er stilt til «dem som i likhet med oss har det privilegium å ha fått en tro», og det innbefatter dem som det første brevet var stilt til, og andre som Peter hadde forkynt for. Akkurat som det første brevet hadde vært i omløp i mange forskjellige områder, kom også det andre brevet til å få en allmenn karakter. — 2. Pet. 3: 15, 16; 1: 1; 3: 1; 1. Pet. 1: 1.

BREVETS INNHOLD

4. a) Hvordan bør brødrene bestrebe seg på å bære frukt med hensyn til nøyaktig kunnskap, og hva blir lovt dem? b) Hvordan er det profetiske ord gjort sikrere, og hvorfor bør vi gi akt på det?

⁴ Om å befeste sitt kall til det himmelske rike (1: 1—21). Peter er snar til å vise kjærlig omsorg for ’dem som har fått en tro’. Han ønsker at ufortjent godhet og fred må bli dem rikere til del «ved nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre». Gud har fritt gitt dem «de dyrebare og meget storslagne løfter», for at de ved dem kan få del i guddommelig natur. De bør derfor med enhver oppriktig anstrengelse føye til sin tro dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet. Hvis disse egenskapene finnes hos dem og strømmer over, vil de aldri bli uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap. Brødrene må gjøre sitt ytterste for å befeste sitt kall og sin utvelgelse og sin adgang til sin Herres evige rike. Ettersom Peter vet at ’avleggelsen av hans telt snart skal finne sted’, vil han minne dem om disse ting, for at de etter hans bortgang skal kunne tale om dem. Peter var øyenvitne til Kristi storhet på det hellige fjell, da slike ord som disse «ble båret til ham av den storslåtte herlighet: ’Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent’». Det profetiske ord er på den måten gjort sikrere, og de gjør vel i å gi akt på det, for det er ikke frembrakt ved et menneskes vilje, «men mennesker talte ord  fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». — 1: 1, 2, 4, 14, 17, 21.

5. Hvordan advarer Peter mot falske lærere, og hvilke kraftige illustrasjoner bruker han for å vise at Guds dommer med sikkerhet vil ramme slike mennesker?

⁵ En kraftig advarsel mot falske lærere (2: 1—22). Falske profeter og lærere skal innføre ødeleggende sekter, oppmuntre til løsaktig oppførsel og føre vanære over sannheten. Men deres tilintetgjørelse slumrer ikke. Gud avholdt seg ikke fra å straffe de engler som syndet, fra å la en vannflom komme på Noahs tid eller fra å legge Sodoma og Gomorra i aske. Men akkurat som Jehova utfridde forkynneren Noah og den rettferdige Lot, vet han «å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag». De er dristige, egenrådige og uvitende, lik fornuftløse dyr; de spotter, hengir seg med glede til bedragerske lærdommer, begår ekteskapsbrudd, er begjærlige og elsker i likhet med Bileam lønnen for en urett handlemåte. De lover frihet, men er selv fordervelsens slaver. Det ville ha vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens sti, for det har skjedd med dem som det sies i ordspråket: «Hunden har vendt tilbake til sitt eget spy, og purka som ble vasket, for å velte seg i sølen.» — 2: 9, 22.

6. a) Hvorfor skriver Peter, og hva sier han om Guds løfte? b) Hvordan må de kristne vise at de er årvåkne, i motsetning til spotterne?

⁶ Ha alltid Jehovas dags nærvær i tankene (3: 1—18). Peter skriver for å vekke de kristnes klare tenkeevne, så de kan huske de ordene som er blitt talt tidligere. I de siste dager skal det komme spottere som sier: ’Hvor er Kristi lovte nærvær?’ Det unngår slike menneskers oppmerksomhet at Gud i gammel tid tilintetgjorde en verden med vann, og at «ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». Tusen år er som én dag for Jehova, så «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte», men han er tålmodig, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort. De kristne bør derfor ha en hellig livsførsel, og de bør praktisere gjerninger som hører gudhengivenhet til, mens de venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær, den dag da himlene skal bli oppløst og elementene skal smelte i en intens hete. Men det skal komme «nye himler og en ny jord» i samsvar med Guds løfte. — 3: 4, 7, 9, 13.

7. Hvordan bør de kristne forholde seg i betraktning av den forhåndskunnskap de har?

⁷ De må derfor gjøre sitt ytterste «for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred». De bør betrakte sin Herres tålmodighet som frelse, slik som deres elskede Paulus skrev til dem. Ettersom de har denne forhåndskunnskap, må de være på vakt, så de ikke kommer bort fra sin egen standhaftighet. «Nei,» sier Peter til slutt, «fortsett i stedet å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap. Ham være æren både nå og til evighetens dag.» — 3: 14, 18.

HVORFOR DET ER NYTTIG

8. a) Hvordan vitner Peter om at både de hebraiske og de greske skrifter er inspirert? b) Hvordan vil vi ha gagn av å holde fast ved den nøyaktige kunnskap?

⁸ Hvor viktig er det ikke å ha nøyaktig kunnskap! I sin argumentasjon fletter Peter inn den nøyaktige kunnskap han har ervervet seg ved å studere de hebraiske skrifter. Han bevitner at de er blitt inspirert av den hellige ånd: «For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» Han peker også på at den visdom Paulus hadde, var «gitt ham». (1: 21; 3: 15) Vi vil ha meget stort gagn av å studere disse inspirerte skriftene og holde fast ved den nøyaktige kunnskap. Da vil vi aldri bli selvtilfreds, i likhet med dem som ifølge Peter sier: «Alt [fortsetter jo] å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.» (3: 4) Vi vil heller ikke gå i falske læreres feller, som Peter beskriver i kapittel 2 i sitt brev. Vi bør til stadighet tenke over det vi blir minnet om av Peter og de andre bibelskribentene. Det vil hjelpe oss til å fortsette å være ’grunnfestet i sannheten’ og tålmodig og trofast ’fortsette å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap’. — 1: 12; 3: 18.

9. Hva blir vi oppfordret til å bestrebe oss på å gjøre, og hvorfor?

⁹ Som en hjelp til å vokse i «nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre» anbefaler Peter at vi alvorlig bestreber oss på å framelske de kristne egenskaper som er regnet opp i kapittel 1, versene 5 til 7. I vers 8 sier han så: «For hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» Dette er i sannhet en oppmuntring til å være virksomme som Guds tjenere i denne kritiske tiden. — 1: 2.

10. a) Hvilke løfter framholder Peter, og hvilken formaning kommer han med i forbindelse med dem? b) Hvilken forsikring kommer Peter med angående profetiene om Riket?

¹⁰ Hvor viktig er det ikke å gjøre sitt ytterste for å kunne være sikker på å få del i Jehova Guds «dyrebare og meget storslagne løfter»! Det er derfor Peter formaner de salvede kristne til å ha øynene rettet mot målet, nemlig Riket, og sier: «Dere [skal] . . . gjøre deres ytterste for å befeste deres kall og utvelgelse; for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, skal dere aldri noensinne mislykkes. Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgang  til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.» Peter henleder oppmerksomheten på Jesu storslåtte herlighet i Riket, som han har vært øyenvitne til ved synet av forvandlingen, og sier: «Derfor er det profetiske ord gjort sikrere for oss.» Ja, enhver profeti om Jehovas storslagne rike vil med sikkerhet bli oppfylt. Det er således med tillit vi gjentar Peters ord, som han siterte fra Jesajas profeti: «Det vi venter på i samsvar med hans løfte, er nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet skal bo.» — 2. Pet. 1: 4, 10, 11, 19; 3: 13; Jes. 65: 17, 18.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]