Bibelens bok nummer 9 — 1. Samuelsbok

Skribenter: Samuel, Gad, Natan

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1078 f.Kr.

Omspenner: ca. 1180—1078 f.Kr.

1. Hvilken stor forandring i Israels nasjonale styreform fant sted i 1117 f.Kr., og hvilke tilstander ville det føre til?

I ÅRET 1117 f.Kr. fant det sted en stor forandring i Israels nasjonale styreform. Det ble utnevnt en jordisk konge! Dette hendte da Samuel tjente som Jehovas profet i Israel. Selv om Jehova på forhånd visste og hadde forutsagt at Israel ville kreve å få en konge, kom overgangen til monarki som et kraftig slag for Samuel. Samuel, som hadde vært innviet til tjenesten for Jehova helt fra fødselen av, og som hadde dyp respekt for Jehovas stilling som konge, forutså hvilke katastrofale følger dette ville få for Guds hellige folk. Det var bare på Jehovas befaling at Samuel gav etter for folkets krav. «Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for [Jehovas] åsyn.» (1. Sam. 10: 25) Dermed sluttet dommertiden, og den tiden da Israel ble styrt av jordiske konger, begynte. I denne tiden skulle Israels folk oppnå en makt og anseelse som aldri før, men til slutt skulle det bli styrtet i vanære og miste Jehovas gunst.

2. Hvem skrev 1. Samuelsbok, og hvilke kvalifikasjoner hadde de?

² Hvem var kvalifisert til å nedskrive den guddommelige beretning om denne viktige tidsperioden? Det var ganske naturlig at Jehova valgte den trofaste Samuel til å påbegynne nedskrivningen. «Samuel» betyr «Guds navn», og han var virkelig en som skilte seg ut som en forsvarer av Jehovas navn på den tiden. Det ser ut til at Samuel har skrevet de første 24 kapitlene i boken. Etter hans død fortsatte Gad og Natan nedskrivningen og fortalte om årene fram til Sauls død. Dette fremgår av 1. Krønikebok 29: 29, som lyder: «Det som er å fortelle om kong David fra først til sist, det er skrevet opp i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.» I motsetning til Kongebøkene og Krønikebøkene har Samuelsbøkene praktisk talt ingen henvisninger til tidligere beretninger, og dette bekrefter at de er skrevet av Samuel, Gad og Natan, som levde samtidig med David. Alle disse tre mennene innehadde betrodde stillinger som Jehovas profeter og var imot den avgudsdyrkelsen som hadde tappet folket for dets styrke.

3. a) Hvordan gikk det til at 1. Samuelsbok ble en egen bibelsk bok? b) Når ble den fullført, og hvilken tidsperiode omspenner den?

³ De to Samuelsbøkene var opprinnelig én rull eller én bok. Inndelingen i to bøker ble foretatt da denne delen av den greske oversettelsen Septuaginta ble utgitt. Første Samuelsbok ble da kalt 1. Kongerikenes bok. Denne inndelingen og navnet 1. Kongebok ble senere benyttet i den latinske oversettelsen Vulgata og benyttes fremdeles i katolske bibeloversettelser. At 1. og 2. Samuelsbok opprinnelig var én bok, fremgår av massoretenes bemerkning til 1. Samuelsbok 28: 24, hvor det sies at dette verset er i midten av Samuelsboken. Det ser ut til at boken ble fullført omkring 1078 f.Kr. Første Samuelsbok omspenner derfor sannsynligvis  en tidsperiode på litt over hundre år, fra omkring 1180 f.Kr. til 1078 f.Kr.

4. Hvilke vitnesbyrd foreligger for at beretningen i 1. Samuelsbok er pålitelig?

⁴ Det foreligger rikelig med vitnesbyrd om at beretningen er pålitelig. De geografiske stedenes beliggenhet passer med de begivenhetene som er beskrevet. Jonatans vellykkede angrep på filisternes forpost ved Mikmas, som førte til at filisterne ble slått på flukt, ble kopiert under den første verdenskrig. En britisk offiser drev da etter sigende tyrkerne på flukt ved å følge de landemerkene som er beskrevet i Samuels inspirerte beretning. — 14: 4—14. *

5. Hvordan bekrefter forskjellige bibelskribenter at 1. Samuelsbok er autentisk?

⁵ Det foreligger imidlertid enda kraftigere beviser for at boken er inspirert og autentisk. Den forteller om den slående oppfyllelsen av Jehovas profeti om at Israel ville komme til å be om å få en konge over seg. (5. Mos. 17: 14; 1. Sam. 8: 5) Lang tid senere bekreftet Hosea dens beretning da han siterte følgende ord av Jehova: «Jeg gir deg en konge i min vrede, og i min harme tar jeg ham bort.» (Hos. 13: 11) Peter viste at Samuel skrev under inspirasjon, da han omtalte Samuel som en profet som hadde ’forkynt om Jesu dager’. (Apg. 3: 24) Paulus siterte 1. Samuelsbok 13: 14 da han ganske kort gjengav hovedpunktene i Israels historie. (Apg. 13: 20—22) Jesus selv viste at beretningen er autentisk, da han stilte fariseerne dette spørsmålet: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?» Deretter gjengav han beretningen om hvordan David bad om å få framleggelsesbrødene (skuebrødene). (Matt. 12: 1—4; 1. Sam. 21: 1—6) Som allerede nevnt anerkjente også Esra beretningen som pålitelig. — 1. Krøn. 29: 29.

6. Hvilke andre indre vitnesbyrd fra Bibelen viser at 1. Samuelsbok er autentisk?

⁶ Ettersom dette er den første beretningen om Davids gjerninger, er enhver senere omtale av David i Bibelen en bekreftelse av at Samuelsboken er en del av Guds inspirerte Ord. Det er også henvist til noen av de begivenhetene den forteller om, i overskriftene til Davids salmer, for eksempel i Salme 59 (1. Sam. 19: 11), Salme 34 (1. Sam. 21: 13, 14) og Salme 142 (1. Sam. 22: 1 eller 1. Sam. 24: 1, 4). De indre vitnesbyrd fra Guds eget Ord slår således fast at 1. Samuelsbok er autentisk.

BOKENS INNHOLD

7. Hvilke ledere i Israel er det boken forteller om?

⁷ Boken omspenner helt eller delvis den tiden da fire av Israels ledere levde: Øverstepresten (NW) Eli, profeten Samuel, den første kongen, Saul, og David, som ble salvet til å være den neste kongen.

8. Hvordan er omstendighetene omkring Samuels fødsel, og hvordan blir han en tjener for Jehova?

⁸ Dommeren Eli og den unge Samuel (1: 1 til 4: 22). Innledningsvis blir vi gjort kjent med Hanna, levitten Elkanas yndlingshustru. Hun er barnløs og blir av den grunn spottet av Elkanas andre kone, Peninna. Under et av familiens årlige besøk i Sjilo, hvor Jehovas paktkiste står, ber Hanna inderlig til Jehova om å få en sønn. Hun lover at hvis hennes bønn blir besvart, skal hun vie barnet til tjenesten for Jehova. Gud hører hennes bønn, og hun føder en sønn, Samuel. Så snart han er avvent, tar hun ham med til Jehovas hus og overlater ham i overpresten Elis varetekt som en som blir ’gitt tilbake til Jehova’. (1: 28) Hanna bryter så ut i en gledefylt sang for å gi uttrykk for sin takknemlighet og lykke. Og gutten «gjorde tjeneste for [Jehova], og Eli, overpresten, hadde tilsyn med ham». — 2: 11.

9. Hvordan går det til at Samuel blir profet i Israel?

⁹ Det står ikke så bra til med Eli. Han er gammel, og de to sønnene hans er blitt noen gudløse kjeltringer som ’ikke kjenner Jehova’. (2: 12) De benytter seg av sitt presteembete for å tilfredsstille sin griskhet og sine umoralske lyster. Eli unnlater å irettesette dem. Jehova uttaler derfor sin dom over Elis hus og kunngjør at «ingen blir gammel i din [Elis] ætt». Begge Elis sønner skal dø på samme dag. (1. Sam. 2: 30—34; 1. Kong. 2: 27) Til sist sender Jehova gutten Samuel til Eli med et domsbudskap som får det til å ringe for ørene på ham. Derved blir den unge Samuel bemyndiget til å være profet i Israel. — 1. Sam. 3: 1, 11.

10. Hvordan fullbyrder Jehova sin dom over Elis hus?

¹⁰ Til fastsatt tid fullbyrder Jehova denne dommen ved å la filisterne vende seg mot Israel. Ettersom det går dårlig for israelittene i striden, fører de under høye rop paktkisten fra Sjilo til leiren. Da filisterne hører ropingen og får vite at paktkisten er blitt brakt inn i israelittenes leir, tar de mot til seg, går til angrep og vinner en overraskende seier og slår israelittene på flukt. Paktkisten blir tatt, og Elis to sønner dør. Eli hører meldingen med bevende hjerte, og da paktkisten blir nevnt, faller han baklengs ned av stolen, brekker nakken og dør. Dermed ender hans 40 år lange dommertid. Ja, «herligheten er veket fra Israel», for paktkisten representerer Jehovas nærvær hos sitt folk. — 4: 22.

11. Hvordan viser det seg at paktkisten ikke er noen magisk lykkebringer?

¹¹ Samuel dømmer Israel (5: 1 til 7: 17). Nå får også filisterne på en smertelig måte lære at Jehovas paktkiste ikke må bli brukt som en magisk lykkebringer. Da de fører paktkisten inn i Dagons tempel i Asjdod, faller deres gud ned med ansiktet mot jorden. Dagen etter faller Dagon igjen ned på terskelen, og denne gangen er hodet og begge  hendene hogd av. Dette er grunnen til at de overtroiske filisterne fra da av «ikke setter foten på terskelen til gudebildet». (5: 5) Filisterne skynder seg å flytte paktkisten til Gat og deretter til Ekron, men til ingen nytte! De blir fullstendig rådløse, blir slått med hemorroider (NW) og blir hjemsøkt av mus. I sin fortvilelse over at stadig flere filistere dør, sender til slutt filisterfyrstene paktkisten tilbake til Israel på en ny vogn som blir trukket av to kuer som nylig har kalvet. I Bet-Sjemesj blir noen av israelittene rammet av ulykke fordi de ser på paktkisten. (1. Sam. 6: 19; 4. Mos. 4: 6, 20) Paktkisten blir til slutt ført til Abinadabs hus i den levittiske byen Kirjat-Jearim.

12. Hvilke velsignelser fører det til at Samuel fremmer den sanne tilbedelse?

¹² Paktkisten blir stående i Abinadabs hus i 20 år. Samuel, som nå er blitt voksen, oppfordrer inntrengende Israel til å skille seg av med Ba’al-gudene og Astarte-bildene og tjene Jehova av hele sitt hjerte. De gjør dette. Mens Israel er samlet i Mispa for å tilbe, benytter filisterfyrstene anledningen til å dra ut til strid mot dem. De overrumplede israelittene roper til Jehova gjennom Samuel. Jehova sender et veldig tordenvær over filisterne og forvirrer dem, og israelittene, som er blitt styrket ved å frembære offer og ved å be, vinner en stor seier. Fra da av ’ligger Jehovas hånd tungt på filisterne så lenge Samuel lever’. (7: 13) Samuel trekker seg imidlertid ikke tilbake fra sin tjeneste. Hele sitt liv fortsetter han å være dommer for Israel, og han foretar hvert år en reise fra Rama, like nord for Jerusalem, til Betel, Gilgal og Mispa. I Rama bygger han et alter for Jehova.

13. Hva er det som gjør at Israel forkaster Jehova som sin konge, og hvilke følger viser Samuel at det vil få?

¹³ Israels første konge, Saul (8: 1 til 12: 25). Samuel er blitt gammel i tjenesten for Jehova. Men sønnene hans følger ikke i hans fotspor, for de tar imot bestikkelser og fordreier retten. Da kommer Israels eldste til Samuel og sier: «Sett . . . en konge over oss, en som kan styre oss! Det har jo alle de andre folkene.» (8: 5) Samuel blir svært opprørt over dette, og han vender seg i bønn til Jehova. Jehova svarer: «Det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg . . . Så lyd dem bare!» (8: 7—9) Først må imidlertid Samuel advare dem om de fryktelige følgene deres opprørske ønske vil få, nemlig et hardt styre, skattebyrder, innskrenking av friheten og til sist bitter sorg og nødrop til Jehova. Men folket lar seg ikke avskrekke av dette. De holder fast på sitt krav om å få en konge over seg.

14. Hvilke begivenheter fører fram til at Sauls kongedømme blir stadfestet?

¹⁴ Nå møter vi Saul, som er sønn av Kisj av Benjamins stamme og den vakreste og høyeste mannen i Israel. Han blir ledet til Samuel, som under et festmåltid viser ham ære, salver ham og deretter fremstiller ham for hele Israel under en sammenkomst i Mispa. Saul gjemmer seg først blant oppakningen, men til slutt blir han fremstilt som Jehovas utvalgte. Samuel minner enda en gang Israel om kongeloven og skriver den opp i en bok. Etter at Saul har seiret over ammonittene og dermed opphevet beleiringen av Jabesj i Gilead, blir hans stilling som konge styrket, og folket stadfester så hans kongedømme i Gilgal. Samuel formaner dem igjen til å frykte, tjene og lyde Jehova, og han roper til Jehova at han må sende et tegn i form av torden og regn, noe som ikke hører denne årstiden, høsten, til. Jehova lar sin vrede over at de har forkastet ham som konge, komme til uttrykk på en fryktinngytende måte.

15. På grunn av hvilken synd blir Saul forkastet?

¹⁵ Sauls ulydighet (13: 1 til 15: 35). Filisterne fortsetter å plage Israel, og Sauls modige sønn Jonatan slår en av filisternes hæravdelinger. For å hevne dette sender fienden en veldig hær, så tallrik «som sanden på havets strand», og den leirer seg ved Mikmas. Israelittene blir grepet av uro. ’Om bare Samuel kunne komme og gi oss veiledning fra Jehova!’ Saul blir utålmodig av å vente på Samuel, og han synder ved at han formaster seg til selv å frembære brennofferet. Plutselig innfinner Samuel seg. Han avfeier Sauls tamme unnskyldninger og uttaler Jehovas dom: «Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved lag. [Jehova] har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og kalt ham til fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det [Jehova] bød deg.» — 13: 14.

16. Hvilke vanskeligheter fører Sauls forhastede handling til?

¹⁶ Jonatan, som er nidkjær for Jehovas navn, angriper igjen en av filisternes vaktposter, denne gangen bare ledsaget av sin våpensvein, og de feller raskt omkring 20 mann. Et jordskjelv bidrar til å øke forvirringen blant fienden. De flykter med Israel etter seg. Virkningen av denne seieren blir imidlertid redusert ved Sauls forhastede ed som går ut på at krigerne ikke får lov til å spise før slaget er over. Mennene blir fort utmattet og synder så mot Jehova ved å spise nylig slaktede dyr uten å la blodet renne ut. Jonatan har imidlertid forfrisket seg ved å spise noe honning før han får høre om eden, som han frimodig fordømmer fordi den hemmer krigerne. Han blir berget fra døden av folket på grunn av den store seieren han har vunnet for Israel.

17. Hva blir følgene av Sauls neste alvorlige synd?

¹⁷ Tiden er nå inne til at Jehovas dom over de foraktelige amalekittene skal fullbyrdes. (5. Mos. 25: 17—19) De skal utryddes fullstendig. Ingen, verken av mennesker eller av dyr, skal spares. Det skal ikke tas noe krigsbytte. Alt skal bannlyses og  ødelegges. Saul er imidlertid ulydig og sparer Agag, amalekittenes konge, og det beste av småfeet og storfeet under påskudd av at han skal ofre det til Jehova. Dette mishager Israels Gud i en slik grad at han inspirerer Samuel til enda en gang å gi uttrykk for at han har forkastet Saul. Samuel tar ikke hensyn til de unnskyldningene Saul kommer med for å redde ansikt, men sier: «Bryr [Jehova] seg om brennoffer og slaktoffer som han bryr seg om lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer . . . Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg som konge.» (1. Sam. 15: 22, 23) For å bønnfalle Samuel griper da Saul fatt i Samuels kappe, men kanten på den blir revet av. Samuel forsikrer ham om at Jehova like sikkert skal rive kongedømmet fra Saul og gi det til en bedre mann. Samuel trekker selv sverdet, hogger ned Agag og vender Saul ryggen for aldri mer å se ham.

18. På hvilket grunnlag utvelger Jehova David?

¹⁸ David salves; hans tapperhet (16: 1 til 17: 58). Jehova leder deretter Samuel til Isais hus i Betlehem i Juda for å utvelge og salve den framtidige kongen. Én etter én går Isais sønner fram for Samuel, men blir vraket. Jehova minner Samuel om følgende: «Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» (16: 7) Til slutt viser Jehova at han godkjenner David, den yngste, som er ’rødkinnet, har vakre øyne og fagert utseende’, og Samuel salver ham med olje. (16: 12) Jehovas ånd kommer nå over David, mens Saul utvikler en ond ånd.

19. Hvilken seier vinner den unge David i Jehovas navn?

¹⁹ Filisterne gjør igjen innfall i Israel og fører fram sin tvekjemper, Goliat, en kjempe som er seks alen og et spann (cirka 2,9 meter) høy. Han er så svær at brynjen hans veier 57 kilo og spydodden 6,8 kilo. (17: 4, 5, 7; se fotnoten til vers 4.) Dag etter dag utfordrer denne Goliat på en blasfemisk og hånlig måte Israel ved å oppfordre dem til å velge en mann og la ham komme mot ham og kjempe, men ingen tar imot utfordringen. Saul skjelver i teltet sitt. David får imidlertid høre filisterens hånende ord. Fylt av rettferdig harme og gudgitt mot utbryter David: «Hvem er han vel, denne uomskårne filisteren, som våger å håne den levende Guds fylkinger?» (17: 26) Etter å ha avslått å benytte Sauls rustning fordi han ikke er vant til å bruke en slik rustning, drar David av sted for å kjempe, og han har bare en hyrdestav, en slynge og fem glatte steiner med seg. Goliat betrakter det som under sin verdighet å kjempe mot denne unge gjetergutten, og han forbanner David. David gir ham følgende tillitsfulle svar: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til [Jehova].» (17: 45) En stein fra Davids slynge treffer filisterkjempen i pannen, og han stuper! David løper bort til ham mens begge hærene ser på, drar sverdet hans ut av sliren og hogger hodet av ham. For en stor frelse fra Jehova! For en glede det blir i Israels leir! Da filisterne ser at kjempen deres er død, flykter de med de jublende israelittene etter seg.

20. Hvordan er Jonatans innstilling til David helt forskjellig fra Sauls?

²⁰ Saul forfølger David (18: 1 til 27: 12). Davids fryktløse handlemåte til ære for Jehovas navn fører til at det oppstår et enestående vennskap mellom ham og Sauls sønn Jonatan, som er den kjødelige arvingen til riket. Jonatan får David «kjær som sitt eget liv», og de to inngår en vennskapspakt. (18: 1—3) Etter hvert som David vinner stadig større ry i Israel, prøver Saul i sin vrede å drepe ham, selv om han gir ham sin datter Mikal til kone. Saul blir mer og mer vanvittig i sitt fiendskap, og David må til slutt flykte, hjulpet av Jonatan. De to gråter over å måtte ta avskjed med hverandre, og Jonatan kommer igjen med en forsikring om at han vil være trofast mot David. Han sier: «[Jehova skal] for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt.» — 20: 42.

21. Hvilke begivenheter inntreffer mens David er på flukt fra Saul?

²¹ På sin flukt fra den rasende Saul kommer David og hans lille gruppe av sultne tilhengere til Nob. Etter at presten Akimelek har fått forsikring om at David og hans menn har holdt seg borte fra kvinner, lar han dem få spise av de hellige skuebrødene. Bevæpnet med Goliats sverd flykter David nå til Gat i filisternes område, hvor han later som om han er gal. Deretter drar han til hulen ved Adullam, derfra til Moab og senere, etter råd fra profeten Gad, tilbake til Juda. Av frykt for at folket skal gjøre opprør og støtte David, får Saul, som er vanvittig på grunn av misunnelse, edomitten Doeg til å drepe prestene i Nob. Det er bare Abjatar som slipper unna, og han slutter seg til David. Han blir prest for gruppen.

22. Hvordan viser David at han er trofast mot Jehova og har respekt for hans organisasjon?

²² Som en trofast tjener for Jehova fører David en effektiv geriljakrig mot filisterne. Saul fortsetter imidlertid sine bestrebelser for å få tak i David, og han samler sine krigsmenn og leter etter ham «i ødemarken ved En-Gedi». (24: 2) David, som er en mann etter Jehovas hjerte, klarer alltid å holde forfølgerne på avstand. Ved en anledning har han mulighet til å drepe Saul, men han gjør det ikke og skjærer bare en flik av Sauls kappe som et bevis på at han har spart hans liv. Selv på grunn av denne harmløse handlingen får David samvittighetsnag, for han føler at han har handlet mot Jehovas salvede. For en stor respekt han har for Jehovas organisasjon!

23. Hvordan går det til at Abigajil oppnår fred med David og senere blir hans kone?

 ²³ Det blir nå fortalt om Samuels død (25: 1), og en annen følger etter Samuel som skribent og fortsetter beretningen. David ber om at Nabal i Maon i Juda må gi ham og mennene hans mat til gjengjeld for den vennlighet de har vist Nabals gjetere. Nabal bare ’skjeller ut’ Davids menn, og David drar av sted for å straffe ham. (25: 14) Abigajil, Nabals kone, er klar over den fare som truer, og hun forsyner i hemmelighet David med mat og beroliger ham. David velsigner henne for denne forstandige handlemåten og ber henne dra hjem i fred. Da Abigajil forteller Nabal hva som har skjedd, blir hans hjerte fylt av angst, og ti dager senere dør han. David gifter seg nå med den gode og vakre Abigajil.

24. Hvordan sparer igjen David Sauls liv?

²⁴ For tredje gang tar Saul opp sin fanatiske forfølgelse av David, og enda en gang opplever han at David viser ham barmhjertighet. ’Jehova lar en dyp søvn komme over’ Saul og hans menn. Dette gjør det mulig for David å gå inn i leiren og ta Sauls spyd, men han avholder seg fra å legge hånd på «[Jehovas] salvede». (26: 11, 12) David blir for andre gang nødt til å søke tilflukt hos filisterne, og de lar ham få Siklag å bo i. Herfra fortsetter han å angripe andre av Israels fiender.

25. Hvilken tredje alvorlig synd begår Saul?

²⁵ Saul begår selvmord (28: 1 til 31: 13). Filisterfyrstene samler hærene sine og lar dem rykke fram mot Sjunem. Som et mottrekk lar Saul sin hær slå leir på Gilboa-fjellet. I sin fortvilelse søker han veiledning, men han får ikke noe svar fra Jehova. Om han bare kunne komme i forbindelse med Samuel! Han forkler seg og begår enda en alvorlig synd ved å oppsøke et spiritistisk medium i En-Dor, bak filisternes rekker. Så snart han finner henne, bønnfaller han henne om å mane Samuel fram for ham. I sin iver trekker han den forhastede slutning at den skikkelsen som blir mant fram av mediet, er den døde Samuel. «Samuel» har imidlertid ikke noe trøstende budskap å gi kongen. Dagen etter skal han dø, og i samsvar med Jehovas ord skal kongedømmet bli tatt fra ham. I den andre leiren drar filisterfyrstene ut i striden. Da de ser David og hans menn blant seg, blir de mistenksomme og sender dem hjem. Det er virkelig på høy tid at Davids menn kommer tilbake til Siklag. En flokk amalekitter har gjort herjetokt og bortført Davids og hans menns familier og eiendeler, men de blir innhentet, og alt de har tatt, blir berget.

26. Hvordan ender Israels første konges ulykkelige regjeringstid?

²⁶ Slaget blir nå utkjempet på Gilboa-fjellet. Israel blir tilføyd et knusende nederlag, og filisterne får kontroll over landets strategiske områder. Jonatan og andre sønner av Saul blir drept, og den dødelig sårede Saul begår selvmord ved å styrte seg mot sitt eget sverd. De seirende filisterne henger Sauls og hans tre sønners kropper på muren i byen Bet-Sjean, men mennene i Jabesj i Gilead gjør slutt på denne vanæren ved å ta dem ned. Israels første konges ulykkelige regjeringstid har nådd sin sørgelige ende.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

27. a) Hvordan sviktet Eli og Saul sin oppgave? b) I hvilke henseender er Samuel og David gode eksempler for tilsynsmenn og unge Ordets tjenere?

²⁷ For en enestående historisk beretning 1. Samuelsbok inneholder! Beretningen er i alle detaljer preget av ærlighet, for den forteller både om Israels svakhet og om dets styrke. Det fortelles om fire ledere i Israel. To av dem gav akt på Guds lov, men de andre to gjorde det ikke. Legg merke til hvordan Eli og Saul sviktet sin oppgave. Eli unnlot å handle, og Saul handlet formastelig. Samuel og David viste imidlertid helt fra sin ungdom av at de elsket Jehovas veier, og av den grunn gikk det dem godt. Det er virkelig noe alle tilsynsmenn kan dra lærdom av! Det blir understreket hvor nødvendig det er at de er prinsippfaste og våkne for å bevare renheten og opprettholde god orden i Jehovas organisasjon, viser respekt for hans ordning og er fryktløse, likevektige og modige og kjærlig tar hensyn til andre. (2: 23—25; 24: 6, 8; 18: 5, 14—16, EN) Legg også merke til at de to som det gikk godt, hadde den fordelen at de hadde fått en god teokratisk opplæring helt fra de var ganske unge, og at de helt fra sin ungdom av modig forkynte Jehovas budskap og ivaretok de interesser som var blitt betrodd dem. (3: 19; 17: 33—37) Måtte alle unge tilbedere av Jehova i dag være som Samuel og David!

28. Hvordan blir det lagt vekt på lydighet, og hvilket råd i 1. Samuelsbok blir gjentatt av andre bibelskribenter?

²⁸ Av alle de nyttige ordene som denne boken inneholder, må vi i særlig grad huske de ordene Jehova inspirerte Samuel til å uttale da han kunngjorde dommen over Saul fordi han ikke ’utslettet minnet om amalekittene under himmelen’. (5. Mos. 25: 19) Det prinsippet at «lydighet er bedre enn slaktoffer», blir gjentatt på forskjellige måter i Hosea 6: 6, Mika 6: 6—8 og Markus 12: 33. (1. Sam. 15: 22) Det er viktig at vi i dag drar nytte av denne inspirerte beretningen ved helt og fullt å adlyde vår Gud, Jehova. I 1. Samuelsbok 14: 32, 33 blir vår oppmerksomhet rettet mot nødvendigheten av lydig å anerkjenne blodets hellighet. Å spise kjøtt som blodet ikke var tappet av, ble betraktet som å ’synde mot Jehova’. Det gjelder også den kristne menighet, noe som tydelig fremgår av Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

29. Hvilken alvorlig feil som ble begått av Israels folk, blir særlig tydelig belyst i 1. Samuelsbok, og hvilken advarsel innebærer dette for egenrådige mennesker?

 ²⁹ Første Samuelsbok viser hvilken alvorlig feil et folk begikk da det begynte å betrakte Guds himmelske styre som upraktisk. (1. Sam. 8: 5, 19, 20; 10: 18, 19) Det blir gitt en levende og profetisk skildring av hvor nytteløst og fullt av fallgruver menneskers styre er. (8: 11—18; 12: 1—17) Det blir vist at Saul til å begynne med var en beskjeden mann som hadde Guds ånd. (9: 21; 11: 6) Hans skjelneevne ble imidlertid sløvet og hans hjerte fullt av bitterhet etter hvert som hans kjærlighet til Gud og hans tro på ham avtok. (14: 24, 29, 44) Den nidkjære handlemåte han fulgte til å begynne med, ble ikke tilregnet ham fordi han senere handlet overmodig og var ulydig og troløs mot Gud. (1. Sam. 13: 9; 15: 9; 28: 7; Esek. 18: 24) Hans mangel på tro fremkalte en usikkerhet hos ham som gav seg utslag i misunnelse, hat og mord. (1. Sam. 18: 9, 11; 20: 33; 22: 18, 19) Han døde som han hadde levd, som et menneske som sviktet sin Gud og sitt folk, og som et advarende eksempel for enhver som i likhet med ham kan bli ’egenrådig’. — 2. Pet. 2: 10—12.

30. Hvilke egenskaper som Samuel hadde, kan med fordel bli framelsket av vår tids Ordets tjenere?

³⁰ Men vi får også høre om mennesker som er gode eksempler. Legg for eksempel merke til den trofaste Samuel, som tjente Israel hele sitt liv uten å gjøre urett, ta imot bestikkelser eller være partisk. (1. Sam. 12: 3—5) Helt fra han var gutt, var han snar til å adlyde (3: 5), høflig og respektfull (3: 6—8), pliktoppfyllende (3: 15), urokkelig i sin innvielse og hengivenhet (7: 3—6; 12: 2), villig til å lytte (8: 21), rede til å handle i samsvar med Jehovas bestemmelser (10: 24), ubøyelig i sin dom uansett hvem den rammet (13: 13), nidkjær med hensyn til lydighet (15: 22) og vedholdende når det gjaldt å fullføre et oppdrag (16: 6, 11). Han ble dessuten fordelaktig omtalt av andre. (2: 26; 9: 6) Akkurat som den tjenesten Samuel utførte som ung, bør oppmuntre de unge i dag til å ta opp tjenesten (2: 11, 18), bør også det at han fortsatte å tjene så lenge han levde, oppmuntre de gamle til å holde ut i tjenesten. — 7: 15.

31. Hvordan har vi et godt eksempel i Jonatan?

³¹ Vi har også et strålende eksempel i Jonatan. Han nærte ingen uvilje mot David fordi David ble salvet til konge i stedet for ham, arvingen. Han så tvert imot de gode egenskapene David hadde, og inngikk en vennskapspakt med ham. Et slikt uselvisk vennskap kan også være meget oppbyggende og oppmuntrende blant dem som trofast tjener Jehova i vår tid. — 23: 16—18.

32. Hvilke gode egenskaper hadde Hanna og Abigajil?

³² Kvinnene har et godt eksempel i Hanna, som regelmessig fulgte med sin mann til det stedet hvor Jehova skulle tilbes. Hun var en troende, ydmyk kvinne som gav avkall på sin sønn for å holde sitt løfte og vise verdsettelse av Jehovas godhet. Hun ble rikelig belønnet ved å få se at hennes sønn viet hele sitt liv til en fruktbringende tjeneste for Jehova. (1: 11, 21—23, 27, 28) Kvinnene har også et godt eksempel i Abigajil, som med sin ydmykhet og forstand tiltalte David i en slik grad at han senere tok henne til kone. — 25: 32—35.

33. Hva bør Davids fryktløshet, kjærlighet og trofasthet anspore oss til?

³³ Davids kjærlighet til Jehova blir på en gripende måte uttrykt i de salmene som David laget mens han ble jaget i ødemarken av Saul, «[Jehovas] salvede», som ble en frafallen. (1. Sam. 24: 7; Sal. 34: 8, 9; 52: 10; 57: 2, 8, 10) Og med hvilken dyp verdsettelse helliget ikke David Jehovas navn da han utfordret spotteren Goliat! «Jeg kommer mot deg i navnet til [Jehova], Allhærs Gud . . . I dag vil [Jehova] gi deg i min hånd; . . . så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal skjønne at det ikke er med sverd og spyd [Jehova] gir seier. Det er [Jehova] som rår for krigen, og han vil gi dere i vår makt.» (1. Sam. 17: 45—47) David, Jehovas modige og trofaste «salvede», opphøyde Jehova som Gud over hele verden og som den eneste sanne kilde til frelse. (2. Sam. 22: 51) Måtte vi være like fryktløse som han!

34. Hvordan blir Jehovas hensikter angående Riket ytterligere åpenbart i forbindelse med David?

³⁴ Hva har 1. Samuelsbok å si om Guds hensikter angående Riket? Dette spørsmålet fører oss til det sentrale punkt i denne bibelske boken, for det er her vi møter David. Hans navn betyr sannsynligvis «elsket». David ble elsket av Jehova og valgt ut som ’mannen etter hans hjerte’, som den som var skikket til å være konge i Israel. (1. Sam. 13: 14) Derved gikk kongedømmet over til Juda stamme i samsvar med Jakobs velsignelse i 1. Mosebok 49: 9, 10, og kongeverdigheten skulle fortsette å være i denne stammen helt til den herskeren kom som alle folkene skulle lyde.

35. Hvordan kom Davids navn til å bli forbundet med Rikets Ætt, og hvilke egenskaper hos David vil også denne Ætten komme til å vise at den har?

³⁵ Davids navn er dessuten forbundet med Rikets Ætt, som også ble født i Betlehem, i Davids slektslinje. (Matt. 1: 1, 6; 2: 1; 21: 9, 15) Denne Ætten er den herliggjorte Jesus Kristus, «Løven som er av Juda stamme, Davids rot», «Davids rot og avkom og den klare morgenstjerne». (Åp. 5: 5; 22: 16) Når denne «Davids sønn» utøver sin makt som Rikets konge, vil han fullt ut vise den samme standhaftighet og det samme mot som hans berømte forfader viste, ved fullstendig å bekjempe Guds fiender og hellige Jehovas navn over hele jorden. For en stor tillit vi kan ha til denne Rikets Ætt!

[Fotnote]

[Studiespørsmål]