Bibelens bok nummer 8 — Rut

Skribent: Samuel

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1090 f.Kr.

Omspenner: 11 år av dommertiden

1. a) Hvorfor kan vi si at Ruts bok er noe mer enn en kjærlighetsfortelling? b) Hvilken spesiell omtale har Rut fått i Bibelen?

RUTS bok inneholder et fengslende drama som ender med den vakre kjærlighetshistorien om Boas og Rut. Boken er imidlertid ikke bare en romantisk kjærlighetsfortelling. Hensikten med den er ikke å underholde. Boken fremhever Jehovas hensikt, å frembringe en arving til Riket, og den understreker hans «kjærlige godhet» (NW). (Rut 1: 8; 2: 20; 3: 10) Hvor stor Jehovas kjærlighet er, fremgår av at han velger en moabittinne, en som tidligere har tilbedt den hedenske guden Kamosj, men som har omvendt seg til den sanne religion, til å bli en av Jesu Kristi aner. Rut er en av de fire kvinnene som er navngitt i slektslinjen fra Abraham til Jesus. (Matt. 1: 3, 5, 16) Rut er den ene av de to kvinnene som bøker i Bibelen har fått navn etter. Den andre er Ester.

2. Når fant de begivenhetene som omtales i Ruts bok, sted? Når ble boken skrevet, og av hvem?

² «På den tid da dommerne styrte . . .» Med disse ordene begynner Ruts bok sin interessante beretning. Av disse ordene fremgår det at selve boken ble skrevet senere, på Israels kongers tid. Begivenhetene i boken omspenner imidlertid en tidsperiode på om lag 11 år av dommertiden. Skribentens navn blir ikke nevnt, men det er høyst sannsynlig at boken ble skrevet av Samuel, som etter alt å dømme også har skrevet Dommerne, og som var den mest fremtredende av Guds trofaste tjenere i begynnelsen av kongetiden. Ettersom de avsluttende versene tyder på at David allerede hadde begynt å bli en framstående person, må boken ha blitt skrevet omkring 1090 f.Kr. Samuel, som var godt kjent med Jehovas løfte om at det skulle framstå ’en løve’ av Juda stamme, og som var blitt brukt av Jehova til å salve David av denne stammen til å være konge i Israel, ville være svært interessert i å skrive en beretning om slektslinjen fram til David. — 1. Mos. 49: 9, 10; 1. Sam. 16: 1, 13; Rut 1: 1; 2: 4; 4: 13, 18—22.

3. Hvilke kjensgjerninger viser at Ruts bok er kanonisk?

³ At Ruts bok er kanonisk, er aldri blitt dratt i tvil. En tilstrekkelig bekreftelse på at den er kanonisk, ble gitt i og med at Jehova gjennom inspirasjon sørget for at Rut ble tatt med i Jesu ættetavle i Matteus 1: 5. Jødene har alltid anerkjent Ruts bok som en del av den hebraiske kanon. Det er derfor ikke merkelig at bruddstykker av denne boken var blant de kanoniske bøkene i Dødehavsrullene, som ble funnet fra og med 1947. Ruts bok er dessuten fullstendig i samsvar både med Jehovas hensikter vedrørende Riket og med Moselovens krav. Det var riktignok forbudt for israelittene å inngå ekteskap med avgudsdyrkende kanaaneere og moabitter, men de kunne gifte seg med en fremmed som hadde antatt tilbedelsen av Jehova, slik Rut hadde. Loven om innløsning og svogerekteskap blir adlydt i alle detaljer. — 5. Mos. 7: 1—4; 23: 3, 4; 25: 5—10.

BOKENS INNHOLD

4. Hvilket valg står Rut overfor, og hva viser hennes valg med hensyn til hennes form for tilbedelse?

⁴ Ruts beslutning om ikke å forlate No’omi (1: 1—22). Beretningen begynner i en tid da det er hungersnød i Israel. En mann fra Betlehem, Elimelek, drar over Jordan sammen med sin kone, No’omi, og sine to sønner, Maklon og Kiljon, for midlertidig å bosette seg i Moabs land. Der gifter sønnene seg med de moabittiske kvinnene Orpa og Rut. Det inntreffer så noen tragiske hendelser. Først dør faren og senere de to sønnene. Tre barnløse enker er tilbake, og det er ikke noen etterkommer etter Elimelek. Da No’omi får høre at Jehova igjen har sett til sitt folk og gitt dem brød, bestemmer hun seg for å vende tilbake til sitt hjemland, Juda. Svigerdøtrene begir seg av sted sammen med henne. No’omi oppfordrer dem til å vende tilbake til Moab og ber om at Jehova må vise dem kjærlig godhet ved å sørge for at de blir gift med menn fra sitt eget folk. Orpa vender til slutt «tilbake til sitt folk og sin gud», men Rut, som er oppriktig og vil holde fast ved tilbedelsen av Jehova, forlater ikke No’omi. Hennes beslutning er vakkert uttrykt i disse ordene: «Dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte [Jehova] la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» (1: 15—17) Men den barnløse enken No’omi, hvis navn betyr «min ynde», foreslår at hun selv skal bli kalt Mara, som betyr «bitter».

5. Hvilke gode egenskaper legger Rut for dagen, og hvordan oppmuntrer Boas henne?

 ⁵ Rut sanker aks på Boas’ åker (2: 1—23). Etter at de har kommet til Betlehem, får Rut No’omis tillatelse til å sanke aks under bygghøsten. Boas, som eier åkeren, er en eldre jøde og nær slektning av Ruts svigerfar, Elimelek, og han legger merke til henne. Selv om Guds lov gir henne rett til å sanke de aksene som blir liggende igjen etter skurden, viser hun at hun har en ydmyk innstilling, ved å be om tillatelse til å arbeide på åkeren. (3. Mos. 19: 9, 10) Det får hun, og Boas sier til henne at hun ikke må sanke aks på noen annen åker, men holde seg til tjenestepikene hans. Han forteller at han har hørt om hennes lojale handlemåte overfor No’omi, og oppmuntrer henne med disse ordene: «[Jehova] lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra [Jehova], Israels Gud, når du nå er kommet til ham for å finne ly under hans vinger.» (Rut 2: 12) Om kvelden deler Rut gavmildt fruktene av sitt arbeid med No’omi og forklarer at det at hun har sanket så mye, skyldes Boas’ velvilje. No’omi ser Jehovas hånd i dette og sier: «Velsignet være han av [Jehova], som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller de døde! . . . Den mannen er i slekt med oss; han er en av våre løsningsmenn.» (2: 20) Ja, Boas er en nær slektning som etter loven kan gi No’omi etterkommere i den døde Elimeleks navn. Rut fortsetter å sanke aks på Boas’ åker helt til bygghøsten og hvetehøsten er over.

6. Hvordan anmoder Rut om ekteskap ved innløsning, og hvordan reagerer Boas?

⁶ Boas gifter seg i egenskap av løsningsmann med Rut (3: 1 til 4: 22). Ettersom No’omi selv er blitt for gammel til å få barn, oppfordrer hun nå Rut til i hennes sted å inngå ekteskap med en løsningsmann. På en slik viktig tid av året var det vanlig at jordeieren selv overvåket kastingen av kornet på treskeplassen, og det gjorde han om kvelden, når vinden blåste etter en varm dag. Boas legger seg til å sove på treskeplassen, og det er der Rut finner ham. Hun går stille bort til ham, løfter på teppet og legger seg ved føttene hans. Ved midnattstid våkner han, og hun forteller da hvem hun er. Som skikken er når kvinner gjør krav på retten til svogerekteskap, ber hun ham bre kappen sin over henne. * Boas erklærer: «[Jehova] velsigne deg, min datter», og han roser henne fordi hun ikke av lidenskap eller begjærlighet går etter de unge mennene. Rut er på ingen måte en kvinne som ville komme med et forslag om en umoralsk handling, for hun har ry for å være en «bra kvinne». (3: 10, 11) Han forteller henne imidlertid at det er en annen løsningsmann som er nærmere enn han; han skal snakke med ham om morgenen. Rut blir liggende ved føttene hans til tidlig om morgenen. Han gir henne så en gave i form av korn, og hun vender tilbake til No’omi, som ivrig spør hvordan det har gått.

7. Hvordan får Boas ekteskapet i stand, og hvilke velsignelser fører det til?

⁷ Boas går tidlig til byporten for å finne løsningsmannen. Han kaller til seg ti menn av byens eldste som vitner og gir så denne nære slektningen anledning til å benytte førsteretten til å innløse alt det som har tilhørt Elimelek. Vil han gjøre det? Han svarer straks ja, da det ser ut til at han derved kan øke sin rikdom. Men da han får høre at han må inngå svogerekteskap med Rut, frykter han for at han kan ødelegge sin egen arvelodd, og han tilkjennegir deretter på lovformelig vis sitt avslag ved å dra av seg sandalen. Hans navn er ikke nevnt i den bibelske beretning. Han blir bare på en lite ærefull måte omtalt som «NN». (4: 1, NW) I nærvær av de samme vitnene kjøper så Boas Rut som sin kone. Gjør han det av selviske grunner? Nei, han gjør det for at «den dødes navn ikke skal bli utslettet». (4: 10) Alle tilskuerne ber om at Jehova må velsigne dette kjærlige tiltaket, og det fører også til store velsignelser! Rut føder Boas en sønn i hans alderdom, og No’omi blir barnets fostermor. Gutten blir kalt ’No’omis sønn’ og får navnet Obed. — 4: 17.

8. Hvilke andre ting viser at den lovte Ætt blir frembrakt ved Jehovas ledelse?

⁸ De avsluttende versene i Ruts bok oppgir slektslinjen fra Peres gjennom Boas og fram til David. Noen kritikere har kommet med den innvendingen at ikke alle slektleddene kan være oppført, for de mener at tidsrommet er for stort for så få personer. Har de rett i det? Eller ble samtlige velsignet med et langt liv og med en sønn i sin alderdom? Den sistnevnte slutningen kan være den riktige, for den understreker at frembringelsen av den lovte Ætt skyldes Jehovas ordning og hans ufortjente godhet og ikke kjødelige menneskers naturlige kraft. Jehova viste på lignende måte sin makt ved andre anledninger, for eksempel da Isak, Samuel og døperen Johannes ble født. — 1. Mos. 21: 1—5; 1. Sam. 1: 1—20; Luk. 1: 5—24, 57—66.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

9. I hvilke henseender er hovedpersonene i Ruts bok gode eksempler for oss som lever nå?

⁹ Denne fengslende beretningen er virkelig nyttig, for den bidrar til å bygge opp en sterk tro hos mennesker som elsker rettferdighet. Alle hovedpersonene i dette spennende dramaet hadde en meget sterk tro på Jehova, og de «fikk godt vitnesbyrd ved sin tro». (Hebr. 11: 39) De ble gode eksempler for oss som lever nå. No’omi hadde sterk tillit til Jehovas kjærlige godhet. (Rut 1: 8; 2: 20) Rut forlot villig sitt hjemland for å fortsette å tilbe Jehova, og hun viste seg å være en lojal, lydig og  villig arbeider. Det var Boas’ klare forståelse av Jehovas lov, hans ydmykhet og villighet til å handle i samsvar med Jehovas vilje og hans kjærlighet til den trofaste No’omi og den arbeidsomme Rut som fikk ham til å inngå ekteskap som løsningsmann.

10. Hvorfor bør beretningen i Ruts bok styrke vår tro på løftene om Riket?

¹⁰ Den foranstaltning Jehova hadde truffet for inngåelse av ekteskap, og som i dette tilfellet ekteskap ved en løsningsmann, var til ære for ham. Det var Jehova som arrangerte ekteskapet mellom Boas og Rut, og i sin miskunnhet velsignet han det og brukte det som et middel til å bevare Judas kongelige slektslinje ubrutt fram til David og videre fram til den større David, Jesus Kristus. Når vi ser hvor nøye Jehova sørget for at hans lov ble overholdt, slik at Rikets arving kunne bli født, burde det styrke vår tro på alle løftene om Riket og få oss til å se fram til oppfyllelsen av dem. Det burde anspore oss til å være travelt opptatt i vår tids innhøstningsarbeid og tillitsfullt se fram til å motta den fullkomne lønn av Jehova, det åndelige Israels Gud, ham som vi ’er kommet til for å finne ly under hans vinger’, og hvis løfter om Riket nærmer seg sin fullstendige oppfyllelse. (2: 12) Ruts bok utgjør et viktig ledd i den beretningen som fører fram til dette rikes opprettelse.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]