Bibelens bok nummer 63 — 2. Johannes

Skribent: Apostelen Johannes

Sted skrevet: Efesos, eller i nærheten

Fullført: ca. 98 e.Kr.

1. Hvem kan Johannes’ andre brev være skrevet til?

JOHANNES’ andre brev er kort — det kunne ha vært skrevet på et enkelt ark papyrus — men det er meget innholdsrikt. Det er stilt «til den utvalgte frue og til hennes barn». Ettersom «Kyria» (det greske ordet for «frue») ble brukt som et egennavn på den tiden, er noen bibelforskere av den oppfatning at det var en person med det navnet Johannes stilte sitt brev til. På den annen side er det noen som mener at han skrev til en kristen menighet og omtalte den som «den utvalgte frue». Det kan ha vært gjort for å forvirre forfølgere. I så tilfelle er det mulig at den ’søsteren’ som er omtalt i det siste verset, er medlemmene av en annen menighet. Det andre brevet skulle følgelig ikke ha en så bred adresse som det første, for det ble tydeligvis skrevet enten til en enkeltperson eller til en enkelt menighet. — V. 1.

2. a) Nevn noen av de ting som viser at Johannes’ andre brev er skrevet av apostelen Johannes. b) Hva er det som tyder på at brevet er skrevet i eller i nærheten av Efesos omkring år 98, og hvilke vitnesbyrd har vi om dets ekthet?

² Det er ingen grunn til å tvile på at Johannes har skrevet dette brevet. Skribenten omtaler seg selv som «den eldste». Dette passer på Johannes, ikke bare på grunn av hans høye alder, men også fordi han som en av ’søylene’ (Gal. 2: 9) og den eneste apostelen som fremdeles var i live, i sannhet var en «eldste» i den kristne menighet. Han var godt kjent, og det var ikke nødvendig for ham å presentere seg nærmere for brevets lesere. At han har skrevet brevet, fremgår også av at stilen i det er så lik stilen i det første brevet og i Johannes’ evangelium. Det ser ut til at det andre brevet i likhet med det første er blitt skrevet i eller i nærheten av Efesos omkring år 98. Angående Johannes’ andre og tredje brev sier et oppslagsverk: «På grunn av denne store likheten med det første brevet må vi anta at de to brevene ble skrevet i Efesos kort tid etter det første brevet. De anvender begge de prinsippene som var blitt tydelig framholdt i det første brevet, på enkeltpersoners oppførsel.» * Som et vitnesbyrd om brevets ekthet kan nevnes at det blir sitert av Irenaeus, som levde i det andre århundre, og at det ble godtatt av Clemens Alexandrinus, som levde i den samme tidsperioden. * Johannes’ brev er også tatt med i Muratoris fragment.

3. Hvorfor skrev Johannes dette brevet?

³ Grunnen til at dette brevet ble skrevet, er igjen, slik tilfellet var med det første brevet, det angrep som falske lærere rettet mot den kristne tro. Johannes’ ønsker å advare sine lesere mot slike lærere, så de kan kjenne dem igjen og holde seg borte fra dem, mens de fortsetter å vandre i sannheten, i innbyrdes kjærlighet.

BREVETS INNHOLD

4. Hva er årsaken til at Johannes formaner sine medkristne til å vise hverandre kjærlighet, og hvordan skal de som ikke blir i Kristi lære, behandles?

⁴ De må elske hverandre og avvise de frafalne (v. 1—13). Etter å ha gitt uttrykk for sin sanne kjærlighet til «den utvalgte frue og til hennes barn» uttrykker Johannes sin glede over at han har funnet at noen av dem vandrer i sannheten, slik som de har fått påbud om fra Faderen. Han ber om at de må vise hverandre kjærlighet ved å fortsette å vandre i samsvar med Guds bud. For mange bedragere og antikrister er gått ut i verden, slike som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet. Enhver som trenger seg fram og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud, men den som blir i læren, «har både Faderen og Sønnen». Den som ikke fører denne lære, skal de ikke ta imot i sitt hjem, og de skal ikke engang hilse på ham. Johannes har mye å skrive til dem, men han håper at han i stedet kan komme til dem og tale med dem ansikt til ansikt, for at deres glede kan være «fullstendig». — V. 9, 12.

HVORFOR DET ER NYTTIG

5. a) Hvilken situasjon som vi også ser i vår tid, oppstod på Johannes’ tid? b) Hvordan kan vi i likhet med Johannes vise at vi verdsetter menighetens enhet?

⁵ Det ser ut til at det på Johannes’ tid, akkurat som i vår tid, var enkelte som ikke var tilfreds med å holde seg til Kristi klare, enkle lære. De ville ha noe mer, noe som kunne behage deres eget jeg, noe som kunne opphøye dem og stille dem i klasse med verdslige filosofer, og de var villige til å  besmitte og splitte den kristne menighet for å nå sine selviske mål. Johannes verdsatte menighetens enhet, som hviler på kjærlighet og på den sanne lære i forening med Faderen og Sønnen. Vi bør sette like stor pris på menighetens enhet i dag og nekte å komme sammen med eller hilse på dem som antar en lære som går ut over den vi har fått gjennom de inspirerte skrifter. Ved at vi fortsetter å vandre etter Guds bud og i den fullkomne glede som oppnås ved sant kristent samvær, kan vi være forvisset om at «ufortjent godhet, barmhjertighet og fred skal være med oss fra Gud, Faderen, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, med sannhet og kjærlighet». (V. 3) Johannes’ andre brev understreker i sannhet de velsignelser en slik kristen enhet bringer.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]