Leksjon nummer 10: Bibelen — autentisk og sann
Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn
Leksjon nummer 10: Bibelen — autentisk og sann
Hva Bibelen sier om historie og geografi og menneskets opprinnelse; dens nøyaktighet i forbindelse med naturvitenskapelige emner, kultur og skikker; skribentenes oppriktighet, harmoni og integritet; profetiene.
1. a) Hva blir Bibelen vanligvis anerkjent som? b) Hva er det som gjør Bibelen til en enestående bok?
DET er alminnelig enighet om at Bibelen er et litterært mesterverk av opphøyd poetisk skjønnhet, og at de mennene som skrev den, utførte en bragd. Men Bibelen er mye mer enn et litterært mesterverk. Skribentene selv vitnet om at det de skrev, kom fra Jehova, den allmektige Gud selv. Det er det som er forklaringen på Bibelens vakre uttrykksform og, noe som er enda viktigere, på dens store verdi som boken med livgivende kunnskap og visdom. Jesus, Guds Sønn, vitnet om at de ordene han talte, «er ånd og er liv», og han siterte ofte fra de gamle hebraiske skriftene. «Hele Skriften er inspirert av Gud,» sa apostelen Paulus, som omtalte de hebraiske skrifter som «Guds hellige utsagn». — Joh. 6: 63; 2. Tim. 3: 16; Rom. 3: 1, 2.
2, 3. Hvordan vitner Bibelens skribenter om at den er inspirert?
2 Apostelen Peter vitnet om at Guds profeter ble drevet av hellig ånd. Kong David skrev: «Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd, hans ord er på min tunge.» (2. Sam. 23: 2) Profetene gav Jehova æren for det de sa. Moses advarte mot å legge noe til eller trekke noe ifra de hellige ord han hadde mottatt av Jehova. Peter regnet Paulus’ skrifter for å være inspirert, og Judas siterte øyensynlig Peters uttalelse som inspirert og autoritativ. Og Johannes, som skrev Åpenbaringen, sa at han ble ledet av Guds ånd, og at enhver som la noe til eller tok noe bort fra denne profetiske åpenbaringen, ville måtte stå til ansvar, ikke overfor mennesker, men direkte overfor Gud. — 1. Pet. 1: 10—12; 2. Pet. 1: 19—21; 5. Mos. 4: 2; 2. Pet. 3: 15, 16; Jud. 17, 18; Åp. 1: 1, 10; 21: 5; 22: 18, 19.
3 Alle disse hengivne slavene for Gud vitnet om at Bibelen er inspirert og sann. Det finnes også mange andre beviser for at de hellige skrifter er autentiske, og noen av dem vil bli behandlet under de 12 punktene som følger.
4. Hvordan har jødene alltid betraktet de hebraiske skrifters bøker?
4 1) Historisk nøyaktig. Helt fra de tidligste tider har jødene anerkjent de hebraiske skrifters kanoniske bøker som inspirerte og absolutt pålitelige dokumenter. På Davids tid ble det som er omtalt fra 1. Mosebok til 1. Samuelsbok, fullt ut anerkjent som sanne beretninger om folkets historie og om hvordan Gud hadde handlet med dem. Dette fremgår av Salme 78, som henviser til over 35 slike hendelser.
5. Hva har oldtidens forfattere bevitnet om Moses og jødenes lovsamling?
5 Motstandere av Bibelen har rettet kraftige angrep mot Pentateuken, særlig med hensyn til autentisitet og forfatterskap. Men i tillegg til at jødene anerkjente Moses som den som har nedskrevet Pentateuken, har vi vitnesbyrd fra en rekke forfattere fra oldtiden, deriblant noen som var jødenes fiender. Hekataios fra Abdera, den egyptiske historikeren Manetho, Lysimakhos fra Alexandria, Eupolemos, Tacitus og Juvenal tilskriver alle sammen Moses den lovsamlingen som skilte jødene fra alle andre folkeslag, og de fleste av dem sier uttrykkelig at Moses skrev sine lover ned. Den pytagoreiske filosofen Numenios nevner til og med Jannes og Jambres som de to egyptiske prestene som stod Moses imot. (2. Tim. 3: 8) Disse forfatterne levde i en periode som strakte seg fra Aleksanders tid (det fjerde århundre før Kristus), da grekerne begynte å interessere seg for jødenes historie, til keiser Aurelianus’ tid (det tredje århundre etter Kristus). Mange andre av oldtidens skribenter omtaler Moses som en fører, hersker eller lovgiver. * De bibelske beretningene om begivenheter som gjorde at Guds folk kom i berøring med de omkringliggende nasjonene, blir i mange tilfelle bekreftet av arkeologiske funn som historisk nøyaktige, slik vi så i den forrige leksjonen.
6. Hvilket vitnesbyrd støtter de greske skrifters historiske nøyaktighet?
6 Men hva med de kristne greske skrifter? De ikke bare bekrefter beretningen i de hebraiske skrifter, men i likhet med dem har også de vist seg å være historisk nøyaktige, autentiske og inspirerte. Skribentene forteller hva de så og hørte, for de var øyenvitner til de begivenhetene de forteller om, og tok ofte selv del i dem. Tusener av deres samtidige trodde på dem. Deres vitnesbyrd finner rikelig med støtte i uttalelser fra oldtidens forfattere, deriblant Juvenal, Tacitus, Seneca, Sveton, Plinius den yngre, Lukian, Celsus og den jødiske historieskriveren Josefus.
7. a) Hvilket argument kommer S. A. Allibone med når det gjelder Bibelens krav på autentisitet? b) Hva er ifølge ham i veien med dem som nekter å bøye seg for bevisene?
7 S. Austin Allibone skriver: «Sir Isaac Newton . . . var også en framstående kritiker av gamle skrifter, og han gransket omhyggelig de hellige skrifter. Hvordan er hans vurdering på dette punkt? Han sier: ’Jeg finner flere sikre tegn på pålitelighet i Det nye testamente enn i noen som helst verdslig historisk beretning.’ Dr. Johnson sier at vi har flere beviser for at Jesus Kristus døde på Golgata, som evangeliene sier, enn vi har for at Julius Cæsar døde på Kapitol. Vi har i virkeligheten langt flere. Spør enhver som tviler på at evangelienes historiske beretning er sann, om hvilket grunnlag han har for å tro at Cæsar døde på Kapitol, eller at Karl den store ble kronet til Vestens keiser av pave Leo III i år 800 . . . Hvordan kan vi vite om en mann som Karl I noen gang har levd, at han ble halshogd, og at Oliver Cromwell ble regent i hans sted? . . . Sir Isaac Newton får æren for å ha oppdaget gravitasjonsloven . . . Vi tror på alle de påstandene som blir framsatt om disse mennene, og det gjør vi fordi vi har historiske vitnesbyrd om at de er sanne. . . . Hvis noen etter å ha blitt stilt overfor slike vitnesbyrd, fremdeles nekter å tro, oppgir vi dem som stupide og forstokkede og håpløst uvitende. Hva skal vi så si om dem som til tross for de overveldende vitnesbyrd som nå blir framlagt til støtte for de hellige skrifters autentisitet, likevel sier at de ikke er overbevist? . . . Vi har avgjort grunn til å trekke den slutning at det er hjertet og ikke hodet det er noe i veien med — at de ikke ønsker å tro på noe som krenker deres stolthet og vil tvinge dem til å leve et annerledes liv.» *
8. På hvilken måte skiller Bibelens kristendom seg ut fra alle andre religioner?
8 George Rawlinson understreket at kristendommen står over andre religioner i og med at dens tilhengere tilber «i sannhet». Han skrev: «Kristendommen — i dette innbefattes Det gamle testamentes religionssystem, som var dens første stadium — skiller seg ikke i noe annet så sterkt ut fra verdens andre religioner som i sin objektive eller historiske karakter. Religionene i Hellas og Romerriket, i Egypt, India, Persia og Østen i sin alminnelighet var spekulative systemer og gjorde ikke engang på alvor krav på å ha et historisk grunnlag. . . . Men det er annerledes med Bibelens religion. Der finner vi, enten vi betrakter Det gamle eller Det nye testamente, det jødiske eller det kristne religionssystem, et system av læresetninger som er uløselig knyttet til kjensgjerninger, som er fullstendig avhengig av dem, som ville være verdiløst uten dem, og som kan betraktes som praktisk talt fastslått hvis det kan vises at de [kjensgjerningene] fortjener å bli godtatt.» *
9. Vis ved hjelp av et eksempel hvor nøyaktig Bibelen er i geografiske spørsmål.
9 2) Geografisk og geologisk nøyaktig. Mange skribenter har uttalt seg om den bemerkelsesverdige nøyaktighet som preger Bibelens beskrivelse av det lovte land og de tilstøtende områdene. Dr. A. P. Stanley, som reiste mye i Østen, sa for eksempel om israelittenes ørkenvandring: «Selv om deres nøyaktige reiserute hadde vært ukjent, har landets karakteristiske trekk likevel så mye til felles at man ennå vil finne mange steder som utmerket kan brukes til å illustrere beretningen. . . . Kildene og brønnene og bekkene man finner her og der, stemmer med omtalen av Maras ’vann’; ’kildene’ i . . . Elim; Horebs ’bekk’; Jetros døtres ’brønn’, med dens ’trau’ eller vannkar, i Midjan. Plantelivet er fremdeles slik som vi ville forestille oss det ut fra Moses’ beretning.» * I beretningen om Egypt kommer nøyaktigheten til uttrykk ikke bare i den alminnelige beskrivelsen av landet — dets rike kornmarker, Nilen med siv langs breddene (1. Mos. 41: 47—49; 2. Mos. 2: 3), dets vann, som kom fra ’elver, kanaler, dammer og vannsamlinger’ (2. Mos. 7: 19), dets ’lin, bygg, hvete og spelt’ (2. Mos. 9: 31, 32) — men også i byenes navn og beliggenhet.
10. Hvordan har forskere i vår tid hatt utbytte av å følge den bibelske beretning?
10 Noen av vår tids forskere har en slik tillit til de geologiske og geografiske opplysningene i Bibelen at de med stort utbytte har brukt den som veiviser. For noen år siden gikk en kjent geolog, dr. Ben Tor, ut fra det skriftstedet hvor det står: «[Jehova] din Gud vil føre deg inn i et godt land . . . Der inneholder steinene jern.» (5. Mos. 8: 7, 9) Noen få kilometer fra Be’er-Sjeba fant han noen veldige klipper med rødsvarte malmårer. Dette var anslagsvis 13,6 millioner tonn jernmalm av ikke særlig god kvalitet. Senere fant noen ingeniører en halvannen kilometer lang åre med høyverdig malm; den holdt mellom 60 og 65 prosent rent jern. Dr. Joseph Weitz, Israels høyt ansette ekspert på skogkultur, sa: «Det første treet Abraham plantet ved Berseba var en tamarisk.» «For fire år siden fulgte vi Abrahams eksempel og plantet et par millioner slike trær i det samme området, og nå ser vi at Abraham hadde rett. Tamarisken er en av de få tresortene som trives så langt sør, hvor den årlige regnmengden er under 150 millimeter.» * En annen autoritet sier: «Det ser ikke ut til at patriarken Abraham plantet et hvilket som helst tre da han kom til Be’er-Sjeba. . . . Han valgte det treet hvis skygge er kjøligere enn andre trærs. [Tamarisken] kan dessuten motstå hete og langvarig tørke ved å sende sine røtter dypt ned for å finne grunnvannet. Det er ikke overraskende at [tamarisken] den dag i dag vokser i traktene omkring Be’er-Sjeba.» * — 1. Mos. 21: 33.
11. Hva sier professor Wilson om Bibelens nøyaktighet?
11 Når det gjelder slike detaljer som kronologiske og geografiske uttalelser i Bibelen, skriver professor R. D. Wilson: «De kronologiske og geografiske uttalelsene er mer nøyaktige og pålitelige enn dem vi finner i andre gamle dokumenter; og de biografiske og andre historiske beretninger stemmer på forbausende måte overens med vitnesbyrd fra ikke-bibelske dokumenter.» *
12. Hvilken overensstemmelse er det mellom de faktiske forhold og det Bibelen sier om menneskets opprinnelse?
12 3) Raser og språk. Byron C. Nelson skriver: «Det var mennesket som ble skapt, ikke negeren, kineseren, europeeren. Det ble skapt to mennesker som Bibelen kaller Adam og Eva, og ved naturlig avstamning og variasjon har alle de forskjellige mennesker som finnes på jorden, kommet fra dem. Alle menneskeraser, uansett hudfarge eller størrelse, tilhører én naturlig art. De tenker likt, føler likt, har lik kroppsbygning, kan uten vanskelighet gifte seg med hverandre og er i stand til å frembringe avkom av samme slag. Alle raser nedstammer fra det samme foreldrepar, som framstod fullt ferdigdannet fra Skaperens hånd.» * Dette er det vitnesbyrd som finnes i 1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 7, 20—23; 3: 20; Apostlenes gjerninger 17: 26 og Romerne 5: 12.
13. Hva har en arkeolog sagt om det senter som oldtidens språk spredte seg fra?
13 Med hensyn til det Bibelen sier om hvor språkene i gammel tid begynte å spre seg fra, har arkeologen sir Henry Rawlinson sagt at «hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter som de forskjellige linjene hadde utgått fra». * — 1. Mos. 11: 1—9.
14. a) Hva ville være tilstrekkelig til å vise at Bibelen er inspirert av Gud? b) Hvilken fornuftig forklaring finner vi bare i Bibelen, og hvordan omfatter dens praktiske visdom alle livets områder?
14 4) Praktisk anvendelig. Hvis det ikke fantes noen andre beviser for at Bibelen er autentisk, ville dens rettferdige prinsipper og dens moralnormer ha vært tilstrekkelig til å vise at den må være et verk av guddommelig opprinnelse. Den har praktisk verdi for alle dagliglivets områder. Ingen annen bok gir oss en fornuftig forklaring på hvor alt, menneskeheten innbefattet, kommer fra, og på hva som er Skaperens hensikt med jorden og menneskene. (1. Mos., kap. 1; Jes. 48: 18, EN) Bibelen forteller hvorfor mennesket dør, og hvorfor det onde eksisterer. (1. Mos., kap. 3; Rom. 5: 12; Job, kap. 1, 2; 2. Mos. 9: 16) Den framholder den høyeste norm for rettferdighet. (2. Mos. 23: 1, 2, 6, 7; 5. Mos. 19: 15—21) Den gir gode råd om forretningsanliggender (3. Mos. 19: 35, 36; Ordsp. 20: 10; 22: 22, 23; Matt. 7: 12), om ren moral (3. Mos. 20: 10—16; Gal. 5: 19—23; Hebr. 13: 4), om forholdet til andre (3. Mos. 19: 18; Ordsp. 12: 15; 15: 1; 27: 1, 2, 5, 6; 29: 11; Matt. 7: 12; 1. Tim. 5: 1, 2), om ekteskap (1. Mos. 2: 22—24; Matt. 19: 4, 5, 9; 1. Kor. 7: 2, 9, 10, 39), om familieforhold og ektemenns, gifte kvinners og barns plikter (5. Mos. 6: 4—9; Ordsp. 13: 24; Ef. 5: 21—33; 6: 1—4; Kol. 3: 18—21; 1. Pet. 3: 1—6), om den rette holdning til myndighetene (Rom. 13: 1—10; Tit. 3: 1; 1. Tim. 2: 1, 2; 1. Pet. 2: 13, 14), om ærlig arbeid og om forholdet mellom herre og slave og mellom arbeidsgiver og arbeidstager (Ef. 4: 28; Kol. 3: 22—24; 4: 1; 1. Pet. 2: 18—21), om rett omgang (Ordsp. 1: 10—16; 5: 3—11; 1. Kor. 15: 33; 2. Tim. 2: 22; Hebr. 10: 24, 25), om å ordne opp i uoverensstemmelser (Matt. 18: 15—17; Ef. 4: 26) og om mange andre viktige forhold som berører det daglige liv.
15. Hvilken bibelsk veiledning om den mentale og den fysiske helse har vist seg å være praktisk?
15 Bibelen gir også verdifulle råd i forbindelse med den fysiske og den mentale helse. (Ordsp. 15: 17; 17: 22) I de senere år har den medisinske forskning vist at vår fysiske helse blir påvirket av vår sinnstilstand. Undersøkelser har for eksempel vist at de som har lett for å komme med vredesutbrudd, i mange tilfelle har høyest blodtrykk. Noen har opplyst at vrede førte til hjertebesvær, hodepine, neseblødninger, svimmelhet og manglende evne til å tale. Men Bibelen har for lang tid siden sagt: «Sinnets ro gir kroppen liv.» — Ordsp. 14: 30; jevnfør Matteus 5: 9.
16. Nevn noen av de sannhetene som var omtalt i Bibelen lenge før vitenskapen hadde oppdaget dem.
16 5) Vitenskapelig nøyaktig. Bibelen er ikke noen naturvitenskapelig avhandling, men når den berører naturvitenskapelige spørsmål, har det vist seg at den er nøyaktig og i harmoni med det sann vitenskap vet og har oppdaget. Den fortalte hvilken rekkefølge livsformene ble skapt i (1. Mos., kap. 1), og sa at jorden er rund eller kuleformet (Jes. 40: 22, NW), og at den henger i verdensrommet «på intet» (Job 26: 7, EN), lenge før vitenskapen hadde oppdaget disse sannhetene. Moderne fysiologi har påvist sannheten i Bibelens ord om at «ikke alt kjøtt er det samme kjøtt». Det har nemlig vist seg at cellestrukturen i ett slags kjøtt er forskjellig fra cellestrukturen i kjøtt av et annet slag, og at mennesket har sitt helt særegne «kjøtt». (1. Kor. 15: 39) * Med hensyn til zoologi regner 3. Mosebok 11: 6 haren med blant de dyrene som tygger drøv. En gang i tiden ble dette hånlig avvist, men nå har forskerne funnet ut at haren og kaninen virkelig lar føden gå to ganger gjennom fordøyelseskanalen. *
17. Hvordan har Bibelen vist seg å være pålitelig når den uttaler seg om medisinske emner?
17 Uttalelsen om at «en skapnings liv er i blodet», blir i nyere tid betraktet som en av legevitenskapens grunnleggende sannheter. (3. Mos. 17: 11—14) Moseloven viste hvilke dyr, fugler og fisker som var «rene» og kunne tjene som føde for menneskene, og den inneholdt forbud mot mat som det kunne være risikabelt å innta. (3. Mos., kap. 11) Når israelittene lå i en militærleir, skulle de ifølge Loven grave ned avføringen, noe som gav dem en betydelig beskyttelse mot smittsomme sykdommer som ble spredt av fluer, for eksempel dysenteri og tyfoidfeber. (5. Mos. 23: 9—14) Selv i vår tid er det noen land som har alvorlige helseproblemer fordi menneskelige ekskrementer ikke blir fjernet på tilbørlig måte. De som bor i disse landene, ville ha hatt mye bedre helse hvis de hadde fulgt Bibelens veiledning om hygiene.
18. Nevn et annet eksempel på Bibelens vitenskapelige nøyaktighet.
18 Bibelen anbefaler å bruke litt vin ’av hensyn til sin mage’ og ved sykdom. (1. Tim. 5: 23) Dr. Salvatore P. Lucia, professor i medisin ved det medisinske fakultet ved University of California, skriver: «Vin er den eldste diettdrikk og det viktigste legemiddel som har vært i konstant bruk gjennom hele menneskehetens historie.» *
19. Nevn eksempler på hvor nøyaktige Lukas’ skrifter er.
19 6) Kultur og skikker. A. Rendle Short skriver om Apostlenes gjerninger: «Det var romernes skikk å styre provinsene i sitt vidstrakte rike ved å holde seg til den lokale administrasjonsordning i den grad det var trygt å gjøre det. Det ble følgelig brukt mange forskjellige benevnelser om myndighetene i de forskjellige områdene. Ingen andre enn en årvåken reisende eller en som omhyggelig gransket skriftlige opptegnelser, kunne på noen mulig måte omtale alle disse høye herrer ved deres rette benevnelse. Et av de kraftigste vitnesbyrd om Lukas’ historiske sans er at han alltid klarer å oppnå fullstendig nøyaktighet. I en rekke tilfelle er det bare en mynts eller en innskrifts vitnesbyrd som gir oss de opplysningene vi må ha for å kontrollere hans uttalelser; de anerkjente romerske historikerne våger seg ikke inn på et så usikkert område. Lukas kaller således Herodes og Lysanias tetrarker; det samme gjør Josefus. Herodes Agrippa, som henrettet Jakob med sverd og kastet Peter i fengsel, blir kalt konge; Josefus forteller at han [Herodes] i Roma sluttet vennskap med Gaius Cæsar (Caligula) og ble belønnet med kongetittel da Caligula ble keiser. Guvernøren på Kypros, Sergius Paulus, blir kalt prokonsul. . . . Kort tid før hadde Kypros vært en keiserlig provins og var blitt styrt av en propretor eller legat, men på Paulus’ tid var den korrekte tittelen prokonsul både på gresk og latin, slik det fremgår av kypriotiske mynter. En gresk innskrift som ble funnet i Soloi på nordkysten av Kypros, er datert ’mens Paulus var prokonsul’ . . . I Tessalonika antok byens stormenn den nokså uvanlige tittelen politarker [bystyresmenn; se Apostlenes gjerninger 17: 6, NW, 1984, fotnoten], en benevnelse som er ukjent i den klassiske litteratur. Den ville ha vært helt ukjent for oss, bortsett fra at Lukas bruker den, hvis det ikke var fordi den forekommer i innskrifter. . . . Under Augustus var Akaia en senatsprovins, under Tiberius stod den direkte under keiseren, men under Claudius, forteller Tacitus, kom den igjen under senatet, og Gallios rette tittel [Apg. 18: 12] var følgelig prokonsul. . . . Lukas har en like velvalgt og like nøyaktig uttrykksmåte når det dreier seg om geografi og om reisebeskrivelser.» *
20. Hvordan gjenspeiler det Paulus skriver, på en nøyaktig måte den tiden han levde i?
20 Det Paulus skriver om i sine brev, stemmer nøyaktig med det vi ellers vet om den tiden, og viser at han må ha vært øyenvitne til det han forteller. Filippi var for eksempel en militærkoloni, og byens innbyggere var særlig stolte av at de var romerske borgere. Paulus minnet de kristne der om at deres borgerskap var i himlene. (Apg. 16: 12, 21, 37; Fil. 3: 20) Efesos var en by som var kjent for sine magiske kunster og sin spiritisme. Paulus viste de kristne der hvordan de skulle beskytte seg for ikke å bli et bytte for demonene, og han gav samtidig en nøyaktig beskrivelse av en romersk soldats rustning. (Apg. 19: 19; Ef. 6: 13—17) Romerske seierherrer pleide å dra i spissen for et triumftog med en prosesjon av fanger, noen kledd nakne, og denne skikken blir brukt som en illustrasjon. (2. Kor. 2: 14; Kol. 2: 15) I 1. Korinter 1: 22 blir forskjellen mellom jødenes og grekernes tankegang framholdt. I slike spørsmål gjenspeiler de kristne skribentene den nøyaktighet Moses la for dagen da han skrev de fem Mosebøkene. George Rawlinson sier om Mosebøkene: «Pentateukens etologiske nøyaktighet når det gjelder østerlandske seder og skikker i sin alminnelighet, er aldri blitt dratt i tvil.» *
21. a) Nevn eksempler på bibelskribentenes åpenhet og oppriktighet. b) Hvordan styrker dette vår tillit til at Bibelen er sann?
21 7) Bibelskribentenes oppriktighet. Gjennom hele Bibelen er skribentenes aldri sviktende ærlighet og oppriktighet et sterkt bevis for at den er pålitelig. Moses forteller for eksempel åpent om sin egen synd og at Gud bestemte at han og hans bror, Aron, ikke skulle få komme inn i det lovte land. (4. Mos. 20: 7—13; 5. Mos. 3: 23—27) Davids synder ved to anledninger og hans sønn Salomos frafall blir åpent omtalt. (2. Sam., kap. 11, 12, 24; 1. Kong. 11: 1—13) Jona skriver om sin ulydighet og hva den førte til. På grunn av Israels ulydighet mot Gud blir hele nasjonen fordømt av så godt som alle dem som skrev de hebraiske skrifter, som alle var jøder. De blir altså fordømt nettopp i den beretningen som jødene satte så høyt og anerkjente som Guds utsagn og folkets sanne historie. De kristne skribentene var ikke mindre åpenhjertige og oppriktige. Alle de fire evangelieskribentene forteller at Peter fornektet Kristus. Og Paulus henledet oppmerksomheten på den alvorlige feilen Peter begikk i et trosspørsmål da han gjorde forskjell på jøder og hedninger i den kristne menigheten i Antiokia. Vår tillit til at Bibelen er pålitelig, blir styrket når vi ser at skribentene i sine bestrebelser for å skrive en sannferdig beretning ikke skånte noen, ikke engang seg selv. — Matt. 26: 69—75; Mark. 14: 66—72; Luk. 22: 54—62; Joh. 18: 15—27; Gal. 2: 11—14; Joh. 17: 17.
22. Hva annet er det som viser at Bibelen er Guds Ord, og hvorfor ble den skrevet?
22 8) Innbyrdes overensstemmelse. Bibelen ble skrevet i løpet av en periode på over 1600 år av omkring 40 skribenter, og det er ingen uoverensstemmelser dem imellom. Bibelen er blitt utbredt vidt og bredt i et overveldende stort antall, trass i den voldsomste motstand og de mest energiske anstrengelser for å tilintetgjøre den. Dette bidrar til å vise at den er det den utgir seg for å være, nemlig den allmektige Guds Ord, og at den i sannhet er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Tim. 3: 16. *
23. Hvilket gjennomgående tema viser også at Bibelen er inspirert? Nevn eksempler.
23 At Bibelen er inspirert, fremgår av at den konsekvent fremhever det samme temaet fra begynnelse til slutt, nemlig helligelsen av Jehovas navn ved hans rike under Kristus. Her følger noen av de viktigste stedene hvor det blir gjort:
1. Mos. 3: 15 Løftet om Ætten som skal
tilintetgjøre Slangen
1. Mos. 22: 15—18, NW Alle folk skal velsigne seg ved hjelp av
Abrahams ætt
2. Mos. 3: 15; 6: 3 Gud fremhever det navnet han vil
kalles med, Jehova
2. Mos. 9: 16; Det er Guds erklærte hensikt at
Rom. 9: 17 hans navn skal forkynnes
2. Mos. 18: 11; Jehova er større enn alle andre guder
2. Mos. 20: 3—7, NW Gud er nidkjær for sitt navn,
krever udelt hengivenhet
Job, kap. 1, 2 Jehovas rettmessige overherredømme og
menneskets holdning og ulastelighet
Job 32: 2; 35: 2; Opphøyelsen av Gud det viktigste
Jes. 9: 7 Gud støtter nidkjært sin Sønns evige rike
Dan. 2: 44; 4: 17, 34; Betydningen av Guds rike ved
7: 13, 14 ’Menneskesønnen’
Esek. 6: 10; 38: 23 «Da skal de sanne at jeg er [Jehova].»
Det blir sagt over 60 ganger
i Esekiels profeti
at noen skal «sanne» dette
Mal. 1: 11 Guds navn skal være stort blant
folkeslagene
Matt. 6: 9, 10, 33 Helligelsen av Guds navn ved hans rike er
av største betydning
Joh. 17: 6, 26 Jesus kunngjorde Guds navn
Apg. 2: 21; Vi må påkalle Jehovas navn for
Rom. 10: 13 å bli frelst
Rom. 3: 4 Gud vil bli funnet å være sannferdig,
selv om hvert menneske er en løgner
1. Kor. 15: 24—28 Riket blir gitt tilbake til Gud;
Gud skal være alt for alle
Hebr. 13: 15 De kristne må offentlig kunngjøre
Jehovas navn
Åp. 15: 4 Jehovas navn skal bli herliggjort
av alle nasjoner
Åp. 19: 6 Jehovas navn vil bli lovprist etter
ødeleggelsen av Babylon den store
24. a) Hvordan bekrefter de første kristnes integritet den kristne beretnings sannferdighet? b) Hvilke andre beviser har vi for at bibelskribentene fortalte om ting som virkelig hadde skjedd, og ikke gjengav myter?
24 9) Vitnenes integritet. George Rawlinson sier følgende om den vekt vi må tillegge vitnesbyrdene fra de første kristne — fra dem som skrev de kristne greske skrifter, og også andre: «De som omvendte seg i den første tiden, visste at de på et hvilket som helst tidspunkt kunne bli stilt overfor døden for sin religions skyld. . . . Alle de av skribentene fra denne første tiden som forsvarte kristendommen, trosset ved sitt forsvar samfunnsmakten og utsatte seg for en lignende skjebne. Når tro er et spørsmål om liv og død, antar ikke folk den første, den beste trosbekjennelse. De slutter seg heller ikke åpenlyst til en forfulgt sekt, med mindre de nøye har overveid den religion som den bekjenner seg til, og er blitt overbevist om at den er sannheten. Det er innlysende at de som omvendte seg i den første tiden, hadde anledning til å forvisse seg om, i mye større utstrekning enn vi har, at den kristne beretning var historisk korrekt. De kunne utspørre og krysseksaminere vitnene — sammenligne deres beretninger — undersøke hvordan motstanderne deres reagerte på deres uttalelser — rådføre seg med hedenske dokumenter på den tiden — undersøke bevisene til bunns. . . . Alt dette til sammen — husk at bevisene peker i samme retning — utgjør et bevismateriale som det sjelden lar seg gjøre å frembringe i forbindelse med begivenheter som har funnet sted langt tilbake i tiden. Det stadfester uten skygge av tvil at den kristne beretningen er sann. Ikke i en eneste henseende . . . har den en mytisk karakter. Den er en enkel beretning, fortalt uten forandringer, mens mytene foreligger i mange forskjellige former som stadig gjennomgår forandringer; den er uløselig forbundet med datidens verdslige historie, som den overalt fremstiller med usedvanlig stor nøyaktighet, mens mytene forvrenger eller setter til side den verdslige historie; den er full av prosaiske detaljer, noe mytene omhyggelig unngår; den inneholder en mengde praktisk veiledning av det enkleste og mest direkte slag, mens mytene underviser ved hjelp av allegorier. . . . Uforstilt oppriktighet, troskap, pinlig nøyaktighet og ekte kjærlighet til sannheten er de mest åpenbare egenskapene hos Det nye testamentes skribenter, som tydeligvis befatter seg med kjensgjerninger og ikke med fantasier . . . De skriver ’for at vi skal bli klar over påliteligheten av de ting’ som ble ’fullt ut trodd’ på deres tid.» * — Jevnfør Lukas 1: 1, 4.
25. Hva er det sterkeste beviset for Bibelens autentisitet?
25 En meget fengslende del av Bibelen er de guddommelige profetiene. Det er ikke noe som så tydelig har bevist at Bibelen er autentisk, som oppfyllelsen av tallrike profetier. Alle disse oppfylte profetiene viser at Jehova på en bemerkelsesverdig måte har forutsett og forutsagt hva som skulle skje i framtiden. Dette profetiske Ord er virkelig «en lampe som skinner på et mørkt sted». Ved å gi akt på det vil alle som ønsker å leve og se samtlige av profetiene om Riket bli oppfylt i Guds evige og rettferdige, nye verden, få sin tro styrket. De tre følgende oversiktene inneholder ytterligere beviser for at Bibelen er autentisk. De viser til mange av profetienes oppfyllelse og peker på den innbyrdes harmoni mellom de hebraiske og de greske skrifter. Etter hvert som tiden går, skinner lyset klarere og klarere, og det blir mer og mer tydelig at Bibelen virkelig er «inspirert av Gud og nyttig». — 2. Pet. 1: 19; 2. Tim. 3: 16.
[Fotnoter]
^ avsn. 5 The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records av George Rawlinson, 1862, sidene 54, 254—258.
^ avsn. 7 The Union Bible Companion, 1871, sidene 29—31.
^ avsn. 8 The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records, sidene 25, 26.
^ avsn. 9 Sinai and Palestine, 1885, sidene 82, 83.
^ avsn. 10 Det Beste, mai 1954, sidene 74, 77.
^ avsn. 10 Tree and Shrub in Our Biblical Heritage av Nogah Hareuveni, 1984, side 24.
^ avsn. 11 A Scientific Investigation of the Old Testament, sidene 213, 214.
^ avsn. 12 After Its Kind, 1968, sidene 4, 5.
^ avsn. 13 The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, London, 1855, 15. årgang, side 232.
^ avsn. 16 Insight on the Scriptures, bind 2, side 246; se også Hjælp til forståelse af Bibelen, side 796.
^ avsn. 16 Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 555, 556, 1035; se også Hjælp til forståelse af Bibelen, side 440.
^ avsn. 18 Wine as Food and Medicine, 1954, side 5.
^ avsn. 19 Modern Discovery and the Bible, 1955, sidene 211—213.
^ avsn. 20 The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records, side 290.
^ avsn. 24 The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records, sidene 225, 227, 228.
[Studiespørsmål]
[Oversikt på sidene 343 og 344]
(10) VIKTIGE PROFETIER OM JESUS OG DERES OPPFYLLELSE
Profeti Begivenhet Oppfyllelse
1. Mos. 49: 10 Født i Juda stamme Matt. 1: 2—16;
Sal. 132: 11; Av Davids, Isais sønns, Matt. 1: 1, 6—16;
Mi. 5: 1 Født i Betlehem Luk. 2: 4—11;
Jes. 7: 14 Født av en jomfru Matt. 1: 18—23;
Jer. 31: 15 Barn drept etter hans Matt. 2: 16—18
fødsel
Hos. 11: 1 Kalt fra Egypt Matt. 2: 15
Mal. 3: 1; 4: 5; Veien beredt foran ham Matt. 3: 1—3;
Dan. 9: 25, EN Stod fram som Messias Fremstilte seg til
ved slutten av de dåp og ble salvet
69 «uker» til rette tid i
år 29 e.Kr.
Jes. 61: 1, 2 Oppdrag Luk. 4: 18—21
Jes. 9: 1, 2 Hans tjeneste fikk folk Matt. 4: 13—16
i Naftali og Sebulon til
å se et stort lys
Sal. 78: 2 Talte ved hjelp av Matt. 13: 11—13, 31—35
illustrasjoner
Jes. 53: 4 Bar våre lidelser Matt. 8: 16, 17
Sal. 69: 10 Nidkjær for Jehovas hus Matt. 21: 12, 13;
Jes. 42: 1—4 Ville som Jehovas tjener Matt. 12: 14—21
ikke trette på gatene
Jes. 53: 1 Ikke trodd på Joh. 12: 37, 38;
Sak. 9: 9; Red inn i Jerusalem på Matt. 21: 1—9;
Sal. 118: 26 en eselfole; hyllet som Mark. 11: 7—11;
konge og som den som Luk. 19: 28—38;
kom i Jehovas navn Joh. 12: 12—15
Jes. 28: 16; Forkastet, men ble Matt. 21: 42, 45, 46;
53: 3; hovedhjørnestein Apg. 3: 14; 4: 11;
Jes. 8: 14, 15 Ble en snublestein Luk. 20: 17, 18;
Sal. 41: 10; Én apostel utro; Matt. 26: 47—50;
109: 8 forrådte Jesus Joh. 13: 18, 26—30;
Sak. 11: 12 Forrådt for Matt. 26: 15; 27: 3—10;
30 sølvstykker Mark. 14: 10, 11
Sak. 13: 7 Disiplene spredt Matt. 26: 31, 56;
Sal. 2: 1, 2 Romerske myndigheter Matt. 27: 1, 2;
og Israels ledere Mark. 15: 1, 15;
samarbeidet mot Luk. 23: 10—12;
Jehovas salvede Apg. 4: 25—28
Jes. 53: 8 Forhørt og dømt til døden Matt. 26: 57—68;
Sal. 27: 12 Falske vitner brukt Matt. 26: 59—61;
imot ham Mark. 14: 56—59
Jes. 53: 7 Taus overfor sine Matt. 27: 12—14;
anklagere Mark. 14: 61; 15: 4, 5;
Sal. 69: 5 Hatet uten grunn Luk. 23: 13—25;
Jes. 50: 6; Slått, spyttet på Matt. 26: 67; 27: 26, 30;
Sal. 22: 17; Pælfestet Matt. 27: 35;
se v. 16 i NW, Mark. 15: 24, 25;
1984, fotn. Luk. 23: 33;
Sal. 22: 19 Kastet lodd om Matt. 27: 35;
klærne hans Joh. 19: 23, 24
Jes. 53: 12 Regnet blant syndere Matt. 26: 55, 56; 27: 38;
Sal. 22: 8, 9 Spottet på pælen Matt. 27: 39—43;
Sal. 69: 22 Fikk eddik og galle Matt. 27: 34, 48;
Sal. 22: 2 Overlatt av Gud til Matt. 27: 46;
sine fiender Mark. 15: 34
Sal. 34: 21; Ingen ben brutt Joh. 19: 33, 36
Jes. 53: 5; Gjennomboret Matt. 27: 49;
Jes. 53: 5, 8, Led offerdøden for å Matt. 20: 28;
11, 12 ta bort synder og Joh. 1: 29;
åpne veien til et Rom. 3: 24; 4: 25;
rett forhold til Gud 1. Kor. 15: 3;
Jes. 53: 9 Begravd blant rike Matt. 27: 57—60;
Jona 2: 1, 11 I graven i deler av tre Matt. 12: 39, 40;
dager, deretter oppreist 16: 21; 17: 23;
Sal. 16: 8—11, Oppreist før legemet Apg. 2: 25—31;
NW, 1984, fotn. begynte å gå 13: 34—37
i forråtnelse
Sal. 2: 7 Jehova godkjente ham som Matt. 3: 16, 17;
sin Sønn ved å avle ham Mark. 1: 9—11;
ved sin ånd og oppreise Luk. 3: 21, 22;
ham fra de døde Apg. 13: 33;
Spørsmål til oversikten «Viktige profetier om Jesus og deres oppfyllelse»:
a) Hvilke profetier om Messias’ fødsel ble oppfylt på Jesus?
b) Hvilke profetier ble oppfylt i begynnelsen av Jesu tjeneste?
c) Hvordan oppfylte Jesus profetiene ved den måten han utførte sin tjeneste på?
d) Hvilke profetier ble oppfylt i de siste dagene før Jesus ble arrestert?
e) Hvordan ble profetiene oppfylt da han ble forhørt?
f) Hvilke profetier pekte fram til hans pælfestelse, hans død og hans oppstandelse?
[Oversikt på sidene 344 til 346]
(11) EKSEMPLER PÅ ANDRE OPPFYLTE BIBELSKE PROFETIER
Profeti Begivenhet Oppfyllelse
1. Mos. 9: 25 Kanaaneerne skulle bli Jos. 9: 23, 27;
treller for israelittene Dom. 1: 28;
1. Mos. 15: 13, Israelittene skulle dra 2. Mos. 12: 35, 36;
14; ut av Egypt med mye gods Sal. 105: 37
2. Mos. 3: 21, 22 når Gud dømte det folket
de hadde trellet for
1. Mos. 17: 20; Ismael skulle bli far til 1. Mos. 25: 13—16;
21: 13, 18 12 høvdinger og bli til 1. Krøn. 1: 29—31
et stort folk
1. Mos. 25: 23; Edomittene skulle bo langt 1. Mos. 36: 8;
27: 39, 40 borte fra fruktbar jord, 5. Mos. 2: 4, 5;
tjene israelittene og til 2. Sam. 8: 14;
tider gjøre opprør 2. Kong. 8: 20;
1. Mos. 48: 19, Efraim skulle bli større 4. Mos. 1: 33—35;
22 enn Manasse, og begge 5. Mos. 33: 17;
stammene skulle få Jos. 16: 4—9;
en arvelodd 17: 1—4
1. Mos. 49: 7 Simeon og Levi skulle Jos. 19: 1—9;
bli spredt i Israel 21: 41, 42
1. Mos. 49: 10 Folkets leder og konge 2. Sam. 2: 4;
skulle komme fra Juda 1. Krøn. 5: 2;
5. Mos. 17: 14 Israel skulle be om 1. Sam. 8: 4, 5, 19, 20
en konge
5. Mos. 28: 52, 53 Israel skulle bli Oppfylt på Samaria
64—66, straffet for sin i 740 f.Kr.
68 troløshet, dets byer (2. Kong. 17: 5—23),
beleiret og folket på Jerusalem i
ført i fangenskap 607 f.Kr.
(Jer. 52: 1—27) og
på Jerusalem igjen
i 70 e.Kr.
Jos. 6: 26 Straff for å 1. Kong. 16: 34
gjenoppbygge Jeriko
1. Sam. 2: 31, 34; Elis ætt fordømt 1. Sam. 4: 11, 17, 18;
3: 12—14 1. Kong. 2: 26, 27, 35
1. Kong. 9: 7, 8; Templet skulle bli 2. Kong. 25: 9;
2. Krøn. 7: 20, 21 ødelagt hvis Israel 2. Krøn. 36: 19;
falt fra Jer. 52: 13;
1. Kong. 13: 1—3 Jeroboams alter skulle 2. Kong. 23: 16—18
gjøres urent
1. Kong. 14: 15 Tistammeriket Israel 2. Kong. 17: 6—23;
skulle bli omstyrtet 18: 11, 12
Jes. 13: 17—22; Babylons fall; byens Dan. 5: 22 til 6: 1;
45: 1, 2; porter skulle bli den verdslige
Jer. 50: 35—46; stående åpne; skulle historie bekrefter
51: 37—43 erobres av mederne og dette. Kyros inntok
perserne under Kyros byen da portene
stod åpne *
Jes. 23: 1, 8, Byen Tyrus skulle Den verdslige historie
13, 14; ødelegges av kaldeerne forteller at byen
Esek. 26: 4, 7—12 under Nebukadnesar på fastlandet ble
ødelagt av
Nebukadnesar, og at
øybyen overgav seg
til ham etter
13 års beleiring *
Jes. 44: 26—28 Jerusalem og templet 2. Krøn. 36: 22,
skulle gjenoppbygges av 23;
de hjemvendte jøder; Esra 1: 1—4
Kyros’ andel i det
Jer. 25: 11; En rest skulle vende Dan. 9: 1, 2;
29: 10 tilbake etter at landet Sak. 7: 5;
hadde ligget øde i 70 år 2. Krøn. 36: 21—23
Jer. 48: 15—24; Moab skulle legges øde Moab eksisterer
Esek. 25: 8—11; ikke lenger *
Jer. 49: 2; Ammonittenes byer skulle Ammon eksisterer
Esek. 25: 1—7; bli øde ruinhauger ikke lenger *
Jer. 49: 17, 18; Edom skulle Edom opphørte å
Esek. 25: 12—14; tilintetgjøres som om eksistere som
35: 7, 15; det aldri hadde nasjon etter
ødeleggelse
i år 70 e.Kr. *
Dan. 2: 31—40; Fire riker skildret på Den verdslige
7: 2—7 forhånd: Babylon, Persia, historie bekrefter
Hellas og Romerriket. disse verdens-
Mange profetiske maktenes oppkomst
detaljer forutsagt og fall *
Dan. 8: 1—8, Etter Perserriket skulle Aleksander den
20—22; en mektig konge, Javan store erobret
11: 1—19 (Hellas), herske. Hans Perserriket. Etter
rike skulle bli delt i hans død tok fire
fire, og av disse skulle av hans generaler
det oppstå to makter, makten. Etter
kongen i nord hvert utviklet
og kongen i sør selevkidenes
dynasti og det
ptolemaiske dynasti
seg, og de lå
stadig i krig med
hverandre *
Dan. 11: 20—24 En regent skulle beordre Påbud om registrering
registrering. I hans i Palestina utgikk
etterfølgers dager i keiser Augustus’
skulle «han som vokter regjeringstid;
pakten», knuses Jesus ble drept
under hans etterfølger,
keiser Tiberius *
Sef. 2: 13—15; Ninive skulle legges øde Ble en ruinhaug *
Sak. 9: 3, 4 Øybyen Tyrus skulle Ble ødelagt av
ødelegges Aleksander
den store i
332 f.Kr. *
Matt. 24: 2, Jerusalem skulle bli Oppfylt av romerne
16—18; omgitt av en forskansning i år 70 e.Kr. *
Luk. 19: 41—44 med spisse pæler og
ødelagt
Matt. 24: 7—14; Vanskelige tider Siden den første
Mark. 13: 8; forutsagt før den verdenskrigs
Luk. 21: 10, 11, fullstendige utbrudd i 1914
25—28; avslutningen har jorden opplevd
2. Tim. 3: 1—5 på denne tingenes en tid med
ordning; skulle vanskeligheter uten
innbefatte kriger, sidestykke. Riket
matmangel, jordskjelv, forkynnes nå i over
pest, lovløshet, 200 land og
forkynnelse av det gode områder
budskap for alle nasjoner
[Fotnoter]
^ avsn. 158 Herodots historie, I, 191, 192; Insight on the Scriptures, bind 1, side 567; Hjælp til forståelse af Bibelen, sidene 765, 766.
^ avsn. 159 McClintock og Strongs Cyclopedia, 1981-utgaven, bind X, side 617; Insight on the Scriptures, bind 2, sidene 531, 1136.
^ avsn. 162 Insight on the Scriptures, bind 2, sidene 421, 422; Hjælp til forståelse af Bibelen, sidene 891, 892.
^ avsn. 163 Insight on the Scriptures, bind 1, side 95; Hjælp til forståelse af Bibelen, sidene 48, 49.
^ avsn. 164 Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 681, 682; Hjælp til forståelse af Bibelen, side 241.
^ avsn. 165 ’Skje din vilje på jorden’, sidene 104—125, 166—177, 188—195, 220—229.
^ avsn. 166 ’Skje din vilje på jorden’, sidene 121, 122, 172—174, 194, 195, 220—264; Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 70, 71.
^ avsn. 167 ’Skje din vilje på jorden’, sidene 249—254; Insight on the Scriptures, bind 1, side 220; Hjælp til forståelse af Bibelen, side 104.
^ avsn. 168 Se side 159, avsnittene 5, 6.
^ avsn. 169 McClintock og Strongs Cyclopedia, 1981-utgaven, bind X, sidene 618, 619.
^ avsn. 170 Se side 188, avsnitt 9.
Spørsmål til oversikten «Eksempler på andre oppfylte bibelske profetier»:
a) Hvilke forutsagte begivenheter inntraff etter at Israels folk hadde kommet inn i Kanaan?
b) Hvilke domsprofetier mot Israel og Juda gikk i oppfyllelse, og når skjedde det?
c) Hva ble forutsagt om en gjenopprettelse? Gikk det i oppfyllelse?
d) Hvilke nasjoner ble det uttalt spesielle domsbudskaper mot, og hvordan ble disse profetiene oppfylt?
e) Nevn noen av de viktige historiske begivenhetene som ble forutsagt av Daniel og av Jesus.
[Oversikt på sidene 346 til 349]
(12) NOEN SKRIFTSTEDER I DE HEBRAISKE SKRIFTER SOM ER SITERT ELLER ANVENDT I DE GRESKE SKRIFTER
(MERK: Denne listen omfatter ikke henvisninger som er oppført under «Viktige profetier om Jesus» på de foregående sidene.)
Skriftsted Uttalelse Anvendelse
1. Mos. 1: 3 Gud befaler at lyset skal skinne 2. Kor. 4: 6
1. Mos. 1: 26, 27 Mennesket skapt i Guds likhet, Jak. 3: 9;
til mann og kvinne Mark. 10: 6
1. Mos. 2: 2 Gud hviler fra sin jordiske Hebr. 4: 4
skapergjerning
1. Mos. 2: 7, EN Adam ble en levende sjel 1. Kor. 15: 45
1. Mos. 2: 24 Mannen skulle forlate sine Matt. 19: 5;
foreldre og holde seg til sin Mark. 10: 7, 8;
hustru, og de to skulle bli 1. Kor. 6: 16;
ett kjød Ef. 5: 31
1. Mos. 12: 3; Alle nasjoner skulle bli Gal. 3: 8
18: 18 velsignet ved Abraham
1. Mos. 15: 5 Abrahams ætt skulle bli tallrik Rom. 4: 18
1. Mos. 15: 6 Abraham tilregnet rettferdighet Rom. 4: 3;
på grunn av sin tro Gal. 3: 6;
1. Mos. 17: 5 Abraham skulle bli far til Rom. 4: 16, 17
troende fra «mange nasjoner»
1. Mos. 18: 10, 14 Sara får løfte om en sønn Rom. 9: 9
1. Mos. 18: 12, NW Sara kaller Abraham «herre» 1. Pet. 3: 6
1. Mos. 21: 10 Symbolsk drama som omfatter Gal. 4: 30
Sara, Hagar, Isak og Ismael
1. Mos. 21: 12 Abrahams ætt skulle komme Rom. 9: 7;
gjennom Isak Hebr. 11: 18
1. Mos. 22: 16, 17 Gud sverger ved seg selv at han Hebr. 6: 13, 14
vil velsigne Abraham
1. Mos. 25: 23 Gud vil begunstige Jakob Rom. 9: 12
framfor Esau
2. Mos. 3: 6 Gud er ikke de dødes Gud, Matt. 22: 32;
men de levendes Mark. 12: 26;
2. Mos. 9: 16 Guds hensikt med å la farao Rom. 9: 17
bli i live
2. Mos. 13: 2, 12 De førstefødte helliget til Luk. 2: 23
Jehova
2. Mos. 16: 18 Gud sørger for likhet ved 2. Kor. 8: 15
innsamlingen av manna
2. Mos. 19: 5, 6 Israel kunne ha blitt et 1. Pet. 2: 9
kongerike av prester
2. Mos. 19: 12, 13 Jehovas fryktinngytende Hebr. 12: 18—20
åpenbaring på Sinai-fjellet
2. Mos. 20: 12—17 Det femte, sjette, sjuende, Matt. 5: 21, 27;
åttende, niende og tiende bud 15: 4;
2. Mos. 21: 17 Straffen for å bryte Matt. 15: 4;
det femte bud Mark. 7: 10
2. Mos. 21: 24 Øye for øye og tann for tann Matt. 5: 38
2. Mos. 22: 28 «Du skal ikke tale krenkende om Apg. 23: 5
en av ditt folks styresmenn»
2. Mos. 24: 8 Opprettelsen av Hebr. 9: 20;
lovpakten Matt. 26: 28;
— «paktens blod» Mark. 14: 24
2. Mos. 25: 40 Moses får instrukser om Hebr. 8: 5
møteteltets oppbygning og
dets utstyr
2. Mos. 32: 6 Israel stod opp for 1. Kor. 10: 7
å feste og more seg
2. Mos. 33: 19 Gud har barmhjertighet med Rom. 9: 15
hvem han vil
3. Mos. 11: 44 «Dere skal være hellige, 1. Pet. 1: 16
for jeg er hellig»
3. Mos. 12: 8 Den fattiges offer etter at en Luk. 2: 24
sønn er født
3. Mos. 18: 5 Den som holder Loven, skal leve Gal. 3: 12
ved den
3. Mos. 19: 18 Elsk din neste som Matt. 19: 19;
deg selv 22: 39;
3. Mos. 26: 12 Jehova var Israels Gud 2. Kor. 6: 16
4. Mos. 16: 5 Jehova kjenner dem som 2. Tim. 2: 19
hører ham til
5. Mos. 6: 4, 5 Elsk Jehova av hele ditt Matt. 22: 37;
hjerte og hele din sjel Mark. 12: 29, 30;
5. Mos. 6: 13 «Det er Jehova din Gud Matt. 4: 10;
du skal tilbe» Luk. 4: 8
5. Mos. 6: 16 «Du skal ikke sette Jehova Matt. 4: 7;
din Gud på prøve» Luk. 4: 12
5. Mos. 8: 3 Mennesket lever ikke av Matt. 4: 4;
brød alene Luk. 4: 4
5. Mos. 18: 15—19 Gud skulle oppreise Apg. 3: 22, 23
en profet lik Moses
5. Mos. 19: 15 Enhver sak skal bli fastslått Joh. 8: 17;
ved to eller tre vitners 2. Kor. 13: 1
utsagn
5. Mos. 23: 21 «Du skal innfri dine løfter Matt. 5: 33
til Jehova»
5. Mos. 24: 1 Moselovens bestemmelser om Matt. 5: 31
skilsmisse
5. Mos. 25: 4 «Du skal ikke binde munnen 1. Kor. 9: 9;
til på en okse når 1. Tim. 5: 18
den tresker»
5. Mos. 27: 26 Israelitter som ikke rettet seg Gal. 3: 10
etter Loven, ble forbannet
5. Mos. 29: 4 Ikke mange jøder lyttet til Rom. 11: 8
det gode budskap
5. Mos. 30: 11—14 Nødvendig å ha «troens ’ord’» Rom. 10: 6—8
i sitt hjerte og forkynne det
5. Mos. 31: 6, 8 Gud vil slett ikke svikte Hebr. 13: 5
sitt folk
5. Mos. 32: 17, 21 Gud egget jødene til nidkjærhet Rom. 10: 19;
ved å innby hedninger. 1. Kor. 10: 20—22
Israelittene egget Jehova til
nidkjærhet ved sin
avgudsdyrkelse
5. Mos. 32: 35, 36 Hevnen er Jehovas Hebr. 10: 30
5. Mos. 32: 43 «Vær glade, dere nasjoner, Rom. 15: 10
med hans folk»
1. Sam. 13: 14; David var en mann etter Apg. 13: 22
16: 1 Guds hjerte
1. Sam. 21: 6 David og hans menn spiser Matt. 12: 3, 4;
framleggelsesbrød Mark. 2: 25, 26;
1. Kong. 19: 14, 18 Bare en rest av jødene Rom. 11: 3, 4
forble trofast mot Gud
2. Krøn. 20: 7 Abraham ble kalt Guds «venn» Jak. 2: 23
Job 41: 2 «Hvem har gitt til [Gud] først?» Rom. 11: 35
Sal. 5: 10 «Deres strupe er en åpnet grav» Rom. 3: 13
Sal. 8: 3 Gud bereder seg lovprisning Matt. 21: 16
’av spedbarns munn’
Sal. 8: 5—7 «Hva er et menneske, at du Hebr. 2: 6, 7;
husker ham?» Gud la alt 1. Kor. 15: 27
under Kristi føtter
Sal. 10: 7 «Deres munn er full av Rom. 3: 14
forbannelse»
Sal. 14: 1—3 «Det er ingen som er Rom. 3: 10—12
rettferdig»
Sal. 18: 50 Folk fra nasjonene skal ære Gud Rom. 15: 9
Sal. 19: 5; Rike muligheter til å høre Rom. 10: 18
se v. 4 i NW, sannheten om Guds eksistens,
1984, fotn. slik den bevitnes av skaperverket
Sal. 22: 23 «Jeg vil forkynne ditt navn for Hebr. 2: 12
mine brødre»
Sal. 24: 1 Jorden hører Jehova til 1. Kor. 10: 26
Sal. 32: 1, 2 «Lykkelig er den mann Rom. 4: 7, 8
hvis synd Jehova
slett ikke vil ta i betraktning
Sal. 34: 13—17 «Jehovas øyne hviler på 1. Pet. 3: 10—12
de rettferdige
Sal. 36: 2 «Det er ingen frykt for Gud Rom. 3: 18
for deres øyne»
Sal. 40: 7—9 Gud godkjente ikke lenger Hebr. 10: 6—10
offer under Loven;
den ene ofringen av
Jesu legeme, i samsvar med
Guds vilje, medfører helligelse
Sal. 44: 23 «Vi er blitt regnet som Rom. 8: 36
slaktesauer»
Sal. 45: 7, 8 «Gud er [Kristi] trone for evig» Hebr. 1: 8, 9
Sal. 51: 6 Gud funnet rettferdig i sine Rom. 3: 4
ord og dommer
Sal. 68: 19 Da Kristus steg opp i det høye, Ef. 4: 8
gav han gaver i form av
mennesker
Sal. 69: 23, 24 Israelittenes fredsbord blir Rom. 11: 9, 10
en snare for dem
Sal. 78: 24 Brødet fra himmelen Joh. 6: 31—33
Sal. 82: 6 «Dere er guder» Joh. 10: 34
Sal. 94: 11 «Jehova vet at de vises 1. Kor. 3: 20
resonnementer er verdiløse»
Sal. 95: 7—11 Ulydige israelitter kom ikke Hebr. 3: 7—11;
Sal. 102: 26—28 «Du, Herre, la . . . jordens Hebr. 1: 10—12
grunnvoller»
Sal. 104: 4 «Han gjør sine engler til ånder» Hebr. 1: 7
Sal. 110: 1 Herren skulle sitte ved Jehovas Matt. 22: 43—45;
høyre hånd Mark. 12: 36, 37;
Sal. 110: 4 Kristus skulle være prest Hebr. 7: 17
for evig på Melkisedeks vis
Sal. 112: 9 «Han har delt ut vidt og bredt 2. Kor. 9: 9
. . . hans rettferdighet varer
for evig»
Sal. 116: 10 «Jeg viste tro, derfor talte 2. Kor. 4: 13
jeg»
Sal. 117: 1 «Lovpris Jehova, alle dere Rom. 15: 11
nasjoner»
Sal. 118: 6 «Jehova er min hjelper; jeg vil Hebr. 13: 6
ikke være redd»
Sal. 140: 4 «Slangegift er bak deres lepper» Rom. 3: 13
Ordsp. 26: 11 «Hunden har vendt tilbake til 2. Pet. 2: 22
sitt eget spy»
Jes. 1: 9 Hvis det ikke hadde vært en Rom. 9: 29
rest, ville Israel ha vært som
Sodoma
Jes. 6: 9, 10 Israelittene hørte ikke på Matt. 13: 13—15;
det gode budskap Mark. 4: 12;
Jes. 8: 17, 18 «Se, jeg og de små barn som Hebr. 2: 13
Jehova gav meg»
Jes. 10: 22, 23 Bare en rest av Israel skulle Rom. 9: 27, 28
bli frelst
Jes. 22: 13 «La oss spise og drikke, for 1. Kor. 15: 32
i morgen skal vi dø»
Jes. 25: 8 «Døden er oppslukt for evig» 1. Kor. 15: 54
Jes. 28: 11, 12 Folket trodde ikke engang da det 1. Kor. 14: 21
ble talt til dem «med
fremmedes tungemål»
Jes. 28: 16 De som tror på Kristus, 1. Pet. 2: 6;
grunnsteinen i Sion, skal ikke Rom. 10: 11
bli skuffet
Jes. 29: 13 De skriftlærdes og fariseernes Matt. 15: 7—9;
hykleri Mark. 7: 6—8
Jes. 29: 14 Gud lar de vises visdom forgå 1. Kor. 1: 19
Jes. 40: 6—8 Jehovas ord varer evig 1. Pet. 1: 24, 25
Jes. 40: 13 ’Hvem er blitt Jehovas rådgiver?’ Rom. 11: 34
Jes. 42: 6; 49: 6 «Jeg har satt deg til et lys for Apg. 13: 47
nasjoner»
Jes. 45: 23 Hvert kne skal bøye seg for Rom. 14: 11
Jehova
Jes. 49: 8 En antagelig tid å bli hørt, på 2. Kor. 6: 2
«frelsens dag»
Jes. 52: 7 Føttene til dem som forkynner Rom. 10: 15
det gode budskap, er vakre
Jes. 52: 11 ’Gå ut fra dem og skill dere ut’ 2. Kor. 6: 17
Jes. 52: 15 Det gode budskap skulle Rom. 15: 21
forkynnes for hedninger
Jes. 54: 1 «Gled deg, du ufruktbare kvinne Gal. 4: 27
som ikke føder»
Jes. 54: 13 «Og de skal alle være lært av Joh. 6: 45
Jehova»
Jes. 56: 7 Jehovas hus skal kalles et Matt. 21: 13;
bønnens hus for alle nasjoner Mark. 11: 17;
Jes. 59: 7, 8 Beskrivelse av menneskenes Rom. 3: 15—17
ondskap
Jes. 65: 1, 2 Jehova ble tilkjennegitt for Rom. 10: 20, 21
hedenske nasjoner
Jes. 66: 1, 2 «Himmelen er min trone, og Apg. 7: 49, 50
jorden er min fotskammel»
Jer. 5: 21 Har øyne, men ser ikke Mark. 8: 18
Jer. 9: 24 «Den som roser seg, la ham 1. Kor. 1: 31;
rose seg i Jehova» 2. Kor. 10: 17
Jer. 31: 31—34 Gud ville slutte en ny pakt Hebr. 8: 8—12;
Dan. 9: 27; 11: 31 «Den avskyelighet som forårsaker Matt. 24: 15
ødeleggelse»
Hos. 1: 10; 2: 23 Hedninger skulle også bli Rom. 9: 24—26
Guds folk
Hos. 6: 6 «Jeg vil ha barmhjertighet og Matt. 9: 13; 12: 7
ikke slaktoffer»
Hos. 13: 14 «Død, hvor er din brodd?» 1. Kor. 15: 54, 55
Joel 3: 1—5 «Enhver som påkaller Apg. 2: 17—21;
Jehovas navn, skal bli frelst» Rom. 10: 13
Am. 9: 11, 12 Gud skulle gjenoppbygge Apg. 15: 16—18
Davids hytte
Hab. 1: 5 «Dere skal se det, dere Apg. 13: 40, 41
foraktere, og undre dere
over det»
Hab. 2: 4 «Min rettferdige skal leve Hebr. 10: 38;
på grunn av tro» Rom. 1: 17
Hag. 2: 6 Himmelen og jorden skulle Hebr. 12: 26, 27
bli rystet
Mal. 1: 2, 3 Jakob elsket, Esau hatet Rom. 9: 13
Spørsmål til oversikten «Noen skriftsteder i de hebraiske skrifter som er sitert eller anvendt i de greske skrifter»:
a) Hvordan blir skapelsesberetningen støttet av de greske skrifters henvisninger til 1. Mosebok?
b) Hvordan blir de skriftstedene i 1. Mosebok som omtaler Abraham og Abrahams ætt, anvendt?
c) Hvilke skriftsteder er sitert fra 2. Mosebok i forbindelse med De ti bud og andre trekk ved Loven?
d) Hvor i Bibelen finner vi for første gang de to store bud, at vi skal elske Jehova av hele vårt hjerte og hele vår sjel og vår neste som oss selv?
e) Nevn noen av de grunnleggende prinsippene i Pentateuken som er sitert i de greske skrifter. Hvordan blir de anvendt?
f) Hvilke passasjer i Salmene som er sitert i de greske skrifter, opphøyer Jehova (1) som Skaperen og jordens Eier? (2) som den som viser interesse for de rettferdige og tar seg av dem?
g) Hvordan anvender de kristne greske skrifter sitater fra Jesaja og de andre profetene på (1) forkynnelsen av det gode budskap? (2) det forhold at noen ville avvise det gode budskap? (3) at folk fra nasjonene, i tillegg til en rest av Israel, skulle komme til troen? (4) de velsignelsene det ville bringe å tro på det gode budskap?
