Bibelens bok nummer 64 — 3. Johannes
Bibelens bok nummer 64 — 3. Johannes
Skribent: Apostelen Johannes
Sted skrevet: Efesos, eller i nærheten
Fullført: ca. 98 e.Kr.
1. Hvem var Johannes’ tredje brev stilt til, og hva vet vi om ham?
DETTE brevet er skrevet til Gaius, en trofast kristen som Johannes elsket høyt. Gaius var et vanlig navn i den første menighets tid. Det forekommer fire ganger i andre deler av de kristne greske skrifter, og det er da i det minste tre og muligens fire forskjellige menn som er nevnt. (Apg. 19: 29; 20: 4; Rom. 16: 23; 1. Kor. 1: 14) Det finnes ikke noen tilgjengelige opplysninger som viser at den Gaius som Johannes skrev til, var en av disse. Alt vi vet om Gaius, er at han var et medlem av en kristen menighet, at han var en av Johannes’ spesielle venner, og at brevet var stilt til ham personlig, noe som fremgår av at entallsformen «du» hele tiden er brukt.
2. Hvem har skrevet Johannes’ tredje brev, og hvor og når er det skrevet?
2 Ettersom stilen i de innledende og avsluttende hilsener er den samme som i Johannes’ andre brev og skribenten igjen omtaler seg selv som «den eldste», kan det ikke være noen tvil om at apostelen Johannes også har skrevet dette brevet. (2. Joh. 1) Likheten med de to andre brevene hva språk og innhold angår, tyder også på at det i likhet med disse brevene er skrevet i eller i nærheten av Efesos omkring år 98. Fordi det er så kort, ble det sjelden sitert av skribenter i den første kristne tid, men sammen med Johannes’ andre brev er det tatt med i tidlige fortegnelser over de inspirerte skrifter. *
3. Hva gir Johannes uttrykk for i sitt tredje brev, og hvilket interessant glimt får vi av de første kristnes brorskap?
3 Johannes gir i sitt brev uttrykk for verdsettelse av den gjestfrihet Gaius har vist reisende brødre, og han nevner noen vanskeligheter i forbindelse med en viss Diotrefes, som hadde en ærgjerrig innstilling. Den Demetrius som blir nevnt, ser ut til å være den som brakte brevet til Gaius. Det er mulig at han var utsendt av Johannes, og at han hadde behov for å bli vist gjestfrihet av Gaius på sin reise, noe brevet skulle sikre. Liksom i tilfellet med Gaius vet vi ikke noe om Diotrefes og Demetrius ut over det vi leser her. Brevet gir imidlertid et interessant glimt av det nære, internasjonale brorskap blant de første kristne. Det kom blant annet til uttrykk i at de tok gjestfritt imot dem som reiste «for hans navns skyld», selv om vertskapet kanskje ikke kjente disse personlig. — V. 7.
BREVETS INNHOLD
4. Hva roser Johannes Gaius for, hvilken uregjerlig oppførsel fordømmer han, og hvilket godt råd gir han?
4 Apostelen oppfordrer Gaius til å vise gjestfrihet og gjøre gode gjerninger (v. 1—14). Johannes gleder seg over å høre at Gaius fortsetter «å vandre i sannheten». Han roser ham for hans trofasthet, som kommer til uttrykk i at han viser kjærlig omsorg for tilreisende brødre. «Vi er . . . forpliktet til å ta gjestfritt imot slike, så vi kan bli medarbeidere i sannheten,» sier Johannes. Han har tidligere skrevet til menigheten, men Diotrefes, som opphøyer seg selv, tar ikke imot noe fra Johannes eller andre ansvarlige brødre med respekt. Hvis Johannes kommer, skal han kreve ham til regnskap for at han har ’snakket om ham med onde ord’. Den elskede Gaius blir oppfordret til ’ikke å etterligne det som er ondt, men det som er godt’. Demetrius blir omtalt som et rosverdig eksempel. I stedet for å skrive mer gir Johannes uttrykk for at han håper han snart skal få se Gaius ansikt til ansikt. — V. 4, 8, 10, 11.
HVORFOR DET ER NYTTIG
5. a) Hvordan var Johannes et godt eksempel som tilsynsmann, og hvilken ånd var det viktig å bevare? b) Hvorfor talte Johannes så sterkt imot Diotrefes? c) Hva bør vi som lever nå, nidkjært gå inn for, og hvilket prinsipp som Johannes framholder, er det i harmoni med?
5 Apostelen Johannes er et godt eksempel som tilsynsmann ved sin nidkjærhet for å beskytte menigheten mot ting som kan besmitte den. Den kjærlige og gjestfrie ånd som preget menigheten, var til ros for den, og det var dens plikt å bevare denne gode ånd, slik at brødrene på stedet og «fremmede» (de som fra før av var ukjent for sin kristne vert) blant dem kunne tjene sammen som «medarbeidere i sannheten». (V. 5, 8) Men Diotrefes hadde hovmodige øyne, en av de ting Jehova hater. Han viste ikke respekt for teokratisk myndighet og snakket til og med om apostelen Johannes med onde ord. (Ordsp. 6: 16, 17) Han la hindringer i veien for den kristne menighets gjestfrihet. Det er derfor ikke merkelig at Johannes talte så sterkt imot dette og oppfordret menigheten til å vise sann kristen kjærlighet. Vi som lever nå, bør med like stor nidkjærhet gå inn for å bevare ydmykheten, vandre i sannheten og vise gudfryktig kjærlighet og gavmildhet, i overensstemmelse med det prinsipp som blir framholdt av Johannes: «Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.» — 3. Joh. 11.
[Fotnote]
[Studiespørsmål]
